Skal, skal ikke

[Gjest Puffee]

Først og fremst er jeg en jente på 23 år som er samboer (har vært kjærester i 3,5 år og samboere i 2). Jeg elsker samboeren min og vi har det veldig bra sammen, men som alle par hender det vi diskuterer/krangler. Heldigvis går dette som regel fort over.

På den andre siden har jeg en gammel studiekamerat som er 5 år eldre enn meg. Jeg synes han er utrolig kjekk og vi sees jevnlig sammen med noen av de andre fra kullet vårt, og av og til alene på kafé ellr lignende. Han har sagt at han liker meg celdig godt, og jeg har hintet om det samme, men er litt tilbaketrukken pga samboeren min.

Men så skjer det... Vi var på julebord sammen og hadde det gøy. Danset, flørtet diskret, snakket og drakk. Vi tok følge hjem og når våre veier skiltes, så ba han meg bli med opp til han for en kopp te. Jeg slåss litt inni meg akkurat der, men sa nei både pga samboeren min og pga at jeg skulle på jobb dagen etter. Så vi sa etterhvert hadet til hverandre og han ba om et kyss, noe han fikk. Og så ble det et til, litt mer intimt. Jeg gikk derfra med tårer i øyekroken.

Dagen etter hadde jeg fylleangst for første gang, men samboeren min vet fortsatt ikke hva som har skjedd, og det gjør heller ikke studiekameratene våre (selv om hun ene hadde en liten mistanke). Jeg tenkte mye på dette i jula, og følte meg litt dratt i begge retninger fordi jeg hadde lyst til å bli med han opp og kanskje sitte i sofaen og prate, kose litt og så gå hjem. Men jeg er også glad for at jeg stod imot.

Etterhvert gikk tankene på ham og det som hadde skjedd bort, men så møttes vi (sammen med andre studiekamerater) forrige uke og da kjente jeg at det kriblet, og vi holdt blikket litt lenger enn man vanligvis gjør.. Vi fikk sneket oss til litt prating og han sa jeg ikke skulle bekymre meg for det som hadde skjedd. Flott!

Men så følte jeg meg litt sånn at jeg vil ikke han skal tro at jeg ikke liker han, for det gjør jeg, og jeg kjenner meg litt misunnelig hvis han flørter med andre. Det føles ganske håpløst!

Snart er det fest hos han og da vet jeg ikke hva som skjer.. På en måte håper jeg vi får litt tid til hverandre og flørte og sånt, men så vet jeg at jeg egentlig ikke burde gjøre det.. Så innmari vanskelig! Har lyst til å pynte meg for han, men vil ikke at samboeren eller mine venner skal bli mistenkelige.. Og jeg vil jo ikke være utro, men jeg kjenner at jeg har veeldig lyst på han.. Om enn bare for å kose i sofaen og kysse.. Men jeg elsker samboeren min!

Argh! What to do? What to do? :klø:

[Zaphirre]

Ikke gjør noe, bli sjalu, bli sterk.. Men for all del, ikke gjør noe. Forsøk å koble ham sammen med noen, det hjelper.

[Gjest Fisk73]

Slik jeg ser det så må du finne ut av hva du vil. Ingen greier å få til begge deler over lang tid.... I tillegg så er det svært vanlig at når man har vært sammen en stund så blir man litt lei, ting går i vane, og det er lett å bli betatt av andre nye spennende mennesker. Det er lett å bli forelsket og betatt av andre, men også det går over.

Tenk deg om, vil du leve uten samboeren din? Jeg sier ikke at det forholdet du er i nå er galt/rett, ei heller at den nye spennende er det. Dette er valg du må ta i livet ditt, og stå for det. Tenk deg godt om, og ikke la følelsene ta helt overhånd

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg synes du har vært flink hittil. Det er nok av dem som ikke står imot slike lyster, og du har klart det til nå, bortsett fra det ene kysset.

Vær sterk, og stolt over det, og la være å gå på den festen. Det frister skjebnen litt for mye. Du sier du elsker kjæresten din. Ikke bli del av utro-statistikken. Vent med å evt gå fra kjæresten din eller involvere deg med denne andre personen til du VET det er rett i hodet også, dersom dette skulle bli aktuelt.

La vær å gå på den festen, finn på noe annet i stedet for å få tankene bort -tur med venninne, på restaurant eller ut og drikke øl med partner, og feir (i all hemmelighet) at du klarer å stå imot denne lysten som sikkert er sterk og intens...

[Gjest Gjest]

Du sier jo selv at tankene på han gikk bort etter juletiden. Da skulle det gå greit å få tankene til å forsvinne etter dette møtet også, du må bare la vær å dyrke det.

Du bør ikke gå på den festen, det er ikke moralsk riktig ovenfor kjæresten din! Du har allerede vært utro med et kyss (du sier ikke noe som antyder at i deres forhold så er kyssing med andre ok), så selvbeherskelsen din er ikke så god som den burde være, og du bør derfor ikke sette deg selv i en posisjon der det kan skje igjen.

Egentlig synes jeg du burde fortelle dette til parteren din, men om han lever lykkelig uvitende enda, kan det kanskje være like greit å sjle det. Men begynner han å ane ugler i mosen, så fortell det!

[Noli]

Du må jo rett og slett bare ta et valg. Det er helt vanlig å bli betatt av andre mens man er i forhold, men du trenger ikke gjøre noe med det, det er det du som velger. Noen mennesker blir lettere betatt enn andre, og om du er en av dem er det ikke så mye å gjøre med det.

Men det er du som bestemmer om du vil gjøre noe med det eller ikke, og om du velger å bli hos samboeren din må du slutte å dyrke følelsene for studiekameraten din, før det utvikler seg til dypere følelser. Og tenk på at du vet hva du har, men ikke hva du får.

[Gjest Puffee]

Takk for alle svarene!

Hva skulle man gjort uten KG?

Jeg er ikke en person som blir fort betatt av andre, så dette er litt spesielt. Men som dere sier, så vet jeg ikke 100% hva jeg får hvis jeg blir sammen med XX. Jeg vet i bunn og grunn at dette bare er et forbigående blaff fordi jeg kunne egentlig ikke tenke meg å være sammen med XX bl.a. fordi han er så rastløs og liker å flytte på seg. Noe som ikke stemmer helt med min egen personlighet.

Når det gjelder kysset så har jeg og samboeren tidligere sagt at et lite kyss er greit. Men jeg tenker også at når det først skjer så blir man kanskje mer sjalu enn man trodde når det bare var en "hvis"-situasjon. Så jeg har ikke turt å fortelle det til samboeren min og kommer heller ikke til å gjøre det.

Kanskje jeg skal unngå festen.. Vet ikke.. Er veldig mange venner av meg som skal dit. Kan heller alliere meg med noen av de og prøve å unngå XX.

Det var oppklarende å få litt tilbakemeldinger på dette. Jeg er ikke en person som synes utroskap er greit, snarere tvert i mot, men det er rart hva man kan få seg til å tenke når det gjelder seg selv. Jeg kommer ikke til å være utro!

Det hele ligger vel litt på bordet fordi jeg og samboeren har det veldig rutinepreget i forholdet nå, men da er det jo bedre å finne på noe for å få gnisten tilbake. For det er her jeg hører hjemme

[Gjest dontgo]

Jeg tror vi alle vil deg vel om vi sier at du ikke bør gå på festen.. Det er tross alt bare en fest, er det vanskelig å finne en grunn til å ikke gå, så vær syk. Det forstår alle. Skal du alliere deg med folk, må du involvere folk, og tro meg : Folk prater, selv om vi lover å holde alt mulig hemmelig!!

Du leker nok med ilden, ved å være betatt, og om du skulle gi opp det gode du har for en rasløs (og sjarmerende) fyr, kan du ende med å angre fryktelig den dagen du sitter der alene.. (ikke meningen å være streng altså)

Lykke til, og jeg synes du har et genialt forslag på å sprite opp ditt eget forhold. Finn på noe gøy, overrask han i senga, kjøpt nytt spennende undertøy...

Lykke til!