Hva sier en

[Redlady]

Jeg jobber i helsevesenet, og selv om jeg er forholdsvis ny i gamet, har jeg allerede hatt en del "vanskelige" samtaler med pasienter hvor det er mye fokus på negative ting i livet deres.

Bestevenninnen min har hatt en periode før hvor hun har vært deprimert og hadde permisjon fra skolen. Den gangen fikk jeg ikke vite om det før hun omtrent var helt bra igjen. Nå har jeg fått vite det helt i starten av en dårlig periode. Jeg er litt glad for at hun ønsker å dele noe så vanskelig med meg, samtidig føler jeg at jeg ikke helt vet hva jeg skal stille opp med. Jeg ble rett og slett helt målløs, noe som ikke er vanlig for meg.

Hva sier jeg? Er det noe jeg kan gjøre for henne som kan gjøre situasjonen bedre?

Endret 3. februar 2008 av Redlady

[Gjest Gjest-M-]

Hvis hun ikke allerede har gjort det, be henne ta kontakt med fastlegen sin. Der får hun den hjelpen hun trenger vedr. depresjon.

Utover det, bare vær en god venn. Lytt til henne, støtt henne og oppmuntre henne så godt du kan.

[Redlady]

Hun har allerede vært i kontakt med fastlegen og blitt sykemeldt.

[eximus]

Ring - og besøk henne jevnlig. Dersom hun er veldig deprimert er det ikke sikkert hun tar kontakt med vennene sine, selv om det er det hun trenger. Dra henne med ut, gi henne ikke opp selv om hun ikke blir med....

Det er gull verdt med venner som bryr seg!!

[Gjest Gjest]

Som de andre sier vær en venn. Pass på at du ikke tar på deg den profesjonelle jobb-holdningen når du er med henne, det er så alt for lett å gjøre det.

Ta kontakt, besøk henne (kan være vanskelig å komme seg ut når man er deprimert), og forsøk å fokusere på andre ting en bare depresjonen hennes når dere er sammen (til tross for at hun kanskje helst vil snakke om den). Det hun trenger er et avbrekk fra de negative tankene. VI som venner kan desverre ikke fjerne dem, men vi kan tilby en pause fra dem ei lita stund.

Og sist men ikke minst, spør henne hva hun behøver og ønsker. Når jeg var deprimert gav jeg beskjed til mine venner om at de ikke skulle spørre med mindre jeg fortalte først, bare fordi de alle endte opp med å spørre om hvordan det gikk hele tia, og det ble litt masete i lengden selv om de selvsakt alle bare mente det godt, så ble det litt for mye. Jeg ønsket mer en pause fra tankene mine, de dagene jeg var god nok til å være sosial og da ønsket jeg ikke å bli påminnet tankene mine. Andre kan være stikk motsatt fra dette, så det er veldig individuelt og det er derfor viktg at du også spør henne mer dirrekte om hva hun ønsker/forventer av deg.

[Gjest Gjest]

Ta mye kontakt, lytte hvis hun vil det, prøve å sørge for at dere gjør ting som får fokuset hennes bort fra de negative tankene - ler og har det gøy, drar på tusenfryd, ser en kommedie, drar og aker, ut og møte folk etc. Hvis du kan oppmmunre henne til å trene så er det veldig veldig bra i forhold til depresjon. Spesielt jogging og yoga er effektiv. Meditasjon er også svært bra. si at du bryr deg om henne og gi ros for det hun gjør som er bra.

[Gjest "Anna"]

Det er fint du vil støtte venninna de. Jeg har selv depresjoner som har variert siden tenårene. Jeg er i 40 årene nå. Har klart meg uten medisin inntil i høst da jeg gikk på den stor smell. Jeg har merka at mine venner har trukket seg veldig tilbake. har alltid vært i jobb og har prøvd selv i dårlige perioder og funke sosialt. Da ting ble veldig galt i høst fikk jeg beskjed av en "venninne" om og ta meg sammen. Da hadde jeg sluttet og spise, satt og gråt for det meste av dagen samt jeg fikk ikke sove. Alt var bare totalt kaos. Gikk på jobb men fungerte veldig dårlig. Jeg har prøvd flere ganger og fortelle hvordan ting fungerer for meg men faktisk er det ingen så bryr seg det døyt. Livet blir hvordan man selv gjør det til, er faktisk det jeg har fått høre flere ganger. Selv om jeg virkelig prøver og være oppegående. Det er flott at venninna di har vært åpen mot deg. Jeg liker ikke "dulling" når jeg er nedfor men det beste er at folk er "normale" mot meg. Jeg forstår gått at flere ikke vil fortelle om sine depresjoner, mangen klarer ikke forstå hvordan dette fungerer. Det som er fantastisk oppi dette er at mine venner tar det som en selvfølge at jeg skal sitte og høre de klager over 2-3 kg for mye eller at mannen spiser for mye mat. For min del er det ikke slike ting det går i.

[Gjest Pax]

- Jeg forstår at du har det vondt, hva kan jeg gjøre for deg?