På restaurant alene?

[Gjest Gjest]

Hva synes dere om folk som går på restaurant alene? Ville dere gjort det selv? Tenker ikke på McDonalds og kafe og lignende, der har jeg inntrykk av at det er vanlig. Men på litt finere restauranter der man bestiller bord, har dere gått på slike alene eller sett folk som sitter der alene? Føler man seg beglodd, og er det slik at folk tenker at du er sviktet av daten eller noe lignende? Og hva med de som driver restauranten, blir de misfornøyd hvis en singel "okkuperer" et bord? Så et morsomt klipp av Steve Martin som kom på restaurant og skulle ha bord for en, det ble dørgende stille, og spotlighten kom på bordet hans mens kelnerne røsket vekk alt overflødig bestikk og ekstra stoler

Men er det så ille i virkeligheten?

[hjertesukka]

Jeg liker det ikke, og har vel ikke gjort det mer enn et par ganger.

Men det meste foregår inni hodet mitt. Jeg tror at alle andre ser kun på meg, og tenker "stakkars,alene- hva har skjedd"? Men kanskje sannheten er at de ikke legger merke til det engang.

Vi er så opptatt av hva andre synes/mener/tenker. Prøver å kvitte meg med slike tankemønstre, men det er ikke lett. Kanskje øve mer?

Ellers syns jeg at det er forskjell på å ta seg en lunsj alene- enn middag på kveldstid. Da føles det som om det kun finnes familier og par i denne verden.

Og så syns jeg også at det er litt forskjell på om man er på sydligere breddegrader enn her hjemme. Litt mer uformelt på ferie.

[Gjest Gjest]

Har gjort det noen ganger - men alltid tatt med meg lesestoff. En bok, eller minst to aviser Da går det liksom an. Men det er ikke så gøy, og jeg føler også at jeg tar opp unødig plass siden det bare er EN plass ved bordet som benyttes. Da får det heller bli en fjordlandmiddag foran TVen...

[Gjest Wolfmoon]

Jeg synes ofte det er hyggelig å gå på resturant alene jeg. Tar med meg en bok, leser litt, sitter og ser på folket. Tror faktisk jeg glor mye mer på andre enn det de gjør på meg

[Gjest Gjest]

Men det er ikke så gøy, og jeg føler også at jeg tar opp unødig plass siden det bare er EN plass ved bordet som benyttes.

Tror ikke restauranten taper noe på at single tar opp plass, siden single som regel spiser raskt og går igjen, mens par og familier blir sittende og prate etter måltidet. Har forøvrig også opplevd at man som enslig kan risikere at folk synes det er ok å sette seg ved bordet ditt. Det synes jeg ikke noe om. Det hadde jo aldri falt meg inn å sette meg ved bordet til et par som sitter og spiser.

[Gjest Eir]

Jeg tenker ikke over det, og har gjort det mye selv, både når jeg var singel og i forhold. Det kan være så mange grunner, alt fra at de er ute å reiser med jobben, til at de har lyst til å være alene, så det gidder jeg ikke å bruke tid på å tenke over.

[Gjest javac]

Vel, jeg må si at dette kommer helt an på restauranten. Det er ikke alle restauranter eller kontekster hvor jeg synes det helt sømmer seg å sitte med en bok eller avis ved bordet. Jeg ville nok på mange måter følt det som litt beklemmende og kjedelig å ikke ha noen eller noe å dele måltidet med.

[Kamikatze]

Tøv. Det finns snart flere single i Oslo enn det er mennesker som lever i parforhold. Det er ikke oss single som er problemet.

Restaurantørene ignorerer sitt største potensielle marked. Steder hvor det er lagt opp til at det skal være hyggelig å gå ut for å spise, uten å føle seg "uglesett". Nei, det er rett at man ikke BLIR sett ned på om man spiser aleine, men det er tradisjon å føle det slik. Derfor blir dette en terskel hver og en av oss må klatre over, hvis ikke restauranteieren fjerner den for oss. Hva med enmannsbord med leselampe, plassért sånn at man ikke blir beglodd av par og gupper?

Men ikke sånn som kleskjedene som plutselig fant ut at de fleste nordmenn veier mer enn idealvekta, og som signaliserer at hos dem får vi kjøpt "digre" klær i størrelse telt for de abnorme kroppene våre. Ja, reklamen og navnene er tydelig laget av folk med liten livvidde og lavt blodsukker. Det frister ikke meg å måtte handle i XL-shop, eller Fatso, bare fordi jeg er et nummer større enn bullemiske franske kleshengere. Det hadde vært tilstrekkelig om man hadde tatt med "vi fører alle størrelser!"

Det blir det samme med spisesteder. Jeg er en oppegående enslig herre, som trivs i eget selskap. Det blir ikke aktuelt for meg å spise på et sted hvis navn antyder at "vi hjelper de stakkars ensomme og misklykkede enslige". Single er et ikkeord. Men den kunne gjerne hett noe á la: "O, Solo mio - stedet for matro." eller noe sånn.

[Inwe]

Jeg tror ikke jeg ville gått på en fin restaurant alene, da hadde jeg eller tatt med meg en venninne. Ikke fordi jeg synes jeg blir beglodd eller noe sånt (nå har jeg jo aldri prøvd da), men fordi at jeg ikke liker å være alene, og vil da gjerne dele det med noen. Nå skal sant sies at jeg ikke skjønner vitsen med å spise sjokolade alene en gang, jeg må alltid ha noen å dele med.

[Cienna]

Da jeg jobbet mye rundt i Norge så ble det naturlig for meg å spise ute alene...tenkte ikke på det jeg...men da jeg var på tur i Egypt med typen så var det en mann som var helt alene på tur, og det så litt stuselig ut når han satt alene hver dag med frokost og middag...

[Bex]

Jeg reiser endel gjennom jobben, og da må man jo nødvendigvis spise. Synes generelt det er koseligere å gå på litt mindre elegante restauranter, for det er ofte mer som skjer der, og jeg kan sitte og bla litt i en bok eller et blad. Å gå ut å spise alene er ikke noe jeg foretrekker, men må man så må man. Men har aldri gjort det her i Oslo, og er nok tvilsomt at jeg ville tatt turen til Bagatelle på egen hånd. En sånn matopplevelse vil man jo gjerne dele med noen

[Mini_me]

En trenger jo ikke være singel for å gå på restauratn alene. dersom en er på reise med jobben trenger en jo også mat...

[Gjest Gorgonzola]

Jeg er en god del borte i jobbsammenheng og da hender det rett som det er at jeg går på restaurant helt alene. Enige med flere her som sier at man foretrekker noe enklere. Jeg hadde ikke vært komfortabel med å innta en fem-retter helt alene. Foretrekker Peppes eller Tex-mex steder hvor det er litt uformelt og har gjerne selskap av en avis eller bok. Dessuten hender det at jeg kommer i kontakt med andre som resulterer i at vi deler et bord, om ikke annet så for selskapets skyld.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært på en del restauranter alene. (Var min måte å avreagere på med ekssamboer.) Hadde aldri med lesestoff siden det alltid ble tatt på sparket. Koste meg og kikket på folk.

Helt kurrant, men som noen skriver her inne. Jeg hadde alddri gått på en flott restaurant alene. Sånne opplevelser så synes jeg det er godt å dele med noen.

[Gjest Gjest]

Hva med kino, konserter eller teater, går dere på dette alene?

[Gjest Gjest]

Hva med kino, konserter eller teater, går dere på dette alene?

Ja. Det er da om mulig enda mindre "problematisk" enn å gå på restaurant alene? På kino og teater skal man jo bare sitte det og holde kjeft så uansett. På konserter ser man på bandet og hører på musikken.

Jeg gjør alt mulig rart alene. Det har aldri vært noe problem. Jeg er ikke avhengig av å drasse med meg folk for å spise ute, eller for å melde meg på et kurs, eller for å trene.

[Wildy]

Jeg går gjerne alene på resturant ( og på kino, konserter, teater osv osv). Det er selvfølgelig hyggelig å gjøre ting sammen andre også, men av og til er det himmelsk deilig å være alene. Kikke på folk, dagdrømme litt, nyte maten i fred og ro, bruke så mye tid jeg bare vil uten noen som kjeder seg eller maser, uten at jeg MÅ prate med noen,deilig!

Min kjære er hypersosial, og fatter ikke at jeg gidder slikt alene. Og det er utrolig koselig å ha en lang middag sammen han å, misforstå meg rett. Det er bare det at av og til trives jeg best i eget selskap.

[Gjest Gjest]

Ja. Det er da om mulig enda mindre "problematisk" enn å gå på restaurant alene? På kino og teater skal man jo bare sitte det og holde kjeft så uansett.

Det er det ikke alle som har skjønt :gjeiper: argg,, havner alltid ved siden av pratere på kino. Sånne som skal forklare sidemannen hva som skjer på lerretet, eller spørre om hva som skjedde nå sånne folk er enda verre på teater, på kinoen er det jo "bare" publikum det går ut over.

[Cata]

Som de fleste andre her så synes jeg det er greiere å spise alene når det er mer uformelt - men har da prøvd meg på litt "finere" steder enn Peppes. Det ene stedet gikk det helt greit. Servitøren oppførte seg "helt normalt", dvs. som om jeg hadde vært sammen med noen.

Andre gangen var på hotell -der det var bordbestilling før middagen- og der ble jeg lagt merke til ja. Det var åpenbart langt mellom de single gjestene ved middagsbordet der, for servitørene kretset rundt bordet mitt som bier og lurte på om maten smakte og om jeg hadde det bra. Er klar over at det er helt vanlig å bli spurt om det naturligvis, men muligens ikke av 3 forskjellige kelnere og opptil flere ganger av den som hadde mitt bord .

Trøstet meg med at det var godt ment, men all oppmerksomheten ble litt slitsom. Jeg var jo der alene helt frivillig for å slappe av.

Kino og konserter går jeg på alene uten problemer. Hvis det er noe jeg virkelig vil ha med meg så synes jeg nesten det er vel så bra.

[Gjest Eurydike]

Jeg elsker å gå på restaurant alene, selv om det ikke skjer så ofte, eller kanskje nettopp derfor? Jo finere restaurant, dess bedre - gjerne med flere retter og viner. Det gir en helt egen luksusfølelse.