Betyr det jeg elsker ham?

[annie23]

Ville gjerne hoere deres meninger:

Hvis man ser for seg en fremtid med en person, ser for deg at han er dine fremtidiges barn far, og du kjenner du er glad i ham.. men du har ikke lyst paa ham i senga, og kjenner heller ikke noe "rus" ved aa vaere med ham.. betyr det likevel at du elsker ham?

Jeg er kjempeglad i samboeren gjennom 3 aar, og kan se ham for meg i fremtiden, men allikevel er jeg veldig usikker paa om det er han jeg vil vaere med... foeler meg ikke forelska lenger, selv om han elsker meg over alt paa jord.. men det er ikke det samme som foer... og har ikke lyst paa ham i senga lengre... og i tillegg er jeg veldig betatt av en paa jobb. uff..... men er utrolig glad i samboeren og vil ikke saare ham, og han elsker meg saa hoeyt! ;( jeg har snakka med han om det, han vet jeg er usikker, og det gjoer han enda svakere, og gjoer alt for meg. Foeler meg raatten. vil saa gjerne foele meg FORELSKA i ham! saann som foer! Men naar forelskelsesrusen er over, har man ikke mer passion??? :gråte:

Confused...

[Gjest Gjest]

Har du lyst å kysse han, kose med han og holde rundt han daglig?

Har vert i en lignende situasjon som kjæresten din. Han fant ut at han elsket meg likevel. Det var de kjærlige følelsene (og det at jeg ville blitt en god kone og mor) du har for din kjære som betydde noe for han "in the end". Sexlysten var ikke helt fraværende og han kunne vise en del "forelskelseslignende" følelser for meg, men han lurte i en periode på om dette var det ultimate. Han hadde forestilt seg litt at ting skulle være bedre, at det skulle være mer "spark". Men så kom han over den perioden og innså hvor sterke følelser han hadde for meg, og at han faktisk var veldig begeistret for å ha meg som kjæreste.

Det som gjorde at jeg ventet på han var at han hadde så stor lyst til å kose og kysse meg. Jeg tenkte at den lysten måtte springe ut fra noen sterke følelser.

[annie23]

Har du lyst å kysse han, kose med han og holde rundt han daglig?

Har vert i en lignende situasjon som kjæresten din. Han fant ut at han elsket meg likevel. Det var de kjærlige følelsene (og det at jeg ville blitt en god kone og mor) du har for din kjære som betydde noe for han "in the end". Sexlysten var ikke helt fraværende og han kunne vise en del "forelskelseslignende" følelser for meg, men han lurte i en periode på om dette var det ultimate. Han hadde forestilt seg litt at ting skulle være bedre, at det skulle være mer "spark". Men så kom han over den perioden og innså hvor sterke følelser han hadde for meg, og at han faktisk var veldig begeistret for å ha meg som kjæreste.

Det som gjorde at jeg ventet på han var at han hadde så stor lyst til å kose og kysse meg. Jeg tenkte at den lysten måtte springe ut fra noen sterke følelser.

Vel, naar jeg er med ham saa har jeg lyst og holde rundt ham og ikke gi slipp, men foeler kanskje det er fordi jeg syns paa en maate synd paa ham, eller vet ikke hvordan jeg skal forklare det.. For jeg at han er veldig saaret for tiden. Foer var jeg helt annerledes, jeg ville kose og vaere med ham hele tida, og var ganske avhengig av ham... naa foeler jeg meg paa en maate deprimert, orker ikke noe som helst i senga, naar han tar paa meg (kiler meg paa ryggen etc) foeler jeg ikke den spenningen som foer, og jeg sier aldri at jeg elsker ham... Men jeg er glad i ham! faar ikke orden paa tankene mine... og jeg synes saa synd paa ham. skulle nesten oenske at han bryter ut av forholdet, at han ikke vil ha meg. At han behandler meg daarligere. hoeres faelt ut, men da hadde alt vaert enklere kjennes det ut som...

[Gjest Gjest]

... og i tillegg er jeg veldig betatt av en paa jobb. uff.....

Kanskje dette er årsaken til at følelsene for samboeren har forandret seg?

[Redlady]

Kanskje dere skal være borte fra hverandre en liten stund. Noen dager, kanskje en uke. Hvor du får tid til å kjenne og føle på hva du selv vil. Om du savner ham, når han ikke er der for deg hele tiden. Noen ganger kan det rett og slett bli for mye samvær. Vi trenger av og til litt tid for oss selv, hvor vi kjenner på det vi vil.

Du må uannsett ta hensyn til deg selv i den endelige avgjørelsen. Om du avgjører noe på grunn av den andre parten, vil du ikke komme godt ut av det.

Jeg ønsker deg lykke til! Håper DU finner ut av det!

[Gjest Gjest_Brilleslangen_*]

Jeg var i en bortimot identisk situasjon for noen år siden. Jeg fant ut at jeg ikke kunne leve resten av livet med tanken "Er dette alt?" Jeg byttet derfor ut den trygge veien med oppturer, nedturer og usikkerheten som følger det med å være singel.

Jeg vil i dag si at jeg har kommet positivt ut av det. Jeg har funnet ut hva jeg ser etter hos en mann og er dermed mye bedre rustet for et lengre forhold som passer meg.

Spør deg selv om du har krefter til å jobbe deg gjennom brudd og guts til å leve singellivet (det er ikke sikkert at du treffer drømmemannen med det første). Eller er du i stand til slå deg til ro uten å dyrke betattheten til andre? Kanskje er kjedsommeligheten du assosierer med typen et resultat av din egen satte livsstil? Kan du/dere gjøre noe med den?

[Cienna]

Var sammen md eksen i 3 år...han var god og snill og elsket meg og ville gifte seg med meg...jeg klarte ikke å se noe fremtid...klarte ikke at han tok på meg, følte ikke de rette tingene. Det er tøft å bryte etter så lang tid, men for meg var det riktig...levde singellivet, og traff min forlovede:) Vi gifter oss i sommer og jeg har aldri vært lykkeligere!

Du må bare føle selv om du tror du kan gi ham det han ønsker og om du kan leve med de følelsene du har for han resten av livet...

[annie23]

Eller er du i stand til slå deg til ro uten å dyrke betattheten til andre?

Vet ikke.. foeler nesten som om det er pga han andre at jeg foeler det slik hjemme.. Og blir det slutt mellom meg og samboeren tror jeg, vet jeg, at jeg kommer til og gaa ut med han nye.. han har fortalt meg at han foeler ting for meg, og at han ikke har foelt seg slik paa mange aar.... han er den rake motsetning av samboeren; han virker ganske "perfekt", men det er kanskje pga at han ER den rake motsetning at jeg er betatt... bra jobb, bra utseende, foelsom.. samboeren er ikke saa foelsom, eller normalt da. Akkurat naa er han det... jeg klarer ikke vaere normal lengre! og det merker han jo.. han begynte og graate igaar kveld, og trenger meg der! han har det saa vanskelig, men jeg klarer ikke vaere der for ham.. hva er feil med meg?

Kanskje er kjedsommeligheten du assosierer med typen et resultat av din egen satte livsstil? Kan du/dere gjøre noe med den?

Vet ikke... Virkelig ikke... jeg blir gal. jeg er jo saa glad i ham, og vil ikke saare ham! men jeg gjoer det vel ikke bedre av aa vaere slik.. han sier at han ser at jeg ikke har det bra, og at han vil vaere ved min side, vaere sterk nok for oss begge, og at vi skal komme oss ut av denne situasjonen, men jeg foeler meg helt jaevlig fordi han fortjener ikke dette! jeg har sagt det til ham, og han sier at det sier man hvis man vil slaa opp.. og jeg har sagt det flere ganger.. har proevd og gjoere det slutt, men deretter begynner han og graate (og de 3 aarene vi har vaert sammen har jeg sett han graate kanskje EN gang, han var aldri slik foer!) og holder rundt meg og sier han ikke vil miste meg, og jeg klarer ikke gjoere det.. Vi har tatt to pauser de siste 5 mnd (siste var for bare 2 uker siden) men han kom tilbake begge gangene, og jeg kan ikke gjoere dette en gang til heller! kaste ham ut og deretter ta ham tilbake.. som han har sagt saa foeler han seg veldig liten.. jeg oedelegger ham jo... Men er saa glad i ham.. og han vil vaere med meg, og jeg vil han skal vaere lykkelig. men klarer ikke vaere god mot ham kjennes det ut som..

i det ene oeyeblikket vil jeg holde rundt ham og troeste ham og si at alt skal bli bra, mens i neste sekund begynner jeg og graate og foeler synd paa ham... herlighet, jeg klarer ikke ta et valg.. eller et fornuftig valg.. vil ikke velge feil.

[annie23]

Du må bare føle selv om du tror du kan gi ham det han ønsker og om du kan leve med de følelsene du har for han resten av livet...

men tror du ikke foelelsene kan forandre seg? jeg kan ikke leve SLIK resten av livet..

[Gjest Gjest]

Dersom du ikke elsker ham: Gjør det slutt.

Men ikke gjør det slutt dersom du bare ikke har lyst på sex hver dag, men likevel elsker ham... Livet er ikke bare sex.

[Gjest Gjest]

Uffda, dette høres slitsomt ut for dere begge. Dette er hva jeg ville ha gjort

1. Skaffe et lite pusterom for deg selv, slik at du kan ta en grundig kikk på livet ditt i perspektiv. Dra på en aleneferie? Snakke med venner? Gå en lang tur eller ti? Ikke snakk eller tenk så mye på hva kjæresten din føler, fordi dette vil distrahere deg.

2. Foreta et valg basert på kun dine behov. Du har bare ett liv og vil angre hvis du ikke er tro mot deg selv.

3. Utfør det du har bestemt deg for. Vær kald og ikke la deg påvirke av egne følelser underveis. Føle kan du gjøre etterpå. Om du bestemmer deg for han. Legg alle tvil til side. Gjør hva du kan for å få hans tillit tilbake.

Husk at det som er best for deg, er også best for han.

[Paradokset]

Foeler meg raatten. vil saa gjerne foele meg FORELSKA i ham! saann som foer! Men naar forelskelsesrusen er over, har man ikke mer passion???

Det er en illusjon å tro at forelskelsfølelsen vil vare evig.

[Gjest Gjest]

Du sier at du ikke vil såre ham, men du gjør det bare verre for ham ved å bli i forholdet. I stedet bør du gjøre både deg selv og ham den tjenesten å gjøre det slutt. Det vil gjøre vondt i begynnelsen, men da kan han bli ferdig med deg og finne noen som elsker ham, mens du kan finne noen du elsker.

[Gjest Pax]

Det er mulig det, i og med at seksuell lyst og kjærlighet er to forskjellige områder i hjernen.

[annie23]

gjorde det slutt igaar.. han dro til en kamerat og kommer og henter tinga sine idag. Jeg foeler meg paa en maate letta og paa en anna maate utrolig trist Jeg er jo saa glad i ham. vil at han skal ha det bra, men klarer det bare ikke, klarer bare ikke gjoere ham lykkelig... uff.. Og naa er jeg helt alene. Har aldri bodd helt alene foer. Er skummelt. Hva skal jeg gjoere helt alene da?? Skulle oenske det ikke var slik-- :(

[Paradokset]

Hva skal jeg gjoere helt alene da?? Skulle oenske det ikke var slik-- :(

Leve ditt eget liv? Det var vel det du ønsket?

[annie23]

Leve ditt eget liv? Det var vel det du ønsket?

jo.. Men det vanskelig ogsaa... Det var jo mitt valg! Men foeler meg ikke akkurat bedre. Hva skal han gjoere naa da? Og vi var jo sammen hele tida. kommer til aa bli saa rart... i tillegg kjenner jeg ikke saa mange folk her jeg er.... og idag kommer jeg hjem til tomt hus... spise alene, sove alene, se paa tv alene... man kunne jo bli deprimert av mindre. tenker meg jeg maa finne meg ting og holde meg aktiv og ikke tenke saa mye.

[Gjest Kalkus]

Oi, det gikk kjapt!

Så bra at du har bestemt deg (det hadde jeg sagt uansett utfall)! Da kan dere begge komme videre.

Kjip periode du skal igjennom nå ja. Det må ta den tida det tar. Heldigvis skal du gjøre mer enn å spise, sove og se på tv! Iallefall på sikt. Unn deg pauser i tankene ved å gjøre gøye ting som du må konsentrere deg om. Fysisk aktivitet er gull! Reis og besøk venner om de ikke bor der du bor. Ikke bli liggende for lenge under dyna. (Men ei uke er lov :-))

[Paladin]

Hva skal han gjoere naa da?

Jeg tror det beste for ham er at du er standhaftig og trekker deg bort fra ham. Om du kontakter ham titt og ofte på telefon og spør hvordan det går etc. så vil han fortsatt leve med håpet om at du vi angre deg og komme tilbake til ham. Men når det ikke skjer noe så vil han bli skuffet og lei seg.

Jeg har hatt venner som har blitt dumpet av eksen sin og det har vært vanskelig for noen av dem at eksen har holdt kontakten. Da har sorgen over bruddet holdt på i månedsvis og de har ikke begynt å se seg om etter andre.

Jeg synes at du gjorde det rette, både for seg selv OG for ham. Du fortjener en mann som gir deg de spesielle følelsene og han fortjener en kvinne som gir ham det har trenger. Det kunne ikke du (og ikke han heller) og da er det best å ta konsekvensen av det og bryte opp. Nå vil han etter en tids naturlig sørging over at forholdet raknet begynne å se seg om etter andre. En dag vil han finne den kvinnen som passer for ham.

Jeg tror at eksen din hadde passet veldig godt som VENN, men ikke kjæreste. Du er glad i ham, men ikke på den måten som man er glad i en kjæreste. Problemet er imidlertid den at venner som har blitt kjærester og senere bryter opp ganske sjelden blir venner igjen. Det blir for sårt for den som har blitt dumpet. Kanskje en gang i fremtiden når dere begge er etablert i nye forhold er det mulig å bli venner igjen.

Endret 5. februar 2008 av Paladin

[annie23]

akk.. trenger styrke til ikke og gaa tilbake til ham igjen.. ikke en gang til!! Jeg skulle saa gjerne holdt ham og troestet ham, og vaert med ham... men klarer ikke. vet ikke. ahh! jeg klarer ikke ordne opp i tankene mine... virkelig ikke... han har sagt at han kommer til og vente paa meg for alltid. jeg vet at det er noe han sier naa som det akkurat er blitt slutt, og det er det han tenker naa, som gaar over etterhvert, men faar saa vondt naar jeg tenker paa ham, naar jeg tenker paa hva han gjoer akkurat naa.... ;(