Venninne som uteblir

[Gjest Gjest_Bambi_*]

Har ei bestevenninne som ofte uteblir fra avtaler i siste øyeblikk. Istedet for å ringe sender hun sms. Som regel er det hun som har foreslått at vi skal gjøre X eller Y, så avlyser. Jeg føler meg veldig såret over dette, da jeg får inntrykket av at siden jeg ikke hverken mann eller barn, så er min tid på en eller annen måte, mindre "verdifull" enn hennes.

Dette irriterer meg, fordi den eneste gangen jeg måtte avlyse (hun hadde en home party), sa jeg fra flere dager i forveien. Hun ble så sur på meg at hun kuttet kontakten i flere månder.

Trenger tips å få vennskapet i balanse, da jeg er en fredselskende person og orker ikke bråk og uro.

[Gjest Tigress]

Oj, eg har det slik eg også. Eg har bestemt meg for å kutte ned på kontakten eg.

[koldbruna]

Eneste rådet jeg kan gi deg ;

Hev deg over henne,og finn deg andre venner.

Hun fortjener ikke å ha deg som venn når hun oppfører seg slik.

[Gjest Solar]

Nå er jeg litt lik din venninne. For tiden.

Jeg kan få spørsmål om å være med på forskjellige ting og jeg kan noen ganger svare ja fordi jeg faktisk har lyst til det. Når dagen kommer så orker jeg ikke og avlyser. Nå vet mine venninner at jeg er midt opp i en personlig krise og derfor ikke er meg selv. Jeg må lære meg til å si at jeg ønsker, men kan ikke gi svar før samme dag.

Din venninne ble sur fordi du avlyste flere dager i forveien. Hun avlyser ting som hun selv har foreslått. Dette er ikke meg. Foreslår jeg ting selv så holder jeg de. Jeg blir heller ikke sur dersom noen avlyser. Ei samme dag dersom vi bare uformelt skal treffes hos hverandre eller på en cafe mm. Jeg vet at det går ann å være så sliten den dagen at man faktisk ikke har ork. Dette går begge veier og vi har full forståelse for hverandre.

Akkurat i din situasjon så tror jeg faktisk jeg gradvis hadde trukket meg unna.

[W. Wallace]

Fortell henne at du ikke aksepterer at hun sløser med tiden din. Hvis hun ikke klarer å innrette seg hadde jeg funnet meg andre venner. Kjenner meg godt igjen i situasjonen din.

[:-) anna]

Si fra. Du trenger ikke å være sur eller noe, men du kan jo f.eks si at "du, det er ganske kjipt for meg når du avlyser så rett før, det virker ikke som om du har respekt for MIN tid"

[Gjest Gjest]

Jeg har/hadde også en slik venninne.

Hun er nå helt nederst på min prioriteringsliste. Jeg anstrenger meg ikke det minste for å få tid til henne. Hun kaster den bare bort så uansett. Hun skjønner det ikke selv. Jeg har prøvd å si ifra at det ikke er greit at hun bare avlyser alt i siste liten med unnskyldninger som spenner fra "en annen venninne har invitert meg på fest/det kommer en bra film på tv som jeg vil se/jeg laget en annen avtale etter at jeg avtalte med deg, så nå har jeg ikke tid likevel"osv. Og hun så ikke problemet med dette. Jeg kunne jo også bare finne på noe annet, vel?? Sånn på minutters varsel? At jeg hadde reist ens ærend til byn med to busser for så å få beskjed fem minutter før vi skulle møtes om at hun ikke gadd komme er vel ikke noe problem? Jeg kunne jo bare finne på noe annet morsomt i byn? Gah...

[Gjest Gjest]

Jeg har ei god venninne som er litt sånn; hun foreslår ting, sier ja til initasjoner fra oss etc, og ender ofte med å dobbeltbooke eller ikke orke alt. Så trekker hun seg. Jeg takler det ved å ikke ta avtaler med henne så veldig alvorlig, dvs at om andre foreslår noe samme dag kan jeg finne på å si ja til det (det er noe jeg ikke gjør med andre venner som holder avtaler!), og det er svært sjelden jeg drar til byen for å møte henne hvis jeg ikke enten har andre planer også, eller vi tar følge... Faktisk fungerer dette bra, og hun har selvsagt mange gode sider som veier opp for denne dårligere. Uansett - det er lov til å si fra at hun bruker tida di.

Men det ville ikke falt henne inn å bli sur om _jeg_ måtte bryte en avtale en og annen gang! I det hele tatt - ingen av mine nåværende venner ville blitt snurt om noen måtte avlyse i siste liten eller i god tid. Om det skjer ofte er det et tema, men de fleste opplever vel at en sjelden gang passer ikke ting likevel.

[Gjest Jente37]

Du kaller henne "bestevenninne". I mine øyne er hun ikke det. Alle fra tid til annen melder avbud, men at hun gjør det til en vane er en annen sak.

Jeg hadde en venninne som var slik. Jeg stilte opp for henne, lånte henne penger, hjalp henne når hun slet m universitetsstudiene, gav henne en skulder å gråte på osv osv. Men etter 2 år måtte jeg innse at det hele var enveiskjørt. Husker ikke en eneste gang hun gjorde noe for meg i retur (annet enn å prate dritt om meg bak ryggen på meg - det var en overraskelse).

Slike mennesker, inkl din venninne er ikke ekte venner. Men snyltere. Så lenge som du ukritisk stiller opp for dem, bruker de deg.

Nå du går lei, finner de bare en ny person å (mis)bruke.

[Gjest Gjest]

At jeg hadde reist ens ærend til byn med to busser for så å få beskjed fem minutter før vi skulle møtes om at hun ikke gadd komme er vel ikke noe problem? Jeg kunne jo bare finne på noe annet morsomt i byn? Gah...

Jeg har flere venninner som er slik - sier fra at de ikke kan komme likevel, RETT før tidspunktet når vi egentlig skal møtes. Hvis vi skal møtes i byen klokka åtte, kommer det gjerne en melding i åtte-tiden om at hun dessverre måtte på bursdag hos bestemoren el.l. i stedet. Gode nok grunner til å avlyse, men de venter helt til møtetidspunktet før de sier fra. Og da står jeg kanskje allerede utenfor kinoen og venter på dem. Eller hvis de blir en times tid forsinket, sender de også melding akkurat på det tidspunktet vi hadde avtalt.

Dette synes jeg er svært irriterende, hvis jeg har hastet meg av sted, ikke rukket å spise ordentlig, for å rekke møtetid/sted, og så har venninnen(e) ikke rukket å komme seg ut av døra en gang.

Har faktisk sagt fra om dette, ganske direkte, at jeg vil vite om de blir forsinket eller må avlyse med EN GANG, så jeg kan planlegge annerledes selv også, men det trenger visst ikke alltid inn.

[Redlady]

Har ei bestevenninne som ofte uteblir fra avtaler i siste øyeblikk. Istedet for å ringe sender hun sms. Som regel er det hun som har foreslått at vi skal gjøre X eller Y, så avlyser. Jeg føler meg veldig såret over dette, da jeg får inntrykket av at siden jeg ikke hverken mann eller barn, så er min tid på en eller annen måte, mindre "verdifull" enn hennes.

Dette irriterer meg, fordi den eneste gangen jeg måtte avlyse (hun hadde en home party), sa jeg fra flere dager i forveien. Hun ble så sur på meg at hun kuttet kontakten i flere månder.

Trenger tips å få vennskapet i balanse, da jeg er en fredselskende person og orker ikke bråk og uro.

Det høres veldig kjent ut. Den siste tiden har det alltid vært meg som har måtte ta initiativ til å møtes også. Og når det endelig passet, sendte hun melding 5 minutter før vi skulle møtes og sa hun ble nesten en time forsinket. Så der satt jeg som en idiot på skolen hennes og ventet. Jeg har rett og slett sluttet å ta kontakt. Har ikke hørt fra henne siden. Men et vennskap skal være gi og ta, ikke bare gi, det orker jeg ikke lenger. Har blitt brukt som søppelbøtte lenge nok. Har også blitt "baksnakket" og blitt fortalt ting om meg som jeg aldri har gjort, fremfor andre slik at hun kunne sitte og le av det sammen med andre... Hmmm... Savner henne egentlig ikke.

[Uno]

Du kan jo ta det opp med henne og se om det bedrer seg når du gjør henne oppmerksom på at du ikke finner deg i dette til stadighet.

[Noli]

Det verste jeg vet er folk som sløser med tiden min, så de som er rundt meg lærer temmelig fort at det gjør man ikke.