Norsk film - Lønsj

[Gjest Gjest]

Jeg var på kino i går.

Ny norsk film.

Lønsj.

Det er noe av det dummeste jeg har sett på et kinolerret noen sinne! Ikke bare er alt fullstendig ulogisk og fjernt, det er i tillegg dårlig klippet og i det hele tatt.

Da filmen var ferdig satt jeg med en følelse av å ha blitt lurt. Nok en gang. For det er ikke første gang norske filmskapere får penger til å dramatisere og spille inn totalt frastøtende og sære filmer. Se på Mongoland, Kunsten å tenke negativt, Svidd neger, Naboer eller Alt for Egil.. Det er bare noen av de norske filmene som har blitt laget de siste årene som er helt tullete.

Hvorfor får slike filmskapere økonomisk støtte?! De ødelegger for de få norske filmene som faktisk er verdt å se. Disse filmene gjør at jeg er kjempeskeptisk til å se nye, norske filmer som kommer ut. Trist.

Filmene er en eneste god blanding av intern humor og interne historier. Jeg føler i hvert fall at norske filmskapere ikke har noe å gi til et så bredt publikum som det en hel befolkning er. Det virker som at de konkurerer med hverandre om å putte inn ting som ikke passer inn i filmene de skaper. For eksempel denne Lønsj jeg så i går:

Plutselig stopper hele filmen opp og viser oss en stor fugleflokk som flyr over byen. Like plutselig er fugleflokken borte. Ingen forklaring. (!!!!)

Åh, jeg er så irritert og oppgitt - for jeg er faktisk veldig glad i norsk film, men det er altså disse filmene som ØDELEGGER helt! Er det rart vi henger så langt etter Sverige og Danmark når det gjelder film spør jeg. Trond Giske (og andre som er ved filmmakten) tillater jo bare mer og mer tullete ting. La disse filmskaperne sitte på hyblene sine og lage film med vennene sine. Og stopp der.

Tror disse filmskaperne at det er slike ting vi publikumere vil ha? I så fall har jeg bare en ting å si: NEI! SKAP NOE ORDENTLIG! SAMMENHENGENDE OG TROVERDIGE HISTORIER.

(I går var det så ille at flere publikumere reiste seg og gikk midt i filmen.)

Noen som har noe å føye til? Enig? Uenig?

[Milly:)]

Hvilke norske filmer er det du mener er verdt å se da? Nå har jeg bare sett et par av de du nevner som "totalt frastøtende", men jeg kan ikke si jeg er helt enig med deg. Er det fjernt bare fordi det ikke er Hollywood-mainstream?

Har ikke sett "Lønsj", men jeg liker nå litt sære filmer, jeg, så nå fikk jeg lyst til å se den.

[Darksun]

Jeg er glad for at ike alt jeg ser av film er like kjedelig som Titanic.

Blir glad for litt å undre meg over i hverdagen

[Gjest TS]

Hvilke norske filmer er det du mener er verdt å se da? Nå har jeg bare sett et par av de du nevner som "totalt frastøtende", men jeg kan ikke si jeg er helt enig med deg. Er det fjernt bare fordi det ikke er Hollywood-mainstream?

Har ikke sett "Lønsj", men jeg liker nå litt sære filmer, jeg, så nå fikk jeg lyst til å se den.

Nei, nei, nei. Jeg ser sjeldent californskproduserte filmer. Det er ikke det jeg mener når jeg påstår at en del norske filmer er sære. (Skal jeg nevne noen norske filmer jeg har hatt stor glede av å se, bør Bare Bea, Pittbull-Terje, Schpaaa, filmene om Elling, Glasskår, triologien om Pelle og Proffen, Olsenbandenfilmene osv nevnes. Altså - ikke spesielt oppsiktsvekkende filmer, men filmer som faktisk gir meg noe underveis. Handlingene er, om ikke helt troverdige (jf Olsenbanden), i hvert fall sammenhengende. Det skjer ikke helt uventede og rare ting i noen av disse filmene, slik som i Lønsj.

For denne Lønsj, den gir meg faktisk ingenting! INGENTING! Jeg satt igjen som et gigantisk spørsmålstegn da rulleteksten startet. For å gi et eksempel - filmen starter med en ca 7 minutters prolog som overhodet ikke har noe med resten av filmen å gjøre. (Allerede her satt jeg og var utålmodig (!) Hele handlingen i filmen er tom og karakterene er tomme. Jeg lurer på hva i ALLE DAGER filmskaperen prøver å gi meg som publikum med denne filmen - jeg lurer på hva de vil oppnå - hva de prøver å formidle og hvorfor de formidler dette..

Se gjerne filmen, for all del, men det er en film jeg ikke vil anbefale til noen som ikke er vant med denne særnorske særheten. Personene som frivillig ser denne filmen, bør være klar over hva de går til. De bør vite at de ikke blir kjent med rollefiguerene eller får ta tak i noe ordentlig handling fra filmens start til slutt. Det de ser må de bare godta som der og da-handlinger, de må ikke tro at de får noe mer ut av de forskjellige scenene - enn det som skjer der og da. Og det er kanskje det jeg hater mest. Man lurer på "oi, hva skjer nå?", men får aldri svar...

Trist.

[sommerglede]

noen som ahr sett den norske filmen rovdyr?

skulle ha sett den men fikk ikke barnevakt....

så jeg gleder meg sykt til den kommer på dvd:)

[Kristaa]

Nå har jeg ikke sett Lønsj ennå, men jeg hadde vel litt samme feelingen med "Hawaii Oslo". Den slo jeg av etter ti minutter. Altfor mye tenke/følegreier...

[Gjest Annenym]

Jeg var på kino i går.

Ny norsk film.

Lønsj.

Det er noe av det dummeste jeg har sett på et kinolerret noen sinne! Ikke bare er alt fullstendig ulogisk og fjernt, det er i tillegg dårlig klippet og i det hele tatt.

Da filmen var ferdig satt jeg med en følelse av å ha blitt lurt. Nok en gang. For det er ikke første gang norske filmskapere får penger til å dramatisere og spille inn totalt frastøtende og sære filmer. Se på Mongoland, Kunsten å tenke negativt, Svidd neger, Naboer eller Alt for Egil.. Det er bare noen av de norske filmene som har blitt laget de siste årene som er helt tullete.

Hvorfor får slike filmskapere økonomisk støtte?! De ødelegger for de få norske filmene som faktisk er verdt å se. Disse filmene gjør at jeg er kjempeskeptisk til å se nye, norske filmer som kommer ut. Trist.

Filmene er en eneste god blanding av intern humor og interne historier. Jeg føler i hvert fall at norske filmskapere ikke har noe å gi til et så bredt publikum som det en hel befolkning er. Det virker som at de konkurerer med hverandre om å putte inn ting som ikke passer inn i filmene de skaper. For eksempel denne Lønsj jeg så i går:

Plutselig stopper hele filmen opp og viser oss en stor fugleflokk som flyr over byen. Like plutselig er fugleflokken borte. Ingen forklaring. (!!!!)

Åh, jeg er så irritert og oppgitt - for jeg er faktisk veldig glad i norsk film, men det er altså disse filmene som ØDELEGGER helt! Er det rart vi henger så langt etter Sverige og Danmark når det gjelder film spør jeg. Trond Giske (og andre som er ved filmmakten) tillater jo bare mer og mer tullete ting. La disse filmskaperne sitte på hyblene sine og lage film med vennene sine. Og stopp der.

Tror disse filmskaperne at det er slike ting vi publikumere vil ha? I så fall har jeg bare en ting å si: NEI! SKAP NOE ORDENTLIG! SAMMENHENGENDE OG TROVERDIGE HISTORIER.

(I går var det så ille at flere publikumere reiste seg og gikk midt i filmen.)

Noen som har noe å føye til? Enig? Uenig?

Nå er jeg forøvrig veldig enig med deg- bortsett fra at jeg synes ikke norsk film er noe særlig i det hele tatt. Når det gjelder Lunsj, kan jeg ikke uttale meg noe særlig (ettersom jeg ikke har sett den) men fikk tlf fra ei venninne som var å såg den i går. Den fikk totalslakt av hu iallefall, og slutten var visst eksepsjonelt mungo?

Som sagt, nå har jeg ikke sett filmen- men de fuglene.. Kunne det være de skulle symbolisere noe? Følelser som forsvinner, ting som hoper seg opp? Nei blæ, takke meg til en film uten Aksel Hennie, Pia Tjelta og Ane Dahl Torp- da kan jeg vurdere å gå å sei.

[Anglofil]

Jeg er glad i film, veldig glad i film, men har et litt spesielt forhold til norsk film. Jeg er ikke så glad i dagens mainstreamfilmer og liker kanskje best de gamle amerikanske og britiske klassikerne fra 30-, 40-, 50- og 60-tallet.

Jeg synes det faktisk lages mye god norsk film, samtidig som det ikke gjør det. En del filmer har en god story og får fram mange viktige poenger - og ikke da kun visuelt. Da f. eks Elling som nevnt. Jeg mener ikke at norske filmer undevurderer det norske filmpublikum, jeg vil heller si tvert i mot. Ja, det finnes en del sære filmer og jeg synes det er skikkelig supert. Jada, jeg liker romantisk kliss jeg, men ønsker jeg filmer som skal "gi meg noe", så er det gjerne filmer som klarer å få fram et budskap og som da kanskje er litt på siden. Personlig synes jeg Bare Bea var noe møkk. Men det er min personlige mening fordi jeg ikke klarte å skape noen personlig relasjon til filmen. Jeg vil bruke uttrykk som "teit". Men allikevel er jeg meget glad for at filmprodusenter i dette landet får støtte til å lage nettopp denne typen film - for det utvikler norsk film på mange måter, f. eks intellektuelt, visuelt osv. Derimot mener jeg Kunsten å tenke negativt var en genial film, selv om mitt førsteinntrykk faktisk ikke var positivt. Men den fikk meg til å tenke og fikk meg til å se den en gang til. Fordi noen filmer må kanskje også læres å likes.

Jeg er ikke spesielt glad i at filmer absolutt er nødt til å være "fengende" fra første stund. Selv mener jeg det viktig at man også bevarer evnen til å faktisk tenke. Man kan godt like eller ikke like filmer, men jeg mener de absolutt har en verdi, nettopp fordi de har det for noen. Jeg kan personlig ikke fordra filmen Alt for Egil. En helt håpløs film i mine øyne, men det betyr ikke at den er unyttig. Og slik tenker jeg litt med mainstreamfilmer også. De skaper også et behov for de litt sære filmene.

Hva jeg vil fram til er at vi er forskjellige. Så banalt og så enkelt kan man vel kanskje si det. Å si at norsk film undervurderer publikum blir derfor å gå litt langt slik jeg ser det. Jeg mener at norsk film skal være litt sær og bør være det - som et alternativ til alt annet der ute. For de som ser på mainstream Hollywood-film vil uansett alltid gjøre det. Men heldigvis er mange åpne for noe nytt. Og jeg har mange filmvenner verden over - og alle er de begeistret for norsk film, nettopp fordi vi er litt "annerledes" og klarer å ta opp tema som kanskje lettere blir latterliggjort eller bagatelisert i Hollywood.

Mvh Yvonne

[Kitsune]

Gidder stort sett ikke se norsk film. Fordi jeg skjemmes og synes skuespillet er kunstig. Likte Elling da.

Men det er jo ikke rart at filmene virker interne, det er jo de samme skuespillerne som er med i alle filmene. Vi har ett sett skuespillere og de får du se over f***'ings alt!!!

[Fat Sally Lee]

Er det noen her som har sett den - og likt den? Jeg så den i går. Jeg har sett mange dårlige filmer i mitt liv, men denne tok virkelig kaka. Skulle ønske jeg ikke hadde kastet bort en og en halv time av livet mitt på den møkka. Kjedelig, uengasjerende, til tider direkte ekkel... Jeg satt og ventet på en knallbra avslutning, som bandt det hele sammen og reddet filmen. Men så sluttet den, helt uten noen form for avslutning... Mulig jeg gikk glipp av en scene under rulletekstene, men jeg gadd virkelig ikke å sitte der å vente lenger. Uansett kan ingen scene være så bra at den kan redde den filmen.

Det verste er at jeg egentlig ville like den - men jeg klarer ikke med min beste vilje å si noe positivt om den.

Hva mener dere andre?

[Gjest Gjest]

Her er min mening om filmen:

Den var rett og slett... Elendig.

Deler av innlegget endret, siden desse trådane no er fletta sammen.

Glow (mod)

Endret 3. februar 2008 av Glow

[Søtpotita]

For denne Lønsj, den gir meg faktisk ingenting! INGENTING! Jeg satt igjen som et gigantisk spørsmålstegn da rulleteksten startet. For å gi et eksempel - filmen starter med en ca 7 minutters prolog som overhodet ikke har noe med resten av filmen å gjøre. (Allerede her satt jeg og var utålmodig (!) Hele handlingen i filmen er tom og karakterene er tomme. Jeg lurer på hva i ALLE DAGER filmskaperen prøver å gi meg som publikum med denne filmen - jeg lurer på hva de vil oppnå - hva de prøver å formidle og hvorfor de formidler dette..

Se gjerne filmen, for all del, men det er en film jeg ikke vil anbefale til noen som ikke er vant med denne særnorske særheten. Personene som frivillig ser denne filmen, bør være klar over hva de går til. De bør vite at de ikke blir kjent med rollefiguerene eller får ta tak i noe ordentlig handling fra filmens start til slutt. Det de ser må de bare godta som der og da-handlinger, de må ikke tro at de får noe mer ut av de forskjellige scenene - enn det som skjer der og da. Og det er kanskje det jeg hater mest. Man lurer på "oi, hva skjer nå?", men får aldri svar...

Trist.

Er heilt einig med deg. Eg har også sett den og følte eg vart skikkeleg irritert når rulleteksten kom. Det var jo så mykje som var med i filmen utan noko slags grunn og filmen slutta for brått. Orkar ikkje driva og spekulera etterpå kvifor og korleis når det ikkje var noko som helst grobotn for ein sånn "diskusjon". Men eg tenkte faktisk med meg sjølv "ja, det er jo ein norsk film og då er det jo ofte ganske sært." Sverige og Danmark har ofte ekstremt bra filmar, men Noreg har som regel berre skrot med alt for mange kunstpausar og idiotiske endingar. Ein ting til; er det ikkje andre å ta av enn Pia Tjelta, Ane Dahl Torp, Aksel Hennie, Clevemannen og han der andre som ALLLTID er med?

Det einaste som var bra med filmen var rollefiguren til Aksel Hennie! Og den vurderte dei faktisk å ikkje ha med...

Endret 3. februar 2008 av Discokula

[Filur]

Gidder stort sett ikke se norsk film. Fordi jeg skjemmes og synes skuespillet er kunstig. Likte Elling da.

Men det er jo ikke rart at filmene virker interne, det er jo de samme skuespillerne som er med i alle filmene. Vi har ett sett skuespillere og de får du se over f***'ings alt!!!

Er så enig!

Men må si at "Kunsten å tenke negativt" var er friskt abrekk fra den ensformige smørja norsk film pleier å være. Og et befriende fraver av Ane Dahl Torp, Pia Kjelta, Nickolai Cleve Broch og Axel Hennie.. (er ikke helt sikker på om navnene er stavet rett nå, men pytt, pytt..)

Jeg også er nok litt sær i filmsmaken, men det finnes masse bra britsk, amerikansk, etc, som ikke er mainstream. Og det hender jo faktisk at det kommer en amerikansk blockbuster som faktisk er bra, selv om det er langt imellom hver..

[Gjest Gjest Julie]

Enig i hovedinnlegget.

Det jeg synes er kritikkverdig ved norsk film generelt er manus, historie, regissører og skuespillere:

Manus: Det blir for voldsomt og overdrevet., angsfylt, dødsens og tragisk.

Historie: Jeg ser sjelden er sammenheng mellom begynnelse, midtdel og slutt.

Skuespillerne: Det hjelper ikke å kunne replikker utenat dersom en hvilken som helst robot kan fremføre dem på roboters vis. Norske "skuespillere" mangler troverdighet i forhold til den overdrevne og tragiske karakteren de er ment å skulle kunne spille. Det hjelper ikke å putte en norsk skuespiller inn i en kriminalbetjentrolle dersom den norske skuespilleren ikke tar eierskap til rollen. Ingen vil tro på en skuespiller som er like uttrykksløs enten han spiller kriminalbetjenten eller liket som skal bli obdusert...Svenske skuespillere får det til. Norske gjør det ikke.

Regissørene: Fordi de ikke klarer lette overganger, lys, kunst, farger, stemninger, analyse, observasjon, og spennvidde

Manglende sammenheng: Ofte er det ikke engang samsvar mellom lyd/hva de sier og bevegelse på munnen...stemmen koordineres ikke fra skuespillers bevegelser til lyden som kommer ut til publikum. Ikke veldig sjarmerende.

[Kosemose]

Jeg har sett Lønsj og likte den kjempegodt!

Syns det er greit at den ikke hadde et plott og en "happy ending", men at den ble mer som et utsnitt av livene til noen mennesker.

Er enig i at disse skuespillerne begynner å bli litt oppbrukt, men gud bedre så flink Ane Dahl Torp er.

[Gjest Gjest_Anne_*]

Jeg har sett Lønsj og likte den kjempegodt!

Syns det er greit at den ikke hadde et plott og en "happy ending", men at den ble mer som et utsnitt av livene til noen mennesker.

Er enig i at disse skuespillerne begynner å bli litt oppbrukt, men gud bedre så flink Ane Dahl Torp er.

Helt enig med deg .. Ane Dahl Torp er en utrolig god skuespiller .. og som vestlending så liker jeg godt Pia Tjelta også .. Selvom jeg ikke har sett filmen enda så har jeg lest endel om den. Og Pia Tjelta har gjort masse research forut for denne rollen ...

Det skal være en veldig sterk og spesiell film .. jeg skal ihvertfall se den.

[Gjest Eurydike]

Tror disse filmskaperne at det er slike ting vi publikumere vil ha? I så fall har jeg bare en ting å si: NEI! SKAP NOE ORDENTLIG! SAMMENHENGENDE OG TROVERDIGE HISTORIER.

(I går var det så ille at flere publikumere reiste seg og gikk midt i filmen.)

Noen som har noe å føye til? Enig? Uenig?

Jeg har ikke sett filmen, men vil bare på generelt grunnlag si at usammenhengende historier som ikke forsøker å gi psykologisk-realistiske fremstillinger av rollefigurer er de historiene som virkelig tar publikum og leserne på alvor, ved at de tillegger oss evnen til å tenke selv, i stedet for å levere alt ferdigtygd, kausalt, selvinnlysende - og kjedelig.

Jeg har ingenting i mot modernistisk estetikk, hverken i norsk film eller andre steder.

[Kosemose]

Jeg har ikke sett filmen, men vil bare på generelt grunnlag si at usammenhengende historier som ikke forsøker å gi psykologisk-realistiske fremstillinger av rollefigurer er de historiene som virkelig tar publikum og leserne på alvor, ved at de tillegger oss evnen til å tenke selv, i stedet for å levere alt ferdigtygd, kausalt, selvinnlysende - og kjedelig.

Jeg har ingenting i mot modernistisk estetikk, hverken i norsk film eller andre steder.

Så enig! Og det er dette jeg syns denne filmen gjør - gir seerne en sjangse til å titte inn for så å måtte ta stilling og reflektere selv. Her er det lite rett og galt, få fasitsvar, lite svart/hvit.

Axel Henie har sagt om filmen at den er ulik mange andre filmer fordi de fleste filmer har et plott og en "løsning/forløsning/ende" (husker ikke ordrett hva han sa, men det er slik jeg tolket ham). Denne filmen er ikke slik, og det er akkurat det jeg likte så godt med den.

Men det er klart - hvis man er avhengig av en "slutt" er ikke dette filmen å se...

[Fat Sally Lee]

Det er ikke noe galt i en film uten slutt, som vekker tanker og følelser hos seeren. Men dessverre satt jeg igjen med lite av det når filmen var slutt... Vanlig vis går jeg ut av kinosalen med en følelse, en ny innsikt. Men denne gangen var jeg bare sjeleglad for at filmen var slutt - og det var det hele. Jeg kan til nød strekke meg til å si At Ane Dahl Torp spilte bra, men der stopper godordene fra meg.

[Gjest Gjest_Becca]

For denne Lønsj, den gir meg faktisk ingenting! INGENTING! Jeg satt igjen som et gigantisk spørsmålstegn da rulleteksten startet. For å gi et eksempel - filmen starter med en ca 7 minutters prolog som overhodet ikke har noe med resten av filmen å gjøre. (Allerede her satt jeg og var utålmodig (!) Hele handlingen i filmen er tom og karakterene er tomme. Jeg lurer på hva i ALLE DAGER filmskaperen prøver å gi meg som publikum med denne filmen - jeg lurer på hva de vil oppnå - hva de prøver å formidle og hvorfor de formidler dette..

Enig! Jeg pleier å like norsk film, jeg, men denne ga meg virkelig ingenting. Mange gode karakterskildringer av skuespillerne, men det var ingen utvikling hos karakterene, og man fikk liksom ikke noe forhold til dem.

Hadde vært intressant å vite hva filskaperne vil si med denne filmen, ja. Noen som har link til noe informasjon?? For så langt er det 100 bortkastede kroner, og to timer a livet mitt!