Skal jeg la han gå eller holde ut?

[Gjest Gjest]

Kjæresten min er dypt deprimert. Og har vært det lenge. Det blir lengre og lengre mellom de gode dagene og de varer kortere og kortere.

Problemet er at ofte i de dårlige periodene, spesielt om de har vart en stund, så vil han gjøre det slutt med meg. Sier det er best for han. Og for meg.

I de gode periodene og i deler av de dårlige periodene så takker han meg for jeg er der og for at jeg ikke gikk når han prøvde å dumpe meg.

Dette er forferdelig slitsomt og jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å holde på sånn. Men jeg vet at dette er mannen i mitt liv, som jeg vil ha og bli gammel med.

Men hva skal jeg gjøre? Skal jeg la han gå neste gang han sier det, eller skal jeg fortsette med og ikke la han gjøre det slutt? Er så indelig glad i denne fyren og vil jo ikke la han ligge igjen der nede alene. Vil bare at vi skal ha det fint sammen. Så hva gjør jeg?

[Gjest Gjest Julie]

Kjæresten min er dypt deprimert. Og har vært det lenge.

Problemet er at ofte i de dårlige periodene, spesielt om de har vart en stund, så vil han gjøre det slutt med meg. Sier det er best for han. Og for meg.

I de gode periodene og i deler av de dårlige periodene så takker han meg for jeg er der og for at jeg ikke gikk når han prøvde å dumpe meg.

Jeg vet at dette er mannen i mitt liv, som jeg vil ha og bli gammel med.

Ikke gå.

Men du bør vurdere om dette er noe du kan leve med gjennom mange år. Fremfor å bli skuffet hver gang det skjer, bør du enten finne teknikker som gjør at du kan leve med situasjonen, eller du kan ikke leve med å ha det slik.

Takler du å bo med en berg- og dalbane går det sikkert greit. Hvis ikke bør du kanskje handle tidligst mulig og ta et valg.

[Gjest Gjest]

Får han optimal behandling? Følger han den opp, med medisiner, samtaler, trening, søvn og prøve å oppsøke noe positivt hver dag?

[Gjest Gjest]

Ja, la ham gå!

Og hold døren på gløtt når han kommer tilbake igjen... men ikke slik at han kan gjøre det slutt, og komme tilbake når han ønsker det.

Vis ham at selv om han er deprimert, så må du ta vare på deg selv og stille krav til ham.

Vis han at du tar han på alvor, og at han ikke kan fortsette å true med ting han egentlig ikke mener.

Si til ham at det er hans valg, at du ønsker at det skal være dere to, men at du ikke kan tvinge han til å være sammen med deg om han ikke ønsker det.

Si til han at du ønsker å være der for ham, men at han også må ønske det, og måten å vise det på, er ikke å gjøre det slutt hver gang han har det vondt. Han må finne andre måter å uttrykke seg på.

Skal dere ha en framtid sammen kan du ikke gå å vente på neste "brudd".

[Gjest Gjest]

Ikke gå.

Men du bør vurdere om dette er noe du kan leve med gjennom mange år. Fremfor å bli skuffet hver gang det skjer, bør du enten finne teknikker som gjør at du kan leve med situasjonen, eller du kan ikke leve med å ha det slik.

Takler du å bo med en berg- og dalbane går det sikkert greit. Hvis ikke bør du kanskje handle tidligst mulig og ta et valg.

Som oftest så takler jeg det. Jeg gjør mine ting og er veldig flink til å være opptatt og i aktivitet hele tiden så ikke jeg skal falle sammen også. Men det er slitsomt å ikke se hverandre i lange perioder pga dette, og ikke få noe positvit fra han. Men det er dette med at han skal dumpe meg i hytt og pine. Det er fryktelig slitsomt, og da faller jeg sammen av og til

[Gjest Gjest]

Om du vil gå syns jeg du skal gjøre det i en god periode der han kanskje klarer å se fornuftig på ting.

Men først ville jeg prøvd å få han til å oppsøke hjelp. Sett krav til han om det.

[Paladin]

Jeg tror jeg ville holdt ut en god stund til om kjæresten hadde en depresjon, spesielt om hun gikk i terapi og fikk behandling for det. Da er det jo håp om at hun blir bedre.

Men om kjæresten lider av en depresjon og nekter å se det i øynene og få hjelp så er det en grense for hvor lenge man skal være med på berg og dalbanen. Om det ikke er noe håp om at situasjonen kan bli bedre så forstår jeg de som gir opp og forlater den deprimerte personen. Men jeg synes at man skal prøve ulike metoder før man gir opp.

Nå vet jeg ikke om kjæresten til ts får hjelp eller ikke. Om det er det siste så burde hun oppmuntret ham til å søke profesjonell hjelp og si at hun vil være med ham underveis. Om han ikke ønsker hjelp og det ikke blir noe bedre så ville jeg i hennes sted fortalt ham at det er såpass slitsomt for henne også og at hun snart ikke har energi lenger til å tackle berg og dalbanen. Hun burde hinte til ham om at hun på et tidspunkt må beskytte seg selv fra å gå til grunne også ved å forlate den vanskelige situasjonen. Da burde han forstå at hun kan forlate ham om han ikke tar tak i sin egen situasjon og søker hjelp. Problemet er imidlertid ofte at den deprimerte ikke tenker logisk og kan være selvdestruktiv i sine tanker. Det betyr at han bruke et slikt ultimatum til å synes synd på seg selv og si til seg selv at til og med kjæresten svikter ham. Så det er ikke lett.

Kanskje det er mulig for ts å SELV snakke med en profesjonell person (psykolog etc.) om hvordan man skal tackle å leve med en som lider av depresjon og hvordan man best mulig kan hjelpe kjæresten sin til å komme ut av uføret og søke hjelp. Jeg tror at å ha noen å snakke med om problemet kan hjelpe ts, spesielt når den personen vet hva h*n snakker om og kan gi gode råd.

[Tangenter]

Er han motivert til å søke hjelp? Hvis han ikke forsøker å gjøre noe med situasjonen synes jeg at du skal gå. Det er ikke rettferdig overfor deg at du skal fortsette å kjempe en håpløs kamp. Hvis han er motivert til å søke hjelp eller allerede er under behandling, er det en litt annen sak. Da blir andre aspekter viktigere, som om du har et godt nok støtteapparat rundt deg. Kanskje ville det være en ide å søke professionell hjelp for deg selv, om ikke annet for å kunne gi deg noen verktøy som kan hjelpe deg opp de bratteste bakkene. Avhengig av hvor dere bor, finnes det også støttegrupper for pårørende til folk med psykiske lidelser. Ta vare på deg selv.

[Gjest ts]

Jeg tror jeg ville holdt ut en god stund til om kjæresten hadde en depresjon, spesielt om hun gikk i terapi og fikk behandling for det. Da er det jo håp om at hun blir bedre.

Men om kjæresten lider av en depresjon og nekter å se det i øynene og få hjelp så er det en grense for hvor lenge man skal være med på berg og dalbanen. Om det ikke er noe håp om at situasjonen kan bli bedre så forstår jeg de som gir opp og forlater den deprimerte personen. Men jeg synes at man skal prøve ulike metoder før man gir opp.

Nå vet jeg ikke om kjæresten til ts får hjelp eller ikke. Om det er det siste så burde hun oppmuntret ham til å søke profesjonell hjelp og si at hun vil være med ham underveis. Om han ikke ønsker hjelp og det ikke blir noe bedre så ville jeg i hennes sted fortalt ham at det er såpass slitsomt for henne også og at hun snart ikke har energi lenger til å tackle berg og dalbanen. Hun burde hinte til ham om at hun på et tidspunkt må beskytte seg selv fra å gå til grunne også ved å forlate den vanskelige situasjonen. Da burde han forstå at hun kan forlate ham om han ikke tar tak i sin egen situasjon og søker hjelp. Problemet er imidlertid ofte at den deprimerte ikke tenker logisk og kan være selvdestruktiv i sine tanker. Det betyr at han bruke et slikt ultimatum til å synes synd på seg selv og si til seg selv at til og med kjæresten svikter ham. Så det er ikke lett.

Kanskje det er mulig for ts å SELV snakke med en profesjonell person (psykolog etc.) om hvordan man skal tackle å leve med en som lider av depresjon og hvordan man best mulig kan hjelpe kjæresten sin til å komme ut av uføret og søke hjelp. Jeg tror at å ha noen å snakke med om problemet kan hjelpe ts, spesielt når den personen vet hva h*n snakker om og kan gi gode råd.

Tusen takk for svar Paladin. Du treffer spikeren på hodet her...

Han har søkt hjelp, men føler ikke at han har noen nytte av psykologen. Mener at ingen kan hjelpe han og at det er bare tull.

Ja, han er veldig selvdestruktiv. Om jeg setter et sånt ultimatum vil han la meg gå og deretter aldri kontakte meg igjen. Ikke en gang om han blir bra igjen kommer han til å gjøre det. Jeg vil så inderlig gjerne hjelpe han, men jeg vet ikke hvordan. Han har vært sånn som dette nå i snart et år. Jeg elsker han og vil ikke fortlate han. Jeg vil at han skal bli glad igjen og komme over dette så vi kan fortsette med livene våre.

Når han er nede kan det gå dagevis mellom hver gang vi sees eller snakker i tlf. Det er helt forferdelig. Jeg vet at han har det vondt og kan ikke gjøre noe for at det skal bli bedre. Og han vil ikke ha meg i nærheten. Det er helt forferdelig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og er fryktelig fortvilet :gråte: