Hvorfor "snille" gutter ikke får damer

[Cata]

Langt innlegg så jeg falt av lasset her og der, men synes faktisk at trådstarter har et poeng eller tre. Kjenner meg selv så godt at jeg vet at jeg ikke faller for menn uten selvtillit. Med selvtillit så mener jeg altså ikke den brautende "jeg er best i verden varianten", men ekte vare som viser at mannen vet hva han er verdt og kan uten at han behøver å rakke ned på andre.

Ser også poenget med å ikke vise overdreven interesse i starten. Hadde jeg møtt en mann som begynte å overdynge meg med blomster/gaver fra date 2 så hadde jeg løpt for livet .

For å si det slik: Snille menn - jatakk, men ikke dørmatter.

[Mons]

Jeg må litt motvillig innrømme at trådstarter beskriver et fenomen som stemmer godt med mine erfaringer. Det tok meg lang tid (godt voksen mann) å se et mønster i hvilke settinger jeg selv har hatt rask suksess med tilnærming til damer. Merkelig nok, har jeg tidligere trodd, har det vært i situasjoner der jeg ikke har ment å sjekke. Ja, jeg har i mine øyne oppført meg som en brautende drittsekk og nærmest forventet å få en ørefik tilbake. Og jeg synes ofte det er de mest attraktive kvinnene som faller pladask for den type tilnærming som trådstarter beskriver.

Hvorfor sier jeg motvillig: For det første fordi det er lite flatterende at mange kvinner faller for sånne typer - det er ikke sånn jeg ønsker å se dere. For det andre fordi slik oppførsel egentlig ikke passer med min personlighet. Og sist, men ikke minst, fordi jeg reagerer på at sjekking blir vitenskapelig - da smaker det mye av manipulering.

[Gjest Gjest_D]

Props for å lage introdusksjonsguide uten å overselge det hele som svaret på alle mellommenneskelige problemer.

Kjenner meg igjen i det du sier at man fort kan utvikle et dårlig kvinnesyn, og har sett det samme skje med mange. Skjedde med meg også, før jeg ble forelsket. Du har i hvert fall rett i at snille gutter kommer sist til mål, selv om de også som regel ender opp med noen. Har i enkelte tilfeller behandlet jenter regelrett dritt, og de vil likevel ha mer. Og dette er ikke jenter som typisk går etter badboys med rulleblad og bolermuskler, men skoleflinke, snille jenter. Merket også fort hvor mye man kan slippe unna med med nesten alle jenter, bare "framen" din er sterk nok. Men dette er bak meg, bare så det er sagt.

Jeg ville ikke vært foruten det jeg har lært, men savner litt av spenningen og kriblingen i magen man får når man treffer tonen med en jente, uten at du vet akkuratt hva du gjør. Det er borte for meg.

En annen ting er jo det her med sosiale roboter, som mange ender opp som.

[Gjest brokkoli]

synes ikke den der "alfamannen" hørtes så veldig bra ut, jeg..

jeg har veldig lett for å forelske meg i sånne som ikke sier så mye. særlig hvis de er litt småkunstneriske.

og søte bibliotekarer!

[FrizzleSizzle]

Uff...det er mulig at det å være en "snill" jente gir problemer på kjønnsmarkedet, men hva så? Sånne alfamannfolk orker jeg ikke likevel. Jeg pleide å pile vekk som en redd mus bare en fyr smilte frekt til meg, så redd var jeg for at han gjorde narr og så ned på meg. Nei, takke meg til de hyggelige og beskjedne.

Og søte bibliotekarer. Enig der, brokkoli!

[Gjest Pax]

Jeg er en pinglete jente som blir skremt av sånne alfahanner...

Jeg blir ikke skremt av dem, men jeg liker dem ikke.

Jeg kan være enten enten alpha eller omega i en flokk, alt form og humør, men sånn generelt sett liker jeg ikke alpha-mennesker (både kvinner og menn) synes de er gjør altfor mye av seg og er altfor dominerende i en gruppe.

Likevel skal jeg ikke utelukke at jeg ville bli tiltrukket av en mann som spilte sjekke-kortene sine godt, men da måtte han spille dem godt, siden jeg er klar over triksene i boka.

Endret 4. februar 2008 av Pax

[Gjest SnilleMannen]

Interessant dette.

Jeg er mann, midt i 30 -åra og har to havarerte langstidsforhold bak meg. I begge "tilfellene" var det jeg som først oppdaget følelesene jeg hadde for henne og gjorde hva jeg kunne for å vinne hennes gunst. Jeg er definert som sindig, snill, oppmerksom, en typisk gentleman. Begge forholdene ble avsluttet ved at hun ikke ønsket at det skulle fortsette, følelsene var borte. I begge foholdene oppdaget jeg relativt tidlig at jeg savnet nærhet, intimitet, kroppskontakt, kjærtegn, sexlyst og initiativ til dette. Sammenlignet med min bror og en av mine beste kamerater. De er begge lykkelig gift på det 15. året og begge sier, uavhengig av hverandre: De har vært heldige som har gått inn i sine forhold med følgende forutsetning: Det var kona som var hodestups forelska i dem. Det var kona som sørget for/jobbet for at det ble et par. Jeg har hyppig kontakt med dem begge og slik er det i dag også, partnereren er fremdeles like fortapt. Begge mennene har flere arenaer hvor de realiserer seg selv men de deltar i høyeste grad på hjemmebane også, spesielt i forhold til det å være tilstede for ungene sine og ha god dialog med sin partner hva barneoppdragelse angår. Begge har vært og er aktive som trenere for ungene og følger godt opp når det gjelder ungenes skolearbeid, sosiale liv og så videre. Husarbeid derimot er "skjevdelingen" meget tydelig. De er begge suverene med tanke på plenklipping, bilvask, dekkskifte, snekring og til dels matlaging men mye av det tradisjonelle kjønssrollemønsteret hva annet husarbeid angår er godt ivaretatt. Og de er happy som bare det, ikke bare de men det gjelder i høyeste grad konene deres også.

Da tenker jeg - jeg har bomma. For det første, jeg har til gode å treffe den som blir hodestups forelska i meg. Dessuten har jeg vært altfor snill og ikke vært min mannerolle bevisst nok. I tillegg har jeg muligens hatt for høye forventninger til hvor mye oppmerksomhet jeg kan forvente når det kommer til komplimenter, kjærtegn, nærhet og sex. For min del er jeg møkk lei av å høre "du er så snill og flink" når jeg aldri hører "du er så sexy, kjekk, barsk, pen, tøff" eller "jeg tenner på lårene, hendene, underarmene, ryggen, smilet, blikket din/dine/ditt".

Har ikke helt gitt opp håpet om å treffe den rette..............

[W. Wallace]

Morro, langt over et år siden jeg først leste dette innlegget på fitnessprat. Er selvsagt enig i introduksjoninnlegget. Dessuten synes jeg at Tigress har en sjelden evne til å oppfatte sine egne reaksjoner, props

Klart, vil du ha felleshøl som kun er brukandes til en ting så er det greit med denne "leksa".

Vi andre som er forbi fjortisstadiet og ønsker en kvinne gjør det på en litt annen måte.

Nå dummer du deg bare ut. Til og med bestemoren din reagerer positivt på oppførsel plukket fra TSs innlegg. Det er en latterlig forsvarsmekanisme å si: "Jaja, hvis dere vil ha billige damer på tråden så, jeg derimot, vil ha virkelige damer."

Jeg spør meg spørsmålet: Når var sist gang du i det hele tatt hadde en date?

[Gjest Tigress]

Takk for hyggelege tilbakemeldingar, W.Wallace og gjest. Eg har diskutert dette med alfahannar og alfahunner ein del med vener og etterkvart går det jo opp nokre lys... Det har vore interessant å sjå kordan kvinner og menn plasserer seg i ein flokk på ein måte, og det har opne auga mine ein del.

Pax seier ho ikkje likar alfaer av di dei gjer for mykje ut av seg. Men eg trur vi må halde opent for at det finnes fleire typar alfaer, litt ulikt etter kva for miljø ein er i. I eit kunstnarmiljø vil det være ulike alfaer enn i eit snøbrettmiljø. Eg vil påstå at for meg så er ikkje dei som gjer seg ut for å vere alfaer dei rette alfaene, men heller betaene, dei som ikkje kjem heilt opp. Eg har ei tendens til å tenkje at dei som tek for stor plass, dei prøver å kjempe til seg alfaplassen - alfaen treng ikkje det.

[W. Wallace]

Pax seier ho ikkje likar alfaer av di dei gjer for mykje ut av seg. Men eg trur vi må halde opent for at det finnes fleire typar alfaer, litt ulikt etter kva for miljø ein er i. I eit kunstnarmiljø vil det være ulike alfaer enn i eit snøbrettmiljø. Eg vil påstå at for meg så er ikkje dei som gjer seg ut for å vere alfaer dei rette alfaene, men heller betaene, dei som ikkje kjem heilt opp. Eg har ei tendens til å tenkje at dei som tek for stor plass, dei prøver å kjempe til seg alfaplassen - alfaen treng ikkje det.

Er igjen enig med deg, men det er likhetstrekk mellom de mest tiltrekkende mennene i alle miljøer, altså noe universelt tiltrekkende som gjør at man kan trekke visse konklusjoner. Selv vil jeg skille mellom det å være "alfahann" og det å være en tiltrekkende mann. Sistnevnte krever visse elementer fra førstnevnte, men slettes ikke alle. "Alfahann" bærer ofte konnotasjoner til voldelig oppførsel, utnytting og forføring, og jeg regner med det er derfor mange her bedyrer at de synes "alfamenn" er skumle. Jeg tror man kan integrere de tiltrekkende elementene med hyggeligere karakteristikker, og dermed beholde den dyriske tiltrekningen samtidig som man kan ha et forhold til kvinner som ikke er fullstendig dysfunksjonelt.

[Gjest brokkoli]

synes ikke alfamenn er skumle, men slik de beskrives i dette forumet så virker de ganske kjedelige.

er jo ikke sånn at det bare finnes "alfamenn" og "gimper", er en ganske vid gråsone mellom der vil jeg tro. og hverken alfamannen eller gimpen er ytterpunker på hver sin side, kanskje idioten og tøffelen er lenger ut. for eksempel.

hmm.

[Gjest Gjest]

Det stemmer nok, men ting blir fyktelig kunstig hvis man skal analysere alt hele tiden. Når man kjenner alle mekanismer bak noe så blir det plutselig så meningsløst. Hvis jeg ikke hadde fått oppleve magien ved å være sammen med et annet menneske, men bare så reaksjonsmønstre og analyserte kroppsspråk, så hadde jeg satt en kule i tinningen rimelig kjapt.

På byen kan jeg forresten lett se hvem som gjør noe fordi de har lest det i en bok og hvem som gjør det fordi det faller seg naturlig for dem. Det første er ekstremt avtennende.

[Gjest Pax]

Pax seier ho ikkje likar alfaer av di dei gjer for mykje ut av seg. Men eg trur vi må halde opent for at det finnes fleire typar alfaer, litt ulikt etter kva for miljø ein er i. I eit kunstnarmiljø vil det være ulike alfaer enn i eit snøbrettmiljø. Eg vil påstå at for meg så er ikkje dei som gjer seg ut for å vere alfaer dei rette alfaene, men heller betaene, dei som ikkje kjem heilt opp. Eg har ei tendens til å tenkje at dei som tek for stor plass, dei prøver å kjempe til seg alfaplassen - alfaen treng ikkje det.

Tjah, isåfall har jeg bare møtt en alpha som er slik jeg liker; Meg selv. Dette fordi jeg da gjør så godt jeg kan for at alle i gruppen skal ha det bra. Og jeg er som sagt bare alpha av og til, når jeg er i "rett" humør. Jeg har vært i flere miljøer, og synes althaene stort sett er de samme over alt.

[FantasDick]

Jeg har nesten utelukkende blitt forelsket i beskjedne, stille, litt nerdete gutter som ingen andre vil ha, så jeg faller ikke akkuart for alfamenn. Det finnes ikke noen "fasit" på dette området.

[Darksun]

100% enig med TS.

Selv om dette ikke akkurat er noe ny kunnskap

[Gjest Gjest]

Tjah, isåfall har jeg bare møtt en alpha som er slik jeg liker; Meg selv. Dette fordi jeg da gjør så godt jeg kan for at alle i gruppen skal ha det bra. Og jeg er som sagt bare alpha av og til, når jeg er i "rett" humør. Jeg har vært i flere miljøer, og synes althaene stort sett er de samme over alt.

Det er svært mange måter å være alfa på og store forskjeller fra setting til setting. Det å sørge for at andre blir inkludert i samtalen er definitivt alfa å gjøre. Hovedpoenget her er egentlig at mannen ikke må virke som han søker kvinnens annerkjennelse og er needy. Han kan godt vise sitt begjær, men han må ikke plassere seg i en svak posisjon hvor han gjennom kroppspråk etc virker mer som han ber om han vær så snill kan få sex og er villig til å gjøre hva som helst for det enn at han formidler at han er en attraktiv man med valgmuligheter som har valgt henne.

Uttrykket alpha nice brukes av en del PUAs for å difrensiere forståelsen sin fra den litt mere brautende alfaen. Hovedpoenget er at man tydelig fremstår som at man ikke trenger andres annerkjennelse.

[Gjest Gjest]

Jeg har nesten utelukkende blitt forelsket i beskjedne, stille, litt nerdete gutter som ingen andre vil ha, så jeg faller ikke akkuart for alfamenn. Det finnes ikke noen "fasit" på dette området.

Samme her :rødme:

[Filur]

Er 100% enig med Tigress her!

Som flere her sier, TS sitt innlegg er nesten dumt og lese, fordi magien forsvinner. Men jeg kjenner meg absolutt igjen, jeg blir nesten utelukket tiltrukket av alfamenn. Da gjerne ressursterke, kjekke menn med god økonomi. Vet ikke hvor strategiske de er i sjekkingen, men TS sin oppskrift faller naturlig for de.

Merkelig nok er jeg som har avsluttet forholdene med disse. Det fordi jeg har nytt singelivet. Nå er jeg imidlertid i et veldig stabilt forhold med en slik mann. Har ikke følt på utbrytertrangen enda ihvertfall.

[Gjest Cataliina]

Bra innlegg, mye som stemmer her.

Men, etter man har kapret jenta skal man selvfølgelig endre taktikken - det er da man skal være god, snill, omtenksom og gi oppmerksomhet og komplimenter

[Gjest Gjest]

Bra innlegg, mye som stemmer her.

Men, etter man har kapret jenta skal man selvfølgelig endre taktikken - det er da man skal være god, snill, omtenksom og gi oppmerksomhet og komplimenter

Helt feil, viktig å opprettholde en passe drittsekkfaktor, ellers oppleves han som kjedelig.