Sabotering av samver med far

[Gjest sussebassen]

Hei.

Jeg har et problen med å få se datteren min. Mor saboterer og finner på unskyldninger hele tiden, er det ikke det ene, så er det det andre.

Datteren min er bare noen måneder og jeg har ikke sett henne på en mnd..

Jeg er så fortvilet!

Nå har hun kommet på at han må tilvennes meg på nytt, siden jeg ikke har sett henne på så lenge. Dette kan jeg delvis forstå, men hun krever å få være sammen med meg og datteren min under samværet?

Kan hun kreve dette?. Vi hadde et turbulent brudd, og det var smertefult for meg. Er heller ikke kommet over det enda. Mor har hele tiden gjort ALT for å sverte og ødelegge for meg, alle steder. Hun har også løyet en del om meg.

Pga dette er det veldig vanskelig for meg å vere i samme rom som mor.

Jeg er også livred for at jeg skal gjøre noe galt når hun er til stede, slik at hun har mere å bruke mot meg. Alt skal nemmelig gjøres på hennes måte.

Jeg vurderer å gå til rettsak, men....

Kan noen gi råd?

Hilsen fortvilet far.

[Gjest Gjest]

Hun har sikkert en god grunn, eller?

Barnet trenger sin mor mest når det er baby, du får prøve deg igjen om noen år.

[Far til 2]

Hun har sikkert en god grunn, eller?

Barnet trenger sin mor mest når det er baby, du får prøve deg igjen om noen år.

BULLSHIT !!!

Å si at "moren har en grunn uten å vite noe som helst om saken er så dumt at jeg egentlig ikke burde komentert ditt innlegg.

"Å prøve seg om noen år" betyr det samme som at barnet ikke får noe forhold til faren sin. Heldigvis er de fleste mødre mer oppegående enn det du stnes å være.

[brumma*]

Jeg anbefaler at dere får dere en time på familievernkontoret der dere bor. Da kan dere snakke sammen og forhåpentligvis finne en samværsløsning med en nøytral tredjeperson tilstede.

Hvis datteren din bare er få måneder gammel må du nok regne med at mor er tilstede en periode. Jeg skjønner at det føles vanskelig og at du føler seg overvåket, men hva om du tar henne med på en trilletur alene, ber mor om å holde seg litt i bakgrunnen mv.? Hun trenger jo ikke stå over deg hele tiden! Dette kan du lufte om dere kommer dere til familievernkontoret. Det er fullt mulig å få til en avtale der dere trapper opp samværet etterhvert som datteren din har blitt ordentlig kjent med deg igjen og etterhvert som hun blir større.

Du bør gjøre noe med dette med en gang! Ikke sitte på gjerdet og vente, og ikke gi deg! Ta vare på stygge meldinger, skriv ned når hun nekter osv. Dette er grei dokumentasjon om det blir tull senere.

Lykke til, jeg håper det ordner seg for dere!

[Far til 2]

Hei.

Jeg har et problen med å få se datteren min. Mor saboterer og finner på unskyldninger hele tiden, er det ikke det ene, så er det det andre.

Datteren min er bare noen måneder og jeg har ikke sett henne på en mnd..

Jeg er så fortvilet!

Nå har hun kommet på at han må tilvennes meg på nytt, siden jeg ikke har sett henne på så lenge. Dette kan jeg delvis forstå, men hun krever å få være sammen med meg og datteren min under samværet?

Kan hun kreve dette?. Vi hadde et turbulent brudd, og det var smertefult for meg. Er heller ikke kommet over det enda. Mor har hele tiden gjort ALT for å sverte og ødelegge for meg, alle steder. Hun har også løyet en del om meg.

Pga dette er det veldig vanskelig for meg å vere i samme rom som mor.

Jeg er også livred for at jeg skal gjøre noe galt når hun er til stede, slik at hun har mere å bruke mot meg. Alt skal nemmelig gjøres på hennes måte.

Jeg vurderer å gå til rettsak, men....

Kan noen gi råd?

Hilsen fortvilet far.

Glem rettsak, - foreløpig. Det skaper bare enda mer konflikt, og bostedsforeldre har desvverre mange verktøy for å trenere samvær.

Jeg har indirekte vært i samme situasjon som deg, og jeg har idag omsorgen for barna. Det har vært langvarige konflikter, men du MÅ bevise at bostedsforelder ikke prioriterer barnet, uansett hvilken metode som brukes for å gi barnet det samværet det har krav på.

Du må du være instilt på en langvarig kamp mht samværet. Noen mødre er virkelig håpløse. Andre forstår hvilken viktig ressurs far kan være for barnet. Forutsetter da at det ikke er noe ved deg som gjør deg uegnet til omsorg.

At du fortsatt har problemer med å komme over bruddet gjør problemet ditt enda større. Du må være helt "kald" og forholde deg til "hard facts" i ALT du gjør.

Metoden for å få samvær med sitt barn er forskjellig fra sak til sak. Det som var riktig for meg behøver ikke være riktig for deg, og motsatt.

Du sier ingenting om hvor gammelt barnet er. Har barnet sluttet å amme er det ingenting som I UTGANGSPUNKTET tilsier at bostedsforelder må være tilstede. Du sier heller ikke hvor lenge du har vært borte fra barnet. Små barn glemmer fort. Derfor er det som oftest bedre med kort men hyppige samvær det første eller 2 første årene. Men barnet bør i det minste få mulighet til å sove hos deg /på dagtid de første gangene). Da vil barnet ha større muligheter til å kjenne seg igjen når det våkner og kjenne varmen/lukten fra deg. Små barn bruker luktesansen i større grad enn øynene den første tiden for å gjennkjenne foreldrene.

Om hun forlanger at hun skal være tilstede de 4-5 første gangene må du passe på at det er du som tar barnet opp fra sengen når det har tatt en blund på dagtid. Dette er veldig viktig for noen barn, mindre viktig for andre.

DU må være den som holder/leker med barnet når du er på besøk og DU må være den som skifter på barnet. TA KONTROLL. Ikke la deg detaljstyre av en mor som TROR hun er verdensmester om det er hennes første barn. Overse mors kritiklk. Ikke bli sint. Ikke la barnet forstå at du irriterer deg av mors bedrevitende holdning.

Skap tillit mellom barnet og deg.

Om mor etter 4-5 ganger fortsatt motsetter seg samvær hos deg ber du om mekling. Husk at meklingen skal dreie seg om BARNETS beste. Ikke foreldrene.

Vær også klar over at det er en del meklere som er uegnet i den rollen de har. Mange sosionomer er kvinner, og de tar automatisk mødrene side i en eventuell konflikt. Ikke la deg styre av dette. Du kan når som helst be om en nye mekler og nytt meklingskontor, - uten å begrunne det. Men ikke la deg styre inn i en debatt som ikke omhandler barnet.

Forskningsrapporter viser at jenter med liten kontakt med fedrene er mer utsatt for psykiske problemer i ungdomstiden enn jenter med kontakt med faren.

Gutter med lite kontakt med faren dropper tidligere ut av skolesystemet.

Ingen av disse tingene behøver å skje. Det er kun bevist at det skjer OFTERE med disse barna.

Mor vil etterhvert som barnet blir større ønske seg noe fritid, f.e.s. sammen med venner. Det er derfor veldig viktig at du som far kommer på banen så tidlig som mulig (og at du ikke gir deg) om barnet skal få bygget nødvendig tillit og mor om noen år skal kunne overlate barnet til deg.

Jeg har kompiser som kun var samboer da barnet ble født. Disse kompisene hadde ikke engang foreldreansvar den gangen. Idag har 2 stk likevel daglig omsorg, så det er ingenting som tilsier at du skal ha begrenset samvær med barnet.

Lykke til.

[Gjest Gjest_sunshine_*]

Skjerp dere sier jeg bare... når dere har klart å lage et barn så får dere klare å samarbeide om å gi det en god oppvekst også...

og jeg er enig i at barnet trenger sin mor mest når hun er baby, men selvfølgelig trenger det en god og kjærlig far også, mitt råd er at dere setter dere ned å snakker sammen, når dere har fått et barn så er det slutt på å tenke egoistiske tanker, da er det barnet som skal være det viktigste i livet deres i mange år fremover. Mor har selvfølgelig ikke rett til å nekte deg å se datteren din, Kommer du ingen vei med å snakke med henne foreslår jeg at du kontakter advokat og får satt opp en samværsavtale, men jeg håper dere klarer å ordne dette uten advokater, dere er nødt til å snakke sammen i mange år fremover vet du. Datteren din trenger en mor og en far som kan samarbeide om å gi henne en god og trygg oppvekst.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

BULLSHIT !!!

Å si at "moren har en grunn uten å vite noe som helst om saken er så dumt at jeg egentlig ikke burde komentert ditt innlegg.

"Å prøve seg om noen år" betyr det samme som at barnet ikke får noe forhold til faren sin. Heldigvis er de fleste mødre mer oppegående enn det du stnes å være.

HVor står det at jeg er mor? Jeg er faktisk far. Og jeg mener at et barn hører hjemme hos sion mor de første årene. Og når de har et så vanskelig forhold som ts og hun har, så synes jeg det er fornuftig at han venter noen år. Å påstå at dette skader barnet er bare tull. Jeg vet selv at dette fint går og da unngår man konflikter og alle er fornøyde. Dette hadde kanskje vært noe å tenke p for flere egoistiske fedre som skal tvinge igjennmom sine rettigheter på bekostning av barna.

[Far til 2]

HVor står det at jeg er mor? Jeg er faktisk far. Og jeg mener at et barn hører hjemme hos sion mor de første årene. Og når de har et så vanskelig forhold som ts og hun har, så synes jeg det er fornuftig at han venter noen år. Å påstå at dette skader barnet er bare tull. Jeg vet selv at dette fint går og da unngår man konflikter og alle er fornøyde. Dette hadde kanskje vært noe å tenke p for flere egoistiske fedre som skal tvinge igjennmom sine rettigheter på bekostning av barna.

Du heter ikke tilfeldigvis Raundalen ???

Har du opplevd samlivsbrudd med små barn ?

Fortell meg i så tilfelle hvordan en far uten mye samvær kan bygge opp et annet forhold til sitt eget barn enn å være en "onkel".

Om du har opplevd samlivsbrudd med små barn, uten å ha mye samvær denne iktige tiden; Fortell meg hvilket forhold, samværsmengde, etc, etc som du har med barnet idag.

Hvorfor skal bostedsforelder (i dette tilfellet mor) kunne begrense samværet slik hun vil ?

Jeg har selv levd etter prinsippet: "Ikke konfronter mor med noe som kan skape konflikt". Det medførte nesten en katastrofe for barna.

Fedre som er fraværende de første 5 leverårene blir som oftest fraværende resten av barnets liv også. Jeg forstår derfor ikke hvorfor du vil utsette barn for dette. Til og med Hjerman (barneombudet) fraråder begrenset samvær (en person som fortsatt lever etter den læren som ble vedtatt tidlig på 60-tallet og deretter spred ut til høyskopler og universitet). At han har valgt å ikke oppdatere sin kunnskap har kansje noe med manglende interesse for barnet å gjøre fordi det kan bli et springbrett til andre godt bbetalte jobber som rådgiver for regjeringene, etc (ref Raundalen som mistet summetonen for flere år siden)

Barn bør utvilsomt sikres mest mulig samvær med begge foreldrene. Og når de er små bør samværet være så hyppig som mulig ettersom barn glemmer fort. Ditt forslag er i realiteten et forslag som fratar barnet en far og medfører at mor får begrenset økonomi i de neste 20 årene, begrenset omgangskrets, mangelfulle muligheter til videreutdannelse, store konflikter med far i mange år fremover, etc, etc.

En mann som gir f... i sitt eget barn vil argumentere slik du gjør.

[Gjest Gjest]

Hei "Far til 2",

Sa ikke du nettopp farvel til forumet? Så er du tilbake igjen...?

[Gjest Mysticgirl]

Hei.

Jeg har et problen med å få se datteren min. Mor saboterer og finner på unskyldninger hele tiden, er det ikke det ene, så er det det andre.

Datteren min er bare noen måneder og jeg har ikke sett henne på en mnd..

Jeg er så fortvilet!

Nå har hun kommet på at han må tilvennes meg på nytt, siden jeg ikke har sett henne på så lenge. Dette kan jeg delvis forstå, men hun krever å få være sammen med meg og datteren min under samværet?

Kan hun kreve dette?. Vi hadde et turbulent brudd, og det var smertefult for meg. Er heller ikke kommet over det enda. Mor har hele tiden gjort ALT for å sverte og ødelegge for meg, alle steder. Hun har også løyet en del om meg.

Pga dette er det veldig vanskelig for meg å vere i samme rom som mor.

Jeg er også livred for at jeg skal gjøre noe galt når hun er til stede, slik at hun har mere å bruke mot meg. Alt skal nemmelig gjøres på hennes måte.

Jeg vurderer å gå til rettsak, men....

Kan noen gi råd?

Hilsen fortvilet far.

Hvem av dere er det som har foreldreansvaret for barnet? Uansett har du krav på samvær med din lille baby, men jeg regner med at moren må være med såfremt hun enda ammer og ungen er så lite som bare 2 måneder. Men krev at du får gjøre det på din måte og ikke la henne henge over deg og bestemme hvordan du skal håndtere ungen, så lenge du ikke ber om råd og hjelp da, og ikke gjør det på feil måte.

[La Guapa]

Jeg har indirekte vært i samme situasjon som deg, og jeg har idag omsorgen for barna. Det har vært langvarige konflikter, men du MÅ bevise at bostedsforelder ikke prioriterer barnet, uansett hvilken metode som brukes for å gi barnet det samværet det har krav på

Kan du utdype hva du mener med dette far til2?

Guapa`n

[Gjest Gjest]

Hun har sikkert en god grunn, eller?

Barnet trenger sin mor mest når det er baby, du får prøve deg igjen om noen år.

[Gjest Gjest]

Hei

Nei ingen god grunn.

Den dagen jeg lagde et barn, var det ikke for å slippe å se det i mange år.

Forstår ikke hva du snakker om, men det er ikke det som diskuteres her heller.

Trodde det gikk an å få noen tips om hvordan jeg skulle prøve og ordne dette.

Synes det er vondt å få slike syke råd.

Kommer ikke til å stikke fra ansvaret mitt, det er mitt barn også.

[Gjest Gjest]

Glem rettsak, - foreløpig. Det skaper bare enda mer konflikt, og bostedsforeldre har desvverre mange verktøy for å trenere samvær.

Jeg har indirekte vært i samme situasjon som deg, og jeg har idag omsorgen for barna. Det har vært langvarige konflikter, men du MÅ bevise at bostedsforelder ikke prioriterer barnet, uansett hvilken metode som brukes for å gi barnet det samværet det har krav på.

Du må du være instilt på en langvarig kamp mht samværet. Noen mødre er virkelig håpløse. Andre forstår hvilken viktig ressurs far kan være for barnet. Forutsetter da at det ikke er noe ved deg som gjør deg uegnet til omsorg.

At du fortsatt har problemer med å komme over bruddet gjør problemet ditt enda større. Du må være helt "kald" og forholde deg til "hard facts" i ALT du gjør.

Metoden for å få samvær med sitt barn er forskjellig fra sak til sak. Det som var riktig for meg behøver ikke være riktig for deg, og motsatt.

Du sier ingenting om hvor gammelt barnet er. Har barnet sluttet å amme er det ingenting som I UTGANGSPUNKTET tilsier at bostedsforelder må være tilstede. Du sier heller ikke hvor lenge du har vært borte fra barnet. Små barn glemmer fort. Derfor er det som oftest bedre med kort men hyppige samvær det første eller 2 første årene. Men barnet bør i det minste få mulighet til å sove hos deg /på dagtid de første gangene). Da vil barnet ha større muligheter til å kjenne seg igjen når det våkner og kjenne varmen/lukten fra deg. Små barn bruker luktesansen i større grad enn øynene den første tiden for å gjennkjenne foreldrene.

Om hun forlanger at hun skal være tilstede de 4-5 første gangene må du passe på at det er du som tar barnet opp fra sengen når det har tatt en blund på dagtid. Dette er veldig viktig for noen barn, mindre viktig for andre.

DU må være den som holder/leker med barnet når du er på besøk og DU må være den som skifter på barnet. TA KONTROLL. Ikke la deg detaljstyre av en mor som TROR hun er verdensmester om det er hennes første barn. Overse mors kritiklk. Ikke bli sint. Ikke la barnet forstå at du irriterer deg av mors bedrevitende holdning.

Skap tillit mellom barnet og deg.

Om mor etter 4-5 ganger fortsatt motsetter seg samvær hos deg ber du om mekling. Husk at meklingen skal dreie seg om BARNETS beste. Ikke foreldrene.

Vær også klar over at det er en del meklere som er uegnet i den rollen de har. Mange sosionomer er kvinner, og de tar automatisk mødrene side i en eventuell konflikt. Ikke la deg styre av dette. Du kan når som helst be om en nye mekler og nytt meklingskontor, - uten å begrunne det. Men ikke la deg styre inn i en debatt som ikke omhandler barnet.

Forskningsrapporter viser at jenter med liten kontakt med fedrene er mer utsatt for psykiske problemer i ungdomstiden enn jenter med kontakt med faren.

Gutter med lite kontakt med faren dropper tidligere ut av skolesystemet.

Ingen av disse tingene behøver å skje. Det er kun bevist at det skjer OFTERE med disse barna.

Mor vil etterhvert som barnet blir større ønske seg noe fritid, f.e.s. sammen med venner. Det er derfor veldig viktig at du som far kommer på banen så tidlig som mulig (og at du ikke gir deg) om barnet skal få bygget nødvendig tillit og mor om noen år skal kunne overlate barnet til deg.

Jeg har kompiser som kun var samboer da barnet ble født. Disse kompisene hadde ikke engang foreldreansvar den gangen. Idag har 2 stk likevel daglig omsorg, så det er ingenting som tilsier at du skal ha begrenset samvær med barnet.

Lykke til.

Tusen takk for gode råd, dette satte litt mot i meg. Nei barnet ammes ikke og det er en mnd siden jeg så henne.

[Gjest Gjest - mor3]

HVor står det at jeg er mor? Jeg er faktisk far. Og jeg mener at et barn hører hjemme hos sion mor de første årene. Og når de har et så vanskelig forhold som ts og hun har, så synes jeg det er fornuftig at han venter noen år. Å påstå at dette skader barnet er bare tull. Jeg vet selv at dette fint går og da unngår man konflikter og alle er fornøyde. Dette hadde kanskje vært noe å tenke p for flere egoistiske fedre som skal tvinge igjennmom sine rettigheter på bekostning av barna.

Akkurat det sa far til min eldste sønn.. og var borte i 5år. Noe han angrer på i dag. Heldigvis hadde min sønn veldig god kontakt med farmor og farfar - og vi hadde masse bilder vi viste han av "pappa".. Ikke et stygt ord er sagt om han.. MEN i dag er han en person han prater med og kaller pappa.. men nærer ingen nære følelser for han. Trist ja.. Men så er det. Å alle er fornøyde? Du var jo ikke der da ditt barn lurte på hvor du var og hvorfor du ikke var der? Brydde du deg ikke om barnet ditt? De spørsmålene fikk jeg svare på... Men din var fornøyd?? NAIVT!!

Stå på TS! Skulle ønske alle fedre engasjerte seg i sine barn!

[Far til 2]

Tusen takk for gode råd, dette satte litt mot i meg. Nei barnet ammes ikke og det er en mnd siden jeg så henne.

En måned er lang tid for et lite barn. Moren har derfor rett i dette med tilvenning. Men hennes utsagn kan du bruke mot hennes samværstrenering. Hun sier jo indirekte at du må ha samvær ofte (når hun sier at barnet trenger tilvenning).

Aksepter mors krav om en slik tilvenning i noen uker. Men pass på at du ikke blir "en onkel" som sitter i sofan mens hun tar seg av barnet.

IKKE LA DEG IRRITERE AV PROVOKASJONER !!!. Påstander om at du "skifter bleie feil", løfter feil, kler på feil, bruker feil stemmeleie, mater barnet feil og gir feil mat; Alt dette skal du bare overse uten å la deg irritere (ja jeg vet det er vanskelig). Det finnes mødre som provoserer fedrene først og deretter "beviser" at de ikke er egnet til omsorg fordi de "reagerer". Ikke gå i den fella. Ofte er det "enkelt" å avsløre slike påstander. Jeg ble selv innkalt til en psykolog etter at moren mente jeg var uegnet til samvær/omsorg. Men om en skal lyve for noen bør ikke en psykolog være førstevalget. Etterhvert måtte ex'en tilstå at alle hennes påstander var oppspinn.

Når du har fått kontakt med barnet må du være der for henne resten av livet. Mor til 3 viser i innlegget ovenfor hvilke katastrofale følger det kan få for barn og far om du ikke er tilgjengelig når deres datter har behov for det.

Vær tilgjengelig til aktivitetene i barnehagen. Vær tilstede på alle foreldresamtaler på skolen. Alle juleavslutninger og sommer avslutninger og andre aktiviteter på skolen er det en selvfølge at du stiller opp på slik at du får vist din datter at du er interesert i hennes hverdag. Still opp på fritidsaktiviteter minst en gang pr uke (snakker da om å være tilstede hele tiden og ikke bare kjøre frem og tilbake).

Om du dessuten bor i gangavstand til barnet er det en stor fordel. Mine barn var hos meg på sin fritid, men det var hemmelig fordi moren fratok dem ukepenger om de besøkte meg på ettermiddagen. Når barna var på fritidsaktiviteter var jeg tilstede. Etterhvert kjørte jeg dem til og fra disse aktiviteten i hemmelighet fordi jeg ikke fikk lov til å kjøre dem av moren (moren mente de skulle gå selv).

Vær streng når du synes du bør være det (det er forskjell på å være streng og det å være streng, men balansegangen finner du etterhvert). Barn trenger trygghet. Om din datter vet hvor hun har deg mht grensesetting gir det henne den nødvendige tryggheten mht opplevelser utenfor og innenfor hjemmets fire vegger. Jeg er mye strengere enn moren på en del områder (moren har derimot andre positive egenskaper). Likevel klamrer barna seg til meg når de har behov for støtte, for de vet at jeg er der for DEM og ikke tvinger dem til å klare seg selv når noe skjer (og det skjer stadig noe)

Ikke la deg rive med mht skittkasting. Om barnet begynner å fortelle at "mamma sier det og det om deg" ,må du bare trekke på skuldrene og si at barnet og du skal få det fint uavhengig av hva moren sier. Det jeg forsøker å si er at du ikke må svare med samme mynt.

Dette kommer dere (du og din datter) til å klare fint. Dere kommer til å få noen tøffe perioder når det gjelder å bygge relasjoner i tiden som kommer. Sansynligvis må du forberede deg på en langvarig kamp. Men still opp HVER ENESTE GANG DU HAR MULIGHET. Å jobbe overtid er IKKE å regne som å ikke ha mulighet.

Det året som kommer vil sansynligvis bli turbulent med konflikter mellom mor og deg. Likevel vil året som kommer være DET VIKTIGSTE ÅRET I DITT BARNS LIV FOR AT DERE SKAL BYGGE RELASJONER. Stå BEINHARDT på kravet om samvær og at barnet får sove hos deg (på dagtid) i før barnet er 8 månder.

[Far til 2]

Hei "Far til 2",

Sa ikke du nettopp farvel til forumet? Så er du tilbake igjen...?

Jeg følte meg sannsynligvis litt provosert av enkeltes meninger og fikk behov for å si min mening igjen

[Bernina]

En måned er lang tid for et lite barn. Moren har derfor rett i dette med tilvenning. Men hennes utsagn kan du bruke mot hennes samværstrenering. Hun sier jo indirekte at du må ha samvær ofte (når hun sier at barnet trenger tilvenning).

Aksepter mors krav om en slik tilvenning i noen uker. Men pass på at du ikke blir "en onkel" som sitter i sofan mens hun tar seg av barnet.

IKKE LA DEG IRRITERE AV PROVOKASJONER !!!. Påstander om at du "skifter bleie feil", løfter feil, kler på feil, bruker feil stemmeleie, mater barnet feil og gir feil mat; Alt dette skal du bare overse uten å la deg irritere (ja jeg vet det er vanskelig). Det finnes mødre som provoserer fedrene først og deretter "beviser" at de ikke er egnet til omsorg fordi de "reagerer". Ikke gå i den fella. Ofte er det "enkelt" å avsløre slike påstander. Jeg ble selv innkalt til en psykolog etter at moren mente jeg var uegnet til samvær/omsorg. Men om en skal lyve for noen bør ikke en psykolog være førstevalget. Etterhvert måtte ex'en tilstå at alle hennes påstander var oppspinn.

Når du har fått kontakt med barnet må du være der for henne resten av livet. Mor til 3 viser i innlegget ovenfor hvilke katastrofale følger det kan få for barn og far om du ikke er tilgjengelig når deres datter har behov for det.

Vær tilgjengelig til aktivitetene i barnehagen. Vær tilstede på alle foreldresamtaler på skolen. Alle juleavslutninger og sommer avslutninger og andre aktiviteter på skolen er det en selvfølge at du stiller opp på slik at du får vist din datter at du er interesert i hennes hverdag. Still opp på fritidsaktiviteter minst en gang pr uke (snakker da om å være tilstede hele tiden og ikke bare kjøre frem og tilbake).

Om du dessuten bor i gangavstand til barnet er det en stor fordel. Mine barn var hos meg på sin fritid, men det var hemmelig fordi moren fratok dem ukepenger om de besøkte meg på ettermiddagen. Når barna var på fritidsaktiviteter var jeg tilstede. Etterhvert kjørte jeg dem til og fra disse aktiviteten i hemmelighet fordi jeg ikke fikk lov til å kjøre dem av moren (moren mente de skulle gå selv).

Vær streng når du synes du bør være det (det er forskjell på å være streng og det å være streng, men balansegangen finner du etterhvert). Barn trenger trygghet. Om din datter vet hvor hun har deg mht grensesetting gir det henne den nødvendige tryggheten mht opplevelser utenfor og innenfor hjemmets fire vegger. Jeg er mye strengere enn moren på en del områder (moren har derimot andre positive egenskaper). Likevel klamrer barna seg til meg når de har behov for støtte, for de vet at jeg er der for DEM og ikke tvinger dem til å klare seg selv når noe skjer (og det skjer stadig noe)

Ikke la deg rive med mht skittkasting. Om barnet begynner å fortelle at "mamma sier det og det om deg" ,må du bare trekke på skuldrene og si at barnet og du skal få det fint uavhengig av hva moren sier. Det jeg forsøker å si er at du ikke må svare med samme mynt.

Dette kommer dere (du og din datter) til å klare fint. Dere kommer til å få noen tøffe perioder når det gjelder å bygge relasjoner i tiden som kommer. Sansynligvis må du forberede deg på en langvarig kamp. Men still opp HVER ENESTE GANG DU HAR MULIGHET. Å jobbe overtid er IKKE å regne som å ikke ha mulighet.

Det året som kommer vil sansynligvis bli turbulent med konflikter mellom mor og deg. Likevel vil året som kommer være DET VIKTIGSTE ÅRET I DITT BARNS LIV FOR AT DERE SKAL BYGGE RELASJONER. Stå BEINHARDT på kravet om samvær og at barnet får sove hos deg (på dagtid) i før barnet er 8 månder.

Det må jeg si var et bra innlegg med masse gode råd fartil2!!!

Har du sagt farvel til forumet - det vil si at du skal gi deg her på KG?

I så fall så er det trist. Du har mange gode innspill og sterke meninger, og vi trenger stemmen til en FAR i din situasjon!

[Gjest Gjest]

En måned er lang tid for et lite barn. Moren har derfor rett i dette med tilvenning. Men hennes utsagn kan du bruke mot hennes samværstrenering. Hun sier jo indirekte at du må ha samvær ofte (når hun sier at barnet trenger tilvenning).

Aksepter mors krav om en slik tilvenning i noen uker. Men pass på at du ikke blir "en onkel" som sitter i sofan mens hun tar seg av barnet.

IKKE LA DEG IRRITERE AV PROVOKASJONER !!!. Påstander om at du "skifter bleie feil", løfter feil, kler på feil, bruker feil stemmeleie, mater barnet feil og gir feil mat; Alt dette skal du bare overse uten å la deg irritere (ja jeg vet det er vanskelig). Det finnes mødre som provoserer fedrene først og deretter "beviser" at de ikke er egnet til omsorg fordi de "reagerer". Ikke gå i den fella. Ofte er det "enkelt" å avsløre slike påstander. Jeg ble selv innkalt til en psykolog etter at moren mente jeg var uegnet til samvær/omsorg. Men om en skal lyve for noen bør ikke en psykolog være førstevalget. Etterhvert måtte ex'en tilstå at alle hennes påstander var oppspinn.

Når du har fått kontakt med barnet må du være der for henne resten av livet. Mor til 3 viser i innlegget ovenfor hvilke katastrofale følger det kan få for barn og far om du ikke er tilgjengelig når deres datter har behov for det.

Vær tilgjengelig til aktivitetene i barnehagen. Vær tilstede på alle foreldresamtaler på skolen. Alle juleavslutninger og sommer avslutninger og andre aktiviteter på skolen er det en selvfølge at du stiller opp på slik at du får vist din datter at du er interesert i hennes hverdag. Still opp på fritidsaktiviteter minst en gang pr uke (snakker da om å være tilstede hele tiden og ikke bare kjøre frem og tilbake).

Om du dessuten bor i gangavstand til barnet er det en stor fordel. Mine barn var hos meg på sin fritid, men det var hemmelig fordi moren fratok dem ukepenger om de besøkte meg på ettermiddagen. Når barna var på fritidsaktiviteter var jeg tilstede. Etterhvert kjørte jeg dem til og fra disse aktiviteten i hemmelighet fordi jeg ikke fikk lov til å kjøre dem av moren (moren mente de skulle gå selv).

Vær streng når du synes du bør være det (det er forskjell på å være streng og det å være streng, men balansegangen finner du etterhvert). Barn trenger trygghet. Om din datter vet hvor hun har deg mht grensesetting gir det henne den nødvendige tryggheten mht opplevelser utenfor og innenfor hjemmets fire vegger. Jeg er mye strengere enn moren på en del områder (moren har derimot andre positive egenskaper). Likevel klamrer barna seg til meg når de har behov for støtte, for de vet at jeg er der for DEM og ikke tvinger dem til å klare seg selv når noe skjer (og det skjer stadig noe)

Ikke la deg rive med mht skittkasting. Om barnet begynner å fortelle at "mamma sier det og det om deg" ,må du bare trekke på skuldrene og si at barnet og du skal få det fint uavhengig av hva moren sier. Det jeg forsøker å si er at du ikke må svare med samme mynt.

Dette kommer dere (du og din datter) til å klare fint. Dere kommer til å få noen tøffe perioder når det gjelder å bygge relasjoner i tiden som kommer. Sansynligvis må du forberede deg på en langvarig kamp. Men still opp HVER ENESTE GANG DU HAR MULIGHET. Å jobbe overtid er IKKE å regne som å ikke ha mulighet.

Det året som kommer vil sansynligvis bli turbulent med konflikter mellom mor og deg. Likevel vil året som kommer være DET VIKTIGSTE ÅRET I DITT BARNS LIV FOR AT DERE SKAL BYGGE RELASJONER. Stå BEINHARDT på kravet om samvær og at barnet får sove hos deg (på dagtid) i før barnet er 8 månder.

Tusen takk for gode råd.

Det er godt å få høre om andres meninger og erfaringer, og hvordan de har taklet dette.

Som sakt synes jeg dette er veldig vanskelig, siden alt skal fåregå på mors premisser.

Jeg har liksom ingen ting jeg skulle ha sakt.

Er redd for å gjøre noe galt.

Jeg tror også forumet trenger en som deg her. Som er saklig.

[Far til 2]

Tusen takk for gode råd.

Det er godt å få høre om andres meninger og erfaringer, og hvordan de har taklet dette.

Som sakt synes jeg dette er veldig vanskelig, siden alt skal fåregå på mors premisser.

Jeg har liksom ingen ting jeg skulle ha sakt.

Det er bare noe du tror. Du har faktisk noe å si, men i ditt tilfelle har mor tatt kontrollen fullt og helt. Jeg har i en del andre innlegg her inne referert til et TV program som het "Far på mors måte" (tror program serien ble kalt "Rikets tilstand"). Du må ikke gå i den fella.

Men ikke regn med hjelp fra myndighetene. De gir f... i barnet, og om det får treffe faren sin. Det har nå gått så langt at tidligere rådgivere har gått ut og anbefalt å begrense samværet med barn og far.

Det siste er heldigvis kommet fra tidligere rådgivere som er utdatert mht kompetanse (ikke klart å følge utviklingen og ny info om viktigheten av barnets relasjon til foreldrene), og som har mistet sin tidligere makt hos Barne-og familiedepartementet.

I 2002 var det 70% av fedrene som ønsket mer samvær (ihht St.meld. 29 2002-2003 fra BfD). Årsaken til at de hadde lite samvær var mange. Men en altfor stor del (32% ???) mente at det var fordi mor ikke ønsket at de skulle ha mer samvær ("samværstrenering"), ca 25% pga flytting over store avstander når en av foreldrene får ny kjæreste, og økonomi som de 3 viktigste årsakene. Du må kjempe deg ut av denne situasjonen før barnet er 1 år. Du må fortelle mor at barnet faktisk har rett til samvær med deg ganske ofte. Noen mødre forstår ikke dette fordi ser ser på seg selv som langt viktigere enn far. Men mødre er kun viktigere enn far i ammeperioden. Etter dette er foreldrene like viktige og kan gi den samme omsorgen til barnet.

Du vil også finne en del nyttig informasjon på: Verdens beste pappa. Også Foreningen 2 foreldre kan hjelpe deg, men vær klar over at forumet består av veldig mange krigerske menn som er fratatt muligheten til samvær av et system som ikke ivaretar barnet. Voksne for barn er også et alternativ, men de relaterer seg i hovedsak til psykiske problemer hos større barn. Også Aleneforeldreforeningen kan du stikke innom, men Aleneforeldreforeningen arbeider etter en skjult agenda som har som målseting å øke mors inntekt, begrense barnets samværsmuligheter og forhindre en utvikling som prioriterer barnet fremfor mor (altså en organisasjon som ikke er egnet for deg om det er barnets beste du har som prioritet).

Er redd for å gjøre noe galt.

Hvorfor det ? En nybakt mor kan garantert ikke alt. Heller ikke en mor som har fått 2-3 barn tidligere. Det er INGENTING som tilsier at ikke du skal klare alle omsorgsoppgaver like bra som mor. Noen mødre forsøker å fremstille seg seg som noen som gjør en bedre jobb en fedrene. MEN DET GJØR DE IKKE. Du må bare få muligheten til å gjøre tingene på din måte uten at mor henger over deg. Det er ikke dine evner det er noe galt med, men selvtilliten din.

Jeg tror også forumet trenger en som deg her. Som er saklig.

Akkurat DET tror jeg ikke du får alle kvinne med på inne på dette forumet