Retz Skrevet 28. april 2003 #2 Skrevet 28. april 2003 Det jeg vil spørre om - synes dere vi bør vente til jeg er ferdig m skolen? Definitivt.
lillen Skrevet 28. april 2003 #3 Skrevet 28. april 2003 Ser ikke noe i veien for å prøve til høsten, men jeg råder deg til å fortsette utdanningen etter mamma-permisjonen... Da har du noe å gå tilbake til dersom du får lyst til å begynne å jobbe! Alltid lurt det! Ellers så er det jo veldig individuelt hvor lang tid det tar å bli gravid, men siden du ikke har gått på pillene så lenge, så slipper du kanskje å ha det som problem... Det er mange som sliter etter lange pille-år...men også mange som blir gravide med en gang! :D Enten du blir gravid eller ikke; fullfør sykepleier-utdanningen din! Det er mitt råd! (du er jo allerede snart ferdig med 1/3!
Gjest Anonymous Skrevet 28. april 2003 #4 Skrevet 28. april 2003 VENT VENT VENT VENT VENT VENT VENT Tenk at du får en utdannelse, selv om du kunne tenke deg å være hjemmeværende med ungen litt.Blir for tungt å ta det etter å ha fått noen unger.GREIT Å BLI FERDIG MED UTDANNELSEN FØRST. DU SIER AT HAN TJENER GODT, MEN HVA MED DEG SELV; HAR DU IKKE LYST TIL Å RESLISERE DRØMMENE DINE, BLI NOE, SKAPE NOE, HA KLARE MÅL HER I LIVET. UNGER KAN MAN FÅ SEINERE. ELLER ER DU EN SÅNN JENTE UTEN MENINGER OG MÅL HER I LIVET SOM BARE VIL GÅ HJEMME OG DASSE...SKJERP DEG I SÅ FALL!!!!! Gjør ferdig skolen, jobb et halvt års tid, og så få barn.Helt supert ! Det er jo bare 3 år til,og da er du 24. Fortsatt blir du en ung mor...nesten litt tidlig med 24 år og', men alikevel passe SÅLENGE du får en utdannelse. Tenk langsiktig og ro deg ned litt...dette med baby er MASSE arbeid. Kristin
tuji Skrevet 28. april 2003 #5 Skrevet 28. april 2003 Jeg ville også gjort ferdig utdannelsen først. Det kan jo hende du ombestemmer deg senere, og ikke vil være hjemmeværende likevel. Lurt å ha flere muligheter åpne.
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 28. april 2003 #6 Skrevet 28. april 2003 Du er jo bare 21 år, ikke bruk din manns inntekt som unnskyldning til ikke å skaffe deg utdannelse- det er regelrett dumt. Utdannelse først og når du er ferdig kan du få barn... det vil du ikke angre på. Minnie
Gjest Mayamor Skrevet 28. april 2003 #7 Skrevet 28. april 2003 Når du er såpass ung: Først utdannelse og lev livet og få deg litt "erfaring på baken"... Vær kjærester og mann og kone noen år. Bli skikkelig kjent med hverandre. Så barn... Maya30
asterix Skrevet 28. april 2003 #8 Skrevet 28. april 2003 Siden holdningen din er at om du blir gravid så vil du aldri fullføre utdanningen så synes jeg definitivt du skal vente med å få barn til du er ferdig! Det går helt fint å få barn og ta utdanning samtidig dersom man har lyst til å studere og er motivert(en er mye friere som student enn i jobb), men med din innstilling vil det aldri kunne funke. Så jeg synes du skal gjøre deg ferdig med utdanningen og så tenke på barn.
Gjest Qlio Skrevet 28. april 2003 #9 Skrevet 28. april 2003 Jeg føler gruppen her. Utdannelse først, jobb litt og så få barn. 24 år er slettes ikke gammelt for en førstegangs mor! Jeg er 27 år, og venter nå mitt første barn. Jeg har to utdannelser og falle tilbake på, en trygg jobb og ett stabilt og godt ekteskap. Ta en ting av gangen, hvis ikke blir det lett kaos. Skilsmissebarn er det nok av!
lin Skrevet 28. april 2003 Forfatter #10 Skrevet 28. april 2003 sitat:"DU SIER AT HAN TJENER GODT, MEN HVA MED DEG SELV; HAR DU IKKE LYST TIL Å RESLISERE DRØMMENE DINE, BLI NOE, SKAPE NOE, HA KLARE MÅL HER I LIVET. UNGER KAN MAN FÅ SEINERE. ELLER ER DU EN SÅNN JENTE UTEN MENINGER OG MÅL HER I LIVET SOM BARE VIL GÅ HJEMME OG DASSE...SKJERP DEG I SÅ FALL!!!!!" men mine drømmer er å være mor! Kan ikke folk slutte å rakke ned på det!? Jeg er så visst ikke ei jente uten meninger og mål - tro meg!!!! Men holdningen til enkelte viser at det å være mor ikke er stort nok mål, viktig oppgave osv. For meg vil isåfall det bety ALT - og være det mest verdifulle i livet, penger og jobb betyr da lite i sammenligning! Folk som setter karriere foran barna sine, burde tenke seg om noen ganger før de setter barn til verden sier jeg!!!! For oss begge betyr familie mye. Og jege r ingen latsabb som går hjemme og dasser. Jeg elsker usarbeid, lage mat og stelle i hage, skulle gjerne hatt det litt mer slik det var før i tiden, da kvinner kunne velge å være hjemme m god samvittighet uten å bli rakka ned på! Lenge leve likestillingen - men da må den gjelde for alle parter, ikke bare rød-strømpene som skal bli "noe stort" og hevde seg over mannen... Ja, jeg setter litt på spissen, men ja jeg blir provosert...
asterix Skrevet 28. april 2003 #11 Skrevet 28. april 2003 men mine drømmer er å være mor! Kan ikke folk slutte å rakke ned på det!? Jeg er så visst ikke ei jente uten meninger og mål - tro meg!!!! Men holdningen til enkelte viser at det å være mor ikke er stort nok mål, viktig oppgave osv. For meg vil isåfall det bety ALT - og være det mest verdifulle i livet, penger og jobb betyr da lite i sammenligning! Men kjære deg, barn er ikke alt. For å være en god mor bør en også utvikle seg selv mener jeg. Ikke at det nødvendigvis betyr at en må ta lang utdanning, mye annet kan virke utviklende på et menneske. Men når du sier at det å være mor betyr ALT blir jeg faktisk skremt på dine vegne. Hva skal du ha å tilføre barna dine i årene som kommer og også samlivet med mannen din om hele ditt liv skal dreie seg om barna dine? Jeg og mannen min prioriterer også barna våre høyest av alt, men det betyr da ikke at alt annet som utdanning og egne interesser skal forsvinne. Barn fortjener hele mennesker som foreldre med interesser og kunnskaper. Og det å være i stand til å forsørge seg selv om det skulle trenges, mener jeg uansett er et minimum, og i våre dager krever det gjerne en viss utdanning for å være sikker. Hva om mannen din om noen år gjerne vil være hjemme med barna noen år f.eks, skal du da bruke din manglende utdanning som argument for å nekte han dette? Eller hva om han går fra deg, eller (gud forby) plutselig dør?
Junebug Skrevet 28. april 2003 #12 Skrevet 28. april 2003 Hva skjer hvis det blir slutt mellom deg og mannen din da? Eller han dør? Greit at man ikke bare skal tenke negativt, men ser du skilsmissestatistikken er det jo greit å ikke være 100 pst avhengig av din manns inntekt. Jeg har full respekt for at du gjerne vil være husmor, men det er da ikke så vanskelig å vente to - tre år til? En utdannelse er alltid viktig å ha.
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 28. april 2003 #14 Skrevet 28. april 2003 Jeg blir veldig oppgitt over at så unge jenter er villige til å gi slipp på hele sin fremtid kun pga. barn. Det er nesten så man lurer på hvem det er som står bak og "pusher" på. Minnie
Gjest Gjesta Skrevet 28. april 2003 #15 Skrevet 28. april 2003 Men holdningen til enkelte viser at det å være mor ikke er stort nok mål, viktig oppgave osv. For meg vil isåfall det bety ALT - og være det mest verdifulle i livet, penger og jobb betyr da lite i sammenligning! Folk som setter karriere foran barna sine, burde tenke seg om noen ganger før de setter barn til verden sier jeg!!!! For oss begge betyr familie mye. Og jege r ingen latsabb som går hjemme og dasser. Jeg elsker usarbeid, lage mat og stelle i hage, skulle gjerne hatt det litt mer slik det var før i tiden, da kvinner kunne velge å være hjemme m god samvittighet uten å bli rakka ned på! Lenge leve likestillingen - men da må den gjelde for alle parter, ikke bare rød-strømpene som skal bli "noe stort" og hevde seg over mannen... Jeg vil ikke kommentere om du bør bli mamma nå eller vente noen år, men jeg syns at sitatet over vitner om at du har tenkt igjennom det å bli mamma, og tydelig ønsker dette, samtidig som jeg syns holdningen din er flott! Mange foreldre idag skulle ikke vært foreldre i det hele tatt... Syns du skriver fornuftig jeg! :D Ønsker deg lykke til med valget!
Gjest Tutta fra Calcutta Skrevet 28. april 2003 #16 Skrevet 28. april 2003 Du spør om folks mening. Du får den. Rediger det som ikke passer deg da. Tutta
anine Skrevet 28. april 2003 #17 Skrevet 28. april 2003 Har full forståelse for ditt ønske om å være hjemmevæende mamma, men tenk deg noen frem i tid - når barna er store, hva skal du gjøre da? Tror det blir kjedelig å gå hjemme når barna vokser til, får sine egne interesser og ikke trenger deg så mye lenger. Da vil det være godt å ha en utdannelse å falle tilbake på.
Trebarnsmor Skrevet 28. april 2003 #18 Skrevet 28. april 2003 Jeg har vært hjemme med ungene siden min første ble født.Jeg kjeder ikke meg.Synes ikke jeg har tid til det selv om en av ungene går på skole osv. Har masse å gjøre. Sitter jo heller ikke inne i huset hele dagen.
lin Skrevet 28. april 2003 Forfatter #19 Skrevet 28. april 2003 Jeg vil ikke kommentere om du bør bli mamma nå eller vente noen år, men jeg syns at sitatet over vitner om at du har tenkt igjennom det å bli mamma, og tydelig ønsker dette, samtidig som jeg syns holdningen din er flott! Mange foreldre idag skulle ikke vært foreldre i det hele tatt... Syns du skriver fornuftig jeg! Ønsker deg lykke til med valget! TAKK!!!!!!!!! føler meg som en drittunge egentlig nå.... en dum liten pike som vet lite om livet og alt annet som er verdt å vite. Man skal være forsiktig m å dømme folk etter alder, motivasjon, mål osv... -man vet så lite av hva livet deres inneholder! Man kan ikke dømme noen uten å kjenne hva de har vært igjennom, vokst på og har av livserfaring. (ikke misforstå, jeg har hatt en flott oppvekst i en GOD familie, men ting har skjedd som jeg har vokst mye på). Når det gjelder kunnskap er jeg ikke helt grønn, hva m de som går yrkesskole da og stifter familie som 19åring? Jeg har til nå mer skolegang enn dem, og de er flotte foreldre som virkelig er intelektuelle om sosiale mennesker tiltross for mangel av 5-6år på Universitet ol. Nei vet dere hva, alle kan ikke ha samme mål her i livet, og ikke kan vi se ned på andre som ikke velger det som er riktig for "oss" - og TAKK GUD for at mennesker er ulike!!!!!!! (forresten... det er ikke rart at folk skiller seg med en innstilling til ekteskap at "vi blir sikkert skilt skal vi tro statestikken....")
lin Skrevet 28. april 2003 Forfatter #20 Skrevet 28. april 2003 Jeg har vært hjemme med ungene siden min første ble født.Jeg kjeder ikke meg.Synes ikke jeg har tid til det selv om en av ungene går på skole osv. Har masse å gjøre. Sitter jo heller ikke inne i huset hele dagen. Nei akkurat - man har tusen ting å gjøre selv om en ikke har en flott jobb "ute"! Tror det er et fåtall som sitter i sofaen dagen lang..... Jeg tror jeg hadde storkoset meg med det!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå