Forbudt å klapse barn

[Gjest Gjest]

http://www.fvn.no/nyheter/innenriks/article551744.ece

Flertallet på Stortinget går inn for å forby all klapsing av barn.

OSLO: Høyesterett får dermed refs for en dom fra 2005 der klaps over hånden eller buksebaken ble akseptert.

SVs familiepolitiske talskvinne May Hansen mener landets øverste domstol ikke var klar nok da den godtok en mildere form for fysisk avstraffing av barn.

– Høyesterettsdommen var ikke klar nok. Den var ydmykende og krenkende overfor barn, sier May Hansen til Dagsavisen.

Sammen med de øvrige regjeringspartiene støtter SV Venstre som med bakgrunn i høyesterettsdommen har fremmet forslag om å forby all form for fysisk avstraffelse i barneloven. Hansen sier hun håper at et forsterket vern mot fysisk avstraffing blir utredet i løpet av høsten 2008 eller våren 2009.

Hva synes dere?

[Gjest Gjest]

Det er sikkert gode intensjoner med en slik lov, de har sikkert en mening med det. Kanskje de fleste definerer klaps som litt mer voldsomt enn det jeg ser for meg.

Man går ganske langt inn i privatsfæren til folk med dette, og bestemmer hvordan barna deres skal oppdras.

Kva med kjefting på barna? Å rope til et barn? Er det bedre enn et (lett) klaps?

Skal det også forbys? Hvis en unge slår seg vrang i butikken og hyler og skriker (vi har vel alle sett dette på kjøpesentret en lørdags formiddag), er det da lov for mor eller far å med makt ta ungen med ut av butikken, mot dens egen vilje?

Kanskje det blir litt færre voldelige kriminelle i samfunnet hvis flere vokser opp uten å ha fått et klaps på baken som barn. I så fall er det en svært god idé. Så lenge de voksne får lov til å sette grenser på andre måter. Kanskje det burde blitt litt kursing i det, på svangerskapskurs, hvordan oppdra et barn i dagens tidsånd.

Men det at ting oppleves ydmykende og krenkende, det er vel nesten nødvendig, for å kunne lære av feil. Det var ingenting som var så ydmykende og krenkende for meg da jeg var barn, som å høre foreldrene mine si at de var skuffet over meg, og at dette gikk dypt inn på dem (da jeg hadde gjort noe galt). Dette psykiske sitter igjen i lang tid, som noe nær-traumatisk som jeg er flau over ennå, selv om jeg ikke husker hva jeg hadde gjort for å få disse ordene. Psykisk straff er litt mer komplisert enn å gi en klaps, og en bør være like forsiktig med det.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg er enig med gjesten over. Klart jeg er i mot fysisk avstraffing av barn, men psykisk avstraffing kan være mye værre enn et lite klaps. Dessuten oppfatter jeg ordet klaps som noe som nesten ikke gjør vondt i det hele tatt og er nok mer vanlig på små barn enn på store barn. Vold er jo allerede forbudt, derfor jeg er veldig usikker på hva de egentlig mener.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er et positivt signal om det blir forbudt å klapse barn. Hvorfor skulle det være tillatt? Barnet som ser forelderen heve armen klar til å slå, hvordan vet det at det kommer en klaps som ikke er veldig smertefull, i motsetning til et hardere slag? Hva en voksen synes er veldig vondt, og hva et barn synes er veldig vondt, er forskjellig. Prinsippet om at foreldrene skal påføre barnet noen grad av smerte, kan jeg ikke støtte. Da jeg var liten lærte jeg at det er feigt å slå en som er mindre enn seg selv, og er det noe sted det gjelder så er det mellom voksen og barn. Særlig fordi barnet ikke engang har mulighet til å slå tilbake eller forsvare seg, det forventes å kun ta imot.

En annen grunn til at dette er positivt, er at det er glidende overganger mellom lett klaps og hardere slag, og vanskelig å bevise hva som var hva i ettertid.

[Far til 2]

Det er kjempefint at myndighetene nå konkretiserer dette med å slå barn. For ikke lenge siden stod det frem enkelte kjendiser som forsvarte et "klapps", noe jeg ikke kan forstå.

Et "klapps" er like nedverdigende som et hardere slag. Men det blir som oftest ikke merke etter det. Men mange nok "klapps" er sansynligvis forferdelig for de barna som utsettes for det.

Jeg setter også spørsmålstegn ved hva vi lærer våre barn med slike "klapps". Sansynligvis ikke annet enn at voksne har lov å slå hvis de mener at barna har gjort noe galt. Jeg er langt større tilhenger av det å forklarer/lærer barn at de gjør noe galt og hvorfor. Desverre har mange voksne ikke tålmodighet til å fortelle det samme om og om igjen. Men om de får barn bør de absolutt ha en slik tålmodighet. "Klapps" er uansett ikke løsningen.

[Gjest Gjest]

Kjempebra. Klapsing er mishandling i mine øyne, så dette er kjempebra. Kanskje det blir flere normale mennesker på jorden når disse barna vokser opp.

Å bære barna ut fra butikken er å ta kontroll over en situasjon, ikke avstraffelse. Har gjort det flere ganger og har sett andre gjøre det. Barn har godt av at noen tar kontroll uten å klapse dem noen steder på kroppen. Klapsing er "sjokk" og nedverdigende for barn. Jeg ble klapset selv og det var vondt i hjerteroten (som man sier) og etterhvert mistet jeg respekten for min mor som gjorde dette. Roping hele dagen og skriking opp i fjeset er også vondt og fører til at barna mister respekten for deg etterhvert. Men å bli høyrøstet en eller annen gang er noe annet. En som har for vane å skrike av alt blir ikke hørt.

[Gjest Frk Åberg]

Man går ganske langt inn i privatsfæren til folk med dette, og bestemmer hvordan barna deres skal oppdras.

Kva med kjefting på barna? Å rope til et barn? Er det bedre enn et (lett) klaps?

Skal det også forbys? Hvis en unge slår seg vrang i butikken og hyler og skriker (vi har vel alle sett dette på kjøpesentret en lørdags formiddag), er det da lov for mor eller far å med makt ta ungen med ut av butikken, mot dens egen vilje?

Men det at ting oppleves ydmykende og krenkende, det er vel nesten nødvendig, for å kunne lære av feil. Det var ingenting som var så ydmykende og krenkende for meg da jeg var barn, som å høre foreldrene mine si at de var skuffet over meg, og at dette gikk dypt inn på dem (da jeg hadde gjort noe galt). Dette psykiske sitter igjen i lang tid, som noe nær-traumatisk som jeg er flau over ennå, selv om jeg ikke husker hva jeg hadde gjort for å få disse ordene. Psykisk straff er litt mer komplisert enn å gi en klaps, og en bør være like forsiktig med det.

Å slå/klapse barn er noe helt annet å bære et barn ut av en butikk, eller å kjefte på det. Det er ingen som vil nekte foreldre å sette grenser for sine barn, men ut fra hva man vet om hvordan det er for barn å bli slått, ønsker man å kontrollere akkurat det.

Det at et barn føler at foreldrene er skuffet, syns jeg blir noe helt annet enn krenkelsen ved å bli slått. Å høre at noen er skuffet, er ubehagelig fordi det appellerer til egen samvittighet, mens å bli slått handler om en annen type nedverdigelse. Jeg merker at det er vanskelig å forklare helt hva jeg mener, men jeg syns uansett ikke at det er sammenlignbart. I mitt språk, ydmyker og krenker man ikke et barn når man forteller det at det har gjort noe galt. Et barn skal ikke gå gjennom oppveksten og føle seg ydmyket.

Jeg tror heller ikke at man lærer så mye da. Man lærer at man skal være redd for den som slår, eller at man ikke skal gjøre det gale når foreldrene ikke ser det. Jeg tror ikke nødvendigvis budskapet blir internalisert, slik at barnet får en følelse av hva som er rett og galt inni seg. Slag er ikke konstruktivt. Jeg tror det er bedre å kjefte, og samtidig si hva barnet burde ha gjort, slik at det kan lære noe. Poenget med å sette grenser for barn, er vel at de skal lære?

Psykisk straff som å overse barnet over lengre tid, nedrakking m.m, bør selvsagt ingen heller gjøre. For mange kan nok det være verre enn å bli slått i en familie hvor alt annet er bra. Forskjellen mellom det og det å slå, er at det er lettere å lage en lov som forbyr å slå barn. Psykisk straff blir mer diffust, selv om f.eks. Barnevernet nok vil blande seg inn om de blir tipset om ekstremtilfeller.

En annen grunn til at dette er positivt, er at det er glidende overganger mellom lett klaps og hardere slag, og vanskelig å bevise hva som var hva i ettertid.

Akkurat det tror jeg også. Dette gjør det mye enklere å forholde seg til, og det sender ut signaler om en nulltolernse for slag.

Et "klapps" er like nedverdigende som et hardere slag. Men det blir som oftest ikke merke etter det. Men mange nok "klapps" er sansynligvis forferdelig for de barna som utsettes for det.

Jeg tror ikke nødvendigvis at det er styrken i slaget som gjør den største skaden (med mindre de blir slått helseløse), men nedverdigelsen.

[maren]

Enig at klapsing burde forbys.

Jeg fatter ikke at det brukes i dag i det hele tatt, men når jeg tenker meg om så husker jeg at min mor pleide å rise meg på blanke rumpa med en klesbanker. Jeg har ikke akkurat traumer ved dette, men jeg vet med meg selv at jeg kanskje vil ty litt for lett til "klapsing" på mitt kjæledyr når den har gjort noe galt.

Jeg liker ikke at jeg gjør det og klarer å hindre meg selv nå som jeg har tenkt over dette.

Og når jeg grubler over, "hva slags mor vil jeg bli" må jeg si at jeg skremmer meg selv litt og vil gå aktivt inn for å lære meg pedagogikk når dette blir aktuelt.

Jeg har ingen tro på at vold fører noe positivt med seg i det hele tatt, det stopper kanskje det som den lille har gjort i øyeblikket men har ingen varig virkning.

[Gjest Gjest_moi_*]

Man går ganske langt inn i privatsfæren til folk med dette, og bestemmer hvordan barna deres skal oppdras.

Jeg overraskes over at enkelte synes å mene at uten klaps så kan man ikke oppdra barna sine. Når man oppdrar barna så må klaps til ellers er det fri barneoppdragelse, den holdningen forbauser meg stadig. Det er mange hav mellom korporlig avstraffelse og fri barneoppdragelse.

Jeg har hatt hylende barn i butikken, de lå på gulvet og sprellet med et lydnivå som en boeing - jeg løftet de opp og bar dem hjem og null mer handling før far var hjemme. Etter å ha gjort det noen ganger så skjønte de tegninga.

[Gjest Gjest]

Det er forbudt å klapse voksne, så selvsagt må det være forbudt å klapse barn. Barn skal ikke ha noe dårligere rettsvern enn voksne.

Dessuten vil ikke en forelder som gir barnet sitt ett enkelt klaps havne i fengsel. H*n vil få en bot på kanskje 6000 kroner, og det er helt på sin plass.

[maren]

Men det at man ikke skal slå barna fordi da får du bot hvis politiet ser deg, er jo helt fjollete.

Det er hjemme disse tingene skjer og det trengs en holdningsforandring og bedre opplæring til de som skal ha barn. Det er altfor mange folk her i verden (f.eks. religiøse fanatikere og psykopater) som aldri i livet skulle fått unger men desverre så tar ikke naturen hensyn til dette...

[Gjest Frk Åberg]

Men det at man ikke skal slå barna fordi da får du bot hvis politiet ser deg, er jo helt fjollete.

Det er hjemme disse tingene skjer og det trengs en holdningsforandring og bedre opplæring til de som skal ha barn. Det er altfor mange folk her i verden (f.eks. religiøse fanatikere og psykopater) som aldri i livet skulle fått unger men desverre så tar ikke naturen hensyn til dette...

Jeg tror lover bidrar til en holdningsendring, ved at det sender tydelige signaler.

[maren]

Håper det, men folk er jo sta og tror at sånn det var før er det beste

[Gjest M.]

I oppdragelse av barn er det som oftest önskelig at et barn utvikler indre motivasjon for å gjöre/ikke gjöre forskjellige ting. Det kan lett eksemplifiseres med forskjellen på barn a : som jobber hardt på skolen fordi gode karakterer förer til penger, og barn

b : som jobber hardt fordi de önsker å väre flinke eller setter krav til seg selv. Dette er selvfölgelig ikke lett å styre direkte. Et "klapps" eller enhver form for fryktskapende handling vil väre en ytre motivasjon. I noen tilfeller kan det virke som slik ytre motivasjon hemmer utvikling av den indre, slik at den eneste motivasjonen for å ikke stjele penger fra lommene til mamma og pappa er at du ville bli slått, og ikke samvitighetskvaler eller prinsipper. Dette er selvfölgelig ikke en sannhet med stor S.

Å "löse" en konflikt med et klapps vil kanskje ikke lönne seg i lengden...

Dessuten tror jeg man skal väre litt forsiktig med å vise barn at dette er en akseptert måte å reagere på når man blir sint eller frustrert, barn er fryktelig mottagelige for modelläring.

[Gjest Gjest]

Støtter dette.