Gå til innhold

Mormor forskjellsbehandler ungene


Anbefalte innlegg

Skrevet

Fra yngste jenten min ble født,har min mor virkelig forskjellsbehandlet henne og eldste.

Da vi kom fra England med ungene,sa hun det klart og tydelig at hun ikke kunne fordra yngste på 8 mnd.

Jeg måtte bo hos min mor i noen mnd til jeg fikk meg leilighet her.

Da yngste min kom krypende bortover gulvet og ville opp på fanget mitt,sperret min mor veien.Hun satt i rullestol og strakk ut foten når yngste kom krypende.

Stakkars unge var helt fortvilt,og satte seg ned på gulvet helt rød i ansiktet av at hun gråt.

Nå er de eldre,men min mor har ikke stoppet med å gjøre forskjell på dem.Hun ga 5 åringen min 500kr,mens 3 åringen min ikke fikk ett rødt øre.Rett foran henne,gav min mor storesøster penger.

Hun har også kjøpt blader,leker og snop til eldste uten at minste fikk noe.Jo kanskje en gang i blant har hun fått en liten dropseske eller noe,men storesøsteren har fått et blad som inneholdt fine klemmer eller noe annet.

Jeg har sagt mangfoldige ganger at hvis en får noe,skal andre ha......ellers skal ingen av dem ha noe.

Hun kan også si:Caroline er en prinsesse.SÅ snur hun seg og ser på Emily og sier:Du,du er et monster du!

Emily var redd min mor.Hun unngikk henne.

Og jeg sa til min mor en gang:Emily liker deg visst ikke helt.

min mor,mormoren,den voksne svarte:Vel,det driter jeg i,for jeg har aldri likt henne heller.

Hun pleide å si at Emily var en bortkjemt liten drittunge siden jeg alltid holdt henne og koset med henne mye.

Jeg hadde skikkelig vondt av den lille jenten min,som har verden flotteste og snilleste øyne.I mine øyne er hun jo perfekt.

Pga. alt dette og pga at Emily ikke hadde mange rundt hnne som viste henne oppmerksomhet,dullet jeg ekstra mye med henne,ja det kan jeg innrømme.Men hun hadde jo bare meg.Faren var i England i nesten ett år før han kom til oss.Pga jobbsituasjon osv.Caroline har vokst opp med mange rundt henne,som har kjemt henne bort i gaver og snop,kos og oppmerksomhet.Mens lille Emily må stå der å vinke når storesøster drar på kino med min søster feks.

Jeg fatter ikke at voksne mennesker kan være så ekle med små uskyldige barn.Uansett om Emily hadde vært den stygge,å se på.....så sier man ikke sånt.

Man har da grenser........eller?Alt det Carline har fått av oppmuntring,besteforeldre som har kjemt henne bort.Er det så ille at jeg gir Emily mest mulig av meg selv da hun var bare 1 år?

Hva mener dere jeg burde si til folk/familie ?Andre folk er jo helt oppslukt i lille jenten.Jeg skjønner ikke hvorfor mamma aldri har likt henne?

Hvordan blir det nå,når mitt 3 barn kommer? *grøss*

Jeg har skikkelig lyst å vise dere et bilde av yngstejenten min.Så jeg ligger ved en link.

Takker for svar.Her er bildet av Emily:

http://members.lycos.co.uk/merete26/hpbimg...mg/IM000697.jpg

Og et til:

http://www.mammakroken.net/yabbse/attachme...ts/IM000998.jpg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Herregud, tobarnsmor, mora di virker mentalt syk! At hun ikke "liker" minstejenta di er én ting, - det i seg selv er temmelig uvanlig - men at hun så til de grader demonstrerer det, det er faen ikke akseptabelt. Hadde jeg vært i din situasjon, så ville jeg vurdert å bryte kontakten. Jeg skriver vurdert, for her er det også ei annan lita jente inni bildet, nemlig storesøster. Hun får jo en helt annen respons fra sin mormor, og så blir dilemmaet om man skal ta dette fra henne. Min løsning hadde trolig blitt å stille mormor et ultimatum; Enten behandler hun jentene likt, eller så blir all kontakt brutt.

Skrevet

Skjønner ikke at det er mulig for et voksent menneske og oppføre seg sånn :evil: Dette bør du få satt en stopper for snarest! Tenk hva dette gjør med selvtilliten til den minste? Å kalle en slik liten prinsesse for monster er jo sykt!!!!! *grøss*

Skrevet

Enig med Retz, still et sånt ultimatum.

Sier ikke at det ER sånn, men ut i fra innlegget ditt KAN det høres ut som om du gjør litt forskjell på jentene den andre veien. Du gjør ikke det, vel? (IKKE påstand, bare et spørsmål)

Skrevet

:o Herregud !

Hold kjerringa unna barna dine !!!

Hadde min mor vært slik hadde hun aldri fått sett

barna mer :evil:

Skjønner ikke hva du tenker på jeg ??

Som lar henne utsette de begge, for dette år etter år ?

Skrevet

Det er noe som ikke stemmer i dette;

En voksen dame som ikke "tåler" en 8 mnd gammel jente!!!!

Tror neppe dette kan kalles en voksen dame heller (sorry at jeg skriver dette om din mor)

Jeg tror det eneste alternativet er å si det DIREKTE til din mor - uten noe "om og men", at jentene SKAL behandles likt...

Men å sette ultimatum at hun ikke får se jentene, det tror jeg ikke er så bra....

Barna har jo godt av å ha kontakt med sin mormor, og dette syns jeg ikke en skal "røve" fra dem.....

Det er verdt å jobbe for at den kontakten skal bli god, ellers mister barna noe viktig fra sin oppvekst...

Vet ikke om jeg kan si noe annet enn

Lykke til.

Håper det ordner seg for dere.

*klem*

Skrevet

Kutt moren din helt ut, hun er ond som kan gjøre slik med barna dine. Minstejenta de vil få en ødelagt selvtillit. Uansett hvor mye du vil dekke over forskjelsbehandlingen, så har den lille jenta øyne og se med. Hva skal du si om hun kommer til deg å spør hvorfor bestemor gjør sånn. Det klarer ikke du å forklare. Hun vil få så store problemer av det. Og det kan garantert så splid mellom jentene dine etterhvert som de vokser til. La moren din seile sin egen sjø, ungene dine trenger ikke henne. Og det er hun som vil tape på det. Det du burde gjøre er å levere tilbake alt som bestemoren forsøker å gi den eldste hvis hun ikke kommer med det samme til din nydelige lille jente. Dette er øndskap satt i system, din mor vet nøyaktig hva hun gjør. OG DU MÅ SLUTTE Å TILLATE AT DET SKJER.

Ungene først, alltid. Hva slags forhold du har til din mor, vet jeg ikke, men ditt behov for en mor er nok høyere enn barnas behov for ei slem bestemor. Hvilket forhold har du til din mor som kan se på at hun gjør slikt med det kjæreste du har. Har hun taket på deg også? Jeg synes at når du selv har prøvd med vettug prat til din mor og det ikke hjelper, så må du bare be henne om å slutte å ta kontakt, for dette vil du ikke mer.

Jeg kommer fra en familie der ondskapen rådet voldsomt, og jeg var et barn oppi alt sammen, så jeg veit skjønner du. Bare si takk for deg , hun vil komme krypende tilbake om hun savner dere, for da blir hun også tvunget til å tenke på alt det fæle hun har gjort.

Tenk på barna. De vinner nok mer på å bare ha deg enn å ha en bestemor som favoriserer og er åpenbart slem. Du klarer deg så fint alene uten sånne mennesker rundt deg skal du se.

Stå på.

Gjest Gjesta
Skrevet

Hei!

Jeg fikk så vondt av innlegget ditt...Mest vondt pga dine to små skjønnheter, og også veldig vondt av deg. Dette må være en krevende og nærmest en uløselig situasjon å være i...

Jeg kan jo fortelle at jeg selv har en bestemor som forskjellsbehandler sine barnebarn. Min søster og jeg er yndlingene, mens de 5 andre ikke står så høyt i kurs. Men likevel - om det er helt tydelig at hun gjør forskjell, så har hun aldri sagt det direkte hverken til våre foreldre eller oss...Men hun slenger stadig bemerkninger til vår lille fetter på 3 år, at han er dum, maser for mye, ber han gå et annet sted hvis han leker rundt beina hennes osv...Dette er fryktelig vondt for oss andre å se - og det er heller ikke no' moro å være yndlingene hennes...Hvorfor det har blitt sånn, vet ingen, men det er ikke akseptabelt...

Jeg kan såvidt sette meg inn i situasjonen din, fordi jeg kjenner til forskjellsbehandlig fra min bestemor - men DIN situasjon er jo 10 ganger vanskeligere, siden din mor er så direkte og ikke legger skjul på sine følelser...Det som sjokkerer meg med denne damen er hvordan hun har fått dette for seg at hun ikke liker begge barnebarna like mye. Hvorfor elsker hun ikke begge like mye?

Virker ikke som om det er noe rasjonelt i hennes måte å oppføre seg på, og jeg lurer nesten på om hun kan være syk på en eller annen måte. Fornuftige, voksne mennesker som har levd en stund oppfører seg bare ikke sånn mot hverken sine egne barn eller sine barnebarn.

Jeg syns rett og slett ikke at du skal godta din mors oppførsel! Tenk på hva dette kommer til å gjøre med forholdet mellom jentene dine etterhvert...og ikke minst mellom forholdet til deg og din mor. Det kan sikkert virke umulig å skulle bryte kontakten med din mor - men det bør du absolutt gjøre for barnas skyld. Selvom den eldste har et godt forhold til sin bestemor - så er det ikke et sunt forhold, og det kommer garantert til å prege hennes syn på sin søster - og omvendt.

Om du ikke vil bryte kontakten med din mor helt, så hold i allefall barna unna henne fram til hun innser hvor forferdelig hun har oppført seg! Jeg håper for deres skyld at det ligger et forbedringspotensiale i din mor, og at hun kan søke hjelp.

Syns mora di har hatt nok sjanser nå...På tide å gjøre noe med situasjonen!

Jeg ønsker deg lykke til, jeg...

Skrevet

Ingen av disse barna har godt av å ha kontakt med denne

mormoren Chiquita !!!!!!!!!

Det gjør stor skade på begge barna, ikke bare den minste..

Skrevet

Emily er jo en skikkelig søt jente!

Skjønner ikke hvordan din mor kan holde på sånn! Sperre med rullestolen foran en 8 mnd gammel baby!!! Blir sint jeg nå. Må være noe rart som foregår oppi hodet på din mor... Kanskje hun har vondt selv fordi hun er i rullestol, og så er der en liten baby som snart kan bevege seg mer enn hun selv kan???

3 år og har alltid levd med at mormoren har praktisert sånn ofrskjellsbehandling? Stakkars jente. Men enda har hun sikkert ikke skjønt så mye av det selv enda. Blir verre jo eldre hun blir - kan sette dype spor.

Har ikke så mange råd egentlig. Men kanskje noen burde finne ut hva og hvorfor din mor gjør og tenker som hun gjør?

Skrevet

Her var det masse jeg ville svare på.

Jeg får begynne med at min mor har vært ganske ekkel på samme måte med meg da jeg var liten.

Og utrolig nok......av en eller annen grunn har hun alltid hatt taket på sine egne unger.Vi er 4 unger.

Min mor har alltid vært syk.Hun har alltid mast om hvor syk hun var,selv om ingenting feilte henne.Hun sa disse tingene for å få oppmerksomhet og medlidenhet,vil jeg tro.

Det er fryktelig vanskelig å forklare det taket hun har hatt på meg.Men jeg vil nevne at etter hun virkelig ble syk,etter 20 år med klaging over sykdom som ikke var der,har jeg spesielt hatt et behov for å ta vare på henne,siden jeg led veldig av dårlig samvittighet da jeg var liten.

Men det taket har begynt å løsne........sakte men sikkert.

Jeg svarer henne.....å ja det kan jeg love.

Jeg har brutt mye kontakt.Jeg sitter igjen som en stor drittsekk........hjemmesykepleierne og andre venner av henne tror jeg er skikkelig stygg.Hvis jeg ikke har vært der på noen få dager.Hun da mikser opp noe greier om meg,til dem.Egentlig driter jeg i hva folk synes om meg,men det er ikke noe gøy når jeg vet at hun mikser opp noe som ikke stemmer.Får stygge blikk osv.

Jeg er lei av at hun holder på slik med ungene,jeg er lei at hun ikke EN gang har sagt takk til oss når vi har hjulpet henne.

Kjefter jeg på henne..........jeg kan love dere at hun er skikkelig ekspert på å få folk til å føle seg jækli.

Men uansett.........jeg har tenkt selv på å bryte kontakten helt.Men det er jammen ikke lett.Når man står midt oppi det så prøver man og håper så inderlig at ting skal forandres.Det er altfor komplisert å forklare men jeg vil tro at det er mange i samme situasjon som vet akkurat hva jeg snakker om.

Det rareste er at Emily er faktisk viser mye mer interesse for min mor enn Caroline gjør.Selvsagt,min mor leker med Emily også.Men ALLTID er det Caroline først.Alltid får Caroline rosa og emily blått.Caroline får alltid velge farge på leken.Så får emily det ikke caroline vil ha.

Jeg må nesten lese igjennom alle svarene ordentlig for nå husker jeg ikke alt som folk lurte på.

Gjest Starya
Skrevet

Dette er hårreisende atferd! Jeg ville sluttet å la henne treffe barna, og gitt henne klar beskjed om hvorfor. Da er ballen over i hennes banehalvdel. Så ville jeg heller besøkt henne uten å ta dem med.

Drit i hva andre måtte tenke.

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg har helt vondt i magen jeg..... :cry:

Synes synd på både deg og ungene dine. Ingen voksne har lov til å oppføre seg slik. Jeg kan ikke skjønne hvordan noen kan være sånn :forvirra:

Mormor må være mentalt syk eller noe...

Starya har et poeng, men jeg er redd for at slik atferd er vanskelig å endre?

Skrevet

Du behøver jo ikke bryte kontakten med din mor selv, bare la være å ta med barna til henne, så lenge hun ikke kan la være å forskjellsbehandle dem. Ingen søstekn bør forskjellsbehandles!

Gjest Anonymous
Skrevet

Høres ut som du har en helt vanvittig mor.

Men jeg kan ikke forstå at du vil legge ut navn og bilde av ungene dine på nettet. Virker helt uansvarlig på meg.

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg er lei for å si det men din mor har veldig mange psykopatiske trekk.

IKKE la henne gi den nydelige lille jenta di dårlig selvtillit. Enig med de andre her: besøk henne UTEN å ta med barna.

Har du hatt mulighet til å snakke med noen proffesjonelle om din egen oppvekst?

Gjest Lottemor
Skrevet

Nå blir jeg skikkelig lei meg på deg og dine barns bekostning....

Jeg tror ikke at du lenge du prater med dine barn og forteller dem rett og galt,om din elste datter får penger av mormor og ikke den yngste så lär din elste å dele med den yngste.

Jeg var alltid ynglingen til mormor,jeg var förste barnebarnet og jente på toppen av det har jeg alltid lignet på min oldemor og det gjore ikke at jeg ble mindre populär.

Brödrene mine fikk 50kr og jeg fikk 1000 jeg fikk allt jeg pekte på menst hun gren når hun måtte gi bursdags gave til brödrene mine.

Mine brödre lingner min far mye i utseende og min mormor likte ikke min far og derfor ble fölelsene hennes negative oven for dem.

Kan det väre noe slik i din familie,ligner din yngste på en din mor ikke har så fine fölelser for?

Ligner din elste på noen din mor var veldig glad i?

jeg vil ikke tro at det er nödvendig å kutte kontakten med mormor, for jeg tror barn finner ut av dette selv.

Din elste vil utvikle sanvitighet og dele med sin söste ,ta en liten hvit löyn om at det var begge som fikk slik at sösteren skal föle seg bedre.

Dette gjore i alle fall jeg av meg selv.

Jeg fortalte mine brödre at de ikke skulle höre på mormor for hun er litt tullete og des uten bruker hun briller så jeg sa at hun så så dårlig at hun ikke så at de var de flotteste guttene i hele verden...

Så jeg tror at dette löser seg av seg selv,din yngste vil fort nokk forstå hvordan din mor er og ikke bry seg så mye med henne.....

Det er hva jeg mener.

Men du kunne jo satt et ultimatum om at hvisst ikke din mor gir til begge og lar den yngste velge farge i blandt så få ikke hun besök av verken deg eller noen av ungene......

Gir deg en god klem og håper at du vil se at det löser seg,tror nemmelig du blir mer såret enn hva din datter blir.....

Vi elsker jo barna våre uten grenser og det er da ikke lett og fatte at noen kan väre stygge med noen som er så perfekt.

Gjest Mayamor
Skrevet

Jeg hadde ikke funnet meg i at noen forskjellsbehandler mine barn. :evil:

Synes du har vært altfor tålmodig, jeg.

Kanskje moren din får opp øynene dersom du holder begge barna unna henne...

Maya30 :vinke:

Skrevet

Nå har jeg sett på mange flotte bilder. Jeg mener du skal kutte kontakten helt, for barnas del men også for din egen del. Du vil også ha godt av det, hun gjorde sånn mot deg og dine søsken også, du må avslutte den onde sirkelen en gang for alle. Kanskje du blir den som må gjøre det først, og du vil sikkert vise de andre at det faktisk går ann å leve uten henne. Jeg vet så inderlig hvordan du har det, jeg ble ikke fri fra min far før jeg var passert 29 og det var beinhardt, spesielt fordi han kuttet ungene og meg ut fordi jeg ikke holdt mål, jeg viste følelser, jeg diskuterte såre ting, jeg gjorde ikke som han sa selv om jeg var gift og hadde barn selv,jeg var ikke lenger pappas robot, og min stemors dørmatte. Jeg ble brukt,gjort narr av, ble fortalt hvilken kronidiot jeg var og at jeg dro barna ned i dritten. Og den som har holdt på med psykisk,fysisk misshandling, knusing av huset og alt innbo, politibesøk, slåssing ,er han, og alikevel hadde han taket på meg og alle mine søsken i mange år. Det er ikke slutt enda,han har fortsatt makt over 3-4 stykker.

Jeg forstår at det er hardt. Jeg tror at søken etter å bli godtatt,det å få skryt og klem og det å bestandig være på leting etter tilhørighet gjør at man bare blir værende i den situasjonen. Vi er hele komplette,flinke og gode mennesker uten slike foreldre. Bare ta sjansen å si takk for deg og ungene, du vil klare deg så bra og du vil vokse og bli sterkere enn noen gang.

Skrevet

LOTTEMOR:

JA faktisk så har min mor sagt at Caroline (eldste) ligner på VÅR familie mens Emily ligner på HANS familie."Hun har tyyypisk engelsk trekk og ansiktet er formet sånn og munnen er sånn" osv.......

Caroline ligner på meg slik som jeg så ut som liten.Det er skremmende likhet.

Men da virker det jo ikke så logisk,for jeg har jo alltd vært i veien for min mor siden jeg er et resultat fra et sidesprang hun hadde.8 år etter min yngste bror ble født.Så jeg påminnet henne om hennes store feilgrep og alle problemene rundt dem siden jeg ligner på min far.

Og foressten......ang min barndom,så har jeg fått masse god hjelp med å snakke ut om problemene til en skikkelig herlig person som jeg har kjent siden jeg var 16 år.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...