Menn og barn i SFO

[Maxx]

Jeg er en 33 år gammel mann som jobber i SFO. Jeg har et godt forhold til barna og blir av flere kalt "pappa". Jeg blir nok sett på som en som tuller og tøyser mye med barna, løfter de opp, har de på fanget og så videre. Dette har jeg ikke tenkt på som et problem i det hele tatt.

Men i dag var det ei jente i første klasse som sa til meg at "hun hadde snakket med mamma og pappa om at hun ikke skulle sitte på fanget mitt hvis hun ikke hadde lyst". Det gikk et stikk gjennom meg med en gang - er det likevel barn og foreldre som ser på skepsis på kontakten mellom menn og barn, til og med i skolen? Jenta det gjaldt er et sjarmtroll som jeg liker veldig godt, og jeg har sikkert gitt henne litt for mye oppmerksomhet til tider. Og når jeg får en slik beskjed som det vil det selvsagt føre til at jeg forandrer litt væremåte.

Jeg har derfor kommet frem til at jeg fra nå av ikke plasserer barn på fanget mitt, men hvis barnet kommer av egen vilje (noe som skjer ofte) kan det få lov til å bli. Slike saker gjør meg litt urolig - i disse overgrepstider føler jeg det raskt kan bli hysteri av ting.

Hva mener dere, damer og menn, om dette?

Har jeg gjort det rette?

Alle svar settes pris på.

[Gjest jubalong]

Jeg kunne ønske det jobbet en mann eller to i bhg vår jeg da.

Jeg ser ikke noen forskjell på menn og kvinner i denne jobben, alle er høyt respekterte av meg.

Jeg ser dessverre hva du skriver om i disse overgrepstider osv, og det synes jeg er veldig synd.

Trist om det er vanskelig for deg å gjøre en helhjertet jobb, når du hele tiden må gå rundt å engste deg for slike ting.

[Gjest Tigress]

Jøss... Kvar skal eg ta til?

Først må eg seie at eg som lita jente syntes det var fælt å bli satt på fanget til nokon utan at eg ville det sjølv, men eg må leggje til at eg aldri har opplevd noko overgrep, altså. Så eg støttar jo jenta.

Vidare synes eg det er leit å lese at menn som arbeidar med ungar så tydeleg blir plasserte i ein kategori som moglege overgriparar. Eg meiner at ungar treng menn i kvardagen også, eg trur det fort blir overvekt av kvinner i barneskule, barnehage og SFO.

Min sympati går i første rekke til deg, eg må gå ut i frå at du er urettvist mistenkeleggjort i denne situasjonen. Og det meiner eg er frykteleg trist. I tillegg er det kontraproduktivt, det kan da ikkje gjere ein slik arbeidsplass attraktiv for dei menna vi vil ha der! Som du også seier - dette vil jo føre med seg endra væremåte, som igjen kan føre til mistanke.

Rettferdssansen min seier: ver som vanleg, ikkje la ein potensiell mistanke hemme deg. Det er litt som terrorisme tenkjer eg: om vi endrar atferd, så har jo terroristane vunne. Viss hysterien får vinne, så blir det berre dei verkeleg pedofile som blir i SFO, og det er vel ikkje nokon idealsituasjon akkurat. På den anna side, det er kan hende greit å vere litt klar over problemstillinga?

Uff, dette blei jo ikkje noko klart og tydelig i det heile...

[Gjest Gjest]

Men i dag var det ei jente i første klasse som sa til meg at "hun hadde snakket med mamma og pappa om at hun ikke skulle sitte på fanget mitt hvis hun ikke hadde lyst".

Det skal du jo bare støtte henne på. Hun skal faktisk ikke sitte på fanget hvis hun ikke har lyst, og det er bare hun som bestemmer om hun vil opp på fanget til noen. Det er det hun har snakket med foreldrene om, ikke at hun ikke får lov til å sitte på ditt fang. Jeg er kvinne og har jobbet med barn, og jeg har også tullet mye med barna, både verbalt, med kroppsspråket og fysisk. Noen barn er det lett å tråkke over i forhold til. Intimitetsgrenser og komfortgrenser er så mye mer enn seksuelle grenser.

Jeg var aldri på fanget til noen skoleperson, hverken mann eller kvinne. Når barna blir så store, ville jeg også være tilbakeholden med å ta dem på fanget. Ikke pga overgrepstabuer, men fordi de begynner å bli store og får større intimsone og større behov for å bestemme over kroppen sin.

[Gjest Mayamor]

Det er ikke sikkert at jenten eller foreldrene hennes tenkte overgrep i det hele tatt. Muligens ville de sagt akkurat det samme om det gjaldt Anne eller Ola; bare at i disse tider (og gjerne spesielt her på Kg etter siste ukes overopphetede diskusjon om menn og bleieskift?) tolker/overtolker du det som ble sagt?

En skal selvfølgelig respektere ethvert menneskes private sfære endten det er et barn eller voksen, gutt/mann - jente/kvinne. Vær den du er du, ikke la en liten kommentar som dette forandre deg som person. For du merker jo om barnet er med på din tulling eller ikke, og det igjen kommer jo mye ann på dagsformen til det aktuelle barnet, samt personligheten.

Synes det er flott med en tulle og tøyse voksen person barna kan se opp til, uavhengig om det er en mann eller kvinne. Lykke til videre i jobben din.

[Tusenfryd]

Allerede som ettåring fikk mitt barn lære i barnehagen at alle har vi egne grenser og skal vise egen kropp respekt slik at de kan si fra hvis de ikke ønsker en klem, bli løftet opp for moro og gøy etc. (bære skrikende unger ut av butikken omfattes ikke av dette...) Men jeg må ofte finne meg i at den kosen jeg vil ha av barnet mitt ikke er der når det passer meg. Og jeg er moren!

Så ja, jenta hadde helt rett hun og syntes nok det hadde inntil da vært vanskelig å si fra. Men så flott at hun kunne det nå! Er det ikke fabelaktig at at hun nå er trygg nok til det og på vei til å bli stor og trygg og til å kontrollere egne følelser og kropp!

Jeg tror ikke det var snakk om noen overgrepsmistanke her. da hadde du nok merket det - snakke med foreldrene som sikkert hadde reagert og du hadde fått klar melding.

Men jeg forstår du synes det er leit. Hadde du reagert på samme måte om en gutt hadde sagt det samme?

Synd det ikke er fler menn i skole og barnehager så man får avmystifisert. mange barn bor sammen med "bare" mor også og trenger seriøst gode mannsroller hver dag.

[Gjest Gjest_Lise_*]

Uff. Denne lille jenta kunne ha vært meg da jeg var liten merker jeg.

Hvis en voksen viste litt ekstra interesse og ville snakke med meg eller ha meg på fanget, var dette kjempestas!

Jeg kunne godt finne på å "skryte" av dette når jeg kom hjem, fordi jeg var stolt av at akkurat jeg fikk sitte på fanget.

Hvis et barn kom hjem og snakket om "Pappa" på SFO som bare ville ha henne på fanget hele tiden (noe jeg godt kunne ha sagt, selvom jeg bare hadde sittet der i ett minutt), kan det jo være at noen foreldre ville ha reagert.

Jeg kan jo ikke si sikkert at det er dette som har hendt, men hvis ikke jenta (eller foreldrene) tar opp dette med deg igjen, ville jeg ikke ha brydd meg noe spesielt om det.

Det kan bare ha vært snakk om et barn som overdrev litt hjemme

[Gjest Gjest_Maxx_*]

Takk for mange svar, som stort sett hadde de svarene jeg håpte på.

Å si at jeg har blitt "mistenkeliggjort" er derimot kanskje å dra det litt langt. En del av dette har nok litt med hvilken type person jeg er, jeg har nok en tendens til å bekymre og engste meg unødig mye, noe jeg ærlig talt blir litt lei av iblant.

Jenta det er snakk om er på ingen måte redd for meg, etter kommentaren hennes i går har hun både spurt meg om å sitte ved siden av henne ved aktivitetsbordet og om å få hjelp med å dra opp glidelåsen i jakka...

Poenget med at intimitetsgrenser er så mye mer enn seksuelle grenser er også viktig, og noe jeg/vi har en tendens til å glemme. Man er kanskje for rask til å tenke overgrep med en gang.

Noen spør om jeg hadde reagert på samme måte om det hadde vært en gutt. Kanskje, gutter ser jo ut til å være like mye i faresonen når det gjelder overgrep som jenter. Men det er nesten utelukkende jenter som pleier å sette seg på fanget mitt - de er vel noe mer "kosete" enn guttene.

Jeg har også bevisst prøvd å tone ned snakket om "pappa", og skjønner at de ekte fedrene sikkert ikke hadde likt det så godt hvis barnet deres hadde en "reservefar" på SFO...