Familieforhold

[Gjest Anonymous]

Er ei jente på 22 år som etter hvert har fått ganske dårlig forhold til min mor..... det startet en stund etter jeg ble sammen med min nåværende samboer (vi har et barn på 1 og 12 år). Jeg syntes dette er veldig trist i og med at vi tidligere hadde et meget bra forhold. Men nå virker det som om hun blir veldig lett irritert på meg og at hun ikke "unner" meg noen verdens ting, hun er liksom ikke glad for meg når jeg presterer eller oppnår noe. En stund da forholdet til meg og min samboer skrantet, spurte jeg om jeg kunne flytte hjem for en stund, men da fikk jeg til svar at det absolutt ikke var plass til med da to av mine nevøer skulle flytte inn på hybelen og bo dær gratis.... Jeg har faktisk vurdert å ta mine to kjære med meg å flytte langt bort, så slipper jeg denne "børen", for jeg kjenner at jeg har blitt veldig sliten i nervene mine pga dette, jeg klarer snart ikke tenke på annet, jeg er jo datteren da. Hvorfor bryr hun seg mer om sin narkotiserte bror enn hun gjør om meg og datteren min?? Skjønner at hun og har det tøft, men det burde jo gi henne større grunn til å ta vare på de nermeste..... Ellers er jeg veldig generøs med å passe min bror på 4 slik at hun og samboeren kan få fri en helg i blandt. Men jo mere jeg gjør jo mere krever hun virker det som...... Jeg er nå så innmari fortvilet.... noen som opplever noe slikt???

[ellapille]

Ja en kan sette spørsmålstegn ved hva endel foreldre gjør. Man trenger dem fortsatt fordi om man selv er voksen og har fått barn. Det er ikke fint gjort å kreve mer og mer av deg i stedet for å gi deg ros for det du faktisk gjør. Noen blir bare aldri fornøyd. Kanskje hun er misunnelig på at du får til så mye og greier deg så bra? Kanskje det hadde vært en ide å flytte litt på seg. Da slipper du å ha det som gjør deg vondt så nært innpå kroppen. Men da får også moren din klare seg litt mer alene uten din hjelp til barnepass og hva det måtte være. Men en ting til er jo at hun har en bror som er narkoman, kanskje hun har prioritert ham fordi hun vet at du vil klare deg, du er sterk og flink og den som trenger henne nå er broren. Det betyr ikke at hun ikke bryr seg om deg, det betyr kanskje at hun har prioritert å støtte oppom den som faktiskt trenger det mest. Og man blir veldig sliten av å ha en narkoman innpå livet, man tenker kun på det og bekymrer seg hele tiden. For 2 1/2 år siden mistet jeg broren min i en overdose og jeg var den som engasjerte meg noe voldsomt mens han sleit. Og man klarer ikke å tenke på så mye annet enn den personen, hver dag er en ny sjanse og hver dag er nye prøvelser eller en trist telefon kan også komme. Du har lov å være skuffet og sint, men kan prøve å se det litt på den måten jeg skrev, da vet du kanskje hvorfor du ikke står øverst på lista hennes for tiden, dette er en fase som begge parter må jobbe seg ut av. Både deg og moren din, men hun ser det ikke enda, så da får du selv sørge for at du har det bra med mann og barn, venner og øvrig familie.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for et fint svar..... du sier meg mye slik at jeg får nye ting å reflektere over, og ja, jeg får heller prøve å ha det bra sammen med mine kjære, og ikke sørge over hva jeg ikke får osv. Glad for at det finnes mennesker som deg!!!! Var redd jeg bare skulle få høre om hvor bra forhold andre har til sin mor... Og jeg er svært lei meg for det som skjedde din bror, ønsker deg alt godt! Takk for at du tok deg tiden!!!