onkelen min er syk

[Gjest jeg må være syk]

Onkelen min er på sykehuset igjen, det spørs om han står det over.

Jeg prøver å trøste så godt jeg kan, men det blir stusslige greier all den tid jeg egentlig misunner kusina mi sorgen og samtidig sørger selv. Han har vært mye syk og kuttet nylig røyken, for helsas skyld. og jeg ønsker så inderlig at det hadde vært broren hans istedet, min far. En alkoholisert, brutal dritt som slo både mamma,meg og broren min og som forgrep seg på meg, angivelig i den hensikt å lære meg opp så jeg kunne gjøre fremtidige kjærester fornøyde...

jeg gleder meg faktisk til den dagen han er borte så jeg slipper å lyve for sønnen min når han spør om ikke han har en morfar og. Og jeg misunner kusina mi sorgen, at hun har en far som er verdt å sørge over.....Og jeg føler at jeg gjør en elendig jobb som støtte for henne pga det.

Veit ikke helt hva jeg egentlig vil med dette innlegget, utenom å få lufta de syke tankene mine litt. For jeg føler at det er sykt å misunne noen sorgen, og ondt å ønske andres død....

[Suzy]

Det er ikke syke tanker - bare naturlige reaksjoner på vonde opplevelser og det er din sorg over en smertefull oppvekst. Ikke nekt deg det.

Du støtter sikkert kusina di så godt du kan, og om dere er relativt nær hverandre, så skjønner hun sikkert godt din bitterhet også.

En fra meg

[Gjest Frk Åberg]

Det er ikke sykt å føle det sånn når du har opplevd det du har opplevd. Du har nok mye å være sint og bitter for, og at du ønsker at han ikke eksisterte og at du skulle ønske du hadde en far det var verdt å sørge over, er ikke unaturlig.

Jeg har ikke noe annet fornuftig å si - ville bare fortelle deg at jeg tror mange i din situasjon ville følt det på samme måte.

[Gjest Mysticgirl]

Nei det er absolutt ikke sykt å føle det sånn, når den dritten har gjort noe slikt mot meg. Selv ønsket jeg exn min død for noen år siden, men det er en annen sak