Reflektor - Velkommen til Norge

[Gjest vil gjerne se]

Jeg sovnet på sofaen i går kveld, og denne dokumentaren skulle jeg gjerne fått med meg.

Noen som så den?

Og noen som vet om den skal gå i reprise? Prøvde å lete på tv2 sine sider, men forstod ikke bæra... Forstod det slik at man kan se den på sumo, men har ikke tenkt å betale for å få sett den.

[Kitsune]

Jeg så den! Når jeg kommer i en annen livssituasjon tror jeg at jeg skal bli flyktningeguide i min by.. Hvis det finnes her jeg bor da..

Jeg hadde godt av å se dokumentaren for å ta et oppgjør med mine snikende fordommer, for å si det slik..

Synes den var kjempebra!

[Gjest Gjest]

Anbefaller å bli flyktningeguide! Hadde selv en kjempefin erfaring der.

Har gjerne lyst å se dokumentaren igjen, så håper den går i reprise.

[Gjest vgs]

Så jeg postet den i feil forum, sorry, er litt lettere forvirra etter flytting.

Nå ble jeg litt nysgjerrig; hva er flyktningguide? Regner med jeg forstår litt ut av ordet alene, men hvordan organiseres det og fungerer det? Hvordan blir man det?

[Gjest Gjest]

Flyktningeguide er en ordning i regi av Røde Kors.

En guide kobles opp mot en flyktning (av samme kjønn, 2 jenteguider kan gå på en gutteflyktning) og disse skal møtes i gjennomsnitt 2t i uken over et år. Du gjør på vanlige "venneting", besøker hverandre, drar på cafe, kino, bowling, museum.. Målet er at flyktningen skal få praktisere språk, kanskje få litt utvidet nettverk (får i alle fall en ny venn/bekjent) og få lært litt om hvordan han skal fungere i samfunnet (lære noen "koder" som er vanskelig å få fatt i ellers). Guiden og kanskje guidens venner&familie får oppleve at ikke alle flyktninger lever opp til fordommene.

[Gjest Raptuza]

Det høyres jo kjempeflott ut!

Er det vanskelig å bli godkjent som flykningguide?

[Gjest Gjest]

Nei! Det at du melder til og har lyst å gjøre en innsats er på en måte kriterie nok. Men selvfølgelig, hvis det er tydelig at du er en tullebukk, så får du nok ikke være..

[eximus]

Jeg så programmet. Det var forsåvidt bra, men jeg synes de som laget programmet vinklet det feil, og det irriterer meg! Bl.a fikk vi se klipp der mannen bebreidende sa at i flyktningeleiren var de blitt fortalt at de ville bli lykkelig i Norge.... Hallo..!! Norge kan ikke gjøre mennesker lykkelige, men vi kan gi dem en tryggere og bedre hverdag gjennom bedre levekår.

[Betsy]

Jeg så programmet og synes det var kjempebra. Kvittet meg med en del fordommer og lovte meg selv at jeg heretter skal være mer imøtekommende mot folk flest. Ble pinlig berørt på mine landsmenns vegne da jeg så barna komme gråtende hjem fra skolen fordi de andre barna kalte de for "bæsj" og "brunost" (uten at læreren så ut til å gjøre noe med det). Trist var det også å høre om erfaringen deres fra 17. mai-feiringen hvor ingen hadde hilst på de, men i stedet gått over på den andre siden av gaten.

Anbefaller å bli flyktningeguide! Hadde selv en kjempefin erfaring der.

Kan du ikke fortelle litt om hvordan det er?

Å bli flyktningeguide er nemlig mitt neste fritidsprosjekt!

[Gjest Gjest]

Vel, jeg guidet en gutt sammen med en annen jente, så mine erfaringer blir gjerne ikke så lik dine om du får guide en jente 1 på 1.

Vi fikk vel et slags søskenforhold etter hvert. Han fortalte oss ganske mye av hva han hadde opplevd. Hvorfor han var flyktning. Ingen dype samtaler, men så er ikke gutter/menn på hans alder de som legger ut om følelser heller.

Det vi lærte/erfarte: ingen av oss hadde særlig med fordommer pga vi hadde en del kunnskap om flyktninger/innvandrere/u-land fra før, men vi fikk jo erfart ett godt eksempel på at muslimske, unge menn ikke er som "folk flest" i FRP tror. Han var ikke spesielt utøvende med sin religion. Han var av og til i moske, fastet under ramadan og drakk ikke alkohol (lenger). Kvinnesynet var det ingenting i veien med. Ellers så lærte vi jo en del om landet han kom fra og vi fikk vite litt om hvordan grunnskole for voksne/ungdom foregår.

Det vi kanskje lærte han: Vi merket jo at språket hans ble litt bedre. I begynnelsen slo han lett over på engelsk, men etter hvert ble vi bevisst på å bare snakke norsk, og det ble han også. Han lærte seg også at i Norge så møter man opp til avtalt klokkeslett med max 15min slingringsmonn. Venner hadde han nok av fra før, og vil få når han starter på videre norsk utdanning, så det var ikke så aktuelt å koble han opp mot våre, eldre jentevenner. Men han fikk jo hilse på litt venner og familie, det samme fikk vi.

Det vi gjorde på: pratet (på cafe, hjemme hos hverandre), så film, spilte spill (gjerne spill som kunne ha en effekt på norsken hans), trente, gikk på museum, var i parken, så på fotball, gikk på bowling og lignende og deltok så vidt på Røde Kors sine tilbud til aktiviteter..

Selv om vi er offesielt ferdig med guidingen, har vi fremdeles kontakt, men det blir mer når vi har noe spesielt å finne på eller hvis det er en spesiell anledning.

Som guide må du være forberedt på å ta litt initiativ (til å avtale møter). Flyktningen er ofte litt "underdanig" fordi han vil ikke være til bry. Det kan også være at flyktningen vil ha hjelp med lekser, forstå brev han har fått i posten o.l. Du må også ta et kurs på noen timer en dag, men det er bare gøy/interessant.

Ellers er ikke guidingen en jobb. Du møter jo bare en venn. Eneste "jobben" med det er at du hver uke må jobbe litt med å finne en tid og dag det passer for begge å møtes, samt finne på noe å gjøre.

Det er vel det som er verd å fortelle. Det er absolutt verd å "få fingen ut" og gjøre det. Det er sikkert ikke dumt å ha på CVen heller.

[Betsy]

Tusen takk for et utfyllende og godt svar!