han nekter å prate om vanskelige ting i forholdet vårt..

[Gjest Gjest]

kjæresten min vil ikke prate og diskutere ting i forholdet vårt som er vanskelige. Jeg synes det er viktig å få pratet ut om ting og bli enige eller iallfall sånn at vi skal forstå hverandres synspunkter bedre. men han lukker seg helt inne med en gang jeg prøver å ta opp noe..får nesten ikke et ord ut av ham, og må hale fram ting hele tida hvis jeg spør om noe. eller så blir han bare sint og går og legger seg eller går ut og drikker eller noe..

jeg synes dette er så utrolig sårt, og gråter meg alltid til søvns når dette skjer. jeg synes det er så fælt å enten sovne som uvenner, eller at han bare reiser og jeg ikke får se ham før dagen etterpå. Dagen etter er han som vanlig, og virker som alt er glemt, og da kan jeg jo iallfall ikke begynne på diskusjonen igjen, for da blir jeg bare masete..

hva kan jeg gjøre? skal jeg bare akseptere at han er sånn, og la være å snakke om problemene? synes det er så vanskelig også, for jeg er en person som liker å snakke ut om ting og bli enige, fremfor å gå og irritere seg lenge over noe..

[Gjest Gjest]

Han er nok ikke vant til å snakke ut om ting, kommer kanskje fra en familie hvor problemer skyves under teppet. Parforholdskurs el lignende kunne kanskje fått dere over i et bedre spor. Det er ikke alle uenigheter som kan ignoreres.

[Gjest Gjest-M-]

Gjett om jeg kjenner meg igjen her. Min eks var også sånn, lukket helt igjen og var umulig å kommunisere med.

Etter lang tid på denne måten, ble jeg veldig deprimert. Ble sykmeldt og orket til slutt ingenting.

Og hva skjer da? Jo, han gir meg beskjed om at han har funnet seg et annet sted å bo, for han kan ikke bo sammen med noen som har så lite å gi!!

Da hadde jeg prøvd alt for at vi skulle få det bedre. Vi prøvde også samlivsterapi, men da satt han bare å sa opp igjen alt det jeg hadde sagt. Direkte pinlig.

Så satt jeg igjen med ansvaret for en svær enebolig, alle lån og forpliktelser, deprimert og nedkjørt av en mann som ikke evnet å kommunisere.

Kommunikasjon er alfa og omega. Fikser man ikke det, vil det tære så på forholdet, at det blir uholdbart til slutt.

Prøv å få hull på byllen. Han trenger sikkert trening i å åpne seg og prate om ting.

[Gjest Gjest Julie]

Hvis du må ha partner:

Aksepter at han er slik, eller finn deg en ny som ikke er taus men heller kommunikativ.

Jeg tror ikke noe på å forandre slike eller melde de på parkurs.

[Harlekin]

Klart det ikke alltid er lett å dele følelsene sine eller snakke ut om noe, men det er noe man må gjøre når man er voksen og i et forhold. Så nei, jeg synes ikke du bare skal godta det når det plager deg såpass mye. Dere må komme fram til et kompromiss; han må i det minste prøve å forstå deg og gidde å snakke frem til dere kommer til enighet, og du må kanskje belage deg på å la et par av tingene fare. "Pick your battles", er det noe som heter. Velg de tingene som veier tyngst og snakk ut om dem, så får heller de små tingene gå mer eller mindre i glemmeboken.

Velg en dag der du ikke har noe som plager deg (og ikke når han er sur, gretten, sint, sliten, sulten eller veldig opptatt), og forklar at dette plager deg, og at han er nødt til å ta det på alvor. Han må vel være interessert i at du skal ha det bra? Da får han jo også en mye mer harmonisk kjæreste, og det er absolutt i hans interesse.

Jeg og min samboer er akkurat som dere, og vi har måttet inngå kompromisser der vi aller helst har hatt lyst til å hive en sko i hodet på den andre!

Lykke til!

[Harlekin]

Hvis du må ha partner:

Aksepter at han er slik, eller finn deg en ny som ikke er taus men heller kommunikativ.

Jeg tror ikke noe på å forandre slike eller melde de på parkurs.

I utgangspunktet er jeg enig med deg i at man ikke skal prøve å forandre partnerern. Men det vil aldri bli det samme å være singel og å være sammen med noen, og vil man ha kjæreste MÅ man rett og slett jenke seg litt. Dersom dette er helt umulig, er nok forskjellene mellom paret for store, og da er det kanskje på tide å vurdere et brudd. Men er man glad i noen gir man ikke opp med én gang det blir litt kronglete.

[:-) anna]

Det er fristende å si: så du er sammen med en MANN altså....

[Gjest Gjest]

takk for alle svar..

jeg er ikke interressert i å forandre han nei.. jeg vet at han kan kommunisere, bedre enn mange gutter faktisk. det kjipe er at jeg vet at han snakker med andre om oss og hva som er vanskelig, for å få råd og støtte tror jeg. men når jeg perøver å ta opp ting blir det bare avfeid med at han enten ikke ser poenget med å snakke om det, eller at han er trøtt, bestemmer seg for å gå ut å drikke seg full osv.. og da vet jeg at han oppsøker andre for å få støtte og råd. det er så sårt..for jeg føler at han ikke bryr seg om mine følelser. jeg føler at det er jo tross alt jeg og han som er sammen, og at det er vi som burde snakke om forholdet vårt..ikke alle andre..? men hva skal jeg gjøre for å få han til å forstå det da?? :gråte:

[Gjest Gjest]

den siste var fra trådstarter forresten;)

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg veldig igjen, men fra hans ståsted. I mitt forhold er det mannen som klager over dårlig kommunikasjon og jeg som er den som er vanskelig. Jeg vet ikke hvorfor jeg har blitt sånn egentlig, men familien jeg kommer fra har aldri vært noe særlig snakksalige av seg.

Jeg prøver så godt jeg kan, men noe av det jeg synes er verst med å snakke om vanskelige ting er at det gjør jeg så sårbar. Det høres kanskje banalt ut, men jeg er faktisk en veldig følsom person selv om jeg hater å snakke om følelser, og jeg begynner veldig lett å gråte - noe jeg synes er en svært dårlig egenskap og som jeg prøver å skjule. Det er det som faktisk er hovedgrunnen min. Jeg vil ikke gråte foran han, derfor unlater jeg å snakke om ting. Derfor tror mange at jeg er et "stenansikt uten følelser", men faktum er det motsatte, jeg har altfor mange følelser.

I tillegg tenker jeg ofte at om jeg sier noe som kan være vanskelig å fortelle til en annen person, kan det brukes mot meg senere, derfor holder jeg mest mulig skjult. Helt teit selvfølgelig, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med hodet mitt for å få vekk de tankene.

Uansett, hvis mannen min for eksempel hadde bedt meg om å skrive ned hva jeg tenker og føler, tror jeg det hadde hjulpet veldig. Det er mye lettere å utrykke hva man føler når man skriver. Så det blir rådet mitt til deg: Be han skrive ned hva han føler - og gjør det samme selv, det spiller ikke noen rolle om dere sitter på hvert deres rom og chatter via pc, om han skriver et brev han gir til deg eller hva som helst. Men da får du kanskje ut en del ting fra han som han vanligvis hadde hatt vanskeligheter for å utrykke muntlig.

[caso]

Hvis han føler det enklere å snakke med kompiser og venner enn med deg, er det grunn til å se på hvordan dere tar opp ting som er vanskelig. Da er det ikke fordi "han er sånn", men kanskje fordi han ikke takler dialogen og evt. konsekvenser med den han er kjæreste med..

Hva forbinder han å "ta opp noe" med? Både fra din side, og tidligere forhold? Er en av de vanskelige tingene du prøver å kommunisere, at dere ikke kan disktuere vanskelige ting?

Det trenger ikke å bety at du gjør noe galt, men en x kan ha voldt mye skade.

Kjenner igjen den der fra mange kompiser, - at takhøyden er stor for å unngå konflikter på hjemmefronten..

Endret 29. januar 2008 av caso

[W. Wallace]

Hvis han føler det enklere å snakke med kompiser og venner enn med deg, er det grunn til å se på hvordan dere tar opp ting som er vanskelig. Da er det ikke fordi "han er sånn", men kanskje fordi han ikke takler dialogen og evt. konsekvenser med den han er kjæreste med..

Hva forbinder han å "ta opp noe" med? Både fra din side, og tidligere forhold? Er en av de vanskelige tingene du prøver å kommunisere, at dere ikke kan disktuere vanskelige ting?

Det trenger ikke å bety at du gjør noe galt, men en x kan ha voldt mye skade.

Kjenner igjen den der fra mange kompiser, - at takhøyden er stor for å unngå konflikter på hjemmefronten..

Er helt enig her, og vil gjerne legge til en ting som ligger implisitt i casos innlegg:

- Hva med å forsøke nye måter å ta opp disse "problemene" på? Jeg aner ikke hvilke "problemer" det er snakk om eller hvordan du oppfører deg i disse situasjonene. Om du blir veldig emosjonell, hever stemmen din eller forandrer deg på andre måter han oppfatter som negativ, kan det hende han ikke takler det.

I stedet for å si: "Han vil ikke....", spør deg selv: "Hva kan jeg gjøre med min kommunikasjon både ovenfor meg selv og han for å forandre på situasjonen eller reaksjonen hans?" Du kan ikke ikke kommunisere, og all kommunikasjon har en spesifikk reaksjon i omverdenen.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Problemene kan være alt fra at jeg tar opp hva vi skal gjøre framover da jeg ikke får jobb her vi bor, dette vil han ikke snakke om..må derfor sitte og tenke mye for meg selv. en annen ting jeg har problemer med er hvordan han oppfører seg mot meg når han er full, at han mange mange ganger har slått opp med meg i fylla, eller at han reiser på nachspiel og ikke hører fra seg før dagen etterpå.

et annet problem som jeg sliter med er at han den siste tiden har begynt å ta en del kontakt med eksen sin, som han kutta ut tidligere pga ting som har skjedd mellom dem i begynnelsen av forholdet vårt.. jeg er derfor veldig usikker på denne eksen. det hjelper heller ikke at jeg sliter med dårlig selvbilde og en ganske dårlig selvtilllit, noe han vet.

[Gjest Gjest Julie]

1) Hvordan han oppfører seg mot meg når han er full

2) Han har mange ganger slått opp med meg i fylla

3) Han reiser på nachspiel og ikke hører fra seg før dagen etterpå

4) Han har begynt å ta en del kontakt med eksen sin

5) Ting har skjedd mellom han og eksen i begynnelsen av forholdet vårt

6) Jeg er veldig usikker på denne eksen

7) Jeg sliter med dårlig selvbilde

8) Jeg sliter med en ganske dårlig selvtilllit - noe han vet

Her var det en del å ta tak i. Masse arbeid.

Lykke til.