forteller dere folk at dere er prøvere?

[theamoren]

hvorfor/hvorfor ikke?

[Gjest Gjest]

Vi så ingen grunn til å fortelle det til noen, og nå etter 15 månders prøving uten klaff er vi veldig glade for den avgjørelsen. Det er sårt nok om ikke "hele verden skal ha noe med det å gjøre".

Dersom vi finner ut at vi ikke kan få barn kommer vi til å fortelle folk om det, men så lenge vi ikke vet sikkert hvor dette tar veien for oss så er det veldig deilig å slippe å høre velmenende "har dere forsøkt ditt eller datt"-type råd og "det ordner seg nok"-uttalelser.

[Gjest Come To Big Mama]

Vi hadde ikke tenkt å fortelle det, men for noen dager siden "sprakk" vi. BigPapa kom ved et uhell til å vise en SMS fra meg der jeg omtalte prøvingen, til en arbeidskollega, så han vet nå at vi prøver. Han fikk selv akkurat vite at dama han har vært sammen med i 3 måneder, nå er gravid, så da har BigPapa og kollega i alle fall noen å snakke med...

Og så fikk foreldrene mine vite det i helga, av rent praktiske grunner. De står nemlig på flyttefot fra enebolig til leilighet, og må kvitte seg med en del saker og ting de har spart på over årenes løp. Jeg la derfor inn et ønske om at eventuelle baby/barneting kunne bli spart, i tilfelle rottefelle at vi snart blir gravide.

Men vi har ingen planer om å dele det med flere. BigPapa er allerede redd som det er for at vi nå har jinxet prøvingen ved å røpe det til herr kollega og foreldrene mine.

[theamoren]

sier det til alle jeg. . klarer ikke holde det for meg selv. men da er jeg en veldig åpen person da..

men skjønner jo folk som velger det.. men selv bryr jeg meg ikke noe om det. og jeg liker jo "har dere prøvd ditt og datt" og "det ordner seg nok" uttalelser..

[Tussi!]

Vi har ikke fortalt det til noen. Syns det er godt å slippe unna "maset" om det. Dosen jeg får her holder, om ikke jeg skal måtte prate med alle rundt om det også. Da ville jeg aldri klart å tenke på noe annet.

[theamoren]

er i grunnen ikke noen som maser på meg... kom jeg på.

men kommer kanskje hvis det drøyer veldig lenge...

[Lilywhite]

Nå er ikke vi prøvere ennå, blir det nok ikke før om ca 3 år pga utdannelse og sånt... men bortsett fra å kanskje fortelle det til foreldre og et par nære venner så kommer vi nok til å holde det for oss selv, siden det er første barnet og vi ikke vet hvor lang tid det kommer til å ta...

[~Mocca~]

Vi fortalte det ikke til så mange at vi skulle bli prøvere, kun to venninner av meg som også var/er prøvere som fikk vite det. Men når vi ble gravid, så begynte vi jo å fortelle det til noen, og når jeg da igjen mistet så viste plutselig "alle" at vi hadde mistet.. Så da vet nok "alle" at vi prøver igjen, liker absolutt ikke tanken på det, så jeg har ikke lyst til å røpe at jeg er gravid før jeg har kommet ganske langt på vei neste gang. Det blir ikke så virkelig om ikke så mange vet det..

[pleiepike]

er endel venner av oss som vet at vi er prøvere.. Men føler oxo det at sier man det te for mange kommer de bare og sier, ja blir det noe på dere nå el? Og for alle er det ikke klaff med en gang.. Sånn som oss som går inn i 3. PP....

Enkelte trur jo det er jo bare å hoppe te køys så er man gravid.. da er det greiere å holde det for seg selv

[Gjest Gjest]

jeg jobber med stråling til daglig -så ja jeg forteller det. ikke så lett å bli helt forstått alltid uten at folk vet. det er imidlertid greit for jeg stoler på de jeg jobber sammen med.

[Furstina]

Vi berättade för våra mammor att vi prövade efter några perioder. För att vi ville dela vad vi hade för önskan i livet, och kanske för att slippa funderingar och frågor på OM vi funderade på att skaffa barn, eller när barn kommer. Sen hade de vett att inte fråga hur det gick hela tiden.

[Concertina]

Vi har ikke fortalt det til noen, så utenom et par venninner her på KG så er det ingen som kjenner meg IRL som vet at vi prøver. Jeg har vært nære på i det siste, men har valgt å vente siden jeg synes det er greit å slippe spørsmål om hvordan prøvingen går... Så får jeg bare overleve disse "når skal dere ha barn"-kommentarene...

[helenaa]

Jeg har sagt det til to venninner, det er alt. Og jeg har en kollega på jobben som kanskje har forstått det... Jeg tror det er litt annerledes når man prøver første gang enn når man har barn fra før? Vet ikke hva dere tror om det. Jeg synes det å skulle forsøke å gå over i et nytt stadium i livet (og kanskje ikke få det til) er såpass big deal at jeg vil holde det mest for meg selv.

[Ulva]

Vi har fortalt det til noen, fordi vi boblet over og ikkje klarte holde igjen

[theamoren]

Jeg tror det er litt annerledes når man prøver første gang enn når man har barn fra før? Vet ikke hva dere tror om det. Jeg synes det å skulle forsøke å gå over i et nytt stadium i livet (og kanskje ikke få det til) er såpass big deal at jeg vil holde det mest for meg selv.

det tror jeg også. anderledes med førstemann.

nå blir min gutt fire år til sommeren og jeg er BABYSYK (sånt går ikke ann å skjule) så folk forventer jo at det kommer noen snart. og det er ikke sånn big deal!

[Catzy]

Vi har prøvd i snart 2 år (og er i gang med assistert befruktning), så nå er det en del som vet at vi prøver. Det er ikke så mange som har kommet med råd. De som er mest informert er mamma og lillesøster, i tillegg til et par venninner. Svigers er vel klar over at vi prøver, men vi har ikke fortalt i detalj om assistert befruktning til dem. (De snakker ikke så mye sammen om sånt i min kjæres familie.) Andre har fått vite at "vi har prøvd en stund, og det har ikke gått helt av seg selv, så vi er i gang med et opplegg". Det har vært greit.

[Gjest liss]

hvorfor/hvorfor ikke?

Hei . Vi skal til med vårt andre prøverørsforsøk, og har ikke vært redde for å snakke om det til venner og familie Men kjenner andre som ikke ønsker å dele det med noen. For oss er det helt naturlig, gjør godt å kunne prate om det også.

[Apple-]

Vi sa det til familiene våre og noen venner, men ikke uoppfordret. Ble litt lei av spørsmålene om vi ikke skulle ha barn sammen, så da fortalte vi det.

Har angret litt senere, da det tok oss et år og to doble Pergo-kurer å få klaff, og noen bare ikke skjønner når de skal slutte å spørre. I tillegg går noen bare rundt og følger med magen min...

[Cupcake]

Vi fortalte det ikke til noen da vi ble prøvere i august i fjor. Ble gravid med en gang, men mistet dessverre i november :gråte: . Mine søstre og mamma vet nå at jeg var gravid, så de går vel og venter litt på at det kanskje skjer igjen snart.

Vi får krysse fingrene, for tante Rød er forventet i morgen, hvis ikke det er gått med en gang igjen da...

[Redlady]

Jeg og tenker at det blir verre om flere vet om vi prøver, om det ikke går så bra. Enten at vi ikke blir gravid eller at vi mister.

Nå er ikke vi prøvere enda, skal vente et år, men jeg tenker mye på det. Jeg kjenner så utrolig mange som er gravide/har akkurat fått. Inklusive tre i nærmeste familie, og vi har vært gift en god stund, så spørsmålene om vi ikke snart skal få barn er begynt å komme.