Sladder og bedrag

[Angelhoff]

Kjære dere - kan dere hjelpe ?

Ble medlem her idag for å få hjelp med en problemstilling jeg ikke klarer å løse selv. Takknemlig for alle svar og kommentarer.

Litt bakgrunn: Var i fem år gift med en svært kontrollerende mann av utenlandsk opprinnelse, og bosatt i en relativt stor norsk by. Ettersom han led av "arbeidsvegring", var jeg tvunget til å arbeide mye. Jobbet i hjemmetjenesten som alltid ga mulighet for ekstra vakter. Selv om jeg var sliten, føler jeg at jeg gjorde en god jobb og fikk mye positiv tilbakemelding fra pasienter og avdelingsleder. Var allikevel en "outsider" da jeg alltid forsøkte å skjule hvordan jeg hadde det hjemme og aldri kunne omgås mine kollegaer privat.

Ekteskapet endte i politianmeldelse, rettsak og skilsmisse. Den siste tiden jeg var ansatt levde jeg med voldsalarm og var sykemeldt. Informerte selvsagt arbeidsplassen om min nye livssituasjon, sa opp og flyttet til en annen kant av landet.

Nå: Har akkurat flyttet tilbake til denne byen (hvor min eks-mann fremdeles bor) med nytt navn, hemmelig adresse og telefonnummer. Årsaken er av familiær karakter. Har klart å bearbeide min redsel for eks-mannen, men fikk lørdag en ny bombe i fanget. Traff en tidligere kollega som kunne fortelle at "alle" på min tidligere arbeidsplass snakker stygt om meg, og mistenker meg for å ha stjålet fra pasientene. Etterhvert ble "alle" til 3-4, men jeg ble allikevel ufattelig lei meg.

Føler at jeg i mitt fravær har fått skylden for noe jeg selvsagt ikke har gjort.

Har ingen planer om å gjenoppta mitt tidligere arbeid, men det plager meg å vite at noen tydeligvis vil meg vondt, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Min samvittighet er ren, og jeg kunne ønske det fantes en måte å bevise det på.

Min tidligere livssituasjon med påfølgende rettsak og redsel for at han skulle finne meg og gjøre alvor av sine trussler, har gjort meg til et menneske med mange redsler og et absolutt råttent selvbilde. Er konstant redd for å gjøre feil, bli mistrodd og å ikke strekke til. Arbeider med dette, og føler at de siste 2 årene har gitt resultater.

Mine nærmeste råder meg til å la disse ryktene ligge - "en fjær blir til fem høns", og "vi vet jo at dette ikke stemmer". Allikevel klarer jeg ikke å befri meg fra tankene og klarer ikke å finne den balansen jeg sårt trenger i jakten på et nytt og bedre liv for meg selv. Situasjonen kom som et sjokk, men er vel egentlig bare ett eksempel på hvordan jeg ikke lenger klarer å leve med kritikk og mistanke. Vet at jeg trenger å styrke mitt selvbilde, slik at jeg kan løfte hodet og heve meg over løgner - men akkurat nå sliter jeg.

Kan noen hjelpe? Trenger noen "verktøy" for å komme videre. Jeg er i tredve-årene og vet jo at livet kommer til å være fullt av lignende situasjoner som jeg må lære meg å leve med.

Tusen takk !

[Gjest Gjest]

Klok av skade, vet jeg at alvorlige usannheter som spres rundt ikke skal ties ihjel.

Hva med å be om et møte med øverste leder hos din tidligere arbeidsgiver? Funker ikke det kan det hende brev til alle styrets medlemmer vil hjelpe. Er det en kommune, så ta kontakt med kommunalsjef, rådmann, politikere osv.

Kjemp for deg selv mot sånne sladrekjerringer!!

[Angelhoff]

Klok av skade, vet jeg at alvorlige usannheter som spres rundt ikke skal ties ihjel.

Hva med å be om et møte med øverste leder hos din tidligere arbeidsgiver? Funker ikke det kan det hende brev til alle styrets medlemmer vil hjelpe. Er det en kommune, så ta kontakt med kommunalsjef, rådmann, politikere osv.

Kjemp for deg selv mot sånne sladrekjerringer!!

Ja - jeg vet at du har rett. 10 år tilbake i tid, ville jeg med glede fulgt dine råd. Det hadde vært en ren fornøyelse å konfrontere "kjerringene". Problemet mitt nå ligger i at jeg har blitt så sinnsykt nervøs og redd - jeg klarer rett og slett ikke å stå opp for meg selv akkurat nå. Pinelig - men sant. Takk uansett - jeg vet at du har rett!

[Gjest samme gjest]

Ja - jeg vet at du har rett. 10 år tilbake i tid, ville jeg med glede fulgt dine råd. Det hadde vært en ren fornøyelse å konfrontere "kjerringene". Problemet mitt nå ligger i at jeg har blitt så sinnsykt nervøs og redd - jeg klarer rett og slett ikke å stå opp for meg selv akkurat nå. Pinelig - men sant. Takk uansett - jeg vet at du har rett!

Jeg ba deg ikke konfrontere kjerringene, jeg ba deg ta kontakt med deres overordnede. Å forsøke direkte dialog med sånne kjerringer fører sjelden noe godt med seg.

Hvis du ikke står opp for deg selv er det heller ingen andre som gjør det, synd, men sant.

[Gjest NN]

Jeg føler med deg. Jeg har opplevd noe lignende og det har ødelagt meg som person. Jeg fungerer ok i min nåværende jobb, men vil til evig tid, være på vakt og mistenksom mot kollega. Ingen vet noe om dette, ikke en gang min nærmeste familie, for skammen var for stor å dele.

Jeg jobbet som sjef i et mellomstort selskap i 5 år. Alt gikk på skinner og mine ansatte var fornøyd. Inntil ei ny jente ble ansatt på kontoret. Hun kom med gode referanser. For å gjøre en lang historie kort, ville hun ha jobben min. Hun gikk bak ryggen på meg og klarte på rekord tid og vende mine ansatte mot meg. Hun fortalte dem de utroligste historier om meg. Jeg fattet ikke mistanke mot henne, da jeg hadde virkelig gått t av min vei og hjelpe henne tilrette i sin jobb. Men jeg merket at ansatte trakk seg unna meg, stengte meg ute fra fellesskapet og generelt unngikk meg. Det ble mye hvisking i krokene. Men jeg greide aldri å sette fingeren på det.

Til slutt var det en av mine faste kunder som ringte meg på jobben og fortalte meg hva hun hadde hørt via jungeltelegrafen. Jeg ble sjokkert og svært skuffet. Når jeg konfronterte mine ansatte med ryktene, benektet de enhver kjennskap til det.

Det ble et forferdelig oppvask og jeg ble sykemeldt mens "undersøkelsene" pågikk. Det viste seg at jeg hadde ikke gjort noe galt. Men jeg fikk aldri noe oppreisning av noe slag. Jenta som startet ryktene sluttet brått. Jeg fikk vite i ettertid at hun var psykisk syk og hadde gjort lignende i sitt forrige ansettelse.

Jeg sa opp jobben, men kom meg aldri over den psykiske sjokket jeg fikk.

Å ha blitt dolket i ryggen så til de grader av ansatte, har gjort meg mistenksom mot kollega generelt.

I ettertid kom mange av de ansatte på besøk til meg hjemme, med blomster og tårer og bedyret at de aldri mente det "de sa".

Hadde jeg hatt mere støtte og et nettverk, hadde jeg gått til sak. Men jeg var så nedkjørt at jeg orket ikke mere bråk.

Det er livets lekse. En lekse jeg ikke engang unner min verste fiende å oppleve.

Hilsen en som føler med deg.

[Harlekin]

Hvis du ikke klarer å stå opp for deg selv in persona akkurat nå, kan du kanskje skrive et brev til din tidligere arbeidsgiver? Det er lettere å formulere seg når du har ro og fred rundt deg. Dersom du ikke får noen respons på dette, kan du kanskje ta med deg en person du stoler på (en i familien kanskje) og avtale et møte med bedriften. Dersom du skal kunne bo i denne byen og gå rundt med hodet høyt hevet, særlig i jobbsammenheng, tror jeg du må konfrontere ryktene og få avlivet dem. Rykter har det med å spre seg i alle retninger, og det kan være vanskelig å få bukt med nettopp kjernen i problemet. Men prøv!

Lykke til!