Lærerutdanning på Universitet eller høgskole

[Gjest Gjest]

Jeg ønsker å bli lærer.

Har undersøkt litt rundt om undervisningsmulighetene. Jeg tenker enten å ta vanlig allmennlærerutdanning (4-årig) på HIST, eller ta forskjellige fag på NTNU og bygge sammen til en godkjent lærerutdanning.

Noen som kan fortelle meg litt om forskjellene på høgskole og universitetsutdanning?

Jeg er blitt fortalt at en universitetsutdanning er lettere å kombinere med en deltidsjobb? Stemmer dette?

[Frey]

På universitetet blir du faglærer eller lektor alt ettersom hvordan du legger opp utdanningen din. Du må ta minimum 60 studiepoeng i et undervisningsfag for å kunne undervise i dette. Tar du en master (5 år) så blir du lektor etter endt lærerutdanning. Som faglærer/lektor kan du undervise fra femte trinn tom vgs.

Ved PPU vil du ha totalt 14 uker praksis i skolen. I disse ukene vil du ha en varierende timeplan. Deltidsjobbing er det helt klart tid til, men det forutsetter fleksibel arbeidstid. Men samtidig er det mange som jobber som vikarer i skolen under utdanningen.

[Gjest Gjest]

På universitetet blir du faglærer eller lektor alt ettersom hvordan du legger opp utdanningen din. Du må ta minimum 60 studiepoeng i et undervisningsfag for å kunne undervise i dette. Tar du en master (5 år) så blir du lektor etter endt lærerutdanning. Som faglærer/lektor kan du undervise fra femte trinn tom vgs.

Ved PPU vil du ha totalt 14 uker praksis i skolen. I disse ukene vil du ha en varierende timeplan. Deltidsjobbing er det helt klart tid til, men det forutsetter fleksibel arbeidstid. Men samtidig er det mange som jobber som vikarer i skolen under utdanningen.

Tusen takk for godt og informativt svar

Jeg tenker jo å beholde jobben min under utdanningen, men bare redusere stillingen.

Men, er det like "lett" å arbeide samtidig som man studerer på lærerhøgskolen?

[Frey]

Det må noen med kjennskap til lærerutdanningen på høyskolen uttale seg om, for jeg aner ikke

[Gjest Gjest_Lærer_*]

Lærarutdanninga er en typisk høgskoleutdanning. Lærerhøgskolen.

Best å studdere der.

[Småkjekset]

Jeg går første året på lærerutdanningen ved høgskolen i Vestfold.

Mer eller mindre all undervisning og forelesninger vi får tilbud om er frivillig å gå på, så på en uke kan vi velge å ikke være innom skolen i det hele tatt, hvis vi ikke ønsker det. Men det er naturlignok smartest å få med seg så mange forelesninger som mulig i forbindelse med mappeoppgaver vi får i hvert av fagene.

Noen uker har vi bare noen forelesninger på 2-3 timer vi kan gå på, mens andre uker er det fulle dager med forelesning fra 09.00-15.30. Men som sagt så er det for det meste valgfritt når det gjelder hvilke forelesninger vi har lyst å være med på.

Jeg har i tillegg til å gå på skolen en deltidsstilling hvor jeg i gjennomsnitt jobber 1 dager i måneden ( i gjennomsnitt 14-20 timer i uken).

Jeg føler ikke at jobben ødelegger for skolen og jobbing med oppgaver, tvert om. Det er godt å ta seg en pause fra oppgaveskriving en dag i blant. Jeg sier ikke at det ikke er noe arbeid med å gå på lærerhøgskolen, men klarer man balanseganger trenger man ikke å møte de største utfordringene i hverdagen ved å sjonglere skole og jobb.

Etter endt utdanning kan jeg jobbe i 1.-10. klasse. Og de to siste årene på skolen har vi mulighet til å velge fag vi vil ha selv. Og får vi 60 studiepoeng i ett eller flere fag har vi også lov til å undervise på videregående.

Endret 28. januar 2008 av Småkjekset

[Gjest Gjest]

http://www.ntnu.no/studier/laerer

Du kan ta femåring lærerutdanning med master på NTNU. Jeg ville helt klart valgt dette fremfor lærerskolen. Det er et år lenger og høyere lønn. Du blir lektor i stedet for adjunkt.

I fremtiden kommer det til å satses / blir forandringer i lærerutdanningen. Du står sterkere med master.

[Gjest Gjest]

Sats på høgskolene, de er best tilpasset pedagogikk og lærerutdanninga!

[Labella]

Du kan ta master etter høyskoleutdanning også. HiST tilbyr (startet i hvertfall med dem i 2004) masterutdannelse i grunnskolens matematikkfag og i grunnskolens norskfag. Med master vil du få lektorkompetanse og -lønn. Man kan også ta andre relevante masterutdanninger ved andre høyskoler/universitet - mange som kan gjennomføres via fjernstudie.

Tar du lærerutdanning på høyskole vil hele utdanningen din være rettet inn mot yrket, og ikke bare pedagogikken, slik som ved universitetsutdannelse. Ønsker du å jobbe i grunnskolen er høyskoleutdannelse absolutt å anbefale. Sikter du deg inn mot videregående skole bør du velge universitet.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for alle gode svar

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Det kommer jo helt an på hvor du vil undervise da.. Tar du allmennlærerutdanning, kan du undervise bare på grunnskolen. Tar du fag og bygger opp lærerutdanningen din selv, kan du undervise fra 4.klasse (eller 5.klasse) på barneskolen og opp gjennom vgs.

Jeg tok fag på høyskole og universitet, to grunnfag og to mellomfag, tilsammen 180 studiepoeng, deretter tok jeg PPU. Vi hadde 8 uker praksis på PPU. Nå er jeg utdannet adjunkt og jobber på vgs.

På allmennlærer skal du lære alle fag de har i grunnskolen, det sier seg selv at da kan du lite om alt, tar du et par fag så kan du mye om de fagene.

DU har også større muligheter til å jobbe ved siden av dersom du tar fag, det er ikke fulle dager, og som oftest har du fri en til to dager i uken.

Jeg vil anbefale å bli faglærer, jobbmulighetene er mye større, lønna høyere, det er også veldig kjekt å bruke tiden sin på noe som intereserer deg, i stenden for å ta alle fagene.

Lykke til uansett.

[Gjest Golden Girl]

Du staar faglig tyngre hvis du har studert fagene du underviser i selv. Det er klart man er mye mer reflektert over et fag man har tatt mastergrad i, enn en som ved laererhoegskolen har tatt laert litt mer overfladisk om flere fag. Sterk faglig styrker er et 'must' hvis du skal undervise paa videregaaende skole.

[Saeria]

Vil du ha jobb i vgs. er det også lurt å ha et realfag du kan undervise i. Det er vanskeligere å få jobb om man f.eks. bare har samfunnsvitenskapelige fag.

[Gjest Gjest_lærer_*]

Jeg har gått lærerutdanning på Høgskolen i Agder, som nå forøvrig er Universitetet i Agder...

Det er mange over meg her som skriver at du har mer faglig kompetanse hvis du tar fagveien.. Men da er det også mindre sjanse for at du får jobb, siden du blir så spesialisert. Her nede får ikke PPu studentene(de som tar fag og så ped til slutt) jobb i barneskolen for de er ikke kvalifisert til det.

En må heller ikke glemme at de fleste lærerutdanninger har en grunnpakke på 2 år, med matte, grunnleggende lese, skrive og matematikk opplæring, pedagogikk, Krl og norsk.

De to siste årene kan du velge i fag som er relevante for undervisning. Jeg har kompetanse i matematikk og naturfag slik at jeg kan undervise i de både på barneskolen, ungdomsskolen og på VGS, samtidig som jeg har spesialpedagogikk slik at jeg kan jobbe i andre instanser som har med skole å gjøre.

Dette vil si at en som tar lærerutdanningen vil ha et større spekter, og vil derfor være mer interessant for jobbmarkedet. Pluss at du får relevant praksis i dine fag. Fagene er også rettet mot undervisning i skole.

Jeg skriver bevist veldig subjektivt for jeg mener det er den beste løsningen:)

Lykke til

[Gjest Gjest_gjestine_*]

På universitetet får du mer faglig fordypning i fagene du tar-det er ett/flere skritt videre fra vg-utdanning. Så hvis du vil fordype deg i fag, er nok universitet stedet. Da kan du undervise i de fagene du har studert. Fra 5 kl tom videregående.

Allmennlærer, ja da fordyper du deg i noen få fag, men ikke så mye som på universitetet, men du kan undervise (og blir ofte satt til) å undervise i alle fag fra 1 til 10. klasse.

Det som er lurt å tenke gjennom er hvilke faglig nivå du vil ha selv, og hvilke klassetrinn du tror du vil like best å undervise.

Er du en samfunnsfag-type er det derimot ikke lettest å få jobb i barne-ungdomskolen, de velger ofte en allmennlærer som kan brukes til mer, med realfag (særlig kjemi og fysikk eller den nye generelle linja de har på flere universitet) er kjempelurt- og gir 2 ekstra lønnstrinn.

[Labella]

Realfagstillegg trenger du ikke universitetsutdanning for å få. Jeg har høyskoleutdanning og fordypning i matematikk - har også realfagstillegg.

Jeg jobber sammen med lærere med begge typer utdanning. Flere av dem med universitetsutdanning har snakket om at de føler at de kommer til kort på endel områder, bl.a. når det gjelder arbeid med klassemiljø og annet som det er mer fokus på i grunnskolen enn i vgs. Min oppfatning er at lærere med høyskoleutdanning er meget godt rustet til arbeid i grunnskolen. Og, som sagt, kan man ta masterutdanning etter høyskolen også.