Jeg trenger råd! Han liker meg, jeg liker han..

[Gjest TS-21]

Hei folkens. Har skrevet om problemet mitt før, men har skjedd litt endrigner i det siste.

Greia er: Jeg er 20, han er 23. Han er litt player men likevel den aller ærligste gutten jeg har møtt. Player i den forstand at han har hatt mange seksuelle forhold, men bare 3 ordentlige forhold. Møttes for 3 måneder siden, har drevet på like lenge. Jeg har aldri hatt forhold, og ikke hadde jeg tenkt å begynne på et i nærmeste fremtid. Sliter med tillit til folk. Dette visste han, og han ville vel fortsette i håp om at jeg endret mening etterhvert. Han ventet i 3mndr, mens jeg OPPFØRTE meg som om det skulle bli et forhold, mens jeg lo han i trynet når han sa ting som "skulle ønske du var jenta mi". Ja, jeg var ond og meget skammet over det. Det har seg nå sånn at jeg faktisk fikk følelser for han, og ville prøve. Dette er STORT. Større enn dere kan tenke dere når dere leser her. Orker ikke å gå i detaljer om hvorfor.

Når jeg sa jeg var villig til å prøve, sa han at jeg hadde ventet for lenge og han trodde ikke på min plutselig totale omveltning. Hvorfor nå? lurte han på. Jeg er da en veldig flørtete person. Har ikke vært klar over hvor flørtete jeg er, før i det siste. Og han kjenner alle i byen, så det ender med at de jeg flørter med er kamerater av han. Jeg mener at jeg bare smiler og er hyggelig, men folk oppfatter det annerledes. Så da har jo ikke han noe tillit til meg, og vi har på en måte blitt enige om at jeg skal "bevise" at jeg kan være forpliktet til en person uten å trenge å være all over alle andre. Prosessen er i gang, men jeg lurer på hvor lenge jeg skal drive på sånn.

De siste 2 ukene har han vært med ei jente (vi har sluttet å date altså), men hun er for ung og han vil egentlig ikke ha henne på den måten, sier han. Det er mer sånn at hun får han til å tenke på andre ting. Samtidig er det flere jenter som skulle gjerne blitt sammen med han, men han sier at det ikke føles riktig. Han er VELDIG ærlig om sånt hvis jeg spør. Den siste uka har vi blitt enige om at jeg må holde litt avstand for at han skal få tid til å savne meg. Han sa han måtte savne meg. Så da snakka jeg ikke med han på 4-5 dager, til vi møttes på byen nå på fredag. Og det var da min første store test skulle være. Det var nemlig en svææær samling av så å si de fineste gutta i byen, som han VET er den type gutter jeg flørter med. Var ikke noe han planla, men var et arrangement som tiltrekker seg en viss gruppe mennesker. Og han var jo der han å. Så hele kvelden observerte han meg og hvordan jeg oppførte meg, og på slutten av kvelden sa han til venninna mi at han var imponert over meg. Dagen etter, skrev han til meg på msn og sa at han var imponert og at han likte at jeg kunne holde meg unna andre gutter. Snakka såvidt sammen, og det kom frem at han ikke kan savne meg når vi er med hverandre eller når vi snakker sammen. Greit nok, men det var han som kontaktet meg. Så da snakka jeg ikke med han igår (lørdag), men idag begynte vi å snakke (husker ikke hvordan) og han sa at han likte meg fortsatt, men han trodde kanskje at jeg burde gå videre (vi har en felles venn som sier at det er sånt han sier til meg for å sjekke om jeg er enig eller om jeg tør å kjempe for oss), så da sa jeg at jeg ville vente om det var en liten sjanse. Han sa han ikke kunne be meg vente, men det var valget mitt. Så sier han at tiden vil vise mye, og jeg bør ikke stresse han med å gi meg et svar. Jeg brukte tross alt 3 måneder, men jeg blir stresset etter bare noen uker.

Jeg sier at jeg kom til å gjøre han min, og han sier "vi får se, som jeg har sagt før, time will tell, og ord er ingenting i forhold til handlinger".

Her er problemet mitt. Jeg må vise han at jeg er villig til å forplikte meg, men jeg må også la han savne meg. Hvordan kombineres disse to? Jeg må ikke bare FORTELLE han ditten og datten, for han tar ikke meg på ordet mitt. Han vet det er vanskeligere for meg å uttrykke følelser og vise dem, så han vil at jeg skal gjøre det. Men hvordan gjør jeg det, samtidig som at han sier han ikke kan savne meg når vi sees eller snakkes?

[W. Wallace]

La meg oppsummere det jeg leser:

- Han er åpenbart flink med damer

- Samtidig som han forteller deg at han ikke vet om du er seriøs, holder han på med en annen dame som er "for ung"

- Når du er ute på byen for å ha det gøy overvåker han deg

Han er flink. Han er faktisk så flink at han samtidig som han holder deg på gress kan tulle rundt med andre damer. Høres ut som en sjalu, kontrollerende og usikker dott, spør du meg.

[Gjest Gjest]

"En svær samling av de fineste gutta i byen"? So du vet at du kommer til å flørte med?

Helt ærlig, og ikke for å være slem:

Jeg tror dere er for unge, og ALTFOR overfladiske til at dette blir noe livslangt, uansett hvor godt dere liker hverandre.

Om dere er bestemt for hverandre, er det bedre å håpe på at dere møtes igjen om 7-8-9 år, og har kvittet dere med litt av de verdiene som brenner opp i løpet av et halvt år. Begge to er interessert i bildet/fantasien av den andre, ikke av mennesket. Da hadde dere ikke trengt å "teste" hverandre med masse andre mennesker til stede. Dere hadde snakket med hverandre på tomannshånd, og funnet ut hvor landet lå, og om dette var noe å satse på.

Så hadde dere satset, droppet flørting med andre, eller gitt f, og gått videre i livet.