Har også en arvesak jeg lurer på

[Gjest eldre jente]

Min far har et hus i Spania, son han vil at vi ungene skal arve når den tid kommer,

Problemet er følgende: han har en norsk samboer og han sier at når han har gått bort, så skal hun få benytte huset så lenge hun lever. Denne damen har egen bolig i Norge også. Huset står på min far og han har betalt alt innbo og alle utgifter når de er i Spania. For begge to.

Jeg har sagt at for min del må hun gjerne bo der etter at min far har gått bort. Men vi er 4 søsken, og det tre andre er ikke så "keen" på detter opplegget.

Tor min far må skaffe seg advokat, om dette er hans ønske. Men så vet jeg ike hva en advokat i Spania vil si til dette, samboere har ingen rettigheter etter hverandre der.

Noen her inne som har vært bort i lignende??

[Kristaa]

Jeg tror det er slik at han kan skrive i et testamente at han ønsker at hun skal ha borett i huset frem til hun dør.

Vet sånt har blitt gjort andre veien ihvertfall, at foreldre lar barn overta eierskapet til et hus, men foreldrene har borett der livet ut.

Tror norske regler blir gjeldende, men et testamente er vel et testamente uansett om det er i Norge eller Spania. Det virker jo også som de gjør som mange godt voksne nordmenn gjør, bor deler der nede og deler her hjemme.

[Gjest Gjest]

Etter hva jeg har blitt fortalt, er arvereglene i Spania annerledes enn her. Og eiendom i Spania går visst inn under de reglene selv om vedkommende eventuelt bor i Norge (eller et annet land).

Det er svært mange nordmenn som har leilighet i Spania, så jeg vil tro det finnes advokater som har speiselaisert seg på spanske arveregler her i landet. jeg ville ringt advokatforeningen og bedt om anbefaling av advokat med slik kompetanse.

[Gjest eldre jente]

Mener han nå har blitt spansk recedencia eller hva det kalles, og han skatter til Spania. Men jeg mener han må skrive dette ønsket på et testamente som er advokatgyldig. Hvis ikke vil jeg tro at hun ikke har noen rettigheter. Det nytter ikke at jeg er enig, hvis 3 andre står på og vil ha arven sin med det samme han er borte??

[Gjest samme gjest]

Mener han nå har blitt spansk recedencia eller hva det kalles, og han skatter til Spania. Men jeg mener han må skrive dette ønsket på et testamente som er advokatgyldig. Hvis ikke vil jeg tro at hun ikke har noen rettigheter. Det nytter ikke at jeg er enig, hvis 3 andre står på og vil ha arven sin med det samme han er borte??

I Norge kan bo/bruksrett tnglyses på eiendommen, vet ikke hvordan det er i Spania.

Uansett bør dere som jeg nevnte ta kontakt emd en advokat som behersker spanske arveregler. Ikke bare for samboernes skyld, men også for deres skyld senere. Jeg har blitt fortalt at det ikke er noen automatikk i at arv går direkte til barn hvis det ikke er skrevet i et gyldig testamente når det gjelder spanske arveregler.

Min kilde er folk som selv har leilighet i Spania og som snakket om dette ved en anledning.

Uten at jeg vet noe om det, vil jeg tro at et norskt testamente ikke er gyldig i Spania.

Og over til spørsmålet ditt: Nei, det holder ikke med muntlig info hvis de tre andre arvingene ikke er enig.

[Gjest Blondie65]

Spanske regler kan jeg ingenting om.

Ektefolk arver hverande og barna arver den ektefellen som er død. For å kunne bli boende i boligen MÅ ektefellene få arvingene med på at den gjenlevende parten kan sitte i uskiftet bo. Dette gjør man ved å skrive et testamente som man får arvingene til begge to til å signere.

Samboere har de samme rettigheter som gifte i Norge, og må gjøre akkurat det samme: de må skrive testamente som fastslår den gjenlevende samboers rett til å bo i boligen ved den andres død og få arvingene til begge to til å gå med på det.

Det er advokater som setter opp slike avtaler.

Samboere og ektefeller bosatt i Spania må selvsagt sette opp et testamente som er gyldig BÅDE i Spania og i Norge - altså de kan ikke gå ut fra at de samme reglene som gjelder her også gjelder i Spania.

Det er naivt av din far å gå ut fra at det holder å avtale dette muntlig med deg - dette er noe han må avtale skriftlig med alle sine barn. Ved en slik avtale om uskiftet bo utsetter han i realiteten arveoppgjøret for barna sine og det er opplagt at de må være enig. Når avtalen er signert av alle må den selvsagt bevitnes av en advokat eller tinglyses - DA er den bindende hvis den er satt opp i samsvar med de(t) gjeldende lands lover.

[Gjest eldre jente]

Saken er den at som samboer i Spania, så har du ingen rettigheter. I lovens øyne så er du like mye verdt som en som har blitt tatt med hjem gaten.

Han har hatt denne samboeren i 20 år, og jeg skjønner godt at han vil hun skal få bo i varmen så lenge som mulig. Men jeg er ganske sikker på at de 3 andre arvingene motsetter seg dette.

Får si til ham at han får skaffe seg en spansk advokat, så slipper han å gi beskjeder som allikevel ikke betyr noe når de ikke er skriftelige.

[Gjest Gjest]

Spanske regler kan jeg ingenting om.

Men det er altså det det er snakk om her.

Du bare mååå synse i alle tråder du. samme om du har peiling eller ikke - må bare synse likevel.

[Gjest Blondie65]

Saken er den at som samboer i Spania, så har du ingen rettigheter. I lovens øyne så er du like mye verdt som en som har blitt tatt med hjem gaten.

Han har hatt denne samboeren i 20 år, og jeg skjønner godt at han vil hun skal få bo i varmen så lenge som mulig. Men jeg er ganske sikker på at de 3 andre arvingene motsetter seg dette.

Får si til ham at han får skaffe seg en spansk advokat, så slipper han å gi beskjeder som allikevel ikke betyr noe når de ikke er skriftelige.

Det er en VELDIG enkel løsning på dette problemet. Og det heter ekteskap. Da har hun de rettighetene som en ektefelle etter spansk lov har. Er det noe å vurdere? Det blir også vanskeligere for barna å motsette seg hans ønske om "uskiftet" bo.

[Gjest eldre jente]

Det er en VELDIG enkel løsning på dette problemet. Og det heter ekteskap. Da har hun de rettighetene som en ektefelle etter spansk lov har. Er det noe å vurdere? Det blir også vanskeligere for barna å motsette seg hans ønske om "uskiftet" bo.

Nei, det er nok ikke noe alternativ. Hun vil ikke gift seg. Tror det har å gjøre med hat hun har et stort hus i Norge, som hun vil testamentere bort til sine barn der.

Så den går ikke begge veier denne historien..... Vil gjerne ha, men ikke gi.

[Gjest Blondie65]

Nei, det er nok ikke noe alternativ. Hun vil ikke gift seg. Tror det har å gjøre med hat hun har et stort hus i Norge, som hun vil testamentere bort til sine barn der.

Så den går ikke begge veier denne historien..... Vil gjerne ha, men ikke gi.

Det store huset hun har i Norge kan hun avtale særeie på ved inngåelse av ekteskap. Da arver hennes barn det. Din far kan gjøre tilsvarende med noen ting han eier. Men jeg er jo enig i at det er en pussig innstilling hun har. Hvis din far fortsetter å ikke gjøre noe så vil hun ikke arve noen ting og må flytte ut den dagen din far dør - det er kanskje like greit i denne situasjonen?

[Gjest Gjest_Bertha_*]

Denne samboeren, hun kan da ikke bli sittende i uskiftet bo når det er snakk om at mannen har særkulløsbarn! Slik er det i følge norsk lov. Når hun da samtidig i følge spansk lov ikke har noen rettigheter så er det kun et testamente og en skriftlig avtale om at hun skal få lov til å bo i huset som kan hjelpe henne her.

[Gjest samme gjest]

Denne samboeren, hun kan da ikke bli sittende i uskiftet bo når det er snakk om at mannen har særkulløsbarn! Slik er det i følge norsk lov. Når hun da samtidig i følge spansk lov ikke har noen rettigheter så er det kun et testamente og en skriftlig avtale om at hun skal få lov til å bo i huset som kan hjelpe henne her.

Det er ikke snakk om uskiftet bo, men borett - det er to helt forskjellige ting.

[Gjest Blondie65]

Denne samboeren, hun kan da ikke bli sittende i uskiftet bo når det er snakk om at mannen har særkulløsbarn! Slik er det i følge norsk lov. Når hun da samtidig i følge spansk lov ikke har noen rettigheter så er det kun et testamente og en skriftlig avtale om at hun skal få lov til å bo i huset som kan hjelpe henne her.

Ikke uten at det er avtalt i testamente som er godkjent av alle særkullsbarna.

Borett som en annen snakker om her er noe man kan tinglyse i Norge. Det vil aldri gå igjennom hvis bare en av ungene i det ene eller det andre særkullet er uenig.

Også gjelder det altså tilleggs eller andre regler i Spania som man må ta hensyn

til.

Mitt poeng har hele tiden vært at far kan spare seg alt arbeidet med sine ønsker om det ene eller det andre fordi hans barn allerede har sagt at det er uaktuelt.

[Gjest samme gjest]

Ikke uten at det er avtalt i testamente som er godkjent av alle særkullsbarna.

Borett som en annen snakker om her er noe man kan tinglyse i Norge. Det vil aldri gå igjennom hvis bare en av ungene i det ene eller det andre særkullet er uenig.

Også gjelder det altså tilleggs eller andre regler i Spania som man må ta hensyn

til.

Mitt poeng har hele tiden vært at far kan spare seg alt arbeidet med sine ønsker om det ene eller det andre fordi hans barn allerede har sagt at det er uaktuelt.

Blondie 65:

Jeg kan rett og slett ikke forstå hvorfor du foortsetter å skrive om det norske systemet. I dette tilfellet gjelder spanske arveregler.

(Ellers interessant at du mener særkullbarn må godta tinglyst borett her i landet - ny regler elelr nettopp oppfunnet av deg?)

[Gjest Halvt spansk]

En bør ha klart for seg at testament-reglene i de to land er forskjellige. I Norge kan gjenlevende ektefelle sitte i uskiftet bo, denne regel forekommer ikke i Spania. Her må skifte finne sted og arveavgift betales.

Arveavgiften bestemmes ut ifra verdien på eiendommen og hvem det er som arver.

Arveskatten går fra 7,65% til 34%, men kan bli høyere dersom testator og arving ikke har noe nært slektsforhold og verdiene som arves er betydelige.

Det er faste satser for arveavgift avhengig av hvem som arver (slektsforhold). Samboere kommer meget uheldig ut da de befinner seg i den arveklassen som har den høyeste arveavgiften (klasse 4). Her får man en mulitplikasjonsfaktor med alt fra 2,0 til 2,4 i tillegg til den ordinære skatteprosent. Arven av eiendom i Spania avhenger av spanske lover i tillegg til lovgivningen i Norge. Man må derfor studere hver enkelt konkrete situasjon.

Det som overrasker mange er at det er spansk arveavgift for nordmenn som har formue i Spania selv om de er norske skattebetalere og bor og arbeider i Norge. Det har ingen betydning om man er fastboende i Spania eller ikke når det gjelder arv av bolig og øvrig formue. Når man arver bolig i Spania,- blir man arveavgiftspliktig til Spania.

TS: Du og dine søsken må som arvinger betale arveavgiften den dag faren din dør. Du må snakke med din far om dette og høre med ham om han synes det er rimelig at dere skal ha utgifter samtidig som samboeren skal fortsette å bo der nede. Å betale arveavgift på en bolig man selv skal benytte eller som man kan selge og derfor tjene noe på, er en ting. Noe annet er det å betale arveavgift på en eiendom man ikke skal ha tilgang til!

Det kan bli konflikter her, med dere som de formelle eierene av eiendommen og hun (samboeren) som bruker av den. Alle utgifter med eiendommen, hvem skal betale det? Nå tenker jeg ikke bare på vedlikehold; men strøm, eiendomsskatt (årlig skatt på 0.8% av boligens verdi), urbanisasjonsavgift (alle utenlandske boligeiere i Spania må være medlem av en eierforening, lovpålagt, årlig kostnad ca 3-6000,-), vannavgift, avgift til søppeltømming, koloakkavgift.... I Spania har de mange slike avgifter. Dette vet jeg noe om - min far er spansk og vi har bolig der nede!!!

Disse avgiftene må det bli hun som skal bo der som må betale. Men det kan jo hende at hun vil mene at det er dere som eiere som er pliktige - og det vil dere jo også være overfor myndighetene der nede.

Nei. Snakk alvorlig med faren din. Jeg skjønner godt at han vil sikre sin samboer gjennom mange år. Men her er det så mye regler å ta hensyn til. Og problemer som kommer ut av dette med økonomi og ansvar, som faren din nok ikke har tenkt på.

Jeg ville heller ha latt 2/3 gå til dere barna (pliktdelen) også ville jeg testamentert den siste 1/3 delen til samboeren (om jeg var faren). Så kunne hun ha kjøpt ut dere - eller omvendt. Mulig hun ikke ville tatt imot arven fordi det for henne ville betydd en stor utgift med arveavgiften.

[Gjest Blondie65]

Blondie 65:

Jeg kan rett og slett ikke forstå hvorfor du foortsetter å skrive om det norske systemet. I dette tilfellet gjelder spanske arveregler.

(Ellers interessant at du mener særkullbarn må godta tinglyst borett her i landet - ny regler elelr nettopp oppfunnet av deg?)

Vet du hva ordet tinglyst betyr?

Jeg skal ta et tenkt eksempel for deg: La oss si at mine foreldre tinglyste at et av mine søsken skulle ha borett livet ut i en eiendom som er en del av vår fellesarv. Hvis jeg mener dette er grov skjevfordeling og er uenig i dette ville jeg umiddelbart protestert på det og dermed ville ALDRI dette blitt skrevet inn i grunnboken. Det er nemlig en forringelse av eiendomens verdi i form av en heftelse. Eiendommen kan ikke selges fritt til f.eks. en eiendomsspekulant som ønsker å seksjonere boligen og man kan ikke fritt selv disponere boligen som man vil.

Det norske systemet slår inn i det øyeblikket det blir snakk om et ekteskap der hennes verdier i Norge også blir en del av felleseiet, særeiet og disse eiendommene blir et spørsmål for særkullsbarna.

[Gjest Blondie65]

En bør ha klart for seg at testament-reglene i de to land er forskjellige. I Norge kan gjenlevende ektefelle sitte i uskiftet bo, denne regel forekommer ikke i Spania. Her må skifte finne sted og arveavgift betales.

Arveavgiften bestemmes ut ifra verdien på eiendommen og hvem det er som arver.

Arveskatten går fra 7,65% til 34%, men kan bli høyere dersom testator og arving ikke har noe nært slektsforhold og verdiene som arves er betydelige.

Det er faste satser for arveavgift avhengig av hvem som arver (slektsforhold). Samboere kommer meget uheldig ut da de befinner seg i den arveklassen som har den høyeste arveavgiften (klasse 4). Her får man en mulitplikasjonsfaktor med alt fra 2,0 til 2,4 i tillegg til den ordinære skatteprosent. Arven av eiendom i Spania avhenger av spanske lover i tillegg til lovgivningen i Norge. Man må derfor studere hver enkelt konkrete situasjon.

Det som overrasker mange er at det er spansk arveavgift for nordmenn som har formue i Spania selv om de er norske skattebetalere og bor og arbeider i Norge. Det har ingen betydning om man er fastboende i Spania eller ikke når det gjelder arv av bolig og øvrig formue. Når man arver bolig i Spania,- blir man arveavgiftspliktig til Spania.

TS: Du og dine søsken må som arvinger betale arveavgiften den dag faren din dør. Du må snakke med din far om dette og høre med ham om han synes det er rimelig at dere skal ha utgifter samtidig som samboeren skal fortsette å bo der nede. Å betale arveavgift på en bolig man selv skal benytte eller som man kan selge og derfor tjene noe på, er en ting. Noe annet er det å betale arveavgift på en eiendom man ikke skal ha tilgang til!

Det kan bli konflikter her, med dere som de formelle eierene av eiendommen og hun (samboeren) som bruker av den. Alle utgifter med eiendommen, hvem skal betale det? Nå tenker jeg ikke bare på vedlikehold; men strøm, eiendomsskatt (årlig skatt på 0.8% av boligens verdi), urbanisasjonsavgift (alle utenlandske boligeiere i Spania må være medlem av en eierforening, lovpålagt, årlig kostnad ca 3-6000,-), vannavgift, avgift til søppeltømming, koloakkavgift.... I Spania har de mange slike avgifter. Dette vet jeg noe om - min far er spansk og vi har bolig der nede!!!

Disse avgiftene må det bli hun som skal bo der som må betale. Men det kan jo hende at hun vil mene at det er dere som eiere som er pliktige - og det vil dere jo også være overfor myndighetene der nede.

Nei. Snakk alvorlig med faren din. Jeg skjønner godt at han vil sikre sin samboer gjennom mange år. Men her er det så mye regler å ta hensyn til. Og problemer som kommer ut av dette med økonomi og ansvar, som faren din nok ikke har tenkt på.

Jeg ville heller ha latt 2/3 gå til dere barna (pliktdelen) også ville jeg testamentert den siste 1/3 delen til samboeren (om jeg var faren). Så kunne hun ha kjøpt ut dere - eller omvendt. Mulig hun ikke ville tatt imot arven fordi det for henne ville betydd en stor utgift med arveavgiften.

Tusen takk for nyttig informasjon. Har du muligens linker til dette? (Det er flere med foreldre og eiendom som kan arves i Spania her ...)

[Gjest Gjest]

Vet du hva ordet tinglyst betyr?

Jeg skal ta et tenkt eksempel for deg: La oss si at mine foreldre tinglyste at et av mine søsken skulle ha borett livet ut i en eiendom som er en del av vår fellesarv. Hvis jeg mener dette er grov skjevfordeling og er uenig i dette ville jeg umiddelbart protestert på det og dermed ville ALDRI dette blitt skrevet inn i grunnboken. Det er nemlig en forringelse av eiendomens verdi i form av en heftelse. Eiendommen kan ikke selges fritt til f.eks. en eiendomsspekulant som ønsker å seksjonere boligen og man kan ikke fritt selv disponere boligen som man vil.

Det norske systemet slår inn i det øyeblikket det blir snakk om et ekteskap der hennes verdier i Norge også blir en del av felleseiet, særeiet og disse eiendommene blir et spørsmål for særkullsbarna.

Det er snakk om Spania Blondie65, og det er ikke snakk om noe felleseie siden de ikke er gift og ikke kommer til å bli gift.

Endret 28. januar 2008 av Helen

[Gjest eldre jente]

En bør ha klart for seg at testament-reglene i de to land er forskjellige. I Norge kan gjenlevende ektefelle sitte i uskiftet bo, denne regel forekommer ikke i Spania. Her må skifte finne sted og arveavgift betales.

Arveavgiften bestemmes ut ifra verdien på eiendommen og hvem det er som arver.

Arveskatten går fra 7,65% til 34%, men kan bli høyere dersom testator og arving ikke har noe nært slektsforhold og verdiene som arves er betydelige.

Det er faste satser for arveavgift avhengig av hvem som arver (slektsforhold). Samboere kommer meget uheldig ut da de befinner seg i den arveklassen som har den høyeste arveavgiften (klasse 4). Her får man en mulitplikasjonsfaktor med alt fra 2,0 til 2,4 i tillegg til den ordinære skatteprosent. Arven av eiendom i Spania avhenger av spanske lover i tillegg til lovgivningen i Norge. Man må derfor studere hver enkelt konkrete situasjon.

Det som overrasker mange er at det er spansk arveavgift for nordmenn som har formue i Spania selv om de er norske skattebetalere og bor og arbeider i Norge. Det har ingen betydning om man er fastboende i Spania eller ikke når det gjelder arv av bolig og øvrig formue. Når man arver bolig i Spania,- blir man arveavgiftspliktig til Spania.

TS: Du og dine søsken må som arvinger betale arveavgiften den dag faren din dør. Du må snakke med din far om dette og høre med ham om han synes det er rimelig at dere skal ha utgifter samtidig som samboeren skal fortsette å bo der nede. Å betale arveavgift på en bolig man selv skal benytte eller som man kan selge og derfor tjene noe på, er en ting. Noe annet er det å betale arveavgift på en eiendom man ikke skal ha tilgang til!

Det kan bli konflikter her, med dere som de formelle eierene av eiendommen og hun (samboeren) som bruker av den. Alle utgifter med eiendommen, hvem skal betale det? Nå tenker jeg ikke bare på vedlikehold; men strøm, eiendomsskatt (årlig skatt på 0.8% av boligens verdi), urbanisasjonsavgift (alle utenlandske boligeiere i Spania må være medlem av en eierforening, lovpålagt, årlig kostnad ca 3-6000,-), vannavgift, avgift til søppeltømming, koloakkavgift.... I Spania har de mange slike avgifter. Dette vet jeg noe om - min far er spansk og vi har bolig der nede!!!

Disse avgiftene må det bli hun som skal bo der som må betale. Men det kan jo hende at hun vil mene at det er dere som eiere som er pliktige - og det vil dere jo også være overfor myndighetene der nede.

Nei. Snakk alvorlig med faren din. Jeg skjønner godt at han vil sikre sin samboer gjennom mange år. Men her er det så mye regler å ta hensyn til. Og problemer som kommer ut av dette med økonomi og ansvar, som faren din nok ikke har tenkt på.

Jeg ville heller ha latt 2/3 gå til dere barna (pliktdelen) også ville jeg testamentert den siste 1/3 delen til samboeren (om jeg var faren). Så kunne hun ha kjøpt ut dere - eller omvendt. Mulig hun ikke ville tatt imot arven fordi det for henne ville betydd en stor utgift med arveavgiften.

Tusen takk for info. Her var det jammen mye jeg ikke ante, og litt å tenke på.