Noen som har erfaringer med muslimsk kjæreste?

[Gjest balailiaka]

Hei.

Har fått meg ny kjæreste, og livet er nesten bare topp. Han er muslimsk og innvandrer.. Har aldri vært borte i hverken muslimer eller invandrere før, men har jo hørt så mye negativt om det.

Merker foreløpig lite til at kjæresten min er mulslim, bortsett fra at han ikke spiser svin (som jeg må lære meg å huske..), at han ikke drikker men han bryr seg ikke om jeg gjør det og liker å gå på byen og danse og sånn. Nå har jeg aldri vært noen stordranker heller da, men kan ta 1-2 glass hvit vin. Også at han ber på fredager, men ellers så tenker jeg ikke noe over at han er muslim. Han er i mot endel ting som flerkoneri, at mannen er sjefen ol.

Han bor alene og har det veldig ryddig og koselig (litt mye "jalla" men det er vel den stilen de har der nede). Han er flink til å lage mat og disker alltid opp med noe godt.

Han har god utdannelse, bra jobb og arbeids og oppholdstillatelse i norge, men er ikke norsk statsborger. Han er fra Gambia om det har noe å si.

Uff, ser at dette inlegget blir litt merkelig. Det jeg lurer på er vel egentlig om andre har erfaring fra å ha vært sammen med muslimer og afrikanere og hva som er den største utfordringen og sånn

[Gjest lissi32]

Hva vil du ha svar på??

Med fare for å få pryl, er jeg ærlig. Spring mens du kan!!!

[Gjest Gjest]

Han her virker jo som han ikke har de negative muslimske synene, så høres bra ut syns jeg

Med mindre det er noen fare for at han ikke får bli i Norge uten deg og at han er sugen på giftemål, så ser jeg ikke noen "skumle skygger".

Du må nesten føle deg frem selv:)

[ToveM]

Det er vel forskjell, på muslimske menn som andre, har kjent muslimske gutter i min ungdomstid, noen har vært utrolig flotte mennesker (men de har ikke vært praktiserende muslimer) En var jeg sammen med en periode, og må si jeg er glad jeg kom meg vekk i tide...

[Gjest Gjest_Lilja_*]

Jeg ville tatt det hele sakte og forsiktig, men det ville jeg uansett i et nytt forhold.

Jeg har selv vært sammen med en fra Gambia, en strålende fyr, men selvfølgelig hadde vi en del kulturforskjeller. I vårt forhold var vi begge veldig beviste på kulturforskjellene, og prøve å inngå kompromiss mellom disse.

Jeg synes i motsetning til bruker over ikke at du automatisk skal løpe i motsatt retning, men jeg synes heller ikke du skal glamorisere bildet av hvordan det er å ha en kjæreste fra en annen kultur.

[Gjest lissi32]

Ja det tar tid å lære noen å kjenne. Det tar tid før negative ting kommer frem i dagens lys.

Ja det fins sikkert snille muslimer. Jeg hadde hvertfall aldri tatt sjansen. Men det er min mening. Jeg er for varsom for det. Brent barn skyr ilden.

[Gjest Wolfmoon]

Som noen sier over her, ikke alle muslimer er like.

Ta det sakte og rolig, finn ut hvordan dere står i forhold til viktige verdier som likestilling, barneoppdragelse o.l.

[Gjest Blondie65]

Jeg respekterer alles rett til å utøve sin egen religion, men jeg kunne aldri vært sammen med en som f.eks. bad hver fredag. Dette fordi religionen da hadde blitt en så stor part av våre liv at jeg ikke hadde likt det.

Det som er viktigst når man blir kjent med en ny mulig livsledsager er å bli kjent med han "uten maske". Har du anledning til å besøke han når han er med familien sin? Hvis han sammen med familien sin behandler kvinner på en måte du ikke er komfortabel med (f.eks. respektløst, lar moren "slave" for seg, snakker nedlatende om evt. søstre, etc). Snakker han nedlatende om vestlige jenter? Er han sjalu? Hvis det er ja på noen av disse spørsmålene er jeg tilbøyelig til å be deg tenke deg godt om.

Mange utlendinger fra et muslimsk miljø er muslim på samme måten som vi er kristen. Dvs. kirken hver jul og til bryllup, barnedåp og konfirmasjon (apropos det ... hvordan ser han på oppdragelse av barn i en annen religion enn islam?). Andre er litt mer religiøs og atter andre er fanatiske. Det er de fanatiske som er farlige og som bygger opp om våre fordommer. Resten vil jeg tro er ganske mye som oss, bortsett fra ikke religiøse kulturforskjeller.

[Gjest NN]

Jeg er selv sammen med en utenlandsk, dog ikke muslim. Jeg syns ikke at du bør løpe, men heller sette deg ned og se på om forskjellene mellom dere er så store at det er vanskelig å finne en balanse som kan fungere i hverdagen. Nå tenker jeg ikke bare på kulturforskjeller, men på alle mulige forskjeller som kan oppstå mellom par uansett hvor man kommer fra.

Jeg skal ikke idealisere det å være sammen med en fra en annen kultur. Man har forskjellig syn på endel ting, og det kan være vanskelig. Samtidig er man veldig oppmerksom på at man er forskjellige, og det kan være lettere å se forskjeller og finne kompromisser nettopp fordi man helt fra starten er klar over at man kan han ulike syn på mange ting.

Min kjære kommer fra et ikke-vestlig land, men vi har mye til felles, også holdninger og meninger. Strengt tatt tror ikke jeg at vi har større eller flere konflikter enn andre helnorske par, som også (naturlig nok) er ulike. Men det trenger jo ikke nødvendigvis å være sånn i alle tilfeller, så mitt råd til deg er egentlig å ta tiden til hjelp. Ikke forhast deg inn i noe, og ikke ta overilte beslutninger.

[Gjest Gjest]

Det høres jo positivt ut at han er utdannet (min erfaring er at mange med utdanning kommer fra ganske opplyste, siviliserte og lite fanatiske familier/kulturer) og at han ikke virker ekstremt religiøs eller ønsker å praktisere ting som strengt tatt kan ha mindre med islam å gjøre enn uopplyst stammetradisjon. Når man hører skrekkhistorier er det nok oftest folk med en mer "primitiv" bakgrunn og fra voldelige kulturer. Jeg kjenner noen par hvor mannen er godt utdannet og kultivert muslim (og har også gått på skole med flere) og bekymrer meg ikke over dem i hvert fall; de er flotte og hensynsfulle menn. Samtidig er det alltids ting en bør være obs på, og de jeg kjenner har om ikke annet hatt endel diskusjoner rundt kulturforskjeller. Sånt kan det være lurt å snakke ordentlig om på et tidlig stadium i forholdet så man vet hvor man har hverandre og om det er ting begge parter kan og vil akseptere.

[Gjest TS]

Hei. Takk for svar, vet jo ikke helt hva jeg spurte om heller, men vil gjerne høre andres erfaringer.

Han har bodd i Europa meste parten av sitt voksne liv, bla studert på Oxford university, har en meget bra jobb i norge og tror nok ikke han trenger meg for å få noe varig oppholdstillatelse eller noe sånt. Har vært her i endel år, så bekymrer meg ikke så mye på det området. Ville aldri heller giftet meg med noen uten å ha vært sammen med de i mange år. Da er jeg mer bekymret over at han stadig vekk får jobbtilbud fra utlandet, men han trives godt i norge så...

En liten korreksjon til det med å be, han ber ikke hver eneste fredag, men prøver å få det til men ingen krise om han er opptatt. Vi var avgårde på en langhelg for ett par uker siden og da gjorde han det ikke.

Jeg føler han har veldig vestlig kvinnesyn. Som nevnt er han flink til å lage mat og fortalte at det lærte han av moren sin. Han snakker veldig pent om familien sin, og har en bror som er gift med en dame i england (som ikke er muslim eller noe) og en søster som heller ikke er gift med en muslims mann. Virker ikke som om det er noe problem.

Vi har jo ikke snakket så mye om hverken barn eller giftemål, men spurte en gang hvordan han så på event oppdragelse av barn. Og da la han veldig vekt på kjærneverdier og han er veldig flink med barna til vennene hans.

Men så har man jo hørt alle de skrekkhistoriene da.... og at folk har forandret seg veldig etterhvert... Ikke lett dette her

[Gjest lissi32]

Hei. Takk for svar, vet jo ikke helt hva jeg spurte om heller, men vil gjerne høre andres erfaringer.

Han har bodd i Europa meste parten av sitt voksne liv, bla studert på Oxford university, har en meget bra jobb i norge og tror nok ikke han trenger meg for å få noe varig oppholdstillatelse eller noe sånt. Har vært her i endel år, så bekymrer meg ikke så mye på det området. Ville aldri heller giftet meg med noen uten å ha vært sammen med de i mange år. Da er jeg mer bekymret over at han stadig vekk får jobbtilbud fra utlandet, men han trives godt i norge så...

En liten korreksjon til det med å be, han ber ikke hver eneste fredag, men prøver å få det til men ingen krise om han er opptatt. Vi var avgårde på en langhelg for ett par uker siden og da gjorde han det ikke.

Jeg føler han har veldig vestlig kvinnesyn. Som nevnt er han flink til å lage mat og fortalte at det lærte han av moren sin. Han snakker veldig pent om familien sin, og har en bror som er gift med en dame i england (som ikke er muslim eller noe) og en søster som heller ikke er gift med en muslims mann. Virker ikke som om det er noe problem.

Vi har jo ikke snakket så mye om hverken barn eller giftemål, men spurte en gang hvordan han så på event oppdragelse av barn. Og da la han veldig vekt på kjærneverdier og han er veldig flink med barna til vennene hans.

Men så har man jo hørt alle de skrekkhistoriene da.... og at folk har forandret seg veldig etterhvert... Ikke lett dette her

Høres jo lovende ut, og kan være det. Men man vet aldri, om de forandrer seg. At han har bodd i vesten i mange år er et pluss. Jeg kjenner to muslimer som er muslimer, en kvinne og en mann, uten at de praktiserer dette. Han ene er gift med en norsk kvinne, og hun er ikke underkuet av noe slag. Hun andre visste ikke at hun var muslim før hun var tenåring. Det er ikke så lett.

Man blir dømt, og det er faktisk ikke rart. Vi hører skrekkhistorierer, og 3 verdens krig er i gang. Dette er muslimer. Jeg blir skremt når jeg ser muslimske barn være så hjernevasket at de skal dø som selvmordsbomber for Allah. Jeg blir skremt av menn som roper og skriker, alle skal dø for Allah. At man kan være så ensporet. Jeg blir skremt når jeg leser om måten kvinner blir behandlet på i feks Afghanistan og Saudi Arabia (Irak)

Men å si at ALLE muslimer i hele verden er sånn, blir feil! Man får gi folk en sjanse, men bør være ekstremt forsiktig. Ikke alle muslimske menn tåler å bli avvist. Man kvinner i Norge blir voldtatt av sine muslimske ektemenn hver dag. Utenlandske kvinner fyller krisesenterene i Norge. Mange lever under skjult identitet. 80% av voldtektsstatiskken i Norge består av muslimske menn.

De har helt klart et annet kvinnesyn enn norsk menn. Det kan ingen nekte for.

Vi er halvnakne horer som fortjener å bli voldtatt. Vi ligger rundt og gjør som vi vil. Kler oss som vi vil. Klarer oss selv. Vi er for selvstendige, for frie.

Jeg er glad jeg ikke er muslim.

Jeg ønsker deg all lykke:O) Med en forhåpentligvis toppers mann!

[mamut75]

Man kvinner i Norge blir voldtatt av sine muslimske ektemenn hver dag. Utenlandske kvinner fyller krisesenterene i Norge. Mange lever under skjult identitet. 80% av voldtektsstatiskken i Norge består av muslimske menn.

Jeg syntes det blir litt useriøst å komme med slike påstander uten å dokumentere dem på noen som helst måte . Iflølge regjeringens egne kriminalstatistikker står ikke- vestlige innvandrere for i overkant av 10 % av all seksualkriminalitet , en overrepresentasjon i forhold til andel i befolkning , men svært svært langt unna de påståtte 80 % i innlegget over .

I forhold til ts som hadde fått seg muslimsk kjæreste : jeg kjenner et par hvor han er muslim og hun kommer fra Norge , de har bare ett barn sammen og hun har alltid jobbet ute , aldri blitt mishandlet , og de lever egentlig mer eller mindre som alle andre norske par .

Kjenner dessverre ikke til andre enn disse 2 og de har et veldig fredelig og harmonisk forhold .

Endret 27. januar 2008 av mamut75

[Gjest Gjest]

Jeg bodde i Jerusalem en periode og ble kjent med en muslimsk mann. Vi innledet et forhold, men hadde ikke sex. Han ville gifte seg med meg, men da måtte jeg konventere til islam. Han ønsket også at vi skulle bo sammen med hans mor. Han er den snilleste mannen jeg noen gang har vært sammen med, men kulturforskjellene var for store.

Må du konvertere til islam hvis dere gifter dere? Hva slags forpliktelser har han for familien sin? Må en stor del av din inntekt brukes til å forsørge hans familie i Gambia? Jeg jobber sammen med noen jenter fra Thailand. De og deres ektefeller sender flere tusen til hjemlandet hver måned.

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg er sammen med en muslim, vi har vært samboere i to år, kjent hverandre i tre. Han er arabisk, har bodd i norge i seks år (han fekk norsk statsborgerskap for ett år siden). Og jeg har aldri hatt det bedre, er nyforelsket enda:hjerter: Han er verdens snilleste, flinkeste, omtenksome mann.

Det eneste problemet eg har hatt med å være sammen med en muslim er kometarer som spring mens du kan, og "åja får du lov til det da?" osv. Av bekjente og folk som jeg så vitt kjenner. Bryr meg ikke om det lenger, blir bare for dumt... Mine venner og familien min synest jeg har funnet alletiders mann.

Tenker ikke så mye på at han er muslim, vi jobber begge to, deler på husarbeidet, han lager middag nesten hver dag (arabisk mat er digg )

Går på byen sammen, han drikker alkohol, eller vi går på byen hver for oss.

Vi prøver nå og få barn, vi har snakket mye om oppdragelse og religion når det gjelder barn. Har bestemt oss for at barnet selv skal bestemme hvilken religion de vil ha, når de er gammle nok til det.

Men som noen har sagt tidligere i tråden alle muslimske menn er ikke like, og alle kristne (eller norske) menn er heller ikke like..

Synest du skal følge hjerte og ikke høre på alt alle andre mener, ønsker deg lykke til.

[Gjest gjest_en]

Jeg ville vært skeptisk siden han er muslim, sier ikke at du skal "løpe", men ting kan forandre seg. Og det kan ta år før det skjer...For muslimer, i motsetning til f eks mange kristne, så må Koranen tolkes bokstavelig for at man skal være "ordentlig" muslim.

Det betyr bla at man godtar sharia lovene, hvor det er pisking, stening og hogging av hender. En kvinne sliter veldig hvis hun vil ha skilsmisse, mens en mann bare kan si "jeg vil skilles" tre ganger så er han skilt. Hvis en kvinne skulle bli voldtatt må hun ha 4 mannlige vitner som bekrefter det (når har man egentlig det?) hvis hun i det hele tatt skal annmelde det.

Menn kan ha flere koner og også inngå "midlertidige" ekteskap. En kvinne vitneutsagn er verdt halvparten av en manns sitt. Menn skal være familiens overhode. En mann som er muslim kan gifte seg med en ikke muslimsk kvinne, men en muslimsk kvinne kan ikke gifte seg med en ikke muslimsk mann.

Vet du forresten hva som skjer når en muslim kommer til paradis? Jo, hvis det er en mann får han 79 (hvis jeg husker riktig) jomfruer som alltid er "klare" for han. Hvis det er en kvinne blir hun omringet av barn som aldri blir gamle....

Jeg vet ikke hva du synes om dette, men det er nok til at jeg ville tenkt meg grundig om!

[Gjest jaha]

For de fleste muslimer har det ikke noe å si om man konverterer til Islam. Man må være født muslim for at de skal kunnne gifte seg med en.

Trådstarter bør også få greie på hvordan mannen ser på dette med omskjæring av barn. De fleste muslimer (og også andre afrikanere) ønsker å omskjære barna sine. De fleste omskjærer guttene og noen er så ekstreme at de også omskjærer jentene.

Man bør også vite hva man mener om oppdragelse av barn. De fleste afrikanere er oppvokst med at foreldrene banker vett i dem. Jeg kjenner mange afrikanere (er også gift med en) og alle har vokst opp med "The stick". Det er kjeppen man får smake om man ikke oppfører seg.

[Gjest Blondie65]

I forhold til ts som hadde fått seg muslimsk kjæreste : jeg kjenner et par hvor han er muslim og hun kommer fra Norge , de har bare ett barn sammen og hun har alltid jobbet ute , aldri blitt mishandlet , og de lever egentlig mer eller mindre som alle andre norske par .

Kjenner dessverre ikke til andre enn disse 2 og de har et veldig fredelig og harmonisk forhold .

Jeg har også en venninne som traff sin mann i et muslimsk land og tok han med til Norge. De har barn sammen, hun jobber og tjener mer enn han (pga yrket hun har valgt) og det er ikke noe problem. Han er en svært hyggelig, kjærlig og omtenksom mann som sender sin kone ut på byen med venninner (da passer han sine egne barn). Jeg aner ikke om han er troende muslim eller ikke (og akkurat DET er jo interessant, han kan da umulig være særlig fanatisk).

Jeg kjenner også to jenter som ble slått av sine hel norske menn - tro hva slags konklusjoner jeg skal dra av dette?

[Gjest Ts]

Takk for inspill, litt fra begge sider.

Ang å forsørge familien så har jeg intrykk at utifra Gambisk målestokk så er de fortrinsvis velstående. (faren er/var i regjeringen eller noe sånt), så tror ikke han sender noe penger ned, men vet han sender/kjøper endel "vestlige" merkeklær til sine yngre søsken.

Han sier også at måten man "tolker" islam i Gambia er veldig forskjellig fra det disse fundamentalistene i midtøsten fremstilles, og at det ikke er representativt for muslimer verden over. Han sier (aner jo ikke om det stemmer) at omskjæring av kvinner ikke har vært praktisert på mange mange år, og at det stortsett foregikk i mindre landsbyer og aldri har vært veldig utbredt i morderne tid. Det er normalt for gutter og omskjæres (også kristne), men om han skulle få en sønn så er ikke det noe han ville krevd. (men personlig så liker jeg omskjærte tisser jeg...). Flerkoneri er noe som har blitt praktisert og fortsatt blir praktisert i Gambia, men han sier at de fleste i ihans genrasjon tar avstand fra det og at det ikke er veldig utbredt. Men at det var mer vanlig før (når mange menn døde i kriger ol, slik at det ble for mange kvinner) eller om en kvinne blir enke så blir hun ofte kone nr to, slik at hun har noen til å forsørge seg og barna. Ang ekteskap så er det ikke noe tema at jeg må konvertere, som nevnt så er både broren og søsteren hans gikk med ikke mulsimer.

Han sier han aldri kunne slått hverken kamerat, kone eller barn. Han har aldri blitt slått hjemme, men the stick ble han kjent med på skolen.

Jeg føler når vi snakker sammen at han respekterer meg, mine meninger, lyster og synspunkter. Har aldri vært sammen med en mann som til de grader får meg til å føle meg som en kvinne...

[Gjest Gjest]

Vil bare informere om dette forumet jeg: http://www.freeforum101.com/kulturkollisjon/

Forum for de som er i forhold / har barn med en fra en annen kultur.

Vet det er en del der med erfaringer med Gambiske menn også