Trenger råd

[Gjest Gjest_Blue2_*]

Jeg trenger noen synspunkter fra dere.

Jeg og min kjæreste har vært sammen i 8 år. Vi har det veldig fint sammen og har startet med å se etter et hus og begynner å tenke på barn (mest han). For et par mnd siden begynnte jeg å få en snikende mistanke om at han hadde fått seg en venninne (tidligere kollega). Jeg gjorde så noe som jeg er helt motstander av...sjekket mobilen hans og til min fortvilelse fant jeg flere sms og oppringniger til og fra henne, mens jeg har vært i utlandet eller ute.

Jeg spør han rett ut hvilket forhold de har og han sier at de bare er gode venner. Jeg forklarte at jeg ikke synest det var OK å ha en venninne bak min rygg. De har vært på konserter sammen og møtes til fester hvor jeg ikke er med. Jeg er aldri invitert. Da det er jeg som betaler for hans mobil og også har den registrert i mitt navn har jeg full oversikt over hva den blir brukt til og nå klarer jeg ikke la være å kontrollere ham. Jeg vet han har hatt kontakt med henne flere ganger nå etterfølgende. Jeg har selv kontaket henne, men hun sier at det absolutt ikke er noe mellom dem, og jeg tror på det. Det er ikke noe seksuellt, det er jeg selv også overbevist om. Det som skuffer meg er at han tydeligvis tenker mye på henne...spesiellt når han er på fester ol. og at han heller vil være med henne enn meg.

I går var han så på en fest igjen....jeg kunne se at han hadde ringt henne flere ganger i løpet av natten...helt fram til kl 07 om morgenen (han kom heller ikke hjem i natt)

Er ikke dette respektøst overfor meg?...jeg har jo sagt hva jeg føler, men han viser helt klart at det er han likegyldig overfor. Det er også umulig å snakke med han.

Jeg vet hun røyker mye hasj og det liker han også, så jeg vet de har tatt en røyk sammen. ...er redd det er dette de dyrker sammen og har fellesinteresse i. Jeg er fullstendig imot det og det er bannlyst i vårt hjem.

Overreagerer jeg?

Jeg er bare så utrolig såret fordi jeg trodde vi hadde det så bra.

Jeg har også alltid sagt at utroskap som involverer følelser er mye verre enn et "one night stand".

Er det andre som har noen synspukter her som kan hjelpe? Jeg klarer nesten ikke spise, eksamen går til helvete, huset ser ikke ut og jeg er redd hver gang jeg ikke er med ham og kan kontrollere hva han gjør. Slik vil jeg ikke ha det...og vil han ikke hjelpe til , så er jeg tvunget til å gå fra ham...men vil det jo ikke.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre??? :-(

[Gjest Gjest]

Jeg trenger noen synspunkter fra dere.

Jeg og min kjæreste har vært sammen i 8 år. Vi har det veldig fint sammen og har startet med å se etter et hus og begynner å tenke på barn (mest han). For et par mnd siden begynnte jeg å få en snikende mistanke om at han hadde fått seg en venninne (tidligere kollega). Jeg gjorde så noe som jeg er helt motstander av...sjekket mobilen hans og til min fortvilelse fant jeg flere sms og oppringniger til og fra henne, mens jeg har vært i utlandet eller ute.

Jeg spør han rett ut hvilket forhold de har og han sier at de bare er gode venner. Jeg forklarte at jeg ikke synest det var OK å ha en venninne bak min rygg. De har vært på konserter sammen og møtes til fester hvor jeg ikke er med. Jeg er aldri invitert. Da det er jeg som betaler for hans mobil og også har den registrert i mitt navn har jeg full oversikt over hva den blir brukt til og nå klarer jeg ikke la være å kontrollere ham. Jeg vet han har hatt kontakt med henne flere ganger nå etterfølgende. Jeg har selv kontaket henne, men hun sier at det absolutt ikke er noe mellom dem, og jeg tror på det. Det er ikke noe seksuellt, det er jeg selv også overbevist om. Det som skuffer meg er at han tydeligvis tenker mye på henne...spesiellt når han er på fester ol. og at han heller vil være med henne enn meg.

I går var han så på en fest igjen....jeg kunne se at han hadde ringt henne flere ganger i løpet av natten...helt fram til kl 07 om morgenen (han kom heller ikke hjem i natt)

Er ikke dette respektøst overfor meg?...jeg har jo sagt hva jeg føler, men han viser helt klart at det er han likegyldig overfor. Det er også umulig å snakke med han.

Jeg vet hun røyker mye hasj og det liker han også, så jeg vet de har tatt en røyk sammen. ...er redd det er dette de dyrker sammen og har fellesinteresse i. Jeg er fullstendig imot det og det er bannlyst i vårt hjem.

Overreagerer jeg?

Jeg er bare så utrolig såret fordi jeg trodde vi hadde det så bra.

Jeg har også alltid sagt at utroskap som involverer følelser er mye verre enn et "one night stand".

Er det andre som har noen synspukter her som kan hjelpe? Jeg klarer nesten ikke spise, eksamen går til helvete, huset ser ikke ut og jeg er redd hver gang jeg ikke er med ham og kan kontrollere hva han gjør. Slik vil jeg ikke ha det...og vil han ikke hjelpe til , så er jeg tvunget til å gå fra ham...men vil det jo ikke.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre??? :-(

Hva er det du vil da? dere er ikke på samme planet!

[Gjest FruA]

Kan ikke noe for det, men jeg får spader av å lese innlegget ditt. For akkurat like godtroende var jeg også. Og jeg er vanligvis veldig skeptisk og mistenksom. Men kjærlighet gjør blind, og det tror jeg du også er nå. Signalene er der.

Enten han er utro eller "bare" røyker hasj, er virkninga den samme: han foretrekker å være med henne framfor deg. Og det er ikke slik det skal være i et samboerforhold. Er du sikker på at han ikke bare utnytter deg, at du er praktisk å ha i huset liksom? Fikk litt assosiasjoner til det siden du betaler telefonen hans som han bruker til å gå bak din rygg.

Mitt råd er at du iallfall, og for all del ikke må tenke engang på å få barn med en sånn lurendreier! Da blir du ihvertfall sittende hjemme og ha helvete mens han turer rundt med venner og venninner.

Noen menn vet faktisk å utnytte dette: hvis jenta vil ha barn, setter de barn på henne slik at de har gratis hushjelp når de finner det for godt å komme hjem.

Jeg tror du får det bedre uten ham eler til han er blitt voksen og har blitt mer ansvarlig. Å røyke hasj er ikke noe man skal akseptere og en hasjrøyker duger ihvertfall ikke til familiefar og forsørger.

[Gjest Gjest]

Men er det kanskje jeg som overdriver litt? og selv skaper problemene?

Skulle han ikke ha lov til å ha en venninne?

Er det kanskje andre her som enten har en GOD venninne eller venn utenom kjæresten (som man har skaffet seg ETTER at dere ble kjærester). Hvordan fungere det og hva var reaksjonene...sjalusi?

Vi har vært sammen i 8 år og hele vårt liv er basert på oss to. Vi begynner også å bli gamle og går jeg fra ham nå får jeg kanskje aldri mulighet til å få barn selv (vet det er egoistisk...men slik tenker man). Vi har leilighet og bil som skal selges og det er en masse praktiske ting.

Det er ikke lett

[Gjest Gjest_champ5_*]

Du må nesten selv finne ut om det er OK for han å ha en venninne som han snakker med hele natten igjennom og eksluderer deg. Jeg personlig ville ikke funnet meg i det, at all...

Hadde stilt kjæresten min til veggs og brukt timevis på å prate om dette her. Det går ikke ann i min verden å holde på sånn.

[Kosemose]

Går det store skillet på om det er noe seksuelt eller ikke? Er det sånn at han alt er greit så lenge det ikke er noe seksuelt? Jeg tror faktisk jeg hadde foretrukket at han hadde en glipp på et seminar kontra det du beskriver. Og jeg ville nok heller ikke være så overbevist om at det ikke kom til å bli noe seksuelt en eller annen gang.

Min ærlige mening er at jeg håper ikke dere får barn sammen. Føler du deg alene nå er det bare blåbær mot hvor alene du nok kommer til å føle deg når du sitter der med ansvar for barnet mens han er ute med venninnen sin.

Og: En kjæreste som røyker hasj? Vil du virkelig ha det, og vil du virkelig ha det som far til ditt barn?

[Gjest Gjest]

Du overdriver på ingen måte!

Jeg har selv kommet i ganske god kontakt med en kollega, men jeg har ikke kontakt med ham utenfor jobb fordi jeg syntes det blir feil ovenfor min mann. Dersom vi blir så gode venner at vi har kontakt utenfor jobb kommer jeg til å invitere min mann inn i dette vennskapet også.

Det er helt ok å ha venner av det motsatte kjønn, men for meg blir det feil å tilbringe mye tid sammen med det andre kjønn, særlig dersom dette går ut over tiden med partner.

Dette er totalt uakseptabelt. Hva har han sammen med henne som han ikke kan invitere deg med på? Et normalt vennskap innebærer ikke at man snakker på telefonen mange ganger i løpet av ei natt. Et normalt vennskap innebærer ikke at man skjuler kontakten man har ovenfor partneren. Et vennskap til en med motsatt kjønn er ok, men det din kjæreste driver med er ikke et normalt vennskap og da er det ikke ok lenger.

[Pasjonsblomst]

Skjønner deg veldig godt, jeg! Man kan finfint være sjalu uten at sex er inkludert... Men jeg tror det alltids vil være noe seksuelt over sjalusien uanset.. det er jo fordi det er en jente du reagerer! Du ser på det som det skulle være kjæresteting han gjør med henne.. intime samtaler og hyggelige stunder.. som dere kunne hatt. Jeg tror det ligger en sterk redsel for at man tror han liker henne bedre enn seg selv, at han kanskje drømmer om henne, er litt forelsket, er kåt på henne...

Vennskap mellom kvinner og menn har alltid hakket mer spenning enn mellom to av samme kjønn.. tror jeg da. De kan aldri sidestilles helt på samme måte.

Jeg hadde heller ikke tolerert det, hadde nok blitt syk av sjalusi... uff..

[Gjest Madre Mia]

Men er det kanskje jeg som overdriver litt? og selv skaper problemene?

Skulle han ikke ha lov til å ha en venninne?

Er det kanskje andre her som enten har en GOD venninne eller venn utenom kjæresten (som man har skaffet seg ETTER at dere ble kjærester). Hvordan fungere det og hva var reaksjonene...sjalusi?

Vi har vært sammen i 8 år og hele vårt liv er basert på oss to. Vi begynner også å bli gamle og går jeg fra ham nå får jeg kanskje aldri mulighet til å få barn selv (vet det er egoistisk...men slik tenker man). Vi har leilighet og bil som skal selges og det er en masse praktiske ting.

Det er ikke lett

Nei det er ikke lett. Men ut fra det du beskriver er det ugler i mosen, helt klart. Du har fått mange fornuftige svar som jeg synes du skal ta opp til vurdering. Et samboerforhold skal ikke være slik. Enten er han hekta på hasj eller så er han hekta på henne. Sannsynligvis begge deler.

Både jeg og min mann har mange gode venner og venninner privat, men vennskapet dyrkes aldri natterstider og partnerne er alltid invitert med. Ikke alltid de vil, men de har ihvertfall muligheten. Nei lillemor, jeg tror sannelig du blir lurt jeg. Kanskje han ikke lurer deg bevisst, men at han ikke reflekterer engang over det han gjør. Spesielt ikke hvis du ikke stiller kritiske spørsmål! Du tenker på at dere er snart gamle og derfor bør du holde fast på ham slik at du ikke mister sjansen til å få barn? Forstår du hva du selv sier?

Hvor høy pris er du villig til å betale for å få barn med nettopp ham, en rusmisbruker og sannsynligvis utro mann? Et helt liv? Kanskje i ufattelig ensomhet og knipe der du finansierer rusmisbruket hans i tillegg til å være en bedratt alenemor? Nå svartmaler jeg det, men hvorfor betaler du telefonen hans? Og hvorfor har dere ikke fått barn før når dere har vært sammen i åtte år?

Jeg tror sjansen for at du ikke blir den moren du ønsker å være, er større MED ham enn uten ham. Så lenge du tviholder på ham, har du ingen sjanse til å treffe en mann som fortjener deg, og få barn med en mann som elsker deg og tar vare på dere. Du virker å være veldig snill og tålmodig, noe mange vet å sette pris på. Din samboer vet kanskje mer å utnytte det? Hvor gammel er du egentlig? Mange omkring her har fått barn rundt de 40.

Problemene med å kvitte seg med leiligheten og bilen er for null å regne mot det helvetet det er å leve et familieliv med en evt utro mann og rusmisbruker! Tenk på hvor vondt du har det nå. Hvor ille blir det ikke med et lite barn oppi dette? Eller når du sitter gammel, barnløs og desillusjonert og har ofret livet ditt på et forhold som ikke fungerer? Det synes nå jeg er mer å bekymre seg for.

Det er ikke lett å bryte ut av gamle vaner, jo eldre man blir jo bedre sitter de. Du finner det kanskje mer komfortabelt å drømme om en bedre tilværelse enn å gjøre noe med probleme dine? Iallefall trenger forholdet deres en skikkelig grundig overhaling der alt blir lagt fram og vurdert brukbart eller ikke. Hva tror du? Hva er din magefølelse hvis du skrur av alle "fornuftige" tanker?

[wondergirl]

Jeg synes det mistenkelige er at han nekter å inkludere deg i forholdet med henne. Min kjæreste har venninner fra før vi møttes, men da har han gledet seg til at jeg skal treffe dem, sånn at de kan bli kjent med meg og omvendt.

Du kan ikke bestemme at han ikke skal røyke hasj og at han ikke skal treffe henne. Men du kan si at det er viktig for deg at han ikke skal gjøre det, og da kan han velge hva som er viktigst for ham - livet med deg, eller livet med henne. Og når du vet hva han velger, må du bestemme deg selv: Er dette et forhold du vil være i?

[Gjest ei som vet d jeg selv erfarte..]

Kjære deg. Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Men jeg ble lurt trillrundt. Og det verste er nok at min samboer gjennom 7 år (vi har barn også) visstnok trodde at jeg svelget alle løgnene han kom med. Til slutt bygde det seg opp et helt edderkoppnett med løgner, og det endte med at jeg til slutt (orker ikke fortelle hele historien), som du, sjekket mobilen hans for første gang på 7 år, bare for å få bevis.

Og det fant jeg.

I dag sitter jeg med aleneomsorgen for et barn, et felles hus og bil som jeg nekter å selge før jeg er ferdig med utdannelsen min, og vet du hva? De praktiske tingene som jeg i forkant så på som et pes å ordne opp i, er bare blåbær mot problemene jeg fikk med meg selv i etterkant. Å bli sviktet og løyet til får deg til å føle deg like mye verdt som et knekkebrød. Det tar tid å innse at det ikke er deg selv det er noe feil med.

Kom deg ut av det. Uansett hva han gjør med dama, så har han det tydeligvis bedre uten deg, og i såfall har du det bedre uten han. Han kan ikke få i pose og sekk. Vær snill med deg selv nå. Du fortjener bedre etter 8 år. Og du får det bedre når du tar tida til hjelp!!

[Gjest Tigress]

Er det kanskje andre her som enten har en GOD venninne eller venn utenom kjæresten (som man har skaffet seg ETTER at dere ble kjærester). Hvordan fungere det og hva var reaksjonene...sjalusi?

Eg har fleire gode kameratar som eg heng med, utan at kjærasten har noko problem med det. Det er heller ikkje noko å ha noko problem med, altså, det er berre eg som ikkje trivst så godt med jenter, så eg har flest gutekameratar. Eg har gode vener som eg treff utan kjærasten, og som eg vil treffe aleine, kjærasten min har inga problem med det. At han ringer ho når du er ute har eg full forståing for - eg ringer alltid til mine kameratar når kjærasten er ute, då kan eg tala fritt.

Det eg reagerer på i ditt døme er at han ikkje introduserer deg for dama, at han ikkje snakkar om ho, og at du ikkje får vere med han på fest. Eg må seie eg synes det er litt rart.