Utroskap

[Blekemiddel]

Dere som har tilgitt utroskap hvor lang tid tok det før du "glemte det"? Jeg tilga samboeren min for utroskap for 1 1/2 år siden. Det ble slutt, men vi fant tilbake til hverandre etter et par måneder. I begynnelsen snakket vi mye om det, men så roet det seg. Men fremdeles slenger jeg ofte kommentarer om det når vi kranger. Klarer liksom ikke å glemme det helt. Slitsomt både for meg og samboer.

[Gjest FruA]

Tror ikke man glemmer at sånt svik så fort. Nå er det ett år siden innrømmet min mann at han har vært utro i fylla. Vi snakket og snakket i mange uker og langsomt begynte livet å bli normalt igjen. Her om dagen følte jeg at nå var det vonde forbi, jeg støtte på elskerinna hans på en fest og jeg kjente ingen smerte lenger. Tvert om følte jeg meg ovenpå og tenkte at vår kjærlighet er blitt enda sterkere etter krisen.

Men plutselig for noen dager siden var alt det vonde tilbake like sterkt og jeg skjelte ham ut etter noter fordi han drakk seg full på byen og ikke tok telefonen og ikke kom hjem til avtalt tid (noen mister både tids og stedsans i fylla). Jeg fikk panikk og mistet alle krefter, lammet av vonde tanker og følelser var jeg ikke sikker på om jeg noengang ville klare å stå opp av senga mer... Føler nå at vi tilbake i helvetet igjen. Nå har jeg satt forbud mot alkoholbruk fordi jeg er redd ekteskapet ryker etter flere slike "sjokk" (ja det skal ikke mere til altså). Og han aksepterte det....

Det kan være mange årsaker til at du ikke er ferdig med saken. Kanskje han gjør ting som du forbinder med utroskapen. Etter min mening må han bare tåle dine utbrudd, det er jo han sjøl som er årsaken til de. Jeg vet at utbruddene kan være like slitsom for deg som for ham, men jeg tror du bare må gjennom det. Og han må forholde seg rolig og ydmyk og høre på deg, ellers går dere maaaange skritt bakover igjen. Han må svare på alle spørsmålene dine, men du må passe deg for å spørre om ting du egentlig ikke vil vite.

Å bygge opp et tillitsforhold igjen er en langsom prosess og tåler ingen feilsteg fra hans side, da er helvetet løs igjen. Og da er det ikke sikkert at det er mulig å få tillit til ham lenger.

Jeg føler med deg og ønsker deg alt godt.

[Blekemiddel]

Akkurat sånn som det er med meg også! Jeg tror ting er glemt og det gjør ikke vondt lenger også plutselig så er det noe som gjør at jeg kommer på det og alt blir like jævlig igjen. Godt å høre at jeg ikke er alene i alle fall! Samboeren min er veldig forståelsefull for mine utbrudd og lar meg ha utbruddene. Men jeg ser at han blir lei seg vær gang jeg tar det opp! Men det er for min egen del jeg ønsker å "glemme" det.