Valg av fadder...

[Bomullstrusa]

Jeg har ei venninne som venter barn og som har begynt å tenke på hvem som skal være fadder for den lille. Selv hadde jeg tatt det som en stor tillitserklæring å bli valgt til en av disse. Problemet er at vi er en venninnegjeng på 4, som hun selv har sagt at det er naturlig at hun velger fra. Sist jeg traff henne spurte hun om hvor bra forholdet mellom meg og samboeren var, om vi kom til å holde sammen, om vi ble boende i byen, om vi hadde regelmessig sex (!!!!) mm. Hun sa det var viktig å velge faddere som var et par, fordi det var vanlig at de tok seg av fadderbarnet dersom foreldrene gikk bort.

Stemmer dette?? Jeg har da andre venninner som er faddere, og som ble valgt mens de var single. Det irriterer meg at hun tenker som hun gjør. Har gitt opp tanken på at jeg blir valgt nå, siden forholdet mellom meg og samboeren ikke er på topp osv. Jeg har kjent henne siden vi var små, og det sårer meg at jeg skal bli bortprioritert fordi jeg ikke kan garantere for at jeg blir boende her, og sammen med min kjære. Men hvem kan garantere det? Selv om de to andre jentene i gjengen vår skal bli samboere nå, betyr ikke det at det ikke kan være over om et halvår.

Huff... Kan noen komme med synspunkter på dette?

[Wildy]

Er det vanlig at faddere overtar foreldeansvaret om foreldrene dør? Ops... da kan jeg i verste fall ende med litt av en barneflokk her......

Jeg valgte faddere til mine barn ut fra hvilket forhold vi hadde til de, ikke hvilket forhold da hadde til sin partner, og slettes ikke med tanke på at de evt skal ta ansvar for barna om jeg dør.

[Bomullstrusa]

Nei nettopp! Har aldri hørt om at man skal ta seg av barna hvis foreldrene dør. Har til og med søkt på og funnet frem til fadderens oppgaver, hvor det heller ikke står noe om dette. Trodde det var vanlig at andre i familien/slekta påtok seg denne oppgaven..

Og jeg trodde også at man valgte ut fra de kriteriene du nevner her. Lykke til med å starte barnehage, Wildy...

[ashera]

For lenge, lenge siden var dette tradisjon, derfor valgte man gjerne faddere som var så rike som mulig. Men nå snakker vi to århundrer tilbake. I dag er fadderoppgaven formelt begrenset til "å be for barnet, lære det selv å be og lære det å bruke Guds og og Herrens nattverd", som det står i dåpsliturgien. Samtidig finnes det mange folkelige tradisjoner rundt fadderskap (hvorav det venninnen din tenker på er en nokså utdatert tradisjon), men ingen av disse innebærer et formelt ansvar på noe som helst slags punkt.

Samtidig synes det jeg at det er et poeng å velge faddere som man med størst mulig sikkerhet kan anta blir i barnets liv framover, ikke på grunn av det veninnen din tror er en fadderoppgave, men fordi barnet også framover i livet trenger andre personer som er nær og tar ansvar enten det nå dreier seg om formelle eller uformelle fadderoppgaver. Hvis man skal velge par, bør man derfor velge noen an antar har en viss stabilitet i forholdet. Men jeg synes venninnen din går over streken her.

[Amalie_85]

Som nevnt over tror jeg og det var før i tiden at faddere tok av barna hvis foreldrene gikk bort. Slik er det ikke lengre. Nå er det verger (mener det heter det) som tar seg av barna hvis foreldrene går bort (har man ikke valgt noen blir dette ofte besteforeldrene til barna mener jeg å ha lest). Så faddere tar ikke over ansvar for barna lengre!

[Bomullstrusa]

Ok, ble jo lettet over at jeg ikke tar på vei for ingenting her Men går det an å formidle tankene videre til henne uten at det blir oppstyr? Tror ikke det.. Vet ikke hva jeg skulle sagt isåfall, og tror egentlig at sjansene mine til å bli valgt hadde blitt enda mindre dersom jeg skulle begynne å diskutere synet hennes. Kunne jo løyet og sagt at vi hadde det helt fantastisk hjemme, men det har jeg ikke samvittighet til. Dessuten kjenner hun meg ut og inn, så det hadde kanskje ikke hjulpet..

Jeg ville ikke prioriteres bort!

[Usikker]

Jeg er fadder til 9 stk - og jeg er singel. Min sivil-status har da aldri vært noe tema når foreldrene har valgt meg til fadder. Men jeg - som person - har nok absolutt vært det.

Jeg ser på det som en tillittserkelæring å bli valgt til fadder. For meg viser det at foreldrene stoler på meg - og stoler på at jeg vil være til stede i mine fadderbarns liv.

Min søster (jeg er fadder til alle hennes barn) sa en gang at hun hadde valgt faddere som hun visste ville stille opp om noe skulle skje henne eller hennes mann.

Jeg har bekjente som har sagt nei til å være faddere - utfra forskjellige standpdunkt. Èn vet jeg sa nei fordi han var på veg "ut" av familien.......... Ikke fordi han ble singel - men fordi han visste at det ville bli konflikt-situasjoner i framtiden.

[estrella]

Jeg er fadder til min lillesøster, og jeg ble iallefall ikke valgt for de kriteriene hun spurte deg om

[Betsy]

Jeg har ei venninne som venter barn og som har begynt å tenke på hvem som skal være fadder for den lille. Selv hadde jeg tatt det som en stor tillitserklæring å bli valgt til en av disse. Problemet er at vi er en venninnegjeng på 4, som hun selv har sagt at det er naturlig at hun velger fra. Sist jeg traff henne spurte hun om hvor bra forholdet mellom meg og samboeren var, om vi kom til å holde sammen, om vi ble boende i byen, om vi hadde regelmessig sex (!!!!) mm. Hun sa det var viktig å velge faddere som var et par, fordi det var vanlig at de tok seg av fadderbarnet dersom foreldrene gikk bort.

:klø:

Venninnen din må seriøst ha en skrue løs. Vet ikke om jeg uansett hadde påtatt meg oppgaven som fadder til hennes barn sånn som forventningene hennes synes å være. Synes du bare skal være glad til som slipper!

Endret 27. januar 2008 av Betsy

[Gjest Gjest]

Fadderene er ikke reserver som skal bli fosterforeldre hvis noe skjer foreldrene. Hovedoppgaven er å hjelpe til med religiøs oppdragelse av barnet.

Fadrene mine begrenset innsatsen til å komme i konfirmasjonen min, pluss at jeg fikk en symbolsk gave da jeg var russ

Ikke vær lei deg om du ikke blir fadder, i de fleste familier betyr ikke fadderskapet noe ut over å stå oppe ved døpefonten i kirken, pluss forventninger om gaver senere.

[Gjest Gjest]

Her jeg bor er det å være fadder å bli med opp til presten i kirken, gi gaver på bursdag og til jul, og være venner med foreldrene og treffes jevnlig.

Ingenting religiøst ut i fra det som står oppført som plikter.

Jeg er fadder til fire jenter, og jeg tror foreldrene hadde blitt rimelig opprørte om jeg plutselig skulle ta dem med til kirken og lære dem å be!

Og dette er snakk om normale familier altså...

[ashera]

Her jeg bor er det å være fadder å bli med opp til presten i kirken, gi gaver på bursdag og til jul, og være venner med foreldrene og treffes jevnlig.

Ingenting religiøst ut i fra det som står oppført som plikter.

Jeg er fadder til fire jenter, og jeg tror foreldrene hadde blitt rimelig opprørte om jeg plutselig skulle ta dem med til kirken og lære dem å be!

Og dette er snakk om normale familier altså...

Det kan godt hende at de hadde blitt rimelig opprørte, men i det man tar på seg et fadderansvar, tar man altså formelt på seg den oppgaven som nevnt ovenfor. I tillegg til alle uskrevne tradisjoner som du nevner. Hva folk flest faktisk legger i fadderoppgaven er en kan hende en annen sak, noe du gir et eksempel på.

[Bomullstrusa]

:klø:

Venninnen din må seriøst ha en skrue løs. Vet ikke om jeg uansett hadde påtatt meg oppgaven som fadder til hennes barn sånn som forventningene hennes synes å være. Synes du bare skal være glad til som slipper!

Diskuterte dette med en annen venninne, som sa akkurat det samme. Når jeg tenker meg om, har dere ganske rett begge to.. Kanskje det ikke er verdt det..

[Bomullstrusa]

Ikke vær lei deg om du ikke blir fadder, i de fleste familier betyr ikke fadderskapet noe ut over å stå oppe ved døpefonten i kirken, pluss forventninger om gaver senere.

Det er godt du sier det sånn. Har kommet over "sjokket" nå, og slått fra meg tanken om å bli fadder. Fra å være skuffet har jeg gått over til å tenke på alt det hun hadde villet forvente av meg. Jeg hadde sikkert blitt bannlyst om jeg flyttet fra byen også..

[Gjest Gjest]

Jeg har ei venninne som venter barn og som har begynt å tenke på hvem som skal være fadder for den lille. Selv hadde jeg tatt det som en stor tillitserklæring å bli valgt til en av disse. Problemet er at vi er en venninnegjeng på 4, som hun selv har sagt at det er naturlig at hun velger fra. Sist jeg traff henne spurte hun om hvor bra forholdet mellom meg og samboeren var, om vi kom til å holde sammen, om vi ble boende i byen, om vi hadde regelmessig sex (!!!!) mm. Hun sa det var viktig å velge faddere som var et par, fordi det var vanlig at de tok seg av fadderbarnet dersom foreldrene gikk bort.

Stemmer dette?? Jeg har da andre venninner som er faddere, og som ble valgt mens de var single. Det irriterer meg at hun tenker som hun gjør. Har gitt opp tanken på at jeg blir valgt nå, siden forholdet mellom meg og samboeren ikke er på topp osv. Jeg har kjent henne siden vi var små, og det sårer meg at jeg skal bli bortprioritert fordi jeg ikke kan garantere for at jeg blir boende her, og sammen med min kjære. Men hvem kan garantere det? Selv om de to andre jentene i gjengen vår skal bli samboere nå, betyr ikke det at det ikke kan være over om et halvår.

Huff... Kan noen komme med synspunkter på dette?

[Gjest Gjest]

En fadder lover gud at h*n skal lære barnet om bibelen og kristendom, lære barnet å be osv. Jeg har takket nei å til å være fadder fordi jeg ikke er kristen og vil dermed ikke love at jeg vil gjøre disse tingene. Er stor motstander av hykleri.

[Gjest Gjest_Vilja_*]

Som nevnt over tror jeg og det var før i tiden at faddere tok av barna hvis foreldrene gikk bort. Slik er det ikke lengre. Nå er det verger (mener det heter det) som tar seg av barna hvis foreldrene går bort (har man ikke valgt noen blir dette ofte besteforeldrene til barna mener jeg å ha lest). Så faddere tar ikke over ansvar for barna lengre!

Verge er den som er juridisk ansvarlig for barnetinntil det blir voksen, 18 år. Foreldrene er barnas verge sålenge de lever. Hvis de blir borte går dette ansvaret til noen andre, typisk besteforeldre som du nevner, om de er i stand til å ta på¨seg oppgaven.

Fadderne har ikke noe ansvar for å ta over ansvaret for barna om foreldrene skulle falle bort lengre. Foreldrene bør imidlertid lage livstestamente (tror jeg det heter) hvor de skriver hvem de ønsker skal fostre opp barna om de skulle falle fra.

Jeg er gudmor for min nevø, og jeg ville helt klart tilby meg å ta over ansvaret om foreldrene skulle falle fra. Selv om det ikke er noe formelt ansvar, ser jeg det som et ansvar likevel å tilby meg. Å være fadder er å stille opp for barnet mener jeg, om de ikke gidder det så bør de takke nei til jobben. Det er ikke bare snakk om det seremonielle.

[Bernina]

Det å være fadder har ingen annen funksjon enn at man skal være med å oppdra barnet i den kristne tro. I tillegg er det en hyggelig oppgave for mange og et tegn på at man er en person som står familien nær. Men det følger ingen juridiske forplktelser med fadder-oppgaven.

Når det gjelde det å få ansvaret for et barn om foreldrene skulle falle fra så har

Barneloven egne regler for dette. Om moren dør vil faren til barnet kunne kreve at barnet skal bo hos ham og at han fortsetter foreldrenansvaret. Hvis to foreldre er skilt kan besteforeldre (foreldrene til den avdøde f.eks.) eller annen nær familie fremsette krav på at de skal få foreldreansvaret og barnet bo hos dem. Rettens avgjørelse av hvem barnet da skal bo hos vil bero på en konkret vurdering av mange hensyn.

Hvis begge foreldrene faller fra vil barnevernet ta ansvar for å finne aktuelle personer som kan overta foreldreansvaret. Normalt vil da de avdødes familie eller nære venner melde seg og be om å få overta ansvaret for barnet. Hvis flere melder seg vil det måtte bli en konkret vurdering av hvilke personer som er best egnet til å ta ansvar for barnet. Saken avgjøres ved en dom fra retten.

Mange foreldre føler trygghet ved å opprette et dokument (livstestament) hvor man gir uttrykk for sine ønsker om hva som skal skje dersom barnet mister sine foreldre. Dersom barnet mister sine foreldre vil naturlig nok de avdøde foreldrenes ønsker bli vektlagt ved rettens avgjørelse. Men det er altså ikke slik at det automatisk blir de som foreldrene har ønsket, spesielt ikke hvis flere melder interesse og familien innad begynner å krangle om hvem som bør få barna. Besteforeldre på hver sin side f.eks.

At ønske som man fremstiller i livstestamentet skal tre i kraft beror som regel på om familien til den avdøde respekterer dette. Man bør altså snakke med familien sin og si klart i fra. Men man har jo aldri noen garanti for at noen vil gå imot avdødes ønske.

Når det gjelder barnets arv kan man også i testament oppnevne en person som skal være barnets verge og ivareta barnets interesser, herunder barnets arv etter seg.

Vergen og den som barnet skal bo hos trenger ikke være samme person.

Og som fadder blir man ikke automatisk noen av delene.