Hermes Skrevet 26. januar 2008 #1 Skrevet 26. januar 2008 Hei Skriver fordi jeg håper dere har noen meninger - jeg ser mange reflekterte svar her inne. Jeg bor sammen med samboeren min, vi har vert sammen over to år nå. Jeg har en ting jeg gjerne vil ha noen meninger om For en tid tilbake fikk jeg et anrop på mobilen fra en jeg har snakket med tidligere. Kanskje et år tilbake. Jeg kjente ikke igjen nummeret og avviste det fordi det var sent. Men samboeren min fikk med seg nummeret, hun ringer opp vedkommende og utgir seg for være en nær slektning av meg for å få opplysninger. Nå mener hun jeg lyver for henne fordi jeg sa jeg ikke kjente nummeret, tror tydeligvis at detter en en hemmelig elskerinne. Jeg har aldri vert utro mot henne, og det ville ikke falle meg inn. Problemet mitt er at hun er så sjalu, og uten grunn, at det blir et stort problem. Jeg tror jeg vil spør -skal man ikke ha noe privat, mobil, email osv?
Gjest nextlife Skrevet 26. januar 2008 #2 Skrevet 26. januar 2008 (endret) Her i huset praktiseres det strengt at mobil, e-post o.l er helt personlig og strengt privat. Det gjelder mor, far og 2 døtre. Jeg stoler på mannen, og om han vil ha kontakt med andre mennesker uten at jeg vet det, er han i sin fulle rett, og vice versa. Jeg hadde klikket fullstendig dersom noen ubedt tok seg inn i mine privat saker Endret 26. januar 2008 av nextlife
Hermes Skrevet 26. januar 2008 Forfatter #3 Skrevet 26. januar 2008 Her i huset praktiseres det strengt at mobil, e-post o.l er helt personlig og strengt privat. Det gjelder mor, far og 2 døtre. Jeg stoler på mannen, og om han vil ha kontakt med andre mennesker uten at jeg vet det, er han i sin fulle rett, og vice versa. Jeg hadde klikket fullstendig dersom noen ubedt tok seg inn i mine privat saker Takk for svar :-) Jeg føler nok det samme. Jeg vil aldri snoke i hennes email, sms eller andre ting. Når hun føler behov for det ser jeg det som et tegn på mistillit og jeg stiller spørsmål ved forholdet vårt :-(
Gjest nextlife Skrevet 26. januar 2008 #4 Skrevet 26. januar 2008 Tenker som deg I tillegg synes jeg det er viktig at man har hvert sitt liv i tillegg til samlivet. I vårt forhold er vi egentlig grunnleggende forskjellig, både i personlighet og på andre områder. Vi dyrker egne interesser, har lite av de samme vennene o.s.v,-men full tillit til at alt foregår i sømmelige former, og at den andre ikke gjør noe som ikke bør gjøres når man er i et forhold/ekteskap. Tror at dyrking og respekt for forskjeller og hverandre er det som har holdt oss sammen i 18 år
Nabodama Skrevet 26. januar 2008 #5 Skrevet 26. januar 2008 Hei Skriver fordi jeg håper dere har noen meninger - jeg ser mange reflekterte svar her inne. Jeg bor sammen med samboeren min, vi har vert sammen over to år nå. Jeg har en ting jeg gjerne vil ha noen meninger om For en tid tilbake fikk jeg et anrop på mobilen fra en jeg har snakket med tidligere. Kanskje et år tilbake. Jeg kjente ikke igjen nummeret og avviste det fordi det var sent. Men samboeren min fikk med seg nummeret, hun ringer opp vedkommende og utgir seg for være en nær slektning av meg for å få opplysninger. Nå mener hun jeg lyver for henne fordi jeg sa jeg ikke kjente nummeret, tror tydeligvis at detter en en hemmelig elskerinne. Jeg har aldri vert utro mot henne, og det ville ikke falle meg inn. Problemet mitt er at hun er så sjalu, og uten grunn, at det blir et stort problem. Jeg tror jeg vil spør -skal man ikke ha noe privat, mobil, email osv? Det der var jo å gå laaangt over streken, både overfor deg og den som ringte. Her i huset har vi det sånn som nextlife beskriver. Mobil, e-post osv er privat, det gjelder meg, mannen og datter på 15. Satser på kommunikasjon i stedet om noe skulle være "merkelig". Vi hadde forresten en lignende episode her i går. En litt eldre kollega har meg først i adresselista, og han har visst ikke funnet ut av tastelåsen, for jeg får oppringninger fra ham både sent og tidlig, uten at han har ment å ringe. Jeg avviste en tlf fra ham sent i går kveld, og skulle mannen min da ha ringt ham opp og spurt om det ene og det andre, ville det vært fryktelig flaut! Klart du føler det som et tegn på mistillit at hun gjør noe sånt. Og da må jeg spørre, har hun tidligere hatt grunn til å ikke ha tillit til deg? For er det slik, tar det selvsagt tid før tilliten bygges opp igjen. Likevel forsvarer ikke det det hun gjorde, men det kan være lettere å forstå det. Har hun ikke hatt grunn til å ikke stole på deg, er hun sjalu uten grunn, og bør virkelig begynne å jobbe med seg selv. Har du snakket med henne om dette, og hva det gjør med deg? At du setter spørsmålstegn ved forholdet osv? Det er nok ikke godt å være sjalu, men det er heller ikke godt å være den som blir utsatt for det. En føler seg b.a. nedvurdert som menneske, når den man er glad i uten videre kan tro at man har lett for å være utro, eller lett kan gå bak ryggen på vedkommende. Å få satt spørsmålstegn ved sine verdier på en sånn måte kan ikke føles godt.
Gjest Gjest Skrevet 26. januar 2008 #6 Skrevet 26. januar 2008 Vi har ikke noe som er veldig privat. Bruker telefonene til hverandre om hverandre Men det er kanskje akkurat fordi ingen av oss er sjalu og faktisk går inn og sjekker aktivt opp opplysninger som befinner seg inne på telefonen. Vi stoler på hverandre, også med at om jeg bruker telefonen hans så betyr ikke det at jeg likevel går inn og sjekker meldingene hans feks. Hadde han aktivt begynt å utnytte dette at vi ikke har noe privat, og begynt å sjekke nr, mails etc så hadde jeg nok blitt mer resdtriktiv. Det at vi har full åpenhet, har alle passordene til hverandre(av praktiske årsaker) og at ingenting er vledig privat betyr altså ikke det samme som at vi har tillatelse om å sjekke hverandre for det. Vi stoler såpass på hverandre om at det ikke er noe å sjekke, og at det ikke vil bli forsøkt å kontrollere den andre. Det finnes forskjellige holdninger til akkurat dette, noen har det som oss og har allt mer felles, mens noen har et behov for å sikkre seg at de har litt privatliv. Her er det viktig at man kommer fem til en enighet med partneren om hvordan man skal ha det. Det kjæresten din gjorde om å faktisk sjekke nr og ringe henne er å gå LANGT over streken. Dette er ikke en gang å bare sjekke, men å faktisk ta steget enda et hakk videre ved å forsøke å kontrollere deg. Dette har egentlig ikke noe med privatliv å gjøre men med at du har en kjæreste som ikke stoler på deg og som mener det er ok å kontrollere deg. Problemet strekker seg altså langt ut over om man har felles eller privat mobil. Det faktum at hun heller ikke tok opp det eventuelle problemet med deg, om hun lurte på hvem som ringte men gikk rett til det andre alternativet sier også litt.
Gjest Gjest Skrevet 26. januar 2008 #7 Skrevet 26. januar 2008 Her i huset praktiseres det strengt at mobil, e-post o.l er helt personlig og strengt privat. Det gjelder mor, far og 2 døtre. Jeg stoler på mannen, og om han vil ha kontakt med andre mennesker uten at jeg vet det, er han i sin fulle rett, og vice versa. Jeg hadde klikket fullstendig dersom noen ubedt tok seg inn i mine privat saker Jeg trodde at meg og min kjæreste var enige om å pratisere en slik regel også. Men det jeg ikke skjønte er at den regelen gjaldt kun for meg...ikke ham!! En kveld sendte han meg på butikken for å handle mat. Det jeg ikke viste, er at han brukte den tiden til å snoke gjennom min private epost. Jeg har aldri vært utro, eller gitt ham grunn til å tro det. Mens han snoket i min epost, fant han noe som han mente var "bevis" at jeg hadde et forhold på si. Det ble et forferdelig spetakkel, og han var frekk nok å benekte at han hadde snoket i min epost (mens han sendte meg på butikken). Enden på visen ble jeg kastet ham ut der og da, og avsluttet er 3 års forhold på flekken. I ettertid kom ham tryglende tilbake og innrømmet at han hadde vært ufin og overreagert. Han påstod også han hadde "full rett å snoke i mine saker". Men jeg tok ham ikke tilbake. Har man laget slike regler, men de gjelder for alle andre og ikke deg selv, har man ingen rett å snok i andres saker, så beskylde dem for å være utro. I mitt tilfelle hadde jeg mitt på det rene. Så et 3 års forhold ble ødelagt den kvelden.
Hermes Skrevet 26. januar 2008 Forfatter #8 Skrevet 26. januar 2008 Først takk for svar til alle Har man laget slike regler, men de gjelder for alle andre og ikke deg selv, har man ingen rett å snok i andres saker, så beskylde dem for å være utro. I mitt tilfelle hadde jeg mitt på det rene. Så et 3 års forhold ble ødelagt den kvelden. Jeg prøver å forstå hvorfor hun gjør dette. Tankene mine kommer bare inn på kanskje hun er drit lei av meg, og vil finne en grunn til at det blir slutt? I så tilfelle synes jeg det er veldig barnslig og uærlig - kan hun ikke bare si det rett ut? Søvnløs på andre døgnet, og jeg tror ikke dette kommer til å ende bra
Nabodama Skrevet 26. januar 2008 #9 Skrevet 26. januar 2008 Først takk for svar til alle Jeg prøver å forstå hvorfor hun gjør dette. Tankene mine kommer bare inn på kanskje hun er drit lei av meg, og vil finne en grunn til at det blir slutt? I så tilfelle synes jeg det er veldig barnslig og uærlig - kan hun ikke bare si det rett ut? Søvnløs på andre døgnet, og jeg tror ikke dette kommer til å ende bra Tror nok ikke hun er lei av deg, hun er nok heller redd for å miste deg. Og da gjør hun sånne dumme ting. Hva sier hun til det som skjedde selv, da?
Hermes Skrevet 26. januar 2008 Forfatter #10 Skrevet 26. januar 2008 Tror nok ikke hun er lei av deg, hun er nok heller redd for å miste deg. Og da gjør hun sånne dumme ting. Hva sier hun til det som skjedde selv, da? Hun mener jeg løy for henne da jeg sa at jeg ikke visste hvem det var som ringte. Hun er veldig sta og hvis hun har bestemt seg for at jeg lyver - vell, foreløpig lar jeg tiden gå litt, hører på gode råd her og ser. Jeg er veldig glad i henne, og jeg synes dette er så utrolig dumt. Hadde jeg ennå gjort noe så kunne jeg lagt meg flat, bedt om tilgivelse - men, jeg har jo ikke det - hva gjør man da?
Nabodama Skrevet 26. januar 2008 #11 Skrevet 26. januar 2008 Hun mener jeg løy for henne da jeg sa at jeg ikke visste hvem det var som ringte. Hun er veldig sta og hvis hun har bestemt seg for at jeg lyver - vell, foreløpig lar jeg tiden gå litt, hører på gode råd her og ser. Jeg er veldig glad i henne, og jeg synes dette er så utrolig dumt. Hadde jeg ennå gjort noe så kunne jeg lagt meg flat, bedt om tilgivelse - men, jeg har jo ikke det - hva gjør man da? Da tar man for seg damen, og setter foten ned når det gjelder slik oppførsel. Si hva det gjør med deg at hun kommer med slike beskyldninger, og at du setter spørsmålstegn ved forholdet når hun mistror deg slik. Si at det ikke er greit for deg at hun oppfører seg slik når det ikke er grunn til det, og at ettersom du ikke pleier å lyve for henne, bør hun vise deg såpass tillit at hun ikke tror det verste når det passer henne, og at du forventer å bli trodd. Her tror jeg nok du må gi klar beskjed, og sette deg i respekt.
Hermes Skrevet 26. januar 2008 Forfatter #12 Skrevet 26. januar 2008 Her tror jeg nok du må gi klar beskjed, og sette deg i respekt. Jeg tror du har rett, jeg vil nok gjøre det. Men jeg tror også jeg vil avslutte forholdet - jeg kan ikke leve med sånn mistillit. Jeg er ikke supermann, jeg har mange feil. men er det en ting jeg setter æren min i så er det å være 100% ærlig. Derfor kan jeg ikke leve med å bli beskylt for noe annet. Nå skal jeg grave fram litt Evanescence og spille på full guffe :D
Gjest Gjest Skrevet 26. januar 2008 #13 Skrevet 26. januar 2008 Jeg tror du har rett, jeg vil nok gjøre det. Men jeg tror også jeg vil avslutte forholdet - jeg kan ikke leve med sånn mistillit. Jeg er ikke supermann, jeg har mange feil. men er det en ting jeg setter æren min i så er det å være 100% ærlig. Derfor kan jeg ikke leve med å bli beskylt for noe annet. Skal du avslutte forholdet bare på grunn av dette? Hvis du ikke tåler såpass før du går vil du nok oppleve mange samlivsbrudd i fremtiden. Særlig hvis du velger partnere som er like hårsåre som deg.
Hermes Skrevet 26. januar 2008 Forfatter #14 Skrevet 26. januar 2008 Skal du avslutte forholdet bare på grunn av dette? Hvis du ikke tåler såpass før du går vil du nok oppleve mange samlivsbrudd i fremtiden. Særlig hvis du velger partnere som er like hårsåre som deg. Kanskje det virker sånn for deg Det er selvfølgelig ikke bare dette - det er toppen av isfjellet som får meg til å skrive å søke råd. Men jeg tror du bommer litt hvis du tror jeg er hårsår
Hermes Skrevet 26. januar 2008 Forfatter #15 Skrevet 26. januar 2008 Skal du avslutte forholdet bare på grunn av dette? Hvis du ikke tåler såpass før du går vil du nok oppleve mange samlivsbrudd i fremtiden. Særlig hvis du velger partnere som er like hårsåre som deg. Mente ikke å være uforskammet Jeg skal tenke grundig gjennom hva du sier også- kanskje jeg tolker ting feil Takk for inlegget
Gjest Gjest Skrevet 26. januar 2008 #16 Skrevet 26. januar 2008 Mente ikke å være uforskammet Jeg skal tenke grundig gjennom hva du sier også- kanskje jeg tolker ting feil Takk for inlegget Jeg mente heller ikke å være uforskammet. Mente bare å si at i et langvarig forhold vil det før eller senere dukke opp episoder en av partene opplever som problematisk. De fleste problemer lar seg løse hvis begge er innstilt på det. Jeg støtter ikke hennes måte å takle dette på. Men jeg mener ikke denne episoden er så alvorlig at den trenger å føre til et brudd, hvis forholdet ellers er bra. Men diskuter det og la henne forstå at hun ikke har noen grunn til å være sjalu. Hun var sikkert bare redd for å miste deg og overreagerte. Etterhvert vil hun forstå at hun kan stole på deg. Kanskje hun har dårligere erfaringer fra tidligere forhold? Lykke til!
Hermes Skrevet 26. januar 2008 Forfatter #17 Skrevet 26. januar 2008 Jeg mente heller ikke å være uforskammet. Mente bare å si at i et langvarig forhold vil det før eller senere dukke opp episoder en av partene opplever som problematisk. De fleste problemer lar seg løse hvis begge er innstilt på det. Jeg støtter ikke hennes måte å takle dette på. Men jeg mener ikke denne episoden er så alvorlig at den trenger å føre til et brudd, hvis forholdet ellers er bra. Men diskuter det og la henne forstå at hun ikke har noen grunn til å være sjalu. Hun var sikkert bare redd for å miste deg og overreagerte. Etterhvert vil hun forstå at hun kan stole på deg. Kanskje hun har dårligere erfaringer fra tidligere forhold? Lykke til! Jeg vet at hun har dårlige erfaringer fra tidigere forhold. Det føles bare så urettferdig å bli "hengt ut" som løyner og hvem vet hva når det ikke er slik. Det er helt klart å overreagere over en filleting, men hvis hun ikke ser det slik? Og hva vil neste ting bli? Jeg adfasdfad
Dragonstone Skrevet 27. januar 2008 #18 Skrevet 27. januar 2008 heisann har lest gjennom tråden her og ser du har fått en del gode råd fra folk... skjønner det at du ikke kan forstå kordan hun kan gjøre noe slikt... forholdet jeg er i nå er på en litt samme måte..men der er det meg som er den som er sjalu..så på en måte kan eg forstå koffor hun gjorde som hun gjorde.ikke akkurat det at hun ringte denne personen opp igjen(for så langt hadde eg ikke gått),men at hun spurte deg ut om nummert. sjalusien ødelegger utrolig mye,og det tror jeg hun og vet veldig godt...kan si av egen erfaring at det er helt forferdelig å kjenne på kroppen når sjalusien river..nesten uutholdelig. jeg har innsett at jeg har ett problem,for lenge siden.og jeg har sagt til min samboer at jeg er villig til prøve å forandre meg.for jeg vil ikke være så sjalu...har det helt jævlig når det er sånn.kanskje du skulle spurt henne om hun innser at hun har ett problem?men det merkelige er at jeg stoler på samboeren min..selv om jeg er veldig sjalu. du sa hun hadde hatt dårlige erfaringer fra andre forhold...samme her. men du må bare få henne til å innse at du er ikke som alle de andre hun har vært med før...og at du ikke skal måtte lide for ting de har evnt gjort mot henne. tror ikke hun mener å være kontrollerende,eller at hun er lei deg.men at hun har en seriøs frykt for at du kanskje skal finne en annen,og det at hun kanskje snoker gjennom tingene dine,er en slags trygghet på at du ikke gjør noe med noen andre. jeg vet selv veldig godt at dette er helt feil måte å gå frem på...lurer du på noe i ett forhold,burde det gå ann å snakke om ting. det du må gjøre er å sette deg ned å snakke med henne..være totalt ærlig og be henne om å gjøre det samme. fortell henne hvordan du har det og hvordan du føler deg når hun holder på slik...spør henne om du ønsker å ha det sånn og fortell henne at du ikke orker å leve på den måten her. hadde en slik samtale med samboeren min,og jeg har innsett at jeg er nødt til å forandre meg.ikke bare for samlivet vårt sin del,men mest av alt for min egen. vil ønske deg lykke til iallefall...og håpe at det ordner seg for dere.
Hermes Skrevet 27. januar 2008 Forfatter #19 Skrevet 27. januar 2008 Da tar man for seg damen, og setter foten ned når det gjelder slik oppførsel. Si hva det gjør med deg at hun kommer med slike beskyldninger, og at du setter spørsmålstegn ved forholdet når hun mistror deg slik. Si at det ikke er greit for deg at hun oppfører seg slik når det ikke er grunn til det, og at ettersom du ikke pleier å lyve for henne, bør hun vise deg såpass tillit at hun ikke tror det verste når det passer henne, og at du forventer å bli trodd. Her tror jeg nok du må gi klar beskjed, og sette deg i respekt. Hei igjen og takk for alle svar, de har hjulpet meg i denne prosessen. Siste update er veldig bra Vi har endelig snakket sammen og jeg sa til henne hva jeg tenker: Jeg sa at jeg elsker henne veldig mye, men at jeg ikke tror forholdet vårt vil vare hvis vi ikke kan vise hverandre tillit. Kjærlighet alene er ikke nok for at et forhold skal vare - tillit er også helt essensielt. Så jeg sa at hun må akseptere at jeg har privat telefon, epost og slike ting. Vi snakket masse selfølgelig, men det ender med at vi er enige om at vi skal vise hverandre tillit, ha rett til privatliv også. Hun tok også imot ringen som hun slengte i fjeset på meg et par dager siden. Nå har jeg igjen tro på framtiden, i motsetning til i går
Hermes Skrevet 27. januar 2008 Forfatter #20 Skrevet 27. januar 2008 Da tar man for seg damen, og setter foten ned når det gjelder slik oppførsel. Si hva det gjør med deg at hun kommer med slike beskyldninger, og at du setter spørsmålstegn ved forholdet når hun mistror deg slik. Si at det ikke er greit for deg at hun oppfører seg slik når det ikke er grunn til det, og at ettersom du ikke pleier å lyve for henne, bør hun vise deg såpass tillit at hun ikke tror det verste når det passer henne, og at du forventer å bli trodd. Her tror jeg nok du må gi klar beskjed, og sette deg i respekt. Hei igjen og takk for alle svar, de har hjulpet meg i denne prosessen. Siste update er veldig bra Vi har endelig snakket sammen og jeg sa til henne hva jeg tenker: Jeg sa at jeg elsker henne veldig mye, men at jeg ikke tror forholdet vårt vil vare hvis vi ikke kan vise hverandre tillit. Kjærlighet alene er ikke nok for at et forhold skal vare - tillit er også helt essensielt. Så jeg sa at hun må akseptere at jeg har privat telefon, epost og slike ting. Vi snakket masse selfølgelig, men det ender med at vi er enige om at vi skal vise hverandre tillit, ha rett til privatliv også. Hun tok også imot ringen som hun slengte i fjeset på meg et par dager siden. Nå har jeg igjen tro på framtiden, i motsetning til i går
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå