Et lite hjertesukk og barn og mobbing

[Gjest Utlogget bruker]

Sitter her og er en smule frustrert av en mor i klassen til sønnen min på 13 år. Sønnen hennes mobber min sønn. Vi har hatt dialog pr mail og telefon. Vi har vært på møte med skolen, og tonen har vært høflig.

Nå har mobbingen økt i styrke igjen etter å ha vært tålig bra siden oktober. Så da sendte jeg moren en mail om at hun kunne snakke med sønnen sin og finne ut om det evt var noe min sønn gjorde for å trigge sønnen hennes. Først var hun imøtekommende, men så ble hun bare vemmelig og sa at pga forfølgelsen min av hennes sønn hadde hun nå besluttet å fllytte herfra - så da håpte hun at jeg var fornøyd.

Håper jo sånn sett at det kommer til å gå bra med gutten hennes, men er redd for at "nissen" blir med på lasset når en prøver å flytte fra problemer. Men kanskje kan gutten få en ny frisk på et nytt sted. Krysser fingrene for det.

Men synes likevell det er ubehagelig at moren "skyldte" på oss som grunn til at de vil flytte. Håper imildertid at grunnen er at hun ikke har det så lett og edder og galle kom feil ut...

Hva ville dere gjort?

Ville dere tatt opp et mobbeproblem direkte med dem det gjaldt, eller latt lærer ordnet opp? Her har både foreldre, gutter og i senere tid lærere vært innvolvert. Til tross for dette er det ikke slutt på mobbingen. Jevnlig mottar min sønn slag, spark, skubbing, skittkommentarer om utseende, hobbyer, farge på genser, pålegg på skiven, hvor dum han er, hvor dårlig han er i fotball etc. Da det begyndte med sparking i skritt; tok skolen affære. Nå har det blitt mer i det skjulte, men sønnen min gruer seg til å gå på skolen og har "vondt i magen". Etter mye dialog mellom gutten, lærer og oss foreldre, viser det seg at mobbingen er på topp igjen og nå kommer altså dette med at de skal flytte pga oss.

[Gjest moja]

Det er aldri hyggelig å få høre at barnet ditt er en mobber og noen foreldre takler overhodet ikke å høre det og føler seg derved forfulgt. Enda tilbakemeldinger og erfaringer fra alle kanter viser at det er dette barnet som forårsaker mobbingen.

Jeg hadde vel forsøkt å ta det opp med barn og foreldre først, og hvis det ikke viste seg å fungere kontakte lærer og ta et møte felles sammen med lærer. Jeg tror at et samarbeid hjem og skole vil fungere best.

Man får bare håpe at dette barnet ikke blir "forfulgt" på neste skole også.

[Filur]

Jeg hadde gitt så f og bare vert glad for at damen tok drittungen sin med seg og flytta. Kos deg med et glass vin i kveld og se på det som en seier.

Problemet ligger jo hos mobberen (og foreldrene som er blinde for hans handlinger). Og nå forsvinner hele problemet!

Flott for sønnen din synes jeg, nå får han nok en bedre hverdag! :-D

[rutitutti]

Jeg hadde gitt så f og bare vert glad for at damen tok drittungen sin med seg og flytta. Kos deg med et glass vin i kveld og se på det som en seier.

Problemet ligger jo hos mobberen (og foreldrene som er blinde for hans handlinger). Og nå forsvinner hele problemet!

Flott for sønnen din synes jeg, nå får han nok en bedre hverdag! :-D

Mobbing er et ømtålig tema desverre.

Jeg ble mobbet på ungdomsskolen, men det var ingen som tok skikkelig tak i mobberne mine. Og jeg fortalte veldig lite om det hjemme.

At moren til mobberen reagerer på den måten hun gjør, synes jeg er ekstremt uansvarlig! Hun burde virkelig ha unnskyldt seg på sønnen sine vegne!

Jeg håper lærerene tar skikkelig tak i dette, siden det er der mesteparten av mobbingen foregår. Og siden moren tydeligvis ikke er i stand til å ta ansvar for sønnen sine handlinger.

Sønnen din har naturlig nok sterk angst for å gå på skolen. Han blir jo banket og mobbet! Men han har jo ikke noe valg, på skolen må han. Han trenger å få det trygt rundt seg. Krev av skolen at de gjør noe for å gjøre skoledagen for sønnen din trygg!

Det er ikke din sønn som skal lide under at mobberne ikke klarer å la han være i fred. Det er mobberne som må få en klar reaksjon fra skolen om at det ikke er akseptabelt.