dere som ikke visste kjønn før fødselen

[Gjest Gjest_hei_*]

Dere som ikke visste hva kjønn dere ventet før fødselen:

hvordan var det å få vite på det når ungen kom ut?

Hadde du/dere en forestilling om det var gutt eller jente?

Og hvis du hadde det, og det var det motsatte kjønn, hva var din reaksjon?

[Imax]

Jeg visste ikke kjønnet på ungen min før den kom ut, og da kom det en jente. Alle hadde sagt jeg hadde guttemage (uten at jeg tror veldig på det), så jeg hadde egentlig regnet med at det ble en gutt. Men ut kom jenta! Helt uproblematisk, hadde null forventninger eller skuffelser vedr. kjønn. Hadde to navn klare, så det var bare å jentenavnet vi var blitt enige om.

Mange sier at man får et tettere forhold til ungen i magen hvis man vet kjønnet, men det synes ikke jeg. Er gravid med gutt nå, og har ingen nærmere tilknytning til dette barnet enn det forrige. Er heller ikke så opptatt av at det blir en gutt, hadde vært superfornøyd med en jente denne gangen også.

[Gjest HB]

Akkurat når barnet ble født var det ikke så nøye hva det var. Det var bare en stor opplevelse å bli mamma! Og jeg konstanterte at alt virket ålreit.

Nå fikk jeg det jeg hadde en følelse for at det skulle bli, så da ble det ikke noen veldig overraskelse.

Hilsen Lille meg

[mor85]

Hei!

Jeg visste ikke om det skulle bli gutt eller jente, men jeg hadde vel en sterkere følelse for at det skulle bli gutt enn jente... Så feil kan man ta, fikk en nydelig liten jente og har aldri klagd på det...

Syns det bare var moro å ikke vite, gjorde det litt ekstra spennende. Vi hadde også to navn klare og stort sett bare hvitt babytøy hjemme, så vi måtte innom noen klesbutikker på vei hjem fra sykehuset for å kjøpe litt jenteklær...

[Gjest imli]

Jeg tror ikke man får noe mer "personlig forhold" til barnet i magen om man vet kjønn, slik mange påstår.

Ei heller er det et veldig "personlig forhold" om man har gått rundt i flere måneder og snakka til den lille jenta si, og så kommer det en gutt, eller motsatt.

Jeg ville ikke vite kjønn, og er glad for det. Ser ikke nødvendigheten av det. Vil ikke kle ungen i bare rosa eller lyseblått uansett, så det praktiske argumentet faller fint bort. Synes også jeg har et "personlig forhold" til den lille uten å vite kjønn, jeg.

[Gjest mum]

Jeg visste ikke kjønnet på noen av barna, men etter to gutter så hadde jeg så klart lyst på en jente - og det fikk jeg men alle tegn tydet på at det skulle bli en gutt tredje gang også så jenten var en overraskelse. Jeg var like forventningsfull til alle tre og hadde både guttenavn og jentenavn klare alle tre gangene.

[Gjest Gjest_Tinka_*]

Jeg har fått vite kjønnet alle 3 gangene. Er vel kanskje litt for nyskjerrig!

Men spenninga har vært der likevel,siden jordmor som har utført ultralyd ikke har garantert noe 100 %.

Har 3 jenter og skulle jeg bli gravid igjen,vil jeg sikkert vite om vi klarte å lage en gutt denne gangen....

[Helen]

Jeg har 3 unger og jeg har aldri visst hva jeg skulle få før fødselen. Da jeg skulle ha den første så ønsket jeg meg jente, men jeg trodde det skulle bli gutt. Ble veldig overrasket over at det ble ei jente for jeg var innstilt på at det var gutt. Hadde bare guttenavn klare.

Nr 2 var jeg helt sikker på var gutt, så der fikk jeg rett. Navnet var klart ganske tidlig, jeg var veldig sikker.

Nr 3 var jeg litt usikker på. Siden jeg hadde begge kjønn fra før så spilte det ingen rolle hva slags kjønn det ble. Men jeg håpet litt på at det skulle bli gutt siden mannen bare hadde ei jente fra før. Jeg ble veldig glad på hans vegne da det viste seg at det var en gutt som kom ut

[Gjest Gjest-M-]

Første gang visste jeg ikke kjønnet, ville ikke vite det heller. Det ble en gutt:)

Andre gang ville jeg heller ikke vite kjønnet, men på UL, snudde plutselig fosteret rompa til skjermen, så da fikk vi se hele stasen... .....storebror på 3, 5 år, ble veldig fornøyd.

Fikk et ørlite stikk av skuffelse i ca 5 sekunder, for jeg håpet nok litt på ei jente, men det gikk fort over.

Og det har vært helt topp å ha to gutter, både praktisk, fordi de kunne arve klær osv, men også for søskenforholdet. De har hatt og har fortsatt veldig mye glede av hverandre.

[Epona]

Vi visste ikke kjønn, men jeg fikke en følelse av gutt som ble sterkere og sterkere fra midten av svangerskapet. Etter hvert som tiden gikk og jeg liksom så for meg babyen ligge inni magen, så så jeg for meg en gutt.

Og da han var født, holdt jordmor ham opp til meg og det første jeg fikk se var kjønnet - men det tengte jeg da ikke se, for klart det var en gutt, det "visste" jeg jo!

[Gjest nextlife]

Visste ikke kjønnet på forhånd på noen av mine to. Nr 1 hadde jeg typisk guttemage, og alle andre"sikre" tegn på at det var en gutt, så jeg gikk jo rundt å trodde det, da, men ble kjempeglad da det kom ei jente.

Nr 2 var helt anderledes, så da tenkte jeg at her kommer gutten. Men, nei, det ble ei jente til, gitt. Og like lykkelig var jeg.

Hadde ikke noe behov for å vite kjønn på forhånd, synes det er litt koselig med den spenninga

[Kara W]

Da jeg ble født hadde mamma alle 'tegnene' på at det skulle bli gutt. Selv jordmødrene var overbevist om det. Farmor hadde bare gutte-barnebarn, og var litt skuffet over at det skulle bli nok en gutt, men hadde da strikket fin blå jakke til meg. Men i vesken hadde hun små rosa roser til å sy på, sånn for sikkerhets skyld.

Så da jeg kom ut og var jente var mammas første tanke "Nå blir svigemor glad!"

Med første ungen var det noe sånt som "hurra, det ble en baby!"

Jeg tror de fleste ikke tenker så mye over kjønnet akkurat der og da. Det er klart at man gjerne har preferanser, men jeg har aldri hørt om noen som ble skuffet over det de fikk. De fleste er bare overlykkelige at fødselen er overstått og at de har fått et friskt barn.

[Gjest pirjo]

Har ikke visst kjønnet noen av gangene, men allikevel vært fullstendig overbevist om at det var jenter, noe som stemte! Rart det der, tenkte aldri på guttenavn eller så på gutteklær i noen av svangerskapene, så hadde det kommet en gutt ville mor blitt overrasket ja!

[BitteLille]

Magefølelsen var så sterk på at det skulle bli jente, at hadde det blitt gutt hadde jeg trodd de hadde bytta unge. Det ble jente.

[mari]

har 2 barn, første gang fant vi bare et guttenavn og andre gang fant vi bare et jentenavn. Riktig begge ganger. Får ofte følelse når jeg ser andre også, hvilket kjønn de skal ha, har stemt så langt! Har ikke noe med utseende på magen, for jeg husker ikke hva som er jentemage og guttemage.

[Gjest Gjest_hei_*]

*dytte*

[Gjest Gjest]

Jeg visste ikke kjønnet på de to første. Men fikk vite det med siste.

Personlig forhold fikk jeg til alle og morsfølelsen var like sterk. Men det er noe med det å ikke vite. Jeg ble jo enormt overrasket for jeg tok helt feil. Når man vet kjønnet så forbereder man seg og blir vant med tanken. Når jeg ikke visste det så var det nesten som jeg måtte bli vant med det en stund, det gikk ikke helt opp for meg med en gang.

[Susan Sto Helit]

Vi syntes det var veldig koselig å ikke vite kjønn.

Sannsynligheten var ganske stor for at det var gutt da, selv om alle tegn pekte i begge retninger.

Det var også en gutt.

Det mest spesielle var vel at de glemte å fortelle oss kjønnet fordi "alt personalet" på fødestua visste det allerede... (Setefødsel)

Morsføelelsen kom uansett. Men det tok lang tid før jeg sluttet å tenke på lillegutten som "babyen min", og begynte å tenke på han som "gutten min".

Hadde uansett mest kjønnsnøytrale klær det første halvåret.