Psykopatoffer.. Noen som SKJØNNER?

[Gjest Lodden hjerne]

Uff, jeg lever også med en psykopat.En kverulant og retorikkmester uten empati. En manipulator av verste sort. Skikkelig luring, Jeg blir tatt i å si "feil" ting på "feil" tonefall nesten hver dag. Man kan spørre etter en ting og så er det i gang. Hodet bare svirrer rundt sin akse, så forvirra blir man. Hen han slår ikke, bare forvirrer meg. Svarer ikke hvis jeg har tatt han i en løgn. Eller svarer i hytt og pine.

Nå orker jeg ikke å ha en lodden hjerne mer. Begynte å tenke her om dagen om jeg virkelig var så "lodden" før. Nei det var jeg ikke. Og husk dette har pågått i 16 år!!! Man er som en robot og tenker på det han har sagt, jeg er dum, jeg kan ingenting, jeg er stygg, merr, fet, gammel osv. Har lagt merke til at jeg føler meg mye bedre når det er fysisk avstand på over 10 mil mellom oss. Da virker alt som om det ikke har hendt. Da tenker man ikke på psykopaten. Man kan f.eks.lure han/henne til å tro at man har "måttet" flytte pga jobben. Man må være borte mer enn et halvt år, med eller uten barna. Først da er hjernevaskinga ut av hodet. For å motvirke hjernevaskinga kan man ta opp venners utsagn om seg selv på bånd, lese inn gode ord til seg selv og høre på det hver dag. Man er opptatt av problemer han lager. For menneskehjernen (det normale) er veldig opptatt av å forstå ting og klarer man ikke å forstå så slutter man ikke å tenke på det. Man MÅ finne ut av det ellers henger ikke noe på greip. Har hørt at slike personer har en enrgifelt rundt seg som hvirvler inn de som er mottakelig for deres energi. Sensitive personer ( ofte veldig empatiske) er lett å suges inn i trommelen. Plutselig går alt bare rundt og rundt. Akkurat som tørketrommelen tar de også pauser. Men de slutter ikke før de har sugd ut all veska (les: all energi).

[Gjest Lodden hjerne]

Lodden hjerne fortsetter:

I går var det et utsagn om fruktspising. Han spiser mye frukt. Jeg sa, du spiser mye frukt. Konstaterte. Det skulle jeg ikke ha sagt. Han holdt en forsvarstale uten sidestykke. I morges gikk han å gjemte seg på do og soverommet pga et spørsmål om jeg kan låne ekstratelefonen. Forferdelig lang avhandling hvorfor jeg IKKE skulle få låne den. (jeg fant ikke min egen) Jeg bare måpa. Jeg måtte le inni meg (kan ikke le høyt for da blir han rasende) Det er alvorlig komisk :-D Som prikken over ien er han like blid etterpå. Da er det dødfødt å si noe, han er jo så blid. Da blir det at man selv krangler.

Planlegger å bli kvitt han, men det er vanskelig. For det nytter ikke å si, la oss skilles. Eller flytt. Eller å si at jeg flytter. Han sier bare, hva er det nå da. Eller hvis jeg må flytte tar jeg med barna. Hvis du flytter så får du bare flytte, men barna blir her. Det rare er at det er min leilighet. han skjønner det ikke.

Han har radaren innstilt på meg og vokter på meg. Han reagerer faktisk på sukk :-) han tror jeg kritiserer han, men egentlig gjør han det selv hele tiden. Uavlatelig. Nå observerer jeg bare og skriver ned det som kommer. Og prøver å ikke å tenke på galskapen. Men det er også vanskelig. Man vil jo skjønne.

[Gjest Lodden hjerne]

Du er hjernevasket!

Psykopaten har et enrgifelt som suger inn folk med empati. De som forstår alt, tilgir alt. har evnen til å snu på tingene m.a.o. bra folk. De andre klarer de jo ikke å suge inn. De er som tørketrommel. de hvirvler deg hit og dit, tar pauser, hvirvler igjen, helt til du uttørka! Du tenker på han fordi du har normal hjerne som ikke fungerer hvis ting ikke henger på greip. Du VIL forstå. Det du må gjøre er å få fysisk avstand til han. Helst minst 10 mil unna. Jeg garanterer at hans energifelt ikke når deg da. Du vil føle deg fri. Men du må ikke komme hjem før du er helt fri.

Du trenger kjæreste som trøster og støtter deg og den eneste du har nå er han som ikke har de evnene og kommer aldri til å få det heller. Du finner aldri en ny hvis du henger i hans energifelt. Du MÅ ta en beslutning som er bra for deg ikek for han. Please, følg mitt råd. Ellers dør du som menneske. Ring Epitel og bestill time i dag. jeg har ringt og får veiledning. dDe er flinke og de kommer til å tro på hvert minste ord du sier. Og de forstår dine reaksjoner. Klem.

[Gjest Lodden hjerne]

Skriv til meg på [email protected]. Jeg skal prøve å hjelpe deg.

[Gjest Lodden hjerne]

Du er ikke alene. Hvis minst 5% av befolkningen har psykopatiske trekk er det minst 5 dobbelt med ofre. Det blir 1.125.000 ofre. Du kjenner dem bare ikke og ser ikke på dem at de lider. Du har mange venner som forstår deg <3

[AnonymBruker]

Her kunne jeg ha skrevet en historie dere mest sannsynlig aldri ville trodd på, om et par års samliv med en jeg VET har STORE psykiske problemer..! Men det er en så altfor lang liste å ta av, så jeg velger å fatte meg i korte trekk..

Det har vært et turbulent HELVETE, for å si det mildt! Oppturer og nedturer konstant! Og LØGN har vært en av hovedingrediensene - noe jeg absolutt ikke takler! Spesielt ikke fra den som liksom skal være mest glad i deg.. Jeg ble fullstendig paranoid tilslutt, og d gikk så til de grader utover min hverdag. For jeg tok ham GANG på GANG i løgn, hvor han gikk hvor LANGT det måtte være for å ikke bli avslørt! Blandet inn hvem d måtte være! Og det var helt UTROLIG hvor mye han må ha undervurdert meg, for noen ganger var ting FULLSTENDIG innlysende! Sannheten lå på bordet!! "Vitnene" hadde avslørt han og sagt det som det var. ALLIKEVEL blånektet han! Dette provoserte meg sinnssykt, og jeg ble helt gal av d!

Men når han omsider innså at han ikke greide å lyge seg ut av løgnen mer, fikk han panikk eller noe, og klikket fullstendig på MEG, dengte rundt på meg så jeg fikk både blåmerker, brannsår, og hjernerystelse to ganger etter at han knallet hodet mitt i gulvet/døra. Deretter så STAKK han!? (han leier leil selv en annen plass i byen, men vi bor/bodde mer eller mindre hos meg) Og ble gjerne borte i flere dager uten å ha tlf på - fordi han VISSTE at det var noe jeg HATET! En GRUSOM hersketeknikk som han ALLTID bruker når han er sint - også når han ikke har stukket av, men under "vanlige" krangler hvor han har slengt på røret i sinne.

Han har låst meg inne, slengt meg veggimellom, slått meg, kastet meg ut av bilen i fart, sparket meg mens jeg lå nede, knallet hodet mitt, truet muntlig med å drepe meg.. Ja, lista er lang. Og ja, politiet har vært involvert to ganger. Begge gangene anmeldte de ham - men like mange ganger ble "saken henlagt pga bevisets stilling". Vi har jo aldri hatt noen vitner, siden alt har skjedd innenfor "husets fire vegger" eller i bilen..

I tillegg har han ydmyket og nedverdiget meg SÅ mange ganger for sine kompiser, men også ute blant folk. Og han går rundt og sprer grusomme løgner om meg i den lille byen vi bor i. Dette gjør han HVER gang vi krangler og han stikker av - noe vi, som sagt, gjør ofte. Og siden han jo er den "høflige, snille, omtenksomme, blide sjarmøren" han er, med så stor omgsngskrets, blir han selvsagt trodd.. Noe som gjør meg svært vondt. Og dette medfører at jeg isolerer meg fullstendig!

Jeg har vært nødt til å oppsøke profesjonell hjelp flere ganger, og senest nå nylig. Dette vet han veldig godt, og han har sagt så utrolig mange ganger at han vet at han har gjort/gjør meg grusomt mye vondt, men at han ikke vet hvorfor, for jeg er jo den snilleste og peneste dama han noen gang har møtt.

Så kan han si at han elsker meg, at han virkelig skal skjerpe seg for han vil ikke miste meg, og at d er meg han vil satse på - FOR SÅ å bli tatt i en ny løgn, gjerne SAMME dag som han sier dette med satsing og at d er meg han vil ha, og helvetet er igang igjen, så stikker han av! Har ikke TALL på hvor mange ganger samme sirkel har gjentatt seg?!! Noe som igjen er tilfellet i skrivende stund..- Han stakk for en uke siden. Og da tok han ikke med seg mob engang..

PROBLEMET mitt er at jeg ikke FATTER at JEG får panikk hver gang han gjør dette?? Jeg burde jo bare vært glad over å bli kvitt ham, men jeg reagerer med at jeg MÅ bare få snakket med ham?! Det er ALDRI han som har oppsøkt MEG etter disse episodene. Det er ALLTID jeg. Og han gjør ALT han kan for at jeg ikke skal få tak i han! - Slik at jeg føler meg som den psychoen..! Og da har han jo enda en story å fortelle "gutta". Jeg VET at han VIL meg vondt når alt står på og jeg ikke finner ham. Men problemet mitt er at under disse periodene fungerer jeg rett og slett ikke. Jeg spiser ikke, så vekten raser, sover ikke, er kvalm, skjelver og er helt nervevrak.. Og d eneste som står i tankene mine er å nå han.

KAN noen bare si at de SKJØNNER??? For jeg skjønner ABSOLUTT ikke meg selv og mitt reaksjonsmønster?! Det er helt GRUSOMT dette her, for HAN har det tydligvis SÅ bra. Fester, går ut på byen, trener, og får til å gå på jobb - i motsetning til meg.. Føles så EKSTREMT urettferdig!

Det jeg vet med 200% sikkerhet er at noe er FULLSTENDIG galt med mannen! - Noe både politiet og de profesjonelle jeg har vært i kontakt med, har bekreftet opptil flere ganger. Ingen FRISKE mennesker VIL et annet menneske så mye vondt at man blir syk, både fysisk og psykisk! Må være en blanding mellom psykopat og splittet personlighet.. For når ting er bra mellom oss, er han helt ugjenkjennelig. Da har vi det SÅ fint og harmonisk, men d varer sjeldent lenge. Det er disse løgnene som har tatt knekken på alt, og jeg går naturligvis rundt og er konstant mistenksom -noe som i seg selv kan ta knekken på ethvert forhold! Han sa/sier hele tiden at det er fordi jeg ikke stoler på ham at forholdet går som d går. Men herregud!! Når man har tatt han i å lyge TUSEN ganger er det jo ikke bare å "STOLE PÅ HAM"!!!

Når det er sagt, har det ikke vært snakk om utroskap - som jeg har klart å "ferske" han i iallefall! Men jeg tenker jo selvsagt; Når han har løyet SÅ ofte om SÅ mye, kan han vel ha løyet om det også!! Til tross for at han sverger på sin mors liv og helse, som han pleier å si.

Og; Jeg anser meg selv som en absolutt fornuftig og oppegående jente, som alltid har vært glad og sosial. Jeg har vært i sunne, gode forhold før (et på 10 år), så dette er ikke "hverdagskost" for meg. Er bare litt redd for at dere skal tro at det er JEG som er fullstendig ustabil - noe jeg forsåvidt har blitt av hannes grusomme psyke da..

Kan NOEN bare fortelle meg hvorfor det er JEG som har et så stort behov for å oppsøke HAM egentlig?? Noen som har erfaring? Blir så UTROLIG takknemlig for evt tilbakemelding.. Dette tar livet av meg!

Dette er, som sagt bare en brøkdel av hva han gjør/har gjort mot meg, og jeg ber IKKE om medlidenhet, for jeg både ser, oppfatter og skjønner hva som er SMARTEST å gjøre, og som skulle vært gjort for LENGE siden, men det er nettopp derfor jeg skriver inn her... Jeg KLARER jo ikke. Enda så mye hat som jeg føler for ham.. Hat som har kommet gradvis etter hver episode.

(Jeg sa vel gjerne at jeg skulle fatte meg i korthet, men det gikk visst heller dårlig..:-/ Beklager)

Jeg har også vært kjæreste med en psykopat, men det gikk heldigvis ikke så langt. Det han var best på var vel å lyge, og ydmyke meg for an kompisene eller felles venner!!

Fikk også det slik som deg, han kunne være så slem og jævlig han bare klarte, men fordi om MÅTTE jeg oppsøke han for å snakke/bli venner med han igjen. Jeg følte ALLTID skyld for alt!! Jeg hadde dårlig samvittighet, selv om han burde hatt det de alle fleste gangene det var krangel på gang.

Så jeg tror det er derfor, psykopater klarer å vinkle alt slik at en får dårlig samvittighet, og derfor føler en må bli venner med han igjen.

Jeg håper du kommer deg vekk fra han. Jeg vet det ikke er du som er psykopaten her!! Min eks fremstilte meg også som en gærning etter krangling osv.. Slem, ond, samvittighetsløs, gal, det var ikke måte på hvor grusom jeg var!!

Når vi var venner var alt der i mot fantastisk. Mennesker rundt oss kommenterte alltid at blikkene våre til hverandre var "magisk" og noe helt spesielt. Slik føltes det å.

Men jeg ble også litt gal av han. Jeg tenkte ikke selv, mistet egne meninger og interesser.

Han hadde også et stort sosialt nettverk, og ble omtalt som snill og fantastisk.

Så jeg kjenner meg igjen i det du skriver veldig godt. Min eks slo meg ikke. Eller en gang gikk han løs på meg (full), men da kom en kompis av han å tok han fast...

Du må bare komme deg bort!! Flytt ut. Når du kommer på avstand fra han, tingene hans, alt som minner om han, vil du takke deg selv for å ha kommet deg vekk!!

Beklager at dette ble litt rotete skrevet. Litt vanskelig å sette ord på det. Men lykke til!!

[AnonymBruker]

Nå skjønner jeg plutselig mye mer av egne relasjoner.. Jeg har alltid fått skylden for å være en megamerr etter at man har kranglet (man kan jo spørre hvorfor man kom til kranglingen...), og så har jeg desperat forsøkt å bli venner igjen, og da har jeg fått beskjed om at jeg er psycho. Han kjører også hersketeknikker som å nekte å ta telefonen når jeg ringer, eller gjøre seg totalt utilgjengelig for meg, dette kan vare i mange uker og måneder. Og det føles rimelig grusomt.

Vi har ikke kommet så langt i forholdet, men kanskje man bør stoppe mens leken er god, så jeg ikke blir skadet for livet?

Helt sinnsykt at en annen person kan få oss til å oppføre seg på denne måten..

[AnonymBruker]

Nå skjønner jeg plutselig mye mer av egne relasjoner.. Jeg har alltid fått skylden for å være en megamerr etter at man har kranglet (man kan jo spørre hvorfor man kom til kranglingen...), og så har jeg desperat forsøkt å bli venner igjen, og da har jeg fått beskjed om at jeg er psycho. Han kjører også hersketeknikker som å nekte å ta telefonen når jeg ringer, eller gjøre seg totalt utilgjengelig for meg, dette kan vare i mange uker og måneder. Og det føles rimelig grusomt.

Vi har ikke kommet så langt i forholdet, men kanskje man bør stoppe mens leken er god, så jeg ikke blir skadet for livet?

Helt sinnsykt at en annen person kan få oss til å oppføre seg på denne måten..

Var jeg som skrev innlegget over deg.

Noe jeg ikke skrev var at slik gjorde min å. En gang etter en krangel tok han ikke kontakt med meg på 2 uker! Og jeg hadde dårlig samvittighet! Han kunne knipse med fingrene, så lå jeg i armene på han igjen. Herregud, er så rart å lese hva du skriver, for det er så likt!!

Det er nok lurt å avslutte forholdet nå ja. Jeg håper virkelig du gjør det raskt! Jeg lover deg at du kommer ikke til å angre. Men en gang du får han og hele forholdet på avstand, så vil du se hvorfor jeg håper at du avslutter dette. Du vil se hvor slem han egentlig var. For de er virkelig slemme!

[Gjest Tine]

Det som er pussig, er at "psykopater" altid får tak i damer, og de er sammen med dem i årevis.

Kvinner vil heller ha en psykopat enn en snill og tafatt fyr, behovet for spenning er sterkt.

Det som er pussig er at du uttaler deg om noe du ikke har peiling på.

Psykopater finner "ofrene" sine. De velger mennesker som er svake. Mennesker de kan få kontroll over og isolere. De skyr unna sterke mennesker. De har ofte mange bekjente, men veldig få nære venner.

Psykopater driver med psykisk terror og bryter ned den de er sammen med. Det blir da veldig vanskelig å bryte ut av forholdet.

[Gjest Lisa]

Det som er pussig er at du uttaler deg om noe du ikke har peiling på.

Psykopater finner "ofrene" sine. De velger mennesker som er svake. Mennesker de kan få kontroll over og isolere. De skyr unna sterke mennesker. De har ofte mange bekjente, men veldig få nære venner.

Psykopater driver med psykisk terror og bryter ned den de er sammen med. Det blir da veldig vanskelig å bryte ut av forholdet.

Først vil jeg si at jeg kjenner meg veldig mye igjen i disse innleggene.

Jeg levde sammen med en med psykopatiske trekk i nesten 15 år. Jeg ble forvandlet fra å være en jente med livsglede og full av energi, til ei grå og usynlig mus.Jeg hentet en styrke jeg ikke ante jeg hadde og flyttet. Etter et halvt år fant jeg ut at dersom jeg skulle komme videre i livet, måtte jeg flytte langt unna. Heldigvis fikk jeg jobb på dagen og flyttet til østlandet. Jeg var da så nedpsyket at jeg bare "overlevde", eksisterte, og hadde ingen kontakt med meg selv. Jeg taklet jobben bra, men etter tre år, begynte alt jeg bar på av sår og traume og komme opp. I dag er jeg sykmeldt og er fullstendig tappet for krefter. Jeg trenger veldig mye hvile og ro. Jeg får hjep av en terapeut og har jevnlig kontakt med epitel. De er utrolig flinke og ANERKJENNER alt jeg forteller.Da jeg levde i forholdet, søkte jeg også hjelp både av psykolog og ps.sykepleier. Ingen av de forsto mitt problem. jeg opplevde det som svik og overgrep. Indirekte ble det som en bekreftelse fra min eks at det var noe galt med meg..

I et innlegg jeg leser står det at ofrene er gjerne svake. ja, svak i den forstand at de er samvittighetsfulle, snille og tror godt om folk. Slik var det i allefall med meg. Jeg har lært og lærdommen var knalltøff. At jeg skulle havne i klørne på en psykopat, ville jeg i min villeste fantasi aldri tro! Jeg blir ansett som en ressurssterk dame og kommer fra en helt vanlig familie. Det er godt å se at hvem som helst kan havne i en slik relasjon, for det er det.

Selv om det har gått noen år fra jeg brøt ut, kan jeg også nå være i tvil om det er noe galt med meg. Dette vitner om hvor utrolig flinke slike menn/kvinner m psykop.trekk kan være! Jeg husker jeg gikk i konstant tvil og forvirring da jeg levde sammen med han. På ett vis hadde han rett i det han sa, men på et annet vis var det noe som ikke hang på greip. Det var veldig vanskelig å avsløre løgnen i sannheten for å si det slik.

I dag har jeg få men svært gode venner som støtter meg. Det er alfa omega for å komme videre! Det vil ta en god stund før jeg går inn i et nytt frohold. Jeg skal først bli sterk i meg selv og få alle de vonde årene tilbakelagt. Det tror jeg også er svært viktig.

Takk for alle dere som har delt deres historie! Det betyr mye å høre andres historie både fordi man gjenkjenner seg selv og får tips/råd og ikke minst oppmuntring på at en gang i framtiden vil livet smile igjen..:-)

Hilsen en kraftløs, men fattet!

[Gjest Gjest]

det å lese alle disse historier eller berettelser , gir mæ angst. angst av å ikke fatte at det er sant. det å lese at man vil komme tilbake til han , for det er det jeg vill. jeg føler mæ så alene uten han. han blev liksom hele min værd. allt dreier seg om han. det å vite ta han har disse trekkene, burde få en til å vokne opp. hvorfor er det så vanskelig. har nå gått i gjennom alle berettelsen og kan kjenne meg i gjenn i alle disse. . og all den tubulens frem og tilbake, og at det er jeg som alltid kommmer tilbake og at der er jeg som tar opp kontakten poå nytt. jeg fattter ikke. nå har på nytt gått i fra mæ. og jeg vet ikke kor han er . og jeg strever med å ikke ringe han, eller finne han. han jobber bare 2 min der i fra der jeg bor. og æ kjennner nå at jeg vil se om han er der. hvorfor i fy er det så. hur kan han har fått mæ til å føle meg så alene. han er helller ikke den første med disse trekkkene. . og dette sårer mæ . har nå mest bare lust å slutte å leve. for nå orker jeg ikke mere. jeg prøver å jobbe med mæ sjelv. og æ er klar over at jeg må rese bort. men jeg sitter med et håp at han vil kommme tilbake, jeg ser at jeg selv gjør mæ illa.

[Gjest anonym]

Her kunne jeg ha skrevet en historie dere mest sannsynlig aldri ville trodd på, om et par års samliv med en jeg VET har STORE psykiske problemer..! Men det er en så altfor lang liste å ta av, så jeg velger å fatte meg i korte trekk..

Det har vært et turbulent HELVETE, for å si det mildt! Oppturer og nedturer konstant! Og LØGN har vært en av hovedingrediensene - noe jeg absolutt ikke takler! Spesielt ikke fra den som liksom skal være mest glad i deg.. Jeg ble fullstendig paranoid tilslutt, og d gikk så til de grader utover min hverdag. For jeg tok ham GANG på GANG i løgn, hvor han gikk hvor LANGT det måtte være for å ikke bli avslørt! Blandet inn hvem d måtte være! Og det var helt UTROLIG hvor mye han må ha undervurdert meg, for noen ganger var ting FULLSTENDIG innlysende! Sannheten lå på bordet!! "Vitnene" hadde avslørt han og sagt det som det var. ALLIKEVEL blånektet han! Dette provoserte meg sinnssykt, og jeg ble helt gal av d!

Men når han omsider innså at han ikke greide å lyge seg ut av løgnen mer, fikk han panikk eller noe, og klikket fullstendig på MEG, dengte rundt på meg så jeg fikk både blåmerker, brannsår, og hjernerystelse to ganger etter at han knallet hodet mitt i gulvet/døra. Deretter så STAKK han!? (han leier leil selv en annen plass i byen, men vi bor/bodde mer eller mindre hos meg) Og ble gjerne borte i flere dager uten å ha tlf på - fordi han VISSTE at det var noe jeg HATET! En GRUSOM hersketeknikk som han ALLTID bruker når han er sint - også når han ikke har stukket av, men under "vanlige" krangler hvor han har slengt på røret i sinne.

Han har låst meg inne, slengt meg veggimellom, slått meg, kastet meg ut av bilen i fart, sparket meg mens jeg lå nede, knallet hodet mitt, truet muntlig med å drepe meg.. Ja, lista er lang. Og ja, politiet har vært involvert to ganger. Begge gangene anmeldte de ham - men like mange ganger ble "saken henlagt pga bevisets stilling". Vi har jo aldri hatt noen vitner, siden alt har skjedd innenfor "husets fire vegger" eller i bilen..

I tillegg har han ydmyket og nedverdiget meg SÅ mange ganger for sine kompiser, men også ute blant folk. Og han går rundt og sprer grusomme løgner om meg i den lille byen vi bor i. Dette gjør han HVER gang vi krangler og han stikker av - noe vi, som sagt, gjør ofte. Og siden han jo er den "høflige, snille, omtenksomme, blide sjarmøren" han er, med så stor omgsngskrets, blir han selvsagt trodd.. Noe som gjør meg svært vondt. Og dette medfører at jeg isolerer meg fullstendig!

Jeg har vært nødt til å oppsøke profesjonell hjelp flere ganger, og senest nå nylig. Dette vet han veldig godt, og han har sagt så utrolig mange ganger at han vet at han har gjort/gjør meg grusomt mye vondt, men at han ikke vet hvorfor, for jeg er jo den snilleste og peneste dama han noen gang har møtt.

Så kan han si at han elsker meg, at han virkelig skal skjerpe seg for han vil ikke miste meg, og at d er meg han vil satse på - FOR SÅ å bli tatt i en ny løgn, gjerne SAMME dag som han sier dette med satsing og at d er meg han vil ha, og helvetet er igang igjen, så stikker han av! Har ikke TALL på hvor mange ganger samme sirkel har gjentatt seg?!! Noe som igjen er tilfellet i skrivende stund..- Han stakk for en uke siden. Og da tok han ikke med seg mob engang..

PROBLEMET mitt er at jeg ikke FATTER at JEG får panikk hver gang han gjør dette?? Jeg burde jo bare vært glad over å bli kvitt ham, men jeg reagerer med at jeg MÅ bare få snakket med ham?! Det er ALDRI han som har oppsøkt MEG etter disse episodene. Det er ALLTID jeg. Og han gjør ALT han kan for at jeg ikke skal få tak i han! - Slik at jeg føler meg som den psychoen..! Og da har han jo enda en story å fortelle "gutta". Jeg VET at han VIL meg vondt når alt står på og jeg ikke finner ham. Men problemet mitt er at under disse periodene fungerer jeg rett og slett ikke. Jeg spiser ikke, så vekten raser, sover ikke, er kvalm, skjelver og er helt nervevrak.. Og d eneste som står i tankene mine er å nå han.

KAN noen bare si at de SKJØNNER??? For jeg skjønner ABSOLUTT ikke meg selv og mitt reaksjonsmønster?! Det er helt GRUSOMT dette her, for HAN har det tydligvis SÅ bra. Fester, går ut på byen, trener, og får til å gå på jobb - i motsetning til meg.. Føles så EKSTREMT urettferdig!

Det jeg vet med 200% sikkerhet er at noe er FULLSTENDIG galt med mannen! - Noe både politiet og de profesjonelle jeg har vært i kontakt med, har bekreftet opptil flere ganger. Ingen FRISKE mennesker VIL et annet menneske så mye vondt at man blir syk, både fysisk og psykisk! Må være en blanding mellom psykopat og splittet personlighet.. For når ting er bra mellom oss, er han helt ugjenkjennelig. Da har vi det SÅ fint og harmonisk, men d varer sjeldent lenge. Det er disse løgnene som har tatt knekken på alt, og jeg går naturligvis rundt og er konstant mistenksom -noe som i seg selv kan ta knekken på ethvert forhold! Han sa/sier hele tiden at det er fordi jeg ikke stoler på ham at forholdet går som d går. Men herregud!! Når man har tatt han i å lyge TUSEN ganger er det jo ikke bare å "STOLE PÅ HAM"!!!

Når det er sagt, har det ikke vært snakk om utroskap - som jeg har klart å "ferske" han i iallefall! Men jeg tenker jo selvsagt; Når han har løyet SÅ ofte om SÅ mye, kan han vel ha løyet om det også!! Til tross for at han sverger på sin mors liv og helse, som han pleier å si.

Og; Jeg anser meg selv som en absolutt fornuftig og oppegående jente, som alltid har vært glad og sosial. Jeg har vært i sunne, gode forhold før (et på 10 år), så dette er ikke "hverdagskost" for meg. Er bare litt redd for at dere skal tro at det er JEG som er fullstendig ustabil - noe jeg forsåvidt har blitt av hannes grusomme psyke da..

Kan NOEN bare fortelle meg hvorfor det er JEG som har et så stort behov for å oppsøke HAM egentlig?? Noen som har erfaring? Blir så UTROLIG takknemlig for evt tilbakemelding.. Dette tar livet av meg!

Dette er, som sagt bare en brøkdel av hva han gjør/har gjort mot meg, og jeg ber IKKE om medlidenhet, for jeg både ser, oppfatter og skjønner hva som er SMARTEST å gjøre, og som skulle vært gjort for LENGE siden, men det er nettopp derfor jeg skriver inn her... Jeg KLARER jo ikke. Enda så mye hat som jeg føler for ham.. Hat som har kommet gradvis etter hver episode.

(Jeg sa vel gjerne at jeg skulle fatte meg i korthet, men det gikk visst heller dårlig..:-/ Beklager)

Du vil klare å forlate ham, med tiden, det er jeg sikker på. Det hatet du føler vil vokse seg større, og en dag er det større enn redselen for å bli alene. Da går du. Det heter seg det at kvinner som blir mishandlet igjennomsnitt må forlate mannen 8 ganger før de greier det endelig,

Antakelig er du såkalt medavhengig (slik flere av oss som havnet i lag med slike er). Du kan også ha en sårbarhet inni deg som innebærer at du tror at du må fortjene å bli elsket, istedenfor å tenke at du i deg selv er bra nok.

Antakelig er du også av den empatiske, snille, godhjertede, lojale og med høy toleranse og tålmodighetsterkel sorten. Kanskje er du utydelig med tanke på grensesetting..

Problemet i hovedsak, og skylden for det som skjer- ligger imidlertid hos ham psykopaten. Han kommer ikke til å endre seg. Foreslår du går på en side som heter bpdfamily.com for mest mulig informasjon om denne diagnosen og for å snakke med andre pårørende av slike.

Lykke til!

Klem:)

[AnonymBruker]

Er dette deg ?

Anonym poster: b9dd1ac2faa65d0230ab044795f2716b