Psykopatoffer.. Noen som SKJØNNER?

[Gjest Gjest]

Hei igjen....

Etter et langt opphold har jeg lyst til å komme med litt av det som har skjedd i di siste mnd.

For å gi min `søte` eks å far til mitt yngste barn en aller siste sjangse (som han selv ba om å få)så skulle han få tilbringe sommerferien sammen med oss.Vi inviterte han ut på restaurang for å gi han denne overaskelsen der.

Han ble glad (sa han ihvertfall)å ville veldig gjerne bli med på ferie med oss.

Grunnen til at jeg inviterte han var for at han ikke kan ta med seg jenta si på ferie alene da han fremdeles ikke kjenner henne,og at jeg IGJEN ville så gjerne tro at han mente det han sa om at han hadde forandret seg å innsett hva han var i ferd med å miste som han selv sa.

Som sagt han ville svært gjerne bli med og vi la avgårde på en 2 ukers ferie på sørlandet.

Di første dagene var kjempefine faktisk,vi fungerte utrolig bra sammen alle 4.

Den siste uken derimot var forferdelig.Mot slutten av uken fikk han mld på mobilen sin om en fest som skulle avholdes sammen dag som vi kom hjem

Jeg kjente på meg selv at jeg ble urolig på hvordan han nå ville takle dette med den festen.Vi hadde lagt en avtale noen mnd før vi reiste som sa at siden han tidligere har misbrukt min tillit tidligere på byn/fest så skullle det ikke være aktuelt at han gikk på sånne ting før vi hadde fått forholdet i balanse igjen.

Alt dette var han enig i,som sagt han fikk mld å jeg spurte va som skulle skje ang festinvitasjonen som han fikk.

Der kom det,Joda han skulle gå han å det ble sikkert en tur på byen og etterpå svarte han.

Jeg blir helt satt ut for å si det mildt,fatter ikke at han har guts til åoppføre seg sånn som dette.

[Gjest Gjest_Ana_*]

Jeg synes såkalte psykopatoffer selv må ta et ansvar og innse at dette livet med en psykopat er det kun DU SELV som velger. I trådstarters tilfelle er det ingen grunn til å fortsette dette forholdet. Han har mishandlet deg på det groveste både psykiske og fysisk gjentatte ganger. Ikke se på deg selv som et offer nå mer, for det er du selv som aktivt velger det. Det er ingen som tvinger deg til noen ting. DU VELGER DET SELV. Slutt å synes synd på deg selv og ta ansvar for egne valg.

[Gjest Gjest_Julia_*]

Kjære dere som har erfaring med psykopat. Jeg har en venninne som har vært sammen med en mann i ca 6 mnd. Han flyttet inn til henne etter noen mnd. Har nå fått vite gjennom bekjente at han i tidligere forhold har mishandlet psykisk og fysisk, og blir karakterisert som psykopat. Min venninne vil ikke tro dette, for de har det fantastisk sammen og er veldig forelsket. Han er hjelpsom, kjærlig, og stiller opp på alle måter for henne og familien. Kan dere si noe om hvor lang tid det tok før dere oppdaget at noe var galt?

Har prøvd å snakke med henne og bedt henne være forsiktig. Er det noe mer jeg kan gjøre?

Ja, du kan være der når hun trenger deg. Om han kommer til å gjøre noe, trenger hun hjelp til å bevise det. Skriv ned hver gang du ser henne med blåmerker eller ser noe tull. Ring henne av og til, er noe rart- skriv det ned!

[Gjest Gjest]

Ja, du kan være der når hun trenger deg. Om han kommer til å gjøre noe, trenger hun hjelp til å bevise det. Skriv ned hver gang du ser henne med blåmerker eller ser noe tull. Ring henne av og til, er noe rart- skriv det ned!

Dersom flere er til stede, vil han ha høyere terskel for å gjøre noe galt. Det er derfor bedre om du hjelper henne med å montere godt skjulte overvåkningskameraer i hele huset for å samle bevis mot ham før han politianmeldes.

[Gjest Lille meg!]

Her kunne jeg ha skrevet en historie dere mest sannsynlig aldri ville trodd på, om et par års samliv med en jeg VET har STORE psykiske problemer..! Men det er en så altfor lang liste å ta av, så jeg velger å fatte meg i korte trekk..

Det har vært et turbulent HELVETE, for å si det mildt! Oppturer og nedturer konstant! Og LØGN har vært en av hovedingrediensene - noe jeg absolutt ikke takler! Spesielt ikke fra den som liksom skal være mest glad i deg.. Jeg ble fullstendig paranoid tilslutt, og d gikk så til de grader utover min hverdag. For jeg tok ham GANG på GANG i løgn, hvor han gikk hvor LANGT det måtte være for å ikke bli avslørt! Blandet inn hvem d måtte være! Og det var helt UTROLIG hvor mye han må ha undervurdert meg, for noen ganger var ting FULLSTENDIG innlysende! Sannheten lå på bordet!! "Vitnene" hadde avslørt han og sagt det som det var. ALLIKEVEL blånektet han! Dette provoserte meg sinnssykt, og jeg ble helt gal av d!

Men når han omsider innså at han ikke greide å lyge seg ut av løgnen mer, fikk han panikk eller noe, og klikket fullstendig på MEG, dengte rundt på meg så jeg fikk både blåmerker, brannsår, og hjernerystelse to ganger etter at han knallet hodet mitt i gulvet/døra. Deretter så STAKK han!? (han leier leil selv en annen plass i byen, men vi bor/bodde mer eller mindre hos meg) Og ble gjerne borte i flere dager uten å ha tlf på - fordi han VISSTE at det var noe jeg HATET! En GRUSOM hersketeknikk som han ALLTID bruker når han er sint - også når han ikke har stukket av, men under "vanlige" krangler hvor han har slengt på røret i sinne.

Han har låst meg inne, slengt meg veggimellom, slått meg, kastet meg ut av bilen i fart, sparket meg mens jeg lå nede, knallet hodet mitt, truet muntlig med å drepe meg.. Ja, lista er lang. Og ja, politiet har vært involvert to ganger. Begge gangene anmeldte de ham - men like mange ganger ble "saken henlagt pga bevisets stilling". Vi har jo aldri hatt noen vitner, siden alt har skjedd innenfor "husets fire vegger" eller i bilen..

I tillegg har han ydmyket og nedverdiget meg SÅ mange ganger for sine kompiser, men også ute blant folk. Og han går rundt og sprer grusomme løgner om meg i den lille byen vi bor i. Dette gjør han HVER gang vi krangler og han stikker av - noe vi, som sagt, gjør ofte. Og siden han jo er den "høflige, snille, omtenksomme, blide sjarmøren" han er, med så stor omgsngskrets, blir han selvsagt trodd.. Noe som gjør meg svært vondt. Og dette medfører at jeg isolerer meg fullstendig!

Jeg har vært nødt til å oppsøke profesjonell hjelp flere ganger, og senest nå nylig. Dette vet han veldig godt, og han har sagt så utrolig mange ganger at han vet at han har gjort/gjør meg grusomt mye vondt, men at han ikke vet hvorfor, for jeg er jo den snilleste og peneste dama han noen gang har møtt.

Så kan han si at han elsker meg, at han virkelig skal skjerpe seg for han vil ikke miste meg, og at d er meg han vil satse på - FOR SÅ å bli tatt i en ny løgn, gjerne SAMME dag som han sier dette med satsing og at d er meg han vil ha, og helvetet er igang igjen, så stikker han av! Har ikke TALL på hvor mange ganger samme sirkel har gjentatt seg?!! Noe som igjen er tilfellet i skrivende stund..- Han stakk for en uke siden. Og da tok han ikke med seg mob engang..

PROBLEMET mitt er at jeg ikke FATTER at JEG får panikk hver gang han gjør dette?? Jeg burde jo bare vært glad over å bli kvitt ham, men jeg reagerer med at jeg MÅ bare få snakket med ham?! Det er ALDRI han som har oppsøkt MEG etter disse episodene. Det er ALLTID jeg. Og han gjør ALT han kan for at jeg ikke skal få tak i han! - Slik at jeg føler meg som den psychoen..! Og da har han jo enda en story å fortelle "gutta". Jeg VET at han VIL meg vondt når alt står på og jeg ikke finner ham. Men problemet mitt er at under disse periodene fungerer jeg rett og slett ikke. Jeg spiser ikke, så vekten raser, sover ikke, er kvalm, skjelver og er helt nervevrak.. Og d eneste som står i tankene mine er å nå han.

KAN noen bare si at de SKJØNNER??? For jeg skjønner ABSOLUTT ikke meg selv og mitt reaksjonsmønster?! Det er helt GRUSOMT dette her, for HAN har det tydligvis SÅ bra. Fester, går ut på byen, trener, og får til å gå på jobb - i motsetning til meg.. Føles så EKSTREMT urettferdig!

Det jeg vet med 200% sikkerhet er at noe er FULLSTENDIG galt med mannen! - Noe både politiet og de profesjonelle jeg har vært i kontakt med, har bekreftet opptil flere ganger. Ingen FRISKE mennesker VIL et annet menneske så mye vondt at man blir syk, både fysisk og psykisk! Må være en blanding mellom psykopat og splittet personlighet.. For når ting er bra mellom oss, er han helt ugjenkjennelig. Da har vi det SÅ fint og harmonisk, men d varer sjeldent lenge. Det er disse løgnene som har tatt knekken på alt, og jeg går naturligvis rundt og er konstant mistenksom -noe som i seg selv kan ta knekken på ethvert forhold! Han sa/sier hele tiden at det er fordi jeg ikke stoler på ham at forholdet går som d går. Men herregud!! Når man har tatt han i å lyge TUSEN ganger er det jo ikke bare å "STOLE PÅ HAM"!!!

Når det er sagt, har det ikke vært snakk om utroskap - som jeg har klart å "ferske" han i iallefall! Men jeg tenker jo selvsagt; Når han har løyet SÅ ofte om SÅ mye, kan han vel ha løyet om det også!! Til tross for at han sverger på sin mors liv og helse, som han pleier å si.

Og; Jeg anser meg selv som en absolutt fornuftig og oppegående jente, som alltid har vært glad og sosial. Jeg har vært i sunne, gode forhold før (et på 10 år), så dette er ikke "hverdagskost" for meg. Er bare litt redd for at dere skal tro at det er JEG som er fullstendig ustabil - noe jeg forsåvidt har blitt av hannes grusomme psyke da..

Kan NOEN bare fortelle meg hvorfor det er JEG som har et så stort behov for å oppsøke HAM egentlig?? Noen som har erfaring? Blir så UTROLIG takknemlig for evt tilbakemelding.. Dette tar livet av meg!

Dette er, som sagt bare en brøkdel av hva han gjør/har gjort mot meg, og jeg ber IKKE om medlidenhet, for jeg både ser, oppfatter og skjønner hva som er SMARTEST å gjøre, og som skulle vært gjort for LENGE siden, men det er nettopp derfor jeg skriver inn her... Jeg KLARER jo ikke. Enda så mye hat som jeg føler for ham.. Hat som har kommet gradvis etter hver episode.

(Jeg sa vel gjerne at jeg skulle fatte meg i korthet, men det gikk visst heller dårlig..:-/ Beklager)

[Gjest Gjest_Evy_*]

Dersom flere er til stede, vil han ha høyere terskel for å gjøre noe galt. Det er derfor bedre om du hjelper henne med å montere godt skjulte overvåkningskameraer i hele huset for å samle bevis mot ham før han politianmeldes.

[Gjest Gjest_Evy_*]

Jeg forstår alt du skriver og er i nøyaktig samme situasjon, skulle tro det var meg selv som har skrevet det. Ta gjerne kotakt med meg.

[Gjest Sophus]

KAN noen bare si at de SKJØNNER??? For jeg skjønner ABSOLUTT ikke meg selv og mitt reaksjonsmønster?! Det er helt GRUSOMT dette her, for HAN har det tydligvis SÅ bra. Fester, går ut på byen, trener, og får til å gå på jobb - i motsetning til meg.. Føles så EKSTREMT urettferdig!

Jeg kjønner deg helt! Been there, done that. Det var som å lese mitt eget gamle liv.

"heldigvis" for meg, så endte han i fengsel og sonet 8 månder for saker mot meg, andre damer , menn..ect. Selv denen dagen så bortforklarer han det, og innrømmer bare det han faktisk ble tatt på.

Dessverre har vi barn sammen, så jeg må forholde meg til han resten av mitt liv. Og det er veldig vansklig til tider.

Lykke til. Hjalp meg masse å snakke med krisesenteret i oslo, samt advokaten min (bless her, hun var nesten som en psykolog for meg). Og nå har jeg fått tilbake mye av mine venner jeg mistet under forholdet til "idioten".

[Gjest adriana27]

Kan NOEN bare fortelle meg hvorfor det er JEG som har et så stort behov for å oppsøke HAM egentlig?? Noen som har erfaring? Blir så UTROLIG takknemlig for evt tilbakemelding.. Dette tar livet av meg!

Dette er, som sagt bare en brøkdel av hva han gjør/har gjort mot meg, og jeg ber IKKE om medlidenhet, for jeg både ser, oppfatter og skjønner hva som er SMARTEST å gjøre, og som skulle vært gjort for LENGE siden, men det er nettopp derfor jeg skriver inn her... Jeg KLARER jo ikke. Enda så mye hat som jeg føler for ham.. Hat som har kommet gradvis etter hver episode.

Han gjør det fordi han liker det, og trenger det for å fungere i hverdagen. Om det er noen som kan "få han til å forstå", er det i hvert fall ikke deg, deg har han nemlig ingen respekt for, og respekt er umulig å få tilbake når den er tapt, og ikke noe du kan gråte, krangle, eller "være god og snill" deg til.

Han er en splitta, gal mann, men det eneste du kan gjøre noe med er deg selv. Det er lett å bli hekta på et forhold som trigger intense følelser, men tenk på det...det er derfor slike menn trives så godt som de gjør i hverdagen: De har en pool med forskjellige damer som er med på leken. (Selv det å stritte mot er å være med på leken. Så lenge du ikke kutter han ut er du en han kan leke med.)

I 99% av tilfellene er menn som han også kronisk utro. Det blir et nytt sjokk, men så prøver noen å venne seg til å "forstå" og "tilgi" det også.

Når du så kutter han ut, kommer han selvsagt tilbake. Det er en del av leken.

Godt mulig du var frisk og rask før, men nå er du syk. Ingen kan hjelpe deg før du har kutta han ut.

Skal du få varig bedring må du være alene noen år etter dette, og ikke hoppe inn i et nytt forhold.

[Gjest adriana27]

Han ringte meg og truet med at han skulle ta livet sitt. Jeg følte ansvar og kjørte rundt og lette etter han.

Det beste for meg og barna hadde egentlig vært at han tok livet sitt den gangen. For samlivsbruddet ble et helvete.

Kom deg vekk og ta vare på deg selv! *Klem*

Ja, la de ta livet sitt!

De gjør det aldri likevel, og om de ser de ikke har mer og vinne og gjør det likevel: Heller det enn at de rundt til slutt gjør det.

[Gjest adriana27]

Kan dere si noe om hvor lang tid det tok før dere oppdaget at noe var galt?

Har prøvd å snakke med henne og bedt henne være forsiktig. Er det noe mer jeg kan gjøre?

Det kommer an på hvor kjapt han får behov for å bli "slem gutt" igjen. Hvis hun er "den gode" i hodet hans over lengre tid og han har en eks eller noe han kan ta jævelskapen ut på, skal du ikke se bort fra at det kan ta flere år.

Det er faktisk ingen ting du kan gjøre. Du kan "være der" for henne når det begynner å bli helvete, men da kommer du også til å gå på veggen av at hun alltid går tilbake til han og har så store problemer med å løsrive seg.

Og så er det duket for nok en runddans. Jeg lurer på hvor mye skattepenger og hvor mange årsverk i helsevesenet som går med til slike forhold?

Så diskuterer man "psykopater" nok en gang, men enn om man heller satte fokus på hva man kan gjøre med seg selv i utgangspunktet for ikke å havne i slike situasjoner? Det er ikke rart dette er så utbredt i et samfunn med så mange uselvstendige mennesker. Hvis man fra tidlig av oppmuntres til å bli hel og søke andre ting i livet enn romantikk, vil man gå inn i forhold med færre potensielle "svakheter" en manipulerende jævel kan hekte deg emosjonelt på.

Frustrert Adriana drømmer om Utopia

[Gjest adriana27]

For å gi min `søte` eks å far til mitt yngste barn en aller siste sjangse (som han selv ba om å få)

..........

Vi hadde lagt en avtale noen mnd før vi reiste som sa at siden han tidligere har misbrukt min tillit tidligere på byn/fest så skullle det ikke være aktuelt at han gikk på sånne ting før vi hadde fått forholdet i balanse igjen.

...............

Jeg blir helt satt ut for å si det mildt,fatter ikke at han har guts til åoppføre seg sånn som dette.

1. Hvor mange siste sjanser skal du gi han, og når skal du lære?

2. Avtaler betyr 0 for han, det med å få forholdet i balanse er DITT behov, ikke hans, og hvorfor skulle han plutselig begynne å respektere dine behov nå? Fordi han har "lært"?

3. Hva er det å bli satt ut over? Du har jo remset opp og ned om hvor mye jævelskap han har gjort tidligere, hva hadde du forventet nå?

4. Det som kommer til å skje om du nå så får gjennomslag for dine behov og dere får dette balanserte forholdet du drømmer om, er at han etter hvert får behov for en ny dame.

5. Synes du bør bli voksen og ikke utsette barna for et så ustabilt oppvekstmiljø. Det innebærer at du må slutte å fokusere på hva som er galt med han, og heller skjerpe deg. Du blir kvitt han den dagen du blir voksen, skjønner du.

Ikke for å være frekk, men det blir lettere å lese innleggene dine om du først skriver de i Word med stavekontroll.

[Gjest Gjest_silke_*]

Takk for svar. Det virker nesten som det er umulig å "avsløre" en psykopat, før det har gått en stund, og da er man i garnet. Da har han/hun (?) allerede skapt avhengighet slik at det er vanskelig å komme fri. Det er veldig bra at du kom deg bort! Det må ha krevd styrke å klare det. Det handler ikke om at det er svake damer som blir offer for psykopater tror jeg. Men at psykopaten har et annet perspektiv på virkeligheten, som vanlige "normale" personer ikke kan forstå. Man tror jo man har med en vanlig frisk person å gjøre, som mener det han sier, uten en annen agenda. Selv fagfolk blir lurt, i den grad at selv om det dokumenteres, nekter de å tro at de har blitt lurt. Har sjekket litt og funnet at det finnes både hjelpetelefon (Labyrint) og landsforening for psykopatofre. Det sier jo sitt.

Til trådstarter; jeg håper du ser at det kun er en måte å få det bedre på - kom deg så langt bort fra denne personen som mulig. Ha ingen kontakt, så han ikke kan manipulere deg. Ønsker deg og andre i samme situasjon lykke til!

Og vi andre, bør kanskje ha en liten stemme i hodet, når vi treffer nye potensielle partnere, sjekke litt ut dersom det er mulig. Synd å være mistroisk, men kanskje nødvendig, i lys av fortellingene over her.

Hei...godt og lese alt som står her...får ting til og stemme inni hodet mitt.Noen som vet hvor man kan treffe andre psykopatofre...hvor de har de foreningene? Føler hver celle i kroppen er innfisert...all kraft er borte...Utrolig hva en psykopat kan klare og gjøre med et menneske. Om noen vet....glad for svar.

[msDelenn]

ta kontakt med krisesenteret der du bor. Anbefales. De hjalp meg til å få tilbake "sinnet" mitt. Var helt ødelagt i mange år etter å vært sammen en sånn person. Selfølselsen var dypere enn bunn. Verre også når man har barn sammen..blir jo aldri kvitt personen heller

Men som sagt ta kontakt med de. De har stor erfaring, og dyktige psykologer.

Lykke til! Vær sterk, du må ha tro på deg selv. Du har overlevd så lenge, du vil klare det fremover også.

[Gjest Gjest]

hei igjen....

takk for svaret ditt,det hjelper å høre at andre tenker likt om denne saken som det jeg gjør.

Nå er aborten over,men dette var en forferdelig avgjørelse å ta.

Jeg måtte foreta en en såkalt medikamentell abort å `føde barnet` i et bekken på sykehuset på do!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg orket ikke å gjennomføre dette alene så rett i forkant av at barnet kom ut syns jeg det ble for tøft å være alene (selv om det var det jeg hadde bestemt meg for å klare) så jeg kontaktet faren til barnet jeg skulle abortere som også er psykopat eksen min.

Når han kom opp hadde fosteret akkurat kom ut.Jeg pekte på den lille kroppen som lå foran meg og sa at det nå var over og at der låg det....Han svarte kun: Ja jeg ser det,men klarer ikke få noen reaksjon nå,gjerne vil jeg få det senere. Jeg hadde bestemt meg for å ta avskjed med det lille barnet mitt på min måte. Når eksen min så at jeg satt der med fosteret i hånden spurte han meg hvor lenge jeg skulle sitte sånn,det ville jo garantert ikke gjøre meg godt å sitte å se på det sa han. Jg svarte at jeg ville avslutte dette på min måte. Av en eller annen grunn så ble det diskusjoner til og med her imens jeg sitter i en elendig forfattning både psykisk og pfysiksk.

Jeg forsto fort at det var feil av meg å be han komme opp å faktisk forvente litt støtte.Han sa litt småirritert at jeg måtte fortelle han hvordan jeg ville han skulle støtte meg.

Som sagt jeg skjønte jo at det var helt feil av meg å be han komme å forvente trøst å støtte så jeg ba han fint om å gå igjen.Han gikk,men kun ut i gangen for å vente på meg sånn at vi kunne sitter der å snakke sammen en stund.

Når jeg satt meg ned med han i gangen klarte jeg ikke slutte å grine....det bare rant.Helgen før aborten spurte han meg om jeg ville komme til han neste helg for å snakke,noe jeg takket ja til.Nå når vi satt der å snakket kunne han fortelle meg at han skulle ut på lørdag å at det var uaktuellt at han avlyste dette. Hvis jeg hadde behov for å snakke kunne jeg komme fredag eller søndag og thats it!!!

Før aborten sa han at hvis jeg bare tok abort så kunne vi gjennoppta forholdet vårt,ha full fokus på oss for så å evt få et barn senere.

Nå når jeg hadde tatt aborte var ønsket hans kun å ha meg som en god venn,jeg måtte gjerne finne meg en ny type hvis jeg ville det sa han nå.

Imens vi sitter der å snakker klarer jeg ikke slutte å tenke på at han sa han det ikke gjorde han noe å se at fosteret lå foran han dødt.

Når jeg sa dette eksploderte han i et sinnsykt sinne....det hadde han aldri sagt.Han hadde kun sagt at han ikke klarte å få en reaksjon der å da, å at jeg va en løgner,psyk i hode og bestemmende.......

Så samlet han tingene sine å gikk-fly florbanna..

Jeg spurte fint om han kunne la vær å gå fra meg,men han ristet bare på hodet sitt å gikk. Jeg hentet mobile min å ringte til han for å spør om han kunne snu å komme tilbake....svaret var kun Nei....!!!

Han trodde at jeg ville sette pris på han snillhet og det at han hadde komt til meg på sykehuset når han hadde 2,3 timer til rådighet kun før han nå snart skulle spille kamp. Men nok en gang viste jeg at jeg ikke satt pris på det han gjorde for meg sa han.

Han klarte til og med å si at han ville jeg skulle vite at han skulle ha en sånn liten som jeg nettopp hadde abortert igjen en gang-Er det muligt å si noe sånn!!

Senere på kvelden sendte han mld til meg å lurte på om jeg trodde han var helt uten følelser,og at det var totalt unødvendigt av meg å tro at ville se meg og det døde fosteret på sykehuset.

Nå ville han se framover å ta fatt på livet sitt igjen å vær en god far for den jenta han har.(han har ikke sett henne på 2 mnd nå) Videre ville han at vi skulle finne på ting sammen med henne å være gode venner som sagt.Han ville ha det sånn at han kunne ringe til meg å snakke om løst å fast,men at jeg hadde mitt liv å han skulle ha sitt. Ble det oss igjen så var jo det hyggeligt men foreløpikt ville han ikke ha det på noen andre måter.Han sa og at han viste at jeg ikke var over han ennå og at jeg ikke hadde klart å komme meg videre ennå.Det hadde ikke han heller sa han......

ALIKEVEL,han vil kun ha meg som en venn!!!!! jeg forstår ikke dette...

Han reagerte også på at det alltid var han som ringte og tok kontakt med meg og jeg aldri gjorde det med han.Jeg måtte snart vise han den myke siden syns han.

Kan også nevne det at han har et rykte på seg her i byen for å være blærete,hissig,bajas,å kranglete + at han er en tittgjenger på byen.(hvær helg)

Han er over 30 år og har aldri hatt et forhold som har vart lenger enn 2,3,4 mnd.Vi har vært sammen i over 6 år men har hatt 30,40 brudd som han har stått for og det er alltid han som kommer tilbake.

Håper noen orker svare her....

Spent på å høre hva slags oppvekst du har hatt jeg..Hvordan fungerer du i jobb, har du jobb? skolegang? Vennekretsen din, hvordan er den? Ser han har forsøkt å bryte med deg flere ganger , men kommer alltid tilbake..Virker som han endelig har forstådt hvor gal du er og forsøker å holde seg unna så godt han kan. Du virker usedvanlig sterk til å være et psykopat offer..

[Gjest Gjest]

Hei igjen....

Etter et langt opphold har jeg lyst til å komme med litt av det som har skjedd i di siste mnd.

For å gi min `søte` eks å far til mitt yngste barn en aller siste sjangse (som han selv ba om å få)så skulle han få tilbringe sommerferien sammen med oss.Vi inviterte han ut på restaurang for å gi han denne overaskelsen der.

Han ble glad (sa han ihvertfall)å ville veldig gjerne bli med på ferie med oss.

Grunnen til at jeg inviterte han var for at han ikke kan ta med seg jenta si på ferie alene da han fremdeles ikke kjenner henne,og at jeg IGJEN ville så gjerne tro at han mente det han sa om at han hadde forandret seg å innsett hva han var i ferd med å miste som han selv sa.

Som sagt han ville svært gjerne bli med og vi la avgårde på en 2 ukers ferie på sørlandet.

Di første dagene var kjempefine faktisk,vi fungerte utrolig bra sammen alle 4.

Den siste uken derimot var forferdelig.Mot slutten av uken fikk han mld på mobilen sin om en fest som skulle avholdes sammen dag som vi kom hjem

Jeg kjente på meg selv at jeg ble urolig på hvordan han nå ville takle dette med den festen.Vi hadde lagt en avtale noen mnd før vi reiste som sa at siden han tidligere har misbrukt min tillit tidligere på byn/fest så skullle det ikke være aktuelt at han gikk på sånne ting før vi hadde fått forholdet i balanse igjen.

Alt dette var han enig i,som sagt han fikk mld å jeg spurte va som skulle skje ang festinvitasjonen som han fikk.

Der kom det,Joda han skulle gå han å det ble sikkert en tur på byen og etterpå svarte han.

Jeg blir helt satt ut for å si det mildt,fatter ikke at han har guts til åoppføre seg sånn som dette.

Du virker jo ikke som en kontrollerende person du..

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

mrs_bond, mod

[Gjest Gjest]

Spent på å høre hva slags oppvekst du har hatt jeg..Hvordan fungerer du i jobb, har du jobb? skolegang? Vennekretsen din, hvordan er den? Ser han har forsøkt å bryte med deg flere ganger , men kommer alltid tilbake..Virker som han endelig har forstådt hvor gal du er og forsøker å holde seg unna så godt han kan. Du virker usedvanlig sterk til å være et psykopat offer..

HALLO...

Oppveksten min har vært enestående,har fremdeles(heldigvis)begge foreldrene min i livet ennå og som alltid har støttet meg i mine valg.

Har utdannelse innen håndverk og har jobbet med dette siden jeg var ferdig på skolen å læretiden min.Har alltid hatt gode venner rundt meg men etter at jeg ble sammen med denne mannen har jeg kun en venninne igjen..(kan ikke svare på hvordan det har skjedd) Di gangene jeg har spurt om vi skulle gå til venner har han svart at de sikkert har nok med sitt,og da ble det som regel aldri noe av det.

Han har ikke bare forsøkt å bryte men han har faktisk gjort det ti tusen vis av ganger,og ja det er ALLTID han som kommer tuslende tilbake.

Kan godt være at det er rett som du sier at JEG er gal,men jeg velger å kalle det ekte kjærlighet det jeg føler for denne mannen-Selv om jeg ser at hans oppførsel er riv ruskende gal. Jeg venter vel på en innrømmelse å en forbedring.....

Håper at han en dag ser hva han har gjort mot meg og at det vil gå opp for han sånn at vi kan leve sammen å ha det fint...

[Gjest Gjest_bk_*]

Her kunne jeg ha skrevet en historie dere mest sannsynlig aldri ville trodd på, om et par års samliv med en jeg VET har STORE psykiske problemer..! Men det er en så altfor lang liste å ta av, så jeg velger å fatte meg i korte trekk..

Det har vært et turbulent HELVETE, for å si det mildt! Oppturer og nedturer konstant! Og LØGN har vært en av hovedingrediensene - noe jeg absolutt ikke takler! Spesielt ikke fra den som liksom skal være mest glad i deg.. Jeg ble fullstendig paranoid tilslutt, og d gikk så til de grader utover min hverdag. For jeg tok ham GANG på GANG i løgn, hvor han gikk hvor LANGT det måtte være for å ikke bli avslørt! Blandet inn hvem d måtte være! Og det var helt UTROLIG hvor mye han må ha undervurdert meg, for noen ganger var ting FULLSTENDIG innlysende! Sannheten lå på bordet!! "Vitnene" hadde avslørt han og sagt det som det var. ALLIKEVEL blånektet han! Dette provoserte meg sinnssykt, og jeg ble helt gal av d!

Men når han omsider innså at han ikke greide å lyge seg ut av løgnen mer, fikk han panikk eller noe, og klikket fullstendig på MEG, dengte rundt på meg så jeg fikk både blåmerker, brannsår, og hjernerystelse to ganger etter at han knallet hodet mitt i gulvet/døra. Deretter så STAKK han!? (han leier leil selv en annen plass i byen, men vi bor/bodde mer eller mindre hos meg) Og ble gjerne borte i flere dager uten å ha tlf på - fordi han VISSTE at det var noe jeg HATET! En GRUSOM hersketeknikk som han ALLTID bruker når han er sint - også når han ikke har stukket av, men under "vanlige" krangler hvor han har slengt på røret i sinne.

Han har låst meg inne, slengt meg veggimellom, slått meg, kastet meg ut av bilen i fart, sparket meg mens jeg lå nede, knallet hodet mitt, truet muntlig med å drepe meg.. Ja, lista er lang. Og ja, politiet har vært involvert to ganger. Begge gangene anmeldte de ham - men like mange ganger ble "saken henlagt pga bevisets stilling". Vi har jo aldri hatt noen vitner, siden alt har skjedd innenfor "husets fire vegger" eller i bilen..

I tillegg har han ydmyket og nedverdiget meg SÅ mange ganger for sine kompiser, men også ute blant folk. Og han går rundt og sprer grusomme løgner om meg i den lille byen vi bor i. Dette gjør han HVER gang vi krangler og han stikker av - noe vi, som sagt, gjør ofte. Og siden han jo er den "høflige, snille, omtenksomme, blide sjarmøren" han er, med så stor omgsngskrets, blir han selvsagt trodd.. Noe som gjør meg svært vondt. Og dette medfører at jeg isolerer meg fullstendig!

Jeg har vært nødt til å oppsøke profesjonell hjelp flere ganger, og senest nå nylig. Dette vet han veldig godt, og han har sagt så utrolig mange ganger at han vet at han har gjort/gjør meg grusomt mye vondt, men at han ikke vet hvorfor, for jeg er jo den snilleste og peneste dama han noen gang har møtt.

Så kan han si at han elsker meg, at han virkelig skal skjerpe seg for han vil ikke miste meg, og at d er meg han vil satse på - FOR SÅ å bli tatt i en ny løgn, gjerne SAMME dag som han sier dette med satsing og at d er meg han vil ha, og helvetet er igang igjen, så stikker han av! Har ikke TALL på hvor mange ganger samme sirkel har gjentatt seg?!! Noe som igjen er tilfellet i skrivende stund..- Han stakk for en uke siden. Og da tok han ikke med seg mob engang..

PROBLEMET mitt er at jeg ikke FATTER at JEG får panikk hver gang han gjør dette?? Jeg burde jo bare vært glad over å bli kvitt ham, men jeg reagerer med at jeg MÅ bare få snakket med ham?! Det er ALDRI han som har oppsøkt MEG etter disse episodene. Det er ALLTID jeg. Og han gjør ALT han kan for at jeg ikke skal få tak i han! - Slik at jeg føler meg som den psychoen..! Og da har han jo enda en story å fortelle "gutta". Jeg VET at han VIL meg vondt når alt står på og jeg ikke finner ham. Men problemet mitt er at under disse periodene fungerer jeg rett og slett ikke. Jeg spiser ikke, så vekten raser, sover ikke, er kvalm, skjelver og er helt nervevrak.. Og d eneste som står i tankene mine er å nå han.

KAN noen bare si at de SKJØNNER??? For jeg skjønner ABSOLUTT ikke meg selv og mitt reaksjonsmønster?! Det er helt GRUSOMT dette her, for HAN har det tydligvis SÅ bra. Fester, går ut på byen, trener, og får til å gå på jobb - i motsetning til meg.. Føles så EKSTREMT urettferdig!

Det jeg vet med 200% sikkerhet er at noe er FULLSTENDIG galt med mannen! - Noe både politiet og de profesjonelle jeg har vært i kontakt med, har bekreftet opptil flere ganger. Ingen FRISKE mennesker VIL et annet menneske så mye vondt at man blir syk, både fysisk og psykisk! Må være en blanding mellom psykopat og splittet personlighet.. For når ting er bra mellom oss, er han helt ugjenkjennelig. Da har vi det SÅ fint og harmonisk, men d varer sjeldent lenge. Det er disse løgnene som har tatt knekken på alt, og jeg går naturligvis rundt og er konstant mistenksom -noe som i seg selv kan ta knekken på ethvert forhold! Han sa/sier hele tiden at det er fordi jeg ikke stoler på ham at forholdet går som d går. Men herregud!! Når man har tatt han i å lyge TUSEN ganger er det jo ikke bare å "STOLE PÅ HAM"!!!

Når det er sagt, har det ikke vært snakk om utroskap - som jeg har klart å "ferske" han i iallefall! Men jeg tenker jo selvsagt; Når han har løyet SÅ ofte om SÅ mye, kan han vel ha løyet om det også!! Til tross for at han sverger på sin mors liv og helse, som han pleier å si.

Og; Jeg anser meg selv som en absolutt fornuftig og oppegående jente, som alltid har vært glad og sosial. Jeg har vært i sunne, gode forhold før (et på 10 år), så dette er ikke "hverdagskost" for meg. Er bare litt redd for at dere skal tro at det er JEG som er fullstendig ustabil - noe jeg forsåvidt har blitt av hannes grusomme psyke da..

Kan NOEN bare fortelle meg hvorfor det er JEG som har et så stort behov for å oppsøke HAM egentlig?? Noen som har erfaring? Blir så UTROLIG takknemlig for evt tilbakemelding.. Dette tar livet av meg!

Dette er, som sagt bare en brøkdel av hva han gjør/har gjort mot meg, og jeg ber IKKE om medlidenhet, for jeg både ser, oppfatter og skjønner hva som er SMARTEST å gjøre, og som skulle vært gjort for LENGE siden, men det er nettopp derfor jeg skriver inn her... Jeg KLARER jo ikke. Enda så mye hat som jeg føler for ham.. Hat som har kommet gradvis etter hver episode.

(Jeg sa vel gjerne at jeg skulle fatte meg i korthet, men det gikk visst heller dårlig..:-/ Beklager)

[Gjest Gjest_bk_*]

HALLO...

Oppveksten min har vært enestående,har fremdeles(heldigvis)begge foreldrene min i livet ennå og som alltid har støttet meg i mine valg.

Har utdannelse innen håndverk og har jobbet med dette siden jeg var ferdig på skolen å læretiden min.Har alltid hatt gode venner rundt meg men etter at jeg ble sammen med denne mannen har jeg kun en venninne igjen..(kan ikke svare på hvordan det har skjedd) Di gangene jeg har spurt om vi skulle gå til venner har han svart at de sikkert har nok med sitt,og da ble det som regel aldri noe av det.

Han har ikke bare forsøkt å bryte men han har faktisk gjort det ti tusen vis av ganger,og ja det er ALLTID han som kommer tuslende tilbake.

Kan godt være at det er rett som du sier at JEG er gal,men jeg velger å kalle det ekte kjærlighet det jeg føler for denne mannen-Selv om jeg ser at hans oppførsel er riv ruskende gal. Jeg venter vel på en innrømmelse å en forbedring.....

Håper at han en dag ser hva han har gjort mot meg og at det vil gå opp for han sånn at vi kan leve sammen å ha det fint...