kan noen hjelpe meg...for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

[Gjest Gjest_kiss_*]

dette er en lang historie som har begynt for nøyaktig 1 år siden.

da jeg startet i en ny jobb so ble jeg kjent med en mann som kom fra utlandet. han var en interessant person som jeg kunne snakke med om alle hverdaglige ting. men etterhvert utviklet vennskapet vårt seg til noe som er mye større enn det. jeg visste at han var gift og hadde 2 unger sammens med sin kone. men på en tidspunkt so klarte jeg ikke å holde meg unna og ga etter.

Nå har det gått ett år, vi sier til hverandre at vi elsker hverandre, men han sa til meg at han kan ikke forlate sin familie på grunn av ungene. han sa at ungene hans er de viktigste personene i hans liv. jeg tror han men jeg tror ikke at det er den grunnen hvorfor han ikke vil forlate kona, fordi at jeg ble gravid med han og da hadde jeg ikke noe valg enn å ta abort, han var selvfølgelig med. han sa til meg at han egentlig ikke ville at jeg skulle ta abort, men da jeg kom fra operasjonstua, så såg jeg en enorm lettelse i ansiktet hans.

denne mannen sier at han elsker meg og jeg elsker ham slik som jeg har aldri elsket noen andre i mitt liv, jeg kunne blitt med ham hvor som helst....jeg vet at jeg høres veldig fanatisk ut nå, men slik er det. og jeg hater å være den andre kvinnen, fordi at jeg har alltid fordømt utroskap, fordi at jeg såg hvordan mine venner hadde det etter de fekk vite at kjærestene deres var utro. og jeg har aldri villet være på deres sin plass, men nå er jeg på en verre plass...jeg er den andre kvinnen. jeg kan ikke la være å tenke på kona hans som ikke aner en ting, jeg føler synd på henne....men egentlig burde jeg synes synd på meg selv, for at jeg kunne noen gang synke så lavt som å innlede et forhold med en gift mann,.

jeg har tenkt flere ganger på å slå opp med ham, men jeg var ikke sterk nok til å gjøre det. jeg ville ha ham for meg selv, selv for en liten periode til....jeg tenkte at jeg kunne finne krefter i meg etterpå...men jeg gjor ikke.

for tre dager siden so har jeg kommet til hans hjemland fordi at jeg hadde noe business jeg skulle ordne her. han var med meg et par ganger, men han kunne ikke være med meg lenge fordi at han måtte hjem,ellers skulle det vært skandale hjemme. ei natt låg jeg i senga og plutselig følte jeg meg brukt, brukt som ei dukke...et leketøy...en skitten person..ei hore. igår kranglet vi på grunn av det, og jeg sa til ham at jeg ikke kan leve slik som jeg lever nå. jeg er bare 22 år. da han gikk fra meg so sa han at jeg ikke skulle bli sint på ham fordi han elsket meg. men jeg ringte til ham etterpå og vi kranglet mer...jeg sa farvel til ham og la på. jeg har ikke hørt noe fra ham idag...slik som jeg kjenner ham er han sikkert både sint på me og lei seg........men jeg får vonft i hele meg bare når jeg tenker at jeg skal aldri ta på ahm igjen, aldri kjenne lukten hans, kjenne kroppsvarmen, høre ham kviskre i øret min... føle hans kyss på kroppen min.

kan noen hjelpe meg? hva skal jeg gjøre...?? jeg vil at han mannen skal bli min og være sammens med meg...jeg er oppgitt nå..jeg kan ikke tvinge han til å skille seg...kan noen gi meg noen gode råd?? vær so snill...jeg blir syk av hele greia,ikke kan sove eller spise..hjelp meg

[Kristaa]

Æh, du stikker...?

Du blir brukt som et lite sexleketøy, han har deg akkurat der han vil ha deg...

[jannamor]

Svaret er såre enkelt. Sannsynligvis (90%) kommer han ALDRI til å forlate sin kone og sine barn for deg. De har førsteplassen og det kommer de alltid til å ha.

Er du villig til å maks være nr to i han liv, må du bare fortsette og såre deg selv, mannen, kona!!! og ikke minst barna. Altså ikke bare deg selv hvis du tar poenget.

Hvis du virkelig tror at han vil komme til deg og forlate det livet han lever (hvilket gir han fullstendig i pose og sekk) er det bare en ting å gjøre. Gjør det slutt. Ikke gi han sex, eller noe av det han trenger, og se om han kommer etter.

Foressten har jeg INGENTING til overs for kvinner som gjør dette met gifte menns koner!!!

[Gjest Gjest]

Han kommer nok ikke til å forlate kona si for en 22åring. Eneste måten han kan beholde deg på, er å si at han elsker deg. Men sannheten er at han ikke er så forelsket i deg. Hadde han elsket deg, hadde han funnet en måte å være sammen med deg på, samme hvor vanskelig ting kan være. Nå vet ikke jeg hvor han kommer fra, men er han religiøs (uansett religion egentlig) så vil han mest sannsynlig ikke forlate kone og barn. Det er lett å si i ettertid "sku gjerne hatt det barnet med deg", men han ville egentlig ikke ha et barn med deg. Du blir brukt som en person han kan rømme til, når han ikke føler for å deale med virkeligheten. Alle problemer med hjem, hus, kone, familie, barn, jobb osv. Når han ikke får nok oppmerksomhet fra kona, er det deilig for egoet hans å få det fra deg.

Det beste du kan gjøre for deg selv, er å kutte han ut. Du er 22 år! Er han utro med deg, så kan han LETT være utro mot deg også. Hvis det, mot alle odds, hadde endt sånn at han skilte seg fra kona for å bli sammen med deg, så kan du banne på at det ikke hadde gått lang tid før han fikk seg ei 20åring! Redd deg selv og selvrespekten din!

[Gjest Gjest]

Det kan godt hende at han er forelsket i deg, men han kommer ikke til å velge å leve sammen med deg.

Bryt med ham, ta den kjærlighetssorgen som kommer. Greier du ikke stå imot første gang han prøver seg, prøver du igjen. Du greier det før eller siden, og hvis du er streng med deg selv greier du det på første forsøk.

Neste gang du forelsker deg, er det med en du kan vise deg offentlig med. Og hvor du ikke må dra på sykehus for å fjerne beviset på deres forhold om du blir gravid. I et forhold hvor du ikke føler deg skitten, og kan leve ut følelsene dine uten at en kvinne og noen barn blir skadelidende.

Denne mannen vil ha deg ved siden av, ikke i stedet for det han har. Du er forelsket og synes han er fantastisk, men du fortjener faktisk bedre enn den situasjonen han gjerne vil holde deg i.

Lykke til.

[Gjest StockDama]

.....hvorfor gidder du dette i det heletatt? Finn deg heller en singel mann med mindre bullshit.

[Gjest Gjest_Linda_*]

jeg visste at han var gift og hadde 2 unger sammens med sin kone. men på en tidspunkt so klarte jeg ikke å holde meg unna og ga etter.

****

Sorry, men jeg klarer ikke å ha sympati med noen som med åpne øyne går inn i et forhold med en som har samboer/ektefelle og unger...

[Gjest Gjest]

Det er tydelig at du har det vondt nå. Det er ikke lett å gi slipp på den man elsker. Så lenge man kan, prøver man å klamre seg til de små tingene som gjør at det er håp. Men det er vel egentlig ikke håp for dere to, er det? Skjønner at du ønsker at dere skal ha en framtid sammen, men det virker ikke som det er realistisk i det hele tatt.

Å gi slipp på en man er glad i er som en sorgprosess. Først fornektelse. Det kan virke som du er over dette stadiet nå, siden du føler deg skitten og brukt og krangler med han. Du har ikke lenger noen unnskyldninger for hans oppførsel eller håp om at han skal gå fra sin kone for å være sammen med deg. Skjønner godt at du er forvirret, for samtidig som du er sint på han, er du fortsatt glad i han. Nå må du gjøre det klart for deg selv og han at det er slutt. Så, når du har akseptert at det er over, må du la deg selv få tid til å sørge. For det er vondt å miste noen man er glad i, og det kan ta lang tid å komme over han. I de tunge stundene hvor du tenker at du heller vil ha litt av han enn ingenting, må du prøve å finne noe som gjør at du kan se framover til den dagen du ikke savner han. Da er du klar til å finne en mann som virkelig elsker deg.

[Gjest sur nå]

og jeg har aldri villet være på deres sin plass, men nå er jeg på en verre plass...jeg er den andre kvinnen.

Verre plass?!? Stikk fingeren i jorda og tenk deg om. Hvordan ville du hatt det hvis du var kona, og fikk vite at mannen sto i med ei lita Lolita-flyfille på 22 år? Tror nok DET hadde vært verre enn å bevisst gå inn i et forhold som du måtte vite at kom til å ende dårlig. Du gikk inn i forholdet med åpne øyne, mens hun er en uskyldig tredjepart. Mens hun er hjemme og passer unger, er mannen hennes og puler deg. Skjønner at du har satt deg selv i en vanskelig situasjon, men du har gjort det med egosimens fortegn, og jeg klarer ikke ha noen sympati for deg.

Hvis jeg likevel skulle gi deg et råd jeg mener ville gagne deg, ville det være å kicke ham langt avgårde. Stakkars, stakkars kona hans.

[Gjest Gjest]

Gjør deg selv en tjeneste og bryt med ham. Tungt og jævli, men det kommer før eller siden og det blir ikke lettere. Ta med deg resten av det du har av selvrespekt, bruk en dag av gangen - og om ikke lenge vil det du føler være en enorm lettelse...

Vært der - gjort det.

[Gjest Bedratt]

Jeg er på andre siden. Min mann har innledet et forhold til en 22 år gammel jente. Gått fra meg og barna. Om du bare visste hvor mye smerte det påfører andre hadde du aldri gjort dette.