I godt og fast forhold

[Frk Johansen]

De av dere som er i fast forhold, på hvilken måte flørter dere med andre og hvor langt lar dere flørten gå? Jeg forutsetter at dere er i gode forhold, og ikke bare venter på en anledning til å komme dere ut av forholdet.

SMS?

Mail?

Kollega eller andre på jobb som får et smil og en kommentar på kanten?

Fant nettopp ut at min samboer kan ha en flørtende undertone med andre, vi pratet om det og han bedyrer at han av og til gjør det for å se responsen uten at han hadde til hensikt å trekke den lenger. Ved nærmere ettertanke (etter at skuffelsen hadde lagt seg) tenkte jeg at jeg jo av og til kan gjøre det samme uten at jeg har til hensikt å gjøre noe med det, altså ikke treffe noen, kysse noen eller noe mer. Bare en litt pirrende undertone, eller halvfrekk kommentar. Gjør dere det? Hva er ok og når har man overskredet noen grenser?

[Gjest pirjo]

Må jo innrømme at jeg fleiper litt på jobb uten at det er ment som noe mer enn det. Om det er flørting...? Tja - vet ikke? Men å trekke den til sms, mail, etc er totalt uaktuelt. Det er bare mannen min som får frekkiser den veien!

[Gjest Frk Åberg]

Det spørs hva man mener med flørting. Jeg syns det er greit å smile til noen på bussen o.l., men uaktuelt å begynne å sende småfrekke kommentarer på sms. Jeg har et par kamerater som jeg tuller med på en måte som kan ligne flørting, men jeg syns likevel det blir annerledes om jeg gjorde det samme med noen jeg ikke kjente så godt.

Jeg er litt usikker på hva jeg syns er greit at mannen gjør med sine kvinnelige kollegaer. Småflørting er i teorien greit, så lenge det er helt subtilt. Men jeg vil likevel slippe å vite om det, siden jeg egentlig er litt sjalu av meg.

[Gjest Gjest]

Egentlig ganske sjelden at jeg ikke flørter. Tror bare det har noe med min måte å kommunisere på, det å være sjarmerende og prøve å få andre til å føle seg vel. Har fåt høre at jeg er kokett, men det gjør megi grunnen ingenting

[Gjest Gjest]

Jeg flørter ikke med andre. Er så deilig å slippe dette flørtepresset som man nesten opplever som singel - hvis man ikke flørter med andre, er det ens egen feil at en ikke får seg kjæreste.

Kanskje dersom kjæresten min sjelden hadde hatt tid til meg, dersom han var veldig opptatt med kameratgjengen og jeg sjelden så ham, at jeg da ville hatt behov for å flørte mer, for å søke bekreftelse andre steder. Heldigvis er det ikke slik (ennå)

[Gjest Gjest]

Et god og viktig spørsmål. Noe som jeg ofte funderer på selv, da jeg kan ta meg i å tenke om jeg egentlig overskrider noen grenser. Jeg synes faktisk det er både vanskelig og lett. Ren og skjær flørting som veldig tydelig går på: "Gud, jeg er kåt på deg/Du er jævlig deilig" er selvfølgelig ikke greit. Men jeg flørter svært sjelden så utrolig direkte, for jeg bruker jeg stort sett humor når jeg flørter.

Og det er det vanskelige. For jeg bruker mye spøkende tone og humor blant venner og folk som jeg holder på å bli venner med. Så vanlig, vennlig vennskapshumor kan ha innslag av flørt eller flørtende tone, samtidig som flørt inneholder mye uskyldig humor.

Så når går det over streken? Veldig vanskelig å si på innholdet, for jeg kan drive på med veldig grove og seksuelt insunierende spøker med gode venner, uten at det ligger noe i det. Så jeg vil si at det handler om hvordan jeg føler når jeg flørter og kanskje også i hvilken grad jeg tror den andre føler mens vi flørter. Hadde en veldig god, varm og morsom kollega som alltid flørtet med meg og jeg tilbake. Herlig type som jeg anså som en god venn. Men da jeg begynte å se at han lyste litt ekstra mye opp når han så meg og at jeg merket at han brukte ekstra tid og energi bare for å se glimt av meg, og at vi oftere og oftere var sammen når vi kunne være alene en stund osv forstod jeg at nå begynte han å bli småforelsket. Dette er et eksempel på at det gikk litt for langt uten at jeg mente noe med det. Må si at jeg tror aldri at han heller hadde noen intensjoner med det, for jeg forstod at den kunne godt ha vært meg som hadde falt for han. God kjemi og godt vennskap er veldig god grobunn for en forelskelse. Å bli forelsket i andre, selv om man har det trygt og veldig godt sammen, er noe jeg tror er både lett og uungåelig når man er i lange forhold.

Uff, vet ikke helt hva jeg skal frem til. Mistet litt tråden.

Selv om jeg kan forstå og er enig i at å sende sms og mail er over streken, så tenker jeg jo at både jeg og mannen har mange meldinger og mail fra det andre kjønn som har flørtende tone i seg. Men de er likevel uskyldige. Så igjen synes jeg at det kommer an på hva man selv eller den andre føler når man sender slike meldinger.

Vi er svært åpne med følelsene våre og opplevelsene våre. Begge takler og liker dette. Jeg vet i de tidligere forholdene mine kunne jeg ikke ha gjort dette. Hver gang noen av oss føler oss tiltrekt og føler vi kanskje har gått over streken med flørting, så sier vi dette til hverandre. Som oftest så synes vi at den andre er altfor streng med oss selv. Jeg synes det er godt, for jeg føler ved å "tilstå" noe før noe som helst skjer, så tar vi brodden og spenningen ut av ting. Ved å fortelle hverandre åpent om dette, så vet vi hva som forgår med hverandre. Det å slippe å ha den gnagende dårlige samvittigheten om at jeg kanskje gikk litt langt er veldig deilig og slippe, for som oftest ler han og synes det hele var morsomt og uskyldig. Litt flush av følelser får man naturlig når man har det hyggelig sammen med andre. Men noen ganger har vi kjent sjalusien komme krypende, og da har det vært godt å vite at den andre tar tak i det.

En annen ting som er veldig godt å være helt ærlig og åpent om slikt, er at grensene våre for hva som er greit og ikke flytter seg. Egentlig hele tiden og fra person til person. For vi kjenner hverandre bedre og blir tryggere på hverandre, noen ganger er vi i dalperioder og da er det kanskje ikke alltid like greit å flørte, og hos noen spesielle kvinner/menn liker vi ikke at den andre har en vennskaplig tone overhodet.

[Suzy]

Jeg flørter vel egentlig alltid og med alle, men uskyldig. Det går på å smile litt ekstra, eller å gi komplimenter, eller tulle litt med mennesker jeg har med å gjøre.

Syns det er helt ok om den jeg er i forhold med gjør det samme, men det gjelder face to face flørt der og da og ikke sms eller msn - eller noe annet.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært gift i 5 år nå og kan si at jeg aldri flørter. Jeg smiler og er hyggelig mot folk men det skjer absolutt aldri at det er en seksuell undertone. Og for at jeg skal definere noe som flørt så er det kun når det er en seksuell undertone tilstedet.

Jeg vet min mann flørter, men vi er ikke enige i definisjonen på flørting. Han mener at å flørte er å prate med folk, smile, tulle og gi noen artige kommentarer. Jeg vet at han ser masse flotte kvinner hver dag som jeg vet han er hyggelig med. Jeg tror nok det forekommer at han gir enkelte et laaaangt blikk og et smil, men jeg får bare leve med det :gjeiper:

Da jeg var singel flørtet jeg heftig, men i dag har jeg ingen interesse av å fore egoet og selvbildet til andre menn enn min egen. De gangene jeg merker at noen flørter med meg så er jeg ekstra obs på at jeg sender ut de riktige signalene.

Jeg gidder bare ikke å spille med. Det får holde at jeg opptrer som en vennlig og hyggelig samtalepartner.

pga min holdning til dette så tror jeg at jeg holder unna evt småforelskelser i andre menn. For det skjer jo aldri at jeg tillater megselv å vise ekstra oppmerksomhet til en mann. Jeg vet med meg selv at om jeg hadde flørtet, så er jeg typen til å bli fasinert og å bli betatt.

[Gjest StockDama]

Jeg flørter ikke med andre. Er så deilig å slippe dette flørtepresset som man nesten opplever som singel - hvis man ikke flørter med andre, er det ens egen feil at en ikke får seg kjæreste.

Kanskje dersom kjæresten min sjelden hadde hatt tid til meg, dersom han var veldig opptatt med kameratgjengen og jeg sjelden så ham, at jeg da ville hatt behov for å flørte mer, for å søke bekreftelse andre steder. Heldigvis er det ikke slik (ennå)

Signerer denne, eneste jeg føler noen behov for å flørte med er kjæresten min, får all den bekreftelsen jeg trenger der =)

[Gjest Pax]

Jeg flørter vel egentlig alltid og med alle, men uskyldig. Det går på å smile litt ekstra, eller å gi komplimenter, eller tulle litt med mennesker jeg har med å gjøre.

Syns det er helt ok om den jeg er i forhold med gjør det samme, men det gjelder face to face flørt der og da og ikke sms eller msn - eller noe annet.

Samme her.

[Gjest Tigress]

Jeg er visst en naturlig flørt, så ja, jeg flørter til daglig. Både mail, SMS og in persona.

[FrizzleSizzle]

Jeg har aldri skjønt meg på flørting! Føler meg bare dum. Holder meg til å være hyggelig...mot begge kjønn.

Sms og mail-flørting synes jeg ikke noe særlig om i et forhold, men sex-vitser og tulling må være lov. Har et par kompiser som synes det er utrolig festlig. På jobben nå er det så seriøst så fy, men i tidligere jobber snakket vi om sex fra morgen til kveld uten at vi la noe flørtende i det.

Om gubben småflørter med kvinnelige kollegaer vet jeg ikke, for som Frk Åberg foretrekker jeg å ikke vite. Klart det er greit i begrensede former, men jeg trenger ikke referat.

[Gjest puselabb]

Jeg er flørtende av natur, så jeg har en flørtende undertone med de fleste gutter. Men bare muntlig, ikke noe sms eller mail, det ville være å gå for langt, og noe jeg ikke har behov for.

Endret 23. januar 2008 av puselabb

[Gjest Gjest]

Jeg kan flørte litt, et ekstra smil, litt ekstra øyenkontakt, et ekstra kompliment, være litt ekstra i nørheten av en person etc. Mange regner ikke dette som flørting men for meg er flørting alt som går over litt vennskapelig kontakt og ut over det jeg hadde gjort med rene venner.

Jeg har aldri intensjon om å gjøre noe med det, så på absoludt ingen måte og om noen skulle ta litt ektra kontakt pga min lille ektra interesse gir jeg veldig tidlig beskjed om at jeg er lykkelig gift. Flørtingen er for meg ikke noe jeg gjør for å tiltrekke meg selv oppmerksomhet, men for å gi andresom fortjener det en oppmerksomhet i større grad.

Jeg ville aldri latt det gå ut over dette som ved SMS, mail, eller å late som jeg er singel, fysisk kontakt (som nær dansing, berøringer etc).

[Gjest Gjest]

Jeg kan flørte litt, et ekstra smil, litt ekstra øyenkontakt, et ekstra kompliment, være litt ekstra i nørheten av en person etc. Mange regner ikke dette som flørting men for meg er flørting alt som går over litt vennskapelig kontakt og ut over det jeg hadde gjort med rene venner.

Jeg har aldri intensjon om å gjøre noe med det, så på absoludt ingen måte og om noen skulle ta litt ektra kontakt pga min lille ektra interesse gir jeg veldig tidlig beskjed om at jeg er lykkelig gift. Flørtingen er for meg ikke noe jeg gjør for å tiltrekke meg selv oppmerksomhet, men for å gi andresom fortjener det en oppmerksomhet i større grad.

Jeg ville aldri latt det gå ut over dette som ved SMS, mail, eller å late som jeg er singel, fysisk kontakt (som nær dansing, berøringer etc).

Enig i dette. Jeg flørter nok med noen, men ikke på en seksuell måte, ikke veldig direkte heller. Men jeg synes det kan være moro med den ekstra kontakten man kan få med enkelte - kjemi, samme humor, interne spøker fordi man forstår hverandre etc. Det blir jeg i godt humør av. Evt sms med samme person som jeg kan flørte med ansikt til ansikt ville vært av saklig karakter (jeg synes det er ok å gi komplimenter, men å flørte på sms, mail etc tror jeg fort kan skli ut, og jeg synes ikke det er greit. Dessuten er vel gjerne slike flørter noe som utspiller seg over tid, og det synes jeg også er noe en bør passe seg for. Det kan være vanskelig å ikke bli småbetatt av andre, men jeg vil ikke nøre opp under det ved å ta unødvendig mye kontakt).

Men å ikke ha en flørtende undertone - det synes jeg høres vanskelig ut noen ganger...

[Gjest Cataliina]

Nei, ingen flørting med andre.

Endret 30. januar 2008 av Cataliina

[Quasis]

Vi er ganske åpne i forhold til flørting. Så lenge det holder seg på det nivået, er det ikke noe problem. Om jeg synes en annen mann er kjekk og flørter litt med han, reagerer ikke partneren min på det. Er utrolig glad for at vi har det såpass åpent.

[Gjest Anonym igjen]

Hei.

Jeg må si at jeg flørter ganske mye ja. Uten å egentlig ville trekke det for langt. Men frekke SMS og mail til noen kvinnelige kollegaer har det dessverre blitt.

Føler jo at dette er å gå over streken, og har forsøkt å skjerpe meg.

Men det er ikke alltid like lett.

Jeg lever i et meget godt ekteskap som jeg ikke vil bryte på noen som helst måte. Slik flørting gir meg faktisk litt ekstra spenning og fungerer som en slags selvbekreftende faktor.

Jeg er ikke stolt av det, og ut ifra mange svar her ser jeg også at dette ikke er veldig vanlig. Skal derfor IGJEN forsøke å skjerpe meg:-)

Sukk...livet er pokkers ikke lett!

Mvh

Anonym mann

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg må si at jeg flørter ganske mye ja. Uten å egentlig ville trekke det for langt. Men frekke SMS og mail til noen kvinnelige kollegaer har det dessverre blitt.

Føler jo at dette er å gå over streken, og har forsøkt å skjerpe meg.

Men det er ikke alltid like lett.

Jeg lever i et meget godt ekteskap som jeg ikke vil bryte på noen som helst måte. Slik flørting gir meg faktisk litt ekstra spenning og fungerer som en slags selvbekreftende faktor.

Jeg er ikke stolt av det, og ut ifra mange svar her ser jeg også at dette ikke er veldig vanlig. Skal derfor IGJEN forsøke å skjerpe meg:-)

Sukk...livet er pokkers ikke lett!

Mvh

Anonym mann

Vel, hadde min mann sendt sms og mailer som hadde seksuellt innhold "du er så deilig, hadde jeg ikke vært gift etc" til sine kvinnelige kollegaer så hadde det vært en ydmykelse like stor som utroskap.At andre vet at min mann vil ha de er rett og slett et slag solid under beltestedet, eller midt i fjeset!!

Jeg forlanger respekt av min mann og jeg gir det tilbake. Det å gi uttrykk for at du har lyst på en annen dame til den damen, da er det ikke lenger uskyldig flørt men direkte respektløst mot partneren. Men det er min mening, vet at andre aksepterer det.

[Gjest vært ute for sånne som deg ja]

Hei.

Jeg må si at jeg flørter ganske mye ja. Uten å egentlig ville trekke det for langt. Men frekke SMS og mail til noen kvinnelige kollegaer har det dessverre blitt.

Føler jo at dette er å gå over streken, og har forsøkt å skjerpe meg.

Men det er ikke alltid like lett.

Jeg lever i et meget godt ekteskap som jeg ikke vil bryte på noen som helst måte. Slik flørting gir meg faktisk litt ekstra spenning og fungerer som en slags selvbekreftende faktor.

Jeg er ikke stolt av det, og ut ifra mange svar her ser jeg også at dette ikke er veldig vanlig. Skal derfor IGJEN forsøke å skjerpe meg:-)

Sukk...livet er pokkers ikke lett!

Mvh

Anonym mann

Vet kona di at du sender frekke sms og mail til andre kvinner for å få bekreftelse?

Og hva med de kollegaene du sender dette til? Hva om de tror du har følelser for dem og det oppmuntrer dem til å utvikle følelser for deg? Jeg syns du leker med følelsene til folk. Men det styrker kanskje selvbildet ditt at det ligger en rekke brustne hjerter i korridorene på jobben etter deg...