forhold som man vet tar slutt

[Gjest Gjest_nina_*]

Jeg studerer for tiden i Australia, og her har jeg funnet meg en perfekt kjæreste. Vi har et supert forhold, har aldri hatt det så bra.

MEN

jeg reiser hjem igjen til norge til sommeren

jeg skulle faktisk gjerne blitt her, men jeg må hjem for å fullføre graden min (dette oppholdet er bare en del av utdanningen som jeg tar hjemme). Det hadde kanskje vært mulig å fullføre her hvis jeg forandrer litt på graden min, men HAN skal uansett ut til høsten (ikke til europa dessverre) så det hadde også blitt litt meningsløst...

så det ser jo ut som vi må gjøre det slutt til våren, og jeg lurer liksom på om det er noen vits i å "dra det ut"..? Vi blir jo bare mer og mer glade i og knyttet til hverandre. Men samtidig hadde det å bryte av nå gjort resten av oppholdet her ganske kjipt (de aller fleste folka jeg kjenner her har jeg møtt gjennom han). Uff, kjenner dette er ganske kjipt

[Gjest Gjest]

Jeg syns at dere skal nyte det ekstra godt den siste tiden dere har sammen hvis dere absolutt føler at det må bli slutt. Hvis dere gjør det slutt nå så vil du bare bruke de siste månedene til å tenke på hva som kunne ha vært også hadde du angret. Kanskje hadde du villet bli sammen igjen, og sett at dere får enda kortere tid med hverandre. Med andre ord, ville resten av oppholdet vært for innviklet og for tungt. Du har muligheten til å pleie forholdet den siste tiden, så jeg råder deg til å gjøre nettopp det. Hvem vet? Kanskje møtes dere igjen senere og fortsetter der dere slapp!

Hva studerer du i Australia forresten?

[Gjest TS]

Jeg syns at dere skal nyte det ekstra godt den siste tiden dere har sammen hvis dere absolutt føler at det må bli slutt. Hvis dere gjør det slutt nå så vil du bare bruke de siste månedene til å tenke på hva som kunne ha vært også hadde du angret. Kanskje hadde du villet bli sammen igjen, og sett at dere får enda kortere tid med hverandre. Med andre ord, ville resten av oppholdet vært for innviklet og for tungt. Du har muligheten til å pleie forholdet den siste tiden, så jeg råder deg til å gjøre nettopp det. Hvem vet? Kanskje møtes dere igjen senere og fortsetter der dere slapp!

Hva studerer du i Australia forresten?

Takk for svar, det høres jo fornuftig ut.. har vel egentlig bestemt meg for det, men jeg ble så usikker..

Studerer sykepleie.

[Gjest Gjest]

Det trenger vel ikke bli slutt selv om du skal reise hjem?

Hvis dere har det bra ellers liksom?

Går jo an å ha avstandsforhold en stund, og når dere er ferdig med utdannelsene tenke på løsninger? Jobbe utenlands en stund for å se hvordan det går kanskje?

[Gjest TS]

nei, man trenger vel ikke gjøre det slutt, men jeg har liksom ikke noe tro på at et forhold vil vare over såpass lang tid med så lang avstand.. er liksom ikke som vi kan besøke hverandre hver måned heller.. derfor føler jeg det er bedre å gjøre det slutt enn å dra det ut og ende med å såre hverandre fordi den ene slutter å sende mailer hver dag eller den andre finner seg en annen..

[Fisherman]

Jeg vet hvor kjipt den situasjonen er. Var selv sammen med en et halvt år i utlandet, uten at vi hadde noen fremtid sammen.

Jeg valgte å være sammen så lenge som mulig, og vi var fortrolige på mail et halvt år etter at jeg var tilbake i Norge, deretter gikk det så det måtte, kontakten gled mer og mer over.

Jeg brukte to år på å komme over det forholdet, sett i ettertid burde vi kanskje brutt litt klarere da vi skiltes, så hadde det nok gått fortere å komme over henne.

Jeg angrer likevel ikke, fordi jeg lærte mer om meg selv, og om verden sammen med henne. Så mitt råd er å nyte tiden nå, lær så mye du kan om deg selv til siste slutt. Det hjelper jo også at når du er forelsket så betyr her og nå uendelig mye mer enn en fjern morgendag. Så får heller den dagen komme når dere skilles, og du kan prøve å få ham ut av systemet. Dersom det er helt umulig, må dere bare bli enige om et sted å møtest og ta det derfra.

Lykke til.

[Gjest TS]

Takk for alle svar:)

Etter noen samtaler har vi kommet fram til at vi skal forsøke å holde forholdet i live det året vi må være borte fra hverandre.

Er det noen her som har erfaring med avstandsforhold over såpass lang tid, der man er så langt unna hverandre? Tidsforskjell vil gjøre annen kontakt enn mail/brev vanskelig, og reisekostnader vil være så høye at man kun kan besøke hverandre en gang hver (hvis i det hele tatt)?

Noen tips/råd?

[Supramundane]

Er det ikke slik at "love will prevail" da?

Det må jo være verdt en sjanse hvis dere elsker hverandre.

[Gjest Gjest]

Hei

Venninna mi som bor i Norge, hadde en kjæreste som bodde i Mali. Jeg vet ikke om det er så stor avstand mellom deg og kjæresten når du flytter tilbake, men jeg syns at den var stor nok.

Han hadde absolutt ingen mulighet for å reise opp hit, så hun reiste dit om sommeren.

De var sammen i 3 år tilsammen, og alltid med den avstanden. Hun var der kun om sommeren. Ellers pratet de på msn eller sendte mailer til hverandre. Tror ikke det var så mye snakking på tlf, men de gjorde det de kunne fordi de var forelsket i hverandre.

Hvis dere bare blir borte fra hverandre ett år, så syns jeg at dere skal prøve det hvis dere er forelsket. Tiden flyr!

[Lola83]

Ingenting varer evig.

[Gjest Gjest]

Jeg og min nåværende mann har aldri vært kjærester på samme sted vi. Vi ble sammen rett før han flytta til utlandet, og var fra hverandre lengre perioder av gangen. Så flytta han over atlanteren og alt ble litt mer vanskelig - spesielt pga tidsforskjellen. Vi snakka sammen mye på skype, og satte spesielt av helgene til gode samtaler når begge hadde dag samtidig. Nå har vi vært sammen i tre år - gifta oss sist sommer...

det var min lille solskinnshistorie om at avstansforhold ikke nødvedigvis fører til slutten på et forhold...

Tror forresten avstanden gjorde oss virkelig kjent med hverandre, for vi ble nødt til å prate sammen når vi "møttes" bare på telefon...