Gå tilbake til eksen?

[Gjest Ken]

Jeg ble for ca 10 år siden forlovet med eksen (hadde vært sammen i ca et år da). Vi hadde det virkelig fint og etter en stund så kom vi in på tanken om å gifte oss. Dette var etter ca 4-5 år som forlovet og vi begynte å se på kjoler og tenke ut hvem som skulle være med i brullupet + andre detaljer. Vi syntes det var rett og slett moro å sitte og planlegge dette

Nå skal det også sies at vi jobbet ganske mye (fra morgen til kveld i ukedagene) så det var begrenset med tid vi fikk sammen.

En dag jeg var hjemme så kom eksen hjem og sa at hun mente det var best at vi tok en pause, med andre ord.....det var slutt! Jeg fikk fullstendig hakeslepp og gikk nærmest i oppløsning. Dette var på en fredag og på mandag så hadde hun ryddet ut alle sakene sine mens jeg var på jobb.

Ca en uke etter så fikk jeg vite at hun rotet med en venn av oss. En pakistaner som kjører taxi og som hun hadde vært en del med sammen, og som jeg også frem til da anså som en kamerat.

Hun har i ettertid innrømmet at dem har hatt et forhold men at det aldri har skjedd noe før hun gjorde det slutt. Grunnen til at hun gjorde det slutt har hun forklart med at vi jobbet for mye og aldri fikk tid sammen. Følelsene hennes forsvant liksom da vi ikke fikk pleiet forholdet.

Dette kan jeg forsåvidt forstå. Vi er i dag venner og jeg ser ingen grunn til å rippe mer opp i det som var. Jeg vil videre. Dette er noen år siden så man kan vel si at jeg ble temmelig såret ettersom jeg fortsatt sliter med å begynne i nytt forhold.

Da vi var sammen en tur på byen for en stund siden så lurte hun på om det var noen mulighet for at jeg ville ta henne tilbake? Hun lurte på om det var noen mulighet for oss å starte på nytt og kanskje få det livet som vi engang planla.

Her er jeg i villrede. Jeg liker henne fortsatt veldig godt, men jeg tror ikke jeg kan begynne på nytt. Mine følelser for henne er rent kameratslige og jeg har langt mer lyst til å bli forelsket i ei jente som jeg ikke kjenner (misforstå meg riktig her:)).

Familien min hater henne nærmest og fraråder meg på det sterkeste å ta henne inn "i varmen", og selv om det ikke er min familie som bestemmer så teller det allikevel litt.

Jeg har bedt om å få tenke på det. Alle vennen hennes er helt omvendt og lurer på når vi skal komme i sammen igjen ettersom vi passer sååååå godt sammen!!

Ble langt dette så jeg skjønner dem som ikke gidder å lese alt:)

Det jeg egentlig vil frem til er....skylder jeg henne en ny sjangs?

[Gjest Gjest_tutta_*]

Hvor lenge har det vært slutt mellom dere lurer jeg på?

Jeg gjorde det slutt med kjæresten min for å gå tilbake til eksen. Det var ikke lurt å gå tilbake til eksen, og jeg angret meg. Heldigvis tok kjæresten min meg tilbake, og vi er veldig lykkelige sammen. elsker han over alt på jord, selv om jeg gjorde noe dumt. Familien hans er heller ikke så begeistret for meg for tida, men jeg satser på å overbevise dem etter hvert. Men må sies at jeg ville ha han tilbake etter relativt kort tid. Det er ikke snakk om flere år liksom. Da kan det nok være for seint, for man rekker å bearbeide mye på den tiden. Det var det jeg kom fram til med eksen også

[Gjest Ken]

Har vært slutt i ca 3-4 år.

[Gjest javac]

Spør du hva jeg hadde gjort, basert på den informasjonen du har gitt her, så skulle Helvete fryse over før det var aktuelt å gå tilbake til noen som allerede har bevist at hun ikke har hode og hjerte på riktig sted. Min toleransegrense for vingling, ubesluttsomhet og svik er dessverre altfor lav til at jeg kan finne meg i denslags.

Familie og venner vil deg etter alt å dømme godt, så det kan jo hende de har et poeng.

[Supramundane]

Spør du hva jeg hadde gjort, basert på den informasjonen du har gitt her, så skulle Helvete fryse over før det var aktuelt å gå tilbake til noen som allerede har bevist at hun ikke har hode og hjerte på riktig sted. Min toleransegrense for vingling, ubesluttsomhet og svik er dessverre altfor lav til at jeg kan finne meg i denslags.

Familie og venner vil deg etter alt å dømme godt, så det kan jo hende de har et poeng.

Jeg er helt enig i dette.

Jeg ville aldri tatt henne tilbake.

[Gjest Gjest]

Du skylder henne ingenting.

Hun har forandret seg de siste årene og det har du også.

Dersom DU ikke føler for det så lar du det være.

Så enkelt og greit.

[Gjest Gjest_Mokka_*]

Hei

Jeg sliter med det samme selv nå om dagen. Men motsatt. Jeg hadde en kjæreste i et og et halvt år, men han gikk tilbake til eksen sin. De var sammen i litt over ett år etter det og så ble det slutt igjen. Jeg sluttet aldri å være glad i ham og han fikk en del meldinger i løpet av den tiden, men han besvarte dem aldri, pga hans eks ikke tillot noen kontakt mellom oss.

Nå åtte mnd etter bruddet med eksen sier han at han angrer og ønsket av hele sitt hjerte å finne tilbake til meg, men han var så kraftig brent. Han hadde tenkt så mye på meg, drømt om meg om natta og nå hadde han funnet ut at jeg hadde alle de egenskapene han hadde sett etter.

Han har med andre ord våknet.

Jeg har ikke noen problemer med å tro ham, da han alltid har vært veldig ærlig og følsom, og vi traff nok hverandre på et altfor tidlig tidspunkt etter bruddet med eksen hans i første omgang( kun fire uker etter).

Men problemet mitt er at jeg ikke greier å slutte å tenke på eksen hans, vet ikke om jeg greier å tilgi. Jeg vet at dette er drømmemannen min, vi er over førti begge to, så jeg vet hva jeg snakker om når jeg sier at han er noe av det snilleste jeg har truffet. Men det hjelper liksom ikke. Jeg vet ikke om jeg kan tilgi.

Vi har truffet hverandre kun en gang etter han kom tilbake, han jobber til sjøs, så han er et par uker ute nå. Vet jammen ikke hva jeg skal si når han kommer tilbake. Han sier at han ikke ville tatt kontakt med meg om han ikke hadde glemt eksen, for det brant vi oss begge på sist. Men kan jeg stole på at han virkelig vil ha MEG og at det ikke er at han bare savner å ha NOEN?

Har nok mest lyst til å bare stikke av! Så til deg som har vært alene i 3-4 år uten eksen, ikke ta sjansen, tror det kan bli altfor vanskelig med sjalusi, vonde følelser osv. Forstår godt at du vil forelske deg i ei du ikke kjenner. Har det sånn selv jeg, men jeg er bare så utrolig glad i ham.

Fatter ikke at kjærlighet skal være så innmari vanskelig og vond!!

[Gjest Gjest]

Du skylder henne absolutt ingenting!

Og når det du beskriver du føler for henne er kameratslige følelser så er det å be om trøbbel om du blir sammen med henne igjen.

Gjør det du føler er rett for DEG. Siden du ikke er sammen med henne så betyr faktisk ikke hennes følelser noe som helst. Det hadde vært en helt annen sak dersom dere fortsatt var sammen og det var snakk om å prøve å lappe sammen et skranglete forhold. Da hadde du kanskje skyldt henne en sjanse, dersom du så noen mulighet for å fikse ting. Men sånn er det jo ikke, så du kan med verdens beste samvittighet si "nei, aldri i verden".

[Kahlan]

1. Kommer du til å stole på henne igjen?

Hvis ja, gi det en sjangs

Hvis nei, la vær

2. Liker du henne som mer enn en venn?

Er bare du som kan svare på dette...

Endret 13. mai 2008 av Kahlan

[IloveNY]

Jeg hadde ikke klart å ta henne tilbake... Men jeg klarer ikke stole ordentlig på folk som har såret meg kraftig, så du må jo bare se det ann selv om du noensinne kommer til å kunne stole på henne igjen.