Når gå alene fra skolen?

[Brukernavn]

Jeg er (en overbeskyttende) mamma til en 6-åring.

Nå er det kommet til det punktet at det er aktuelt å være med en skolevenninne hjem etter skolen. Når det ble nevnt ble det sagt i samme setning at disse to da måtte gå alene hjem. (Det er noen hjemme når de kommer dit)

Veien de da må gå på er anslagsvis 2 km, hvorav det på siste halvdel er gang og sykkelvei. Første halvdel er på en ganske smal, og til tider svingete og uoversiktlig vei, hvor enkelte kjører som om de skulle stjålet både bil og bensin.

Jeg har overhodet ikke noe lyst til at min lille 6 åring skal gå her uten noen voksne, mens mannen min sier "en gang må vi gi slipp". Det er jo også tydelig at dette ikke er noe problem for det andre foreldreparet, og for alt jeg vet, pleier denne andre jenta å gå til og fra skolen alene.

Noen synspunkter på hvor hysterisk jeg er, på en skala fra en til ti?

[Gjest Gjest]

Du er ikke hysterisk. Jeg hadde ikke latt min 6-åring gå alene hjem. På SFO der vi bor sier de at de fleste venter til 2.klasse med å starte å gå hjem. Hjem til oss er det bare gangvei (ikke trafikkert vei ved siden av), men det er ikke snakk om å starte med det før til høsten (2. klassing).

Syns du heller skal tilby deg å hente de for så å kjøre de hjem til venninnen - hvis problemet var at de andre foreldrene ikke kunne hente..

[Gjest Gjest_Mia_*]

Jeg synes heller ikke at du er hysterisk når første del av veien er smal og uoversiktelig. 2 km er faktisk et stykke å gå.

Nå er det forskjell på unger også da, men en 6-åring er veldig umoden. Jeg opplevde at datteren min plutselig løp ut i veien da vi var på tur i byen. Da hjalp ikke all trafikkopplæring noe som helst. Husker ennå skrekken jeg fikk.

[ToveM]

her går 90% av ungene alene til skolen fra 1 klasse. Men de aller fleste har trygg skolevei med sykkel/gangsti hele veien. Er detså dårlig vei som du nevner her, ville jeg nok vært litt skeptisk. De er tross alt bare 6 år

[Brukernavn]

Syns du heller skal tilby deg å hente de for så å kjøre de hjem til venninnen - hvis problemet var at de andre foreldrene ikke kunne hente..

Det er det jeg aller helst ville gjort, men jeg er på jobb på den tiden av dagen, og har ikke mulighet til å kjøre hjem for å hente dem. Har vi flaks med timingen kan mannen min hente dem - han jobber skift. Det var også min første tanke når jeg hørte det.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke du er hysterisk, men hvis andre foreldre lar barna sine gå denne veien er det åpenbart ikke uforsvarlig å gjøre det. Uansett tror jeg barn har veldig godt av å bli med andre hjem - sånt blir det mange gode minner av - så hvis du kan få deg til å gjøre det synes jeg absolutt du bør la h*n gå.

[Orthia]

Jeg hadde absolutt ikke latt min førsteklassing gå så langt på en sånn vei alene. Selv om vennen er vant til å gå alene, blir det fort tull og lek når to går sammen- og dermed vanskeligere å passe seg for trafikken.

Her blir de fleste førsteklassinger hentet - selv om mange ikke har mer enn 2-300 meter hjem og det er lite trafikk i området.

[Gjest Gjest]

Jeg er (en overbeskyttende) mamma til en 6-åring.

Nå er det kommet til det punktet at det er aktuelt å være med en skolevenninne hjem etter skolen. Når det ble nevnt ble det sagt i samme setning at disse to da måtte gå alene hjem. (Det er noen hjemme når de kommer dit)

Veien de da må gå på er anslagsvis 2 km, hvorav det på siste halvdel er gang og sykkelvei. Første halvdel er på en ganske smal, og til tider svingete og uoversiktlig vei, hvor enkelte kjører som om de skulle stjålet både bil og bensin.

Jeg har overhodet ikke noe lyst til at min lille 6 åring skal gå her uten noen voksne, mens mannen min sier "en gang må vi gi slipp". Det er jo også tydelig at dette ikke er noe problem for det andre foreldreparet, og for alt jeg vet, pleier denne andre jenta å gå til og fra skolen alene.

Noen synspunkter på hvor hysterisk jeg er, på en skala fra en til ti?

Hei,

på grunn av veien synes jeg ikke du er hysterisk. Hadde det vært min unge ville jeg ha kommet for å følge dem, selv om de andre foreldrene ikke gjør det.

Hos oss kan de gjerne gå alene hjem, for vi bor i et omrde bestående av sykkelveier, nærmest bilfritt.

Det er jo viktig at de får prøve seg litt alene, jeg er enig i det. Men dersom trafikken er for ille er det ikke et alternativ å gå alene der. Da kan du heller la henne prøve seg alene andre steder, med stillere trafikk og sykkelveier.

[Gjest Bodillen]

Min 6-åring hadde ikke fått lov, men han er da også fryktelig vimsete.

Ikke at det nødvendigvis spiller noen rolle (for bilistene), men hva er fartsgrensen på den aktuelle veien?

[Brukernavn]

Fartsgrensen er bare 30, men det er vel ikke så mange som lever etter den, selv om det er de færreste som kjører helt villmann.

Takk for mange innspill. Er greit å få tilbakemelding på at jeg ikke er fullstendig hysterisk, selv om jeg vet at jeg er en av de forsiktige mammaene.. Jeg er litt sånn "better safe than sorry", og vet at dersom noe skulle skje på veien ville jeg aldri kunnet tilgi meg selv.

[Pauline]

Jeg hadde absolutt ikke latt min førsteklassing gå så langt på en sånn vei alene. Selv om vennen er vant til å gå alene, blir det fort tull og lek når to går sammen- og dermed vanskeligere å passe seg for trafikken.

Her blir de fleste førsteklassinger hentet - selv om mange ikke har mer enn 2-300 meter hjem og det er lite trafikk i området.

Da min eldste begynte på skolen i 94, kom han hjem og fortalte at det var mange barn som ble kjørt og hentet hver dag. Jeg hadde problemer med å tro dette. Han hadde en trygg skolevei på 6-800 m. De barna i skolekretsen som hadde lengst vei, hadde vel 2 km. (Det er mest 30 sone og noe 50) Vi hadde gått veien på forhånd, og vurderte dette som helt ok.Naboen mente noe annet.

Jobber selv på en annen skole og ser hvor mange barn som blir kjørt og hentet på skolen, og må si jeg er litt forundret. Ja, det er trafikk på veien, men likevel... Hadde vært mye mye bedre om foreldrene tok seg tid til å gå sammen med ungene og trene på veien, enten til og fra skolen eller på kveldstid. Barn har godt av bevegelse. Det er skremmende å se hvor mange passive barn det holder på å bli.

Jeg mener naturligvis at man må vurdere den reelle faren. Det er vanskelig for meg som ikke har sett veien. Men jeg mener og at det er mange foreldre som er overbeskyttende i dag. Det kommer den dagen da du må slippe barnet ut, til fots, på sykkel - og en dag med ferskt sertifikat. Det er viktig at de gjør erfaringer og utvider referanseområdet sitt. Det er mye verre å slippe ut en stor unge som ikke har det erfaringsgrunnlag det er naturlig å forvente ut fra alderen.

Jeg tror jeg ville gått den aktuelle veien sammen med barnet. Da kunne dere snakket om eventuelle farer og hva som var viktig å huske på neste gang h-n gikk der. Jeg ville gått ut fra at det andre barnet (som har dette som skolevei) også har fått med noen kloke ord på veien, og at hun tross alt kommer velberget fram og tilbake på denne skoleveien.

[mari]

litt utenom; men pauline, du sier at foreldrene burde gå med førsteklassingen sin til skolen, helt enig i teorien, men når man skal få et barn barnehagen og et barn på skolen, og de ligger i hver sin rettning, og man skal rekke et tog som går 7,30 kan det bli veldig vanskelig (og jeg har kort vei til min datters bhg. og min sønnsskole, men rekker det ikke, selv hvis vi er i bhg kl 7)

vi sliter med noe av det samme som trådstarter. Vi synes det er litt skummelt at sønnen vår skal gå til skolen alene (hadde nok vært tryggere om de var to, men er skummelt med disse bilene) Er ikke langt, men forøyeblikket er det veiarbeid på fortauet på store deler av strekken, og jeg har sett voksene som nesten har blitt påkjørt. Og det virker som det kommer til å vare en stund med dette veiarbeidet, så det blir nok ikke alene gåing før nærmere sommeren.

[Pauline]

Ja, det beste hadde jo vært å gå der sammen med barnet i den reelle til / fra skolen situasjonen, men det jeg også foreslår om dette blir vanskelig (forståelig nok) er å ta turen på kveldstid og snakke om det man ser og opplever. "Her er det en bratt sving, så bilene ser deg ikke før de kommer nesten rundt svingen. Da er det viktig at vi går godt inn til kanten." osv. Snakk med barnet om refleksbruk, trafikkregler ol. Ta turen mange kvelder (sunt for alle) og repeter.

[Rosalie]

Ja, det beste hadde jo vært å gå der sammen med barnet i den reelle til / fra skolen situasjonen, men det jeg også foreslår om dette blir vanskelig (forståelig nok) er å ta turen på kveldstid og snakke om det man ser og opplever. "Her er det en bratt sving, så bilene ser deg ikke før de kommer nesten rundt svingen. Da er det viktig at vi går godt inn til kanten." osv. Snakk med barnet om refleksbruk, trafikkregler ol. Ta turen mange kvelder (sunt for alle) og repeter.

For alle som er en del rundt 6-/7-åringer vet jo at det fungerer kjempebra - NOT! De blir kjempefrot distrahert, de glemmer, og ikke minst -de har ikke utviklet godt nok syn til å ferdes i trafikken alene.

[Pauline]

For alle som er en del rundt 6-/7-åringer vet jo at det fungerer kjempebra - NOT! De blir kjempefrot distrahert, de glemmer, og ikke minst -de har ikke utviklet godt nok syn til å ferdes i trafikken alene.

For såvidt enig i dette, men måten å ta tak i problemet er ikke å ukritisk kjøre barnet. Har skrevet før at man må vurdere den veien det er snakk om. (Når det er 30 sone, er nok dette fordi dette er en skolevei. ) Noen veier egner seg ikke som skolevei for små barn. Da er det viktig å øve sammen med en voksen. En dag kommer den dagen da barnet kan og bør gå alene. Dess farligere vei, dess viktgere er det at man har øvd, og øvd mange ganger. Det er slett ikke sikkert barnet skal gå veien når det er 6 år, men det er viktig at man starter opp tidlig med å gjøre barnet trygg i det som tross alt er nærmiljøet til barnet. Kveldstur til skolen med mor eller far kan være veldig koselig.

Veldig mange voksne gidder ikke dette. Det er mye enklere å kjøre. Dette gjør noe med den oppvoksende generasjon. De "slipper å bevege seg" og "slipper" å få erfaringer på skoleveien.

Mener ikke at man skal sende små barn ut i trafikken, men trafikken er en del av verden, og de må lære seg å mestre den, først trygt sammen med en voksen, så alene. Man kan like det eller ikke, men slik er det.

I dag er desverre området rundt skolen ofte tt av de farligste punktene på skoleveien. 100 barn skal leveres, nesten like mange biler skal rygges og snus. Biler går på tomgang mens det vinkes og klemmes. Noen "parkerer" mens de følger barnet inn til skolen. Det er ikke bare de minste barna som har privatsjåfør, men barn opp til 3. og 4. klasse.

Med dette har jeg fjernet meg litt fra ts sin konkrete sak. Hun må selvsagt vurdere veien i det konkrete tilfellet. Mine tanker handler om skolevei og barn generelt.

[Kodax]

For alle som er en del rundt 6-/7-åringer vet jo at det fungerer kjempebra - NOT! De blir kjempefrot distrahert, de glemmer, og ikke minst -de har ikke utviklet godt nok syn til å ferdes i trafikken alene.

Du, jeg husker mye bedre enn deg når jeg var 6 år, for jeg er nemlig 11 nå.

Og jeg skal love deg at jeg lett kom meg hjem fra skolen vær dag. (1,5KM skolevei)

Og det var flere ganger jeg måtte krysse veien, barn er ikke så hjelpesløse som alle tror.

Hvis jeg hadde hatt et så dårlig syn at det hadde vært en risk for meg og gå til og fra skolen vær dag hadde jeg tvilsomt vært her idag.