lite sex

[Solskinnsbolla]

samtidig som jeg kjenner at den store forelskelsen daler med kanonfart, kjenner jeg at min sexlyst ovenfor min forlovede blir mindre og mindre. jeg foretrekker å onanere, for jeg synes at det er jeg som tar initiativ til sex stort sett. jeg synes han er så treig til å ta initiativ og er veldig lite kreativ når det kommer til feks nye stillinger- han er ikke spesielt løssluppen. vi burde kanskje snakke sammen, men det er jo et problem kun for meg, og det er jo bare jeg som tar opp ting. jeg hadde en stressende periode før jul, stress dreper min sexlyst, men selv om jeg var uhyre sliten, tok jeg initiativ på sexfronten med tente lys og sexy klær. vi har vært sammen i to år- skal det virkelig være sånn- kjedelig sexliv, at jeg foretrekker å onanere, at jeg tenker på andre, jeg blir så usikker på meg selv- jeg tenker at siden jeg tenker slik, må jeg kanskje slå opp?

[Sarah_83]

[

Den forelskede følelsen med sommerfugler i magen og adrenalinet som pumper hver gang du nærmer deg han varer ikke for alltid, slik det er i starten av et forhold, men de samme følelsene kan komme igjen innimellom hvis man har et bra forhold, etter min erfaring. At sexlysten daler når man er stresset er ikke unormalt. Det er kanskje ikke så rart den daler hvis du er den eneste som tar initiativ til sex hver gang heller. Han må jo også gjøre det. Jeg syns du skal snakke med han om dette, selv om det "bare" er et problem for deg. Det er ikke bare det, det er jo nettopp slike ting man bør snakke om i et forhold. Jeg syns ikke du skal gjøre det slutt før du har snakket med kjæresten din. Kanskje er han helt uvitende om hvordan du føler- fortjener han ikke da en sjanse til å vite hvor landet ligger slik at han får en mulighet til å gjøre noe med det??? Kommunikasjon er helt vesentlig hvis et forhold skal kunne vare. Øv på å bli mer åpen å snakk med hverandre om følelser og tanker. Det gjør faktisk underverker. Kanskje sitter han med tanker og følelser du ikke aner noe om heller. Når det gjelder forskjellige stillinger så bør han være mer åpen om det kanskje. Snakk med han om dette også. Jeg kan anbefale å laste ned noe som heter " Lovers guide to sexual posisson" Mulig jeg skrev det litt feil, men det en film som viser mange ulike og fantastiske stillinger dere kan prøve. Lovers guide har også mange andre filmer. Dette er ikke "dirty" pornogafiske filmer, men tips til uke stillinger mens de forklarer hvofor de er bra og hvordan de er bra. Kjempe fint å se sammen med kjæresten for å få tips og mer informasjon til stillinger som føles bra for henne og stillinger som føles bra for han.

[Solskinnsbolla]

[

Den forelskede følelsen med sommerfugler i magen og adrenalinet som pumper hver gang du nærmer deg han varer ikke for alltid, slik det er i starten av et forhold, men de samme følelsene kan komme igjen innimellom hvis man har et bra forhold, etter min erfaring. At sexlysten daler når man er stresset er ikke unormalt. Det er kanskje ikke så rart den daler hvis du er den eneste som tar initiativ til sex hver gang heller. Han må jo også gjøre det. Jeg syns du skal snakke med han om dette, selv om det "bare" er et problem for deg. Det er ikke bare det, det er jo nettopp slike ting man bør snakke om i et forhold. Jeg syns ikke du skal gjøre det slutt før du har snakket med kjæresten din. Kanskje er han helt uvitende om hvordan du føler- fortjener han ikke da en sjanse til å vite hvor landet ligger slik at han får en mulighet til å gjøre noe med det??? Kommunikasjon er helt vesentlig hvis et forhold skal kunne vare. Øv på å bli mer åpen å snakk med hverandre om følelser og tanker. Det gjør faktisk underverker. Kanskje sitter han med tanker og følelser du ikke aner noe om heller. Når det gjelder forskjellige stillinger så bør han være mer åpen om det kanskje. Snakk med han om dette også. Jeg kan anbefale å laste ned noe som heter " Lovers guide to sexual posisson" Mulig jeg skrev det litt feil, men det en film som viser mange ulike og fantastiske stillinger dere kan prøve. Lovers guide har også mange andre filmer. Dette er ikke "dirty" pornogafiske filmer, men tips til uke stillinger mens de forklarer hvofor de er bra og hvordan de er bra. Kjempe fint å se sammen med kjæresten for å få tips og mer informasjon til stillinger som føles bra for henne og stillinger som føles bra for han.

takk.

jeg synes jeg har vært kjempe flink i dette forholdet til å si ting med en gang det dukker opp, snakke om det, spørre og få ting til å bli bedre, jeg stoler på han og er ikke redd for å prate. men det siste halve året har jeg blitt motløs, det er ikke vits i å prate lenger- vi er ulike-og det må man enten godta eller om jeg ikke vil ha det slik resten av livet- resten av livet! og så er det en annen gutt som jeg aldri har klart å glemme, og det blir ikke bedre av at vi har felles venner og møtes i ny og ne. nå er det slik at jeg og samboeren nå må sette en dato for bryllupet, men jeg har ingen glede, ingen lyst for dette her- jeg har til og med sagt til samboer at jeg er usikker(ja, jeg sa det i klartekst) at jeg føler en redsel for konseptet "resten av livet"- dette tok han med stoisk ro, så jeg mener han er en fin mann, men selv så tydelig jeg snakker, så føles det som om han ikke skjønner meg eller at han er for naiv- jeg går rundt i en tåke, en sukkerspinnverden...

man har hjelp for all mulig rart, men hvorfor kan ingen hjelpe meg med dette?

sovepiller gir legene ut, kan man ikke heller få psykologtime, slik at man slipper sovepiller?... skjønner?

[Ukjent]

først vil jeg si at skulle at jeg traff en kvinne som deg, som gir av seg selv og sier i fra med en gang uten først ha irritert seg en stunn først

hvis du sa at du er usikker men ikke også sa at du var lei av å sitte med en følelse av å være den eneste part i forrholdet som gir av seg selv, burde du si det i klar tekst til ham:)

husk at han er en mann og vi klarer ikke altid å forstå en ytring som en vennine ville ha forstått.

det er bedre å få seg en kraftig vekker enn å sitte å lure på: hva skjedde nå?

husk når du har med din kjære å gjøre kan det være veldig vanskelig å måtte "såre" ham, desverre er det ikke bedre å gå rundt grøten.

selvfølgelig er det ikke nødvendig vis noe mer komplisert enn at han har det tøft på jobben ol.

hvis dette ikke har noen effekt ville jeg ha funnet men en som gir like mye av seg selv som det du gjør, da får du det mye bedre.

[Solskinnsbolla]

først vil jeg si at skulle at jeg traff en kvinne som deg, som gir av seg selv og sier i fra med en gang uten først ha irritert seg en stunn først

hvis du sa at du er usikker men ikke også sa at du var lei av å sitte med en følelse av å være den eneste part i forrholdet som gir av seg selv, burde du si det i klar tekst til ham:)

husk at han er en mann og vi klarer ikke altid å forstå en ytring som en vennine ville ha forstått.

det er bedre å få seg en kraftig vekker enn å sitte å lure på: hva skjedde nå?

husk når du har med din kjære å gjøre kan det være veldig vanskelig å måtte "såre" ham, desverre er det ikke bedre å gå rundt grøten.

selvfølgelig er det ikke nødvendig vis noe mer komplisert enn at han har det tøft på jobben ol.

hvis dette ikke har noen effekt ville jeg ha funnet men en som gir like mye av seg selv som det du gjør, da får du det mye bedre.

takk. jeg er bare så utrolig usikker, det er så slitsomt. jeg møtte en venninne idag som sa at slik har jeg vært i de forholdene jeg har hatt- hun sa at jeg er "vanskelig å overbevise"... jeg er bare så redd, ser på ekteskapet mellom mamma og pappa, for et fengsel det har vært for henne noen ganger- hun har måtte lirke og lure for å få ting gjort, for pappa har vært så vrang og sur. nå har jeg kommet i en litt oppdragerrolle for min mann når det gjelder uvaner og tamt initiativ til sex. Hey, jeg er ikke perfekt, jeg er opp og ned i humøret, banner og er for glad i å shoppe og sminke meg, jobber for mye m.m...

jeg er så utrolig usikker og det er ingen som kan hjelpe meg! jeg føler meg veldig alene, føler meg litt kvalt av alle tankene og følelsene, trodde det var en fase- at det skulle gå over, men det kommer tilbake enten i lengre eller kortere perioder... og litt mislykka føler jeg meg også- andre rundt meg får barn. det er liksom den alderen vi er i.

huff...

[Gjest Gjest]

Hei!

Kanskje du i første omgang skulle snakke med ham ang å sette en bryllupsdato? Si at du kjenenr det som litt vanskelig, du er motløs og har ikke lyst til å sette en dato før du er helt sikker at du virkelig ønsker gifte deg. Det er jo en ting du skal glede deg til, ikke sant?

Dersom "bryllups-maset" settes litt på vent (som forøvrig ikke er uvanlig for mange) kan det være du føler deg litt "friere"?

Så er du nødt til å snakke med ham. Si det som du skriver her; du er ikke perfekt, du gjøt flere ting som han kanskje ikke liker, men du kommuniserer iallefall. Han gjør flere ting du har venskelig med, han tar ikke initiativet til sex, han er vanskelig å kommunisere med, osv.

Sett dere ned og ta denne praten. Det er nok lurt.

Lykke til!

[Gjest pirjo]

samtidig som jeg kjenner at den store forelskelsen daler med kanonfart, kjenner jeg at min sexlyst ovenfor min forlovede blir mindre og mindre. jeg foretrekker å onanere, for jeg synes at det er jeg som tar initiativ til sex stort sett. jeg synes han er så treig til å ta initiativ og er veldig lite kreativ når det kommer til feks nye stillinger- han er ikke spesielt løssluppen. vi burde kanskje snakke sammen, men det er jo et problem kun for meg, og det er jo bare jeg som tar opp ting. jeg hadde en stressende periode før jul, stress dreper min sexlyst, men selv om jeg var uhyre sliten, tok jeg initiativ på sexfronten med tente lys og sexy klær. vi har vært sammen i to år- skal det virkelig være sånn- kjedelig sexliv, at jeg foretrekker å onanere, at jeg tenker på andre, jeg blir så usikker på meg selv- jeg tenker at siden jeg tenker slik, må jeg kanskje slå opp?

Høres ikke så greit ut dette her, nei. Nå er det jo slik at forhold ofte går opp og ned, ift livssituasjon, jobb, barn, etc. Og en sitrende forelskelse varer jo ikke evig, den glir liksom over i noe annet etterhvert. Men jeg tror du må snakke med ham om dette. Hvorfor ikke reise bort en langhelg, til en storby, for å stå på ski, til et hotell eller en hytte hvis dere har muligheten? Å komme bort litt fra verdagen kan være deilig når ting går i stå. Lykke til!!

[Gjest javac]

Er på ingen måte noen samlivsekspert, men siden jeg sporer en viss fortvilelse og frustrasjon i innleggene dine, så skal jeg gjøre et ærlig forsøk på å hjelpe deg. Du får således ta rådene mine på den måten du selv ønsker.

Hvordan vil du karakterisere situasjonen? Er det snakk om et veiskille eller er det mer snakk om en bølgedal? Forskjellen mellom disse to er faktisk ikke triviell, for det førstnevnte innebærer et valg, mens det sistnevnte handler snarere om gjennomføring av et valg som allerede er tatt.

Dersom det er snakk om å foreta et valg om du ønsker å fortsette eller ikke, så bør du kanskje tenke godt igjennom følgende:

1. Hva betyr han for deg?

2. Hva betyr forholdet for deg?

3. I hvilken grad har både du og han de nødvendige egenskaper og forutsetninger som skal til å få dette fellesprosjektet til å fungere - både i dag og i fremtiden?

Jeg bør kanskje nevne at punkt 1 og 2 er ikke det samme. Punkt 1 dreier seg om han som person og de følelsene du har for ham, altså det som gjorde at han ble kjæresten din i utgangspunktet. Punkt 2 dreier seg imidlertid om alt det samlivet bærer med seg av for eksempel trygghet, kontakt, kommunikasjon, økonomi og praktiske hensyn. Svært mange blir nemlig værende i ulykkelige forhold nettopp på grunn av at alternativet skremmer dem. De vegrer seg for å bryte ut, ikke bare på grunn av de kostnadene bruddet fører med seg, men også fordi det å møte livets mange utfordringer alene og det å eventuelt starte på bar bakke igjen anses som vanskelig. Alle valg du gjør i livet har konsekvenser og kostnader - det handler derfor om å velge det alternativet du aller helst vil leve med.

Uansett om dette handler om en bølgedal eller et veiskille, så må du på en klar og konsis måte få formidlet alt dette til samboeren din. Han må altså forstå hva du går og tenker på og hva som står på spill. Saken din bør videre legges frem som en situasjonsbeskrivelse og i minst mulig grad som en anklage og en konfrontasjon. Dette er med andre ord et problem dere må løse i fellesskap og ikke noe han alene har ansvaret for å rydde opp i. Det innebærer at også han må få anledning til å uttrykke hva han føler og mener om saken.

Dersom han har vanskelig for å sette ord på følelsene sine og for å uttrykke seg, så forslår jeg at du rolig og saklig legger frem saken for ham, gir ham en dag eller to til å tenke over tingene for så gjenoppta samtalen igjen. Planlegg med andre ord hele seansen slik at han får anledning til å forberede seg. Begge må også sørge for å holde det hele på et løsningsorientert nivå. Ved å tvinge frem engasjement, reaksjoner og tanker på denne måten, så kan det hende at du lykkes i å rive ham ut av den passive og tildels apatiske rollen jeg har inntrykk av at han har inntatt.

I hvilken grad dere klarer å løse problemet bør kanskje således også legge føringer for hva du/dere velger å gjøre videre. Dersom dere ikke klarer dette nå, hva er da egentlig sjansene for at dere vil lykkes på et senere tidspunkt? Det kan kanskje være greit å finne ut av slike ting før man eventuelt smis i hymens lenker?

[Solskinnsbolla]

Er på ingen måte noen samlivsekspert, men siden jeg sporer en viss fortvilelse og frustrasjon i innleggene dine, så skal jeg gjøre et ærlig forsøk på å hjelpe deg. Du får således ta rådene mine på den måten du selv ønsker.

Hvordan vil du karakterisere situasjonen? Er det snakk om et veiskille eller er det mer snakk om en bølgedal? Forskjellen mellom disse to er faktisk ikke triviell, for det førstnevnte innebærer et valg, mens det sistnevnte handler snarere om gjennomføring av et valg som allerede er tatt.

Dersom det er snakk om å foreta et valg om du ønsker å fortsette eller ikke, så bør du kanskje tenke godt igjennom følgende:

1. Hva betyr han for deg?

2. Hva betyr forholdet for deg?

3. I hvilken grad har både du og han de nødvendige egenskaper og forutsetninger som skal til å få dette fellesprosjektet til å fungere - både i dag og i fremtiden?

Jeg bør kanskje nevne at punkt 1 og 2 er ikke det samme. Punkt 1 dreier seg om han som person og de følelsene du har for ham, altså det som gjorde at han ble kjæresten din i utgangspunktet. Punkt 2 dreier seg imidlertid om alt det samlivet bærer med seg av for eksempel trygghet, kontakt, kommunikasjon, økonomi og praktiske hensyn. Svært mange blir nemlig værende i ulykkelige forhold nettopp på grunn av at alternativet skremmer dem. De vegrer seg for å bryte ut, ikke bare på grunn av de kostnadene bruddet fører med seg, men også fordi det å møte livets mange utfordringer alene og det å eventuelt starte på bar bakke igjen anses som vanskelig. Alle valg du gjør i livet har konsekvenser og kostnader - det handler derfor om å velge det alternativet du aller helst vil leve med.

Uansett om dette handler om en bølgedal eller et veiskille, så må du på en klar og konsis måte få formidlet alt dette til samboeren din. Han må altså forstå hva du går og tenker på og hva som står på spill. Saken din bør videre legges frem som en situasjonsbeskrivelse og i minst mulig grad som en anklage og en konfrontasjon. Dette er med andre ord et problem dere må løse i fellesskap og ikke noe han alene har ansvaret for å rydde opp i. Det innebærer at også han må få anledning til å uttrykke hva han føler og mener om saken.

Dersom han har vanskelig for å sette ord på følelsene sine og for å uttrykke seg, så forslår jeg at du rolig og saklig legger frem saken for ham, gir ham en dag eller to til å tenke over tingene for så gjenoppta samtalen igjen. Planlegg med andre ord hele seansen slik at han får anledning til å forberede seg. Begge må også sørge for å holde det hele på et løsningsorientert nivå. Ved å tvinge frem engasjement, reaksjoner og tanker på denne måten, så kan det hende at du lykkes i å rive ham ut av den passive og tildels apatiske rollen jeg har inntrykk av at han har inntatt.

I hvilken grad dere klarer å løse problemet bør kanskje således også legge føringer for hva du/dere velger å gjøre videre. Dersom dere ikke klarer dette nå, hva er da egentlig sjansene for at dere vil lykkes på et senere tidspunkt? Det kan kanskje være greit å finne ut av slike ting før man eventuelt smis i hymens lenker?

tusen takk!

jeg som de fleste andre(vil jeg tro) dveler lenge på den første setningen som skal åpne denne skjebnesvangre samtalen. jeg er veldig redd for å feks begynne å gråte(han misliker når jeg gråter- da kommer han i forsvarsposisjon) eller at vi eskalerer samtalen til en krangel (han misliker når jeg høyner røsten- da kommer han lett i forsvarsposisjon...)

de tre punktene du framla var svært konstruktivt- jeg skal tygge på de - jeg er nok flinkere til å ordlegge meg skriftlig- derfor skal jeg sette meg ned en kveld og skrive ned tankene mine (kanskje på torsdag når han allikevel ikke er hjemme...)

takk for konstruktive svar alle- jeg ER FRUSTRERT og lei meg...

[Gjest javac]

tusen takk!

Ingen årsak.

jeg som de fleste andre(vil jeg tro) dveler lenge på den første setningen som skal åpne denne skjebnesvangre samtalen. jeg er veldig redd for å feks begynne å gråte(han misliker når jeg gråter- da kommer han i forsvarsposisjon) eller at vi eskalerer samtalen til en krangel (han misliker når jeg høyner røsten- da kommer han lett i forsvarsposisjon...)

de tre punktene du framla var svært konstruktivt- jeg skal tygge på de - jeg er nok flinkere til å ordlegge meg skriftlig- derfor skal jeg sette meg ned en kveld og skrive ned tankene mine (kanskje på torsdag når han allikevel ikke er hjemme...)

Hvordan du legger frem saken får være opp til deg. Du kjenner både deg selv og forloveden din bedre enn jeg gjør.

Når det er sagt, så skal det ikke være nødvendig å måtte heve stemmen i det hele tatt. Som jeg allerede har vært inne på, så må ikke denne samtalen først og fremst dreie seg om fordeling av skyld. Uttalelser som "du er for passiv i forhold til sex" vil, naturlig nok, oppfattes som en anklage. Han vil således sette opp murene umiddelbart og den konstruktive samtalen vil sannsynligvis deretter gå fullstendig i stå.

Målet må jo være at dere, så langt det lar seg gjøre, sammen og i ro og mak finner frem til en konklusjon, løsning eller handlingsplan. Du som initiativtaker må derfor vokte deg vel for ikke å bli for dominerende slik at kommunikasjonen blir en enveiskjøring. Vær derfor klar og tydelig, men invitér ham samtidig til å delta.

Er han av den fornuftige og oppegående typen, så går dette sikkert helt fint.

Lykke til i hvert fall

[Gjest Gjest]

Vi har en del problemer med å snakke med hverandre om enkelte ting. Det er fordi min mann svarer med enten ingenting eller bare enstavelsesord. En gang ble jeg så irritert at jeg satt meg ned og skrev en mail til han. Og fikk et langt og utfyllende svar tilbake!

Så nå gjør jeg det hvis det er noe spesielt som jeg føler vi ikke kommuniserer bra på.

[Gjest septica]

Vi har en del problemer med å snakke med hverandre om enkelte ting. Det er fordi min mann svarer med enten ingenting eller bare enstavelsesord. En gang ble jeg så irritert at jeg satt meg ned og skrev en mail til han. Og fikk et langt og utfyllende svar tilbake!

Så nå gjør jeg det hvis det er noe spesielt som jeg føler vi ikke kommuniserer bra på.

Bra tips!!Kankje du kan gjøre noe liknende??Du kan bli positivt overrasket

[Gjest Gjest]

Saken din bør videre legges frem som en situasjonsbeskrivelse og i minst mulig grad som en anklage og en konfrontasjon. Det innebærer at også han må få anledning til å uttrykke hva han føler og mener om saken.

Dersom han har vanskelig for å sette ord på følelsene sine og for å uttrykke seg, så forslår jeg at du rolig og saklig legger frem saken for ham, gir ham en dag eller to til å tenke over tingene for så gjenoppta samtalen igjen.

Det kan kanskje være greit å finne ut av slike ting før man eventuelt smis i hymens lenker?

Gode råd. Håper kvinner er i stand til å følge dem. Klarer kvinner å legge frem saker nøytralt uten anklager, for så å gi menn tid til å besvare?

Ja, slikt bør ordnes før man gifter seg!

[Gjest Gjest]

Jeg bruker å fortelle mannen min hva jeg trenger fra ham, ikke et ord om hva han gjør eller ikke gjør, ingen anklager, men rett ut hva jeg trenger, og hvorfor jeg trenger det...

Jeg trenger at du tar initiv til sex oftere...

Jeg trenger at du kommuniserer med meg...

Det bruker å fungere veldig bra. Ingen misforståelser, ingen behøver forsvare seg, ingen behøver å heve stemmen for å blir hørt.

[Gjest Gjest]

prøver å finne den siden Sara anbefaler, men jeg er ikke flink til det med å søke.......

[Gjest Gjest_Nangijala_*]

Huff, jeg fikk helt ondt i magen av å lese det her.

Jeg har det HELT på samme måten. Samboeren min er helt lik din kjæreste høres det ut som om...! Jeg er også i tvil om hva som er det rette å gjøre.

Jeg har vært sammen med ham i 5 år...

Jeg føler litt jeg går glipp av ting ved å ikke være singel....HUFF!!

Vi har lite sex siden det alltid er meg som må ta initiativ, jeg får fort crush på andre, men det går over igjen siden jeg jo elsker min kjæreste. Han er fantastisk på mange måter, men vi er veldig ulike...

Akkurat nå er han på ferie med gutan og jeg er alene hjemme. Jeg liker det skikkelig godt, men savner han masse. Jeg savner også å se han som jeg har et crush på...

Huff jeg føler med deg, og er dødsfrustrert....