Er det viktig at partneren er like attraktiv som seg selv ?

[Gjest male]

Nå har jeg vært sammen med "the woman of my dreams" og har blitt dumpet. Når sant skal sies er det et regelrett helvete. Psykisk er det rett ifra himmelen for så å stå opp til halsen i gjørme.

Jeg spør meg om det er verdt det. Dårlig humør (på grensen til depressiv), dårlig matlyst, dårlig søvn. Mye trening og et helt vanvittig snusforbruk holder stressnivået på et begrenset nivå. Jeg har opplevd drømmen min, men prisen er nå veldig høy synes jeg

Nå har jeg gjort meg to erfaringer med å være sammen med damer som ligger et par divisjoner over meg når det gjelder det å være attraktiv. Begge gangene har det gått rett vest og sist gang to det et par år å komme over henne. Jeg har veldig vanskelig for å forelske meg men når det skjer så vblir jeg så veldig forelsket. Fullstendig enten eller. For et år siden ble jeg dumpet av ei dame som jeg ikke var spesielt attraktiv og som ikke hadde mye følelser for, og jeg kunne igrunnen ikke bry meg mindre.

Sikkert noen som vil tenke at jeg bør finne meg et bedre verdigrunnlag, men det er nå en gang slik at jeg er temmelig utseendefokusert og jeg klarer bare ikke å bli tent på jenter (eller bli forelsket i dem, for den saks skyld) som ikke er temmelig pene.

Er det generelt bedre å finne seg noen som er på sitt eget nivå når det gjelder det å ha draget ?

[Gjest pirjo]

Noen spørsmål først:

1. Hvor gammel er du egentlig?

2. Hva definerer du som "pen" og "attraktiv"?

3. Hva fascinerer deg med en såkalt pen dame hvis du etterpå oppdager at hun er dum som et brød?

Jeg skal fortelle deg noe, gutten min: Kanskje jentene har gjennomskuet deg for lengst. Ild i tørt gress, vet du. Uansett hvor billedskjønn noen kan være: For meg synker de temmelig mye i verdi OG SKJØNNHET hvis det viser seg at det bare er vakum mellom ørene på vedkommende. Det finnes nemlig ikke noe finere enn å oppdage at du har full kjemi med en person og mange felles interesser og masse å snakke om. Det er DA en person er "attraktiv" - uansett hvor "pen" vedkommende måtte være på utsiden.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg liker ikke tonen din, men her er svar på spørsmålene dine:

Noen spørsmål først:

1. Hvor gammel er du egentlig? 34 år

2. Hva definerer du som "pen" og "attraktiv"? Det som jeg synes er pent. Pen, veltrent kropp, pent ansikt, pene øyne, pent hår, fløyelsmyk hud

3. Hva fascinerer deg med en såkalt pen dame hvis du etterpå oppdager at hun er dum som et brød? Ingen av dem har vært dumme. Hun ene var lærerinne, hun andre har mastergrad i økokomi. Økonomen vil jeg påstå har en fremragende intelligens og arbeidsvilje og -evne. Begge har godt utviklede sosiale antenner.

[Gjest pirjo]

Jeg liker ikke tonen din

Det er helt greit. Bare lurte, og blir så lett revet med. Poenget mitt er at en person man elsker og er helt på nett med blir det vakreste man kan tenke seg uansett.

[Gjest Gjest]

Er det generelt bedre å finne seg noen som er på sitt eget nivå når det gjelder det å ha draget ?

Ja, det er bedre. Pene kvinner vil til syvende og sist ha attraktive menn.

Det beste er å finne en på samme nivå, utseendemessig.

[Gjest Gjest-M-]

Skjønnhet er subjektivt. Det en syns er vakkert, trenger ikke være vakkert i en annens øyne.

Og jeg tror at hvis kjemi, interesser, holdninger og verdier stemmer, blir vedkommende vakker uansett om vedkommende ikke er den peneste i buketten.

Jeg skal ikke bli kvalm og skryte av mitt eget utseende, men jeg er vel over gjennomsnittet, og har alltid hatt "draget". De mennene jeg har vært sammen med har vært helt gjennomsnittlige, rent utseendemessig. Og det kunne ikke spilt mindre rolle....

Men hvis TS bare faller for de vakreste jentene, og historien gjentar seg med å bli dumpet, må han bare utvikle elefanthud og et hjerte av stål.

[Gjest Pax]

Hvorfor ikke jobbe med deg selv, og prøve å vektlegge andre egenskaper enn skjønnhet?

En ting kan være at disse damene dumpet deg fordi du ikke var like attraktiv, om det nå var tillefelle. En annen ting kan være at de ikke følte seg verdsatt av deg, at for deg veide skjønnheten mer enn det indre. Og det er en utrolig kjip følelse. Alle mennesker ønsker å bli sett for den de er, utseendet er bare et skall. Jeg har opplevd det i alle fall, at jeg trodde personen var interessert i hele meg, men nei, det var kun det ytre som telte mest. Det er ikke noe hyggelig.

Endret 19. januar 2008 av Pax

[Gjest Gjest]

Skjønnhet er subjektivt. Det en syns er vakkert, trenger ikke være vakkert i en annens øyne.

Og jeg tror at hvis kjemi, interesser, holdninger og verdier stemmer, blir vedkommende vakker uansett om vedkommende ikke er den peneste i buketten.

Jeg skal ikke bli kvalm og skryte av mitt eget utseende, men jeg er vel over gjennomsnittet, og har alltid hatt "draget". De mennene jeg har vært sammen med har vært helt gjennomsnittlige, rent utseendemessig. Og det kunne ikke spilt mindre rolle....

Men hvis TS bare faller for de vakreste jentene, og historien gjentar seg med å bli dumpet, må han bare utvikle elefanthud og et hjerte av stål.

Hvorfor dater du ikke mannlige hunks da?

[Gjest Gjest-M-]

Hvorfor dater du ikke mannlige hunks da?

Fordi det er ikke SÅ viktig for meg at mannen er en hunk. Jeg faller for helt andre ting ved en mann en bare utseende.

[Gjest *smak*]

Er det sånne "lover" ute å går, at man må matche hverandres utseende? Har aldri tenkt i de baner selv. Og hvordan finner en eventuelt ut at man har funnet en kjæreste som matcher en selv?

Tror det må bare være filosofer og psykologer som tenker slik. Folk flest tenker ikke slik, eller?

[Kosemose]

Tja? TS skriver jo at han har blitt dumpet av tre kvinner; den ene var ikke spesielt pen og henne var han ikke forelsket i og henne var det ikke så vondt å bli dumpet av. De to andre var spesielt pene, han var veldig forelska i dem og det gjorde veldig vondt å bli dumpet. Ergo: Det gjør vondt å bli dumpet av noen man er veldig forelsket i. Noen blir veldig forelsket i et vakkert ytre, andre blir veldig forelsket i sjarm og utstråling, andre igjen blir veldig forelsket i den personen som vil ha ham/henne... Jeg mener nå at man ikke bør bli sammen med noen man ikke er forelsket i, selv om man kan risikere å bli mer såret hvis h*n dumper deg. Men man kan da ikke gå rundt og bli sammen med folk man ikke er forelsket i bare fordi at det da blir enklere om man skulle bli dumpet?

Selv er jeg "midt på treet" /normal utseendemessig. For at jeg skal bli interessert i en mann må jeg like utseendet hans, men hvis jeg først gjør det (liker utseendet) spiller det ikke noen rolle om han er "normalt kjekk" eller "dødskjekk". Da er det nemlig andre ting som gjør at jeg tenner; som at han får meg til å le, at jeg syns han er spennende og interessant å snakke med, at han er omtenksom og grei og at vi har en spesiell kjemi/tiltrekning. Hvis han da i tillegg ser bra ut er det en ekstra bonus! Så sånn sett tror jeg nok at jeg stort sett har rettet oppmerksomheten min mot menn som er på mitt nivå, både hva utseende, interesser og syn på hva som er viktig i livet. "Dødskjekke menn" som oser av timer i solarium og helsestudio og som virker over gjennomsnittet opptatt av sitt eget utseende, klær og hår, er i utgangspunktet uinteressante fordi jeg ikke regner med at vi er helt på samme bølgelengde og fordi jeg nok ubevisst tenker at den type menn er interessert i en helt annen type kvinne enn sånn jeg er. Men jeg tenker IKKE at han er på et "høyere nivå" enn meg av den grunn. Jeg anser heller ikke "glamourmodeller" m.m. for å være på et "høyere nivå" enn meg, bare på en helt annen planet

[Gjest Gjest]

Har du tenkt på at du kanskje syns at de to damene du var forelsket i var penere og mer attraktive nettopp fordi du var så forelsket i dem? Det skjer i hvert fall med meg - jeg blir helt oppslukt i utseendet (og personligheten, såklart) til den jeg er forelsket i. Så hvis jeg blir det, så blir vedkommende verdens vakreste. Det kan jo hende du ikke er så overflatisk som du tror..

Men ja nei, jeg syns egentlig ikke det er noen god idé å bare være sammen med noen du ikke faller så mye for. Det må jo være en kjip tilværelse for både deg og den du i så fall skulle bli sammen med.

[Gjest Pax]

Jeg mener nå at man ikke bør bli sammen med noen man ikke er forelsket i, selv om man kan risikere å bli mer såret hvis h*n dumper deg. Men man kan da ikke gå rundt og bli sammen med folk man ikke er forelsket i bare fordi at det da blir enklere om man skulle bli dumpet?

Tja. Jeg mener at forelskelse ikke er så nøye, og jeg kan godt gå inn i et forhold uten å være forlelsket.

[Gjest Envy_glemt å logge seg inn :P]

Tja. Jeg mener at forelskelse ikke er så nøye, og jeg kan godt gå inn i et forhold uten å være forlelsket.

hvordan i alle dager kan du gå inn i et forhold uten å være forelsket i fyren?

.. og ja, det er utrolig hvor vakkert et menneske kan bli i dine øyne om du er forelsket i vedkommende *drømme seg bort*

[Gjest Pax]

hvordan i alle dager kan du gå inn i et forhold uten å være forelsket i fyren?

Fordi jeg forelsker meg svært sjeldent. (en gang i tiåret, sånn ca.) Og jeg vektlegger andre ting enn forelskelse.

Endret 20. januar 2008 av Pax

[Envy]

Frodi jeg forelsker meg svært sjeldent. (en gang i tiåret, sånn ca.) Og jeg vektlegger andre ting enn forelskelse.

vektlegge eller ikke. når det gjelder kjærlighet er det fint få som greier å være rasjonelle og tenke; hmm, han har bra jobb, virker pliktoppfyllende og smart og han se ok ut. da blir vi sammen og ser hva som skjer!

jeg trodde man gikk inn i forhold med folk _fordi_ man er forelsket i vedkommende jeg.. man går jo ikke inn i et forhold bare for å være i et forhold? eller har jeg gått glipp av no?

[Gjest Pax]

Fordi man er glad i vedkommende, vel? God kjemi, godt vennskap, tenner på hverandre, osv.

[Gjest Korrekt]

hvordan i alle dager kan du gå inn i et forhold uten å være forelsket i fyren?

Man kan gå inn i et forhold uten å være forelsket i personen.

Som Pax skriver er det fordi kjemien stemmer, godt vennskap, tenner på hverandre, osv.

Etterhvert så elsker du denne personen selvom du ikke var forelsket i første omgang!

[Gjest Pax]

Etterhvert så elsker du denne personen selvom du ikke var forelsket i første omgang!

Det er korrekt, Korrekt.

[Gjest Gjest]

Tror det må bare være filosofer og psykologer som tenker slik. Folk flest tenker ikke slik, eller?

Godt mulig folk flest ikke tenker slik og gjør seg kalkuleringer om hvorvidt kjæresten matcher i utseende. Likefullt har vi en tendens til å ende opp med folk som scorer ca. like høyt/lavt på den fysiske attraktivitetsskalaen som oss selv.. Når f.eks. mannen er mindre attraktiv enn kvinnen kompanserer han ofte på andre områder, f.eks. i inntekt. Men som oftest holder vakre mennesker sammen med andre vakre, gjennomsnittelig pene menger seg med andre gjennomsnittelige, og mindre attraktive holder seg med sine.