Hvis du jobba i butikk, ville du solgt barberblader til

[Trixie52]

¨Når man jobber i butikk er man ansatt for å selge og skal ikke vurdere hva kundene skal bruke produktet til.

MEN, man kunne jo snakke litt med jenta likevel, være hyggelig mot henne.

Er det et skrik om hjelp hun bedriver så kan jo det utløse en reaksjon.

Jeg ville nok forsøktå få litt kontakt på den måten

[Dalila]

Det hadde gjort meg vondt å selge henne barberblader, men at JEG, en vanlig butikkansatt skal ta opp et så vanskelig tema som selvskading med en kunde? Kanskje i andres påhør? Nei, det mener jeg blir for frekt og påtrengende.

Jeg har jo ingen anelse om hva som ligger bak. Samme hvor velmenende jeg er så vil jeg kunne risikere å gjøre ting enda verre for noen som allerede sliter kraftig.

[Joyce]

Litt enig i at folk driver med selvskading overalt. Alt fra alkoholikere som kjøper øl, til feite folk som kjøper burgere. Likevel synes jeg at det å hjelpe medmennesker skal være en selvfølge. Man kan i minste ta litt tak i det. Alle sier at andre ikke har noe med hva andre driver med, (som f.eks at kassadama blander seg oppi hva noen kjøper) men er det ikke det som har ført til den så altfor usympatiske verdenen vi lever i i dag? Når man bryr seg av medmenneskelighet, synes jeg ikke det er noe galt i å ta tak i situasjonen.

Hvis det eneste hu slengte på disken var barberblader og hun hadde kutt man tydelig kunne se, er det kanskje et rop om hjelp?

[Gjest Gjest]

Hvis det eneste hu slengte på disken var barberblader og hun hadde kutt man tydelig kunne se, er det kanskje et rop om hjelp?

Jeg hadde heller tolket det som en provokasjon eller opposisjon til samfunnet. Om moren var til stede derimot kunne det være et rop om hjelp, jeg tror ikke folk roper om hjelp til ubetydelige mennesker som ikke vil ha en innvirkning på deres hjelp likevel. Mulig jeg tar feil altså!

Jeg tror heller ikke all selvskading er et rop om hjelp heller da...

[Gjest Cataliina]

Jeg ville solgt henne dem. Vet ikke hva jeg skulle sagt hvis jeg ikke skulle gjort det. "Jeg ser du har kutt på armene, så du får ikke kjøpe barberblader???" Ville ikke blanda meg.

Enig.

[Joyce]

Jeg hadde heller tolket det som en provokasjon eller opposisjon til samfunnet. Om moren var til stede derimot kunne det være et rop om hjelp, jeg tror ikke folk roper om hjelp til ubetydelige mennesker som ikke vil ha en innvirkning på deres hjelp likevel. Mulig jeg tar feil altså!

Jeg tror heller ikke all selvskading er et rop om hjelp heller da...

Tror du ikke det å provosere fremmede mennesker på en så selvsikker og tydelig måte kankje er noe man mer ser i filmer? Ikke vet jeg. Vi kjenner jo ikke jenta, men selvskading og selvmord er så vidt jeg vet en benektelsessak så fremt det ikke ligger noe oppriktig bak handlingene.

Jeg husker ei jente som kutta seg opp på jentedoen på et kjøpesenter og ble henta av ambulanse. Mye blod og gråt fra venninnene gav jo tilskuerne et kjempeshow. Man gjør vel ikke noe sånt SÅ offentlig hvis det er oppriktig, eller? Dette er et ekstremt eksempel på egoistisk handling, men jenta ville ha oppmerksomhet ja, big time!

Jeg argumenterer kanskje litt i mot det jeg skrev i første posten, men slikt bør ikke ignoreres. Noe som bringer meg til et par spm:

Var det sånn at jenta gikk i kortermet siden sårene var tydelige? Det er jo vinter og det kan vel tyde på at hu vil folk skal se det?

VAR det det eneste hu kjøpte?

Var hu sammen med noen?

Merker denne saken opptar meg litt;)

[The Kitten]

Ett etisk dilemma på en fredags formiddag

La oss si at du jobber i en butikk, og det kommer en jente og legger en pakke barberblader på disken foran deg...Denne jenta har tydelige og "ferske" arr oppover armene etter å ha kuttet seg.

Hva ville du ha gjort?

Jeg ville solgt henne barberbladene. Kjøper hun de ikke hos meg, går hun bare til en annen butikk og kjøper de der, så hun får tak i de uansett.

Jeg ville håpet at jenten fikk hjelp dersom hun hadde et problem med selvskading, men jeg ville ikke følt meg ansvarlig for å skaffe henne denne hjelpen.

[Joyce]

For alt ein veit kan det faktisk vere at den personen med oppkutta armer som vil kjøpe barberblader faktisk skal ha dei til sin samboer også. Ein har ingen rett til å bry seg med kva folk kjøper og mange ville nok blitt sure om ein so gjorde. Men det er klart ein tenker sine tanker.

Det er mulig at ei dame med stadige blåmerker i ansikt og på kroppen bare er så klønete som hu sier. Alt er relativt, men i disse dager må man være litt realistisk og. I mange av disse tilfellene er mistenksomheten riktig uten at det blir gjort noe med.

Er det ikke litt tilfeldig at ei jente med oppkutta armer bare skal ha barberblader til typen sin og ikke noe annet? Jeg mener, hvorfor skulle det være akkurat DET han liksom skulle ha i dette tilfellet? Hvorfor var det ikke aftershave, potetgull, øl, deo? Hvorfor akkurat noe som bare bidrar til at mistenksomheten skyter himmelhøyt? Er det noen som er med på tankegangen min her? Føler jeg babler litt nå, hehe....

[Gjest Gjest]

Jeg ville gitt henne kvantumsrabatt, ta tre, betal for to.

[The Kitten]

Jeg ville gitt henne kvantumsrabatt, ta tre, betal for to.

[RedFox81]

Jeg ville gjort det, enig med Trixie52 i "Når man jobber i butikk er man ansatt for å selge og skal ikke vurdere hva kundene skal bruke produktet til." Ville ikke pratet med henne om det heller.

Jeg har jobbet i en dagligvarebutikk og har solgt, for eksampel, øl til alkoholiker, kondomer til synlig berusede par, røyk til virkelig ille hostende personer, og skoleboller, godteri og cola til overvektige barn. Skulle det også vært mitt ansvar å nekte dem?

Endret 25. januar 2008 av RedFox81

[Mann 42]

Er det noen som helst grunn til å anta at en selvskader med armene fulle av kutt, slutter med kuttingen fordi hun ikke får kjøpt barberblader, da? Jeg tror ikke det.

[freezepop]

Jeg husker ei jente som kutta seg opp på jentedoen på et kjøpesenter og ble henta av ambulanse. Mye blod og gråt fra venninnene gav jo tilskuerne et kjempeshow. Man gjør vel ikke noe sånt SÅ offentlig hvis det er oppriktig, eller? Dette er et ekstremt eksempel på egoistisk handling, men jenta ville ha oppmerksomhet ja, big time!

bullshit.

å kutte seg på offentlige steder betyr ikke nødvendigvis at man vil ha den oppmerksomheten man gjerne får. Det KAN hende, men ikke vær for sikker.

Foresten er det veldig mange som tror det er kjempe-enkelt for en selvskader å "bare sjule" arrene sine, ta på deg en genser og lat som ingenting. Det er ikke så enkelt. Jeg har hatt ganske alvorlige problemer med dette selv, og vet at det er ikke så lett å "bare" ta på seg en genser, fordi etterhvert kan kuttene dine bli en så dominerende del av livet ditt at det eneste du vil er at andre skal AKSEPTERE det. De trenger ikke reagere, de skal ikke bli bekymret eller sjokkerte men akseptere, derfor er det mange, særlig unge som ikke alltid sjuler arrene sine. En handling som i 99% av tilfeller slår tilbake pga. oppfatningen om at alle som ikke er dritflaue av arrene sine gjør det fordi det er kult eller fordi de vil sjokkere.

Hvis jeg hadde blitt nektet å kjøpe barberblad hadde det kun ført til at jeg hadde blitt mer skamfull, jeg ville vært redd for å bli latterliggjort på den måten en gang til ved å gå til en annen butikk, så jeg ville gått tilbake til det jeg kuttet meg før jeg kjøpte barberblader, nemlig kniver jeg fant i kjøkkenskuffen hjemme. Noe som betyr mye mindre renslighet og IKKE MINST presisjon. Du har full kontroll med et barberblad, men tro meg, det har du ikke med en tagget kjøkkenkniv.

Jeg synes foresten 90% av alle voksne (både "vanlige" voksne, og folk som kaller seg psykologer) takler selvskading på en utrolig teit måte, så det er sagt

[Gjest Eir]

Jeg husker ei jente som kutta seg opp på jentedoen på et kjøpesenter og ble henta av ambulanse. Mye blod og gråt fra venninnene gav jo tilskuerne et kjempeshow. Man gjør vel ikke noe sånt SÅ offentlig hvis det er oppriktig, eller? Dette er et ekstremt eksempel på egoistisk handling, men jenta ville ha oppmerksomhet ja, big time!

Hvis noen trenger oppmerksomhet fra andre så sårt at de går til slike skritt, så synes jeg de fortjener å få det også. Ser ingenting egoistisk i det, mennesker trenger å bli sett, og hvis man ikke blir det synes jeg det er bedre å bruke drastiske virkemidler enn å gi opp og dø.

Jeg ville også solgt barberbladene, fordi det å kutte seg er en overlevelsesmekanisme og som regel det beste alternativet for den det gjelder, og ved å hindre dem i det kan man gjøre vondt verre. Tror heller ikke at det å nekte henne å kjøpe dem i en bestemt butikk ville hindret henne noe særlig, men bare medført negativ oppmerksomhet og økt skamfølese rundt det, noe som kan bidra til å øke problemene. Greit nok at vi bør være flinkere til å bry oss om fremmede, men jeg synes dette er feil situasjon å gjøre det i.

Endret 26. januar 2008 av Eir

[Gjest Gjest]

Tror du ikke det å provosere fremmede mennesker på en så selvsikker og tydelig måte kankje er noe man mer ser i filmer? Ikke vet jeg. Vi kjenner jo ikke jenta, men selvskading og selvmord er så vidt jeg vet en benektelsessak så fremt det ikke ligger noe oppriktig bak handlingene.

Jeg vet om to som er sterke selvskadere. Begge er åpne om dette til familie og har allerede fått hjelp. Den ene av disse er flink og skjule og ønsker ikke at fremmede skal se det. Den andre er veldig åpen og gjør ingen forsøk på å skjule sårene, og kan i noen tilfeller aktivt vise dem frem bare for å provosere. Det er klart at dette er en taktikk for å få oppmerksomhet, men ikke nødvendigvis et rop om hjelp. Det er en forskjell der.

Jeg mener enda fast bestemt at dersom en selvskader skulle gi et rop om hjelp så hadde det blitt gjort til andre enn en butikkansatt, som foreldre, lærere eller andre venner. Det var også derfor jeg sa at dersom det hadde vært noen andre der sammen med henne, som moren, kunne det i større grad være del av et rop om hjelp.

Det å gjøre noe for å generellt få oppmerksomhet rundt sin person er noe annet en et rop om hjelp. Noen selvskadere er også kommet så langt med seg selv at de ikke gidder forsøke å skjule seg selv og hva de driver med. Dette kan lede til at noen aktivt viser frem skadene, for å få bekreftelse på denne delen av en selv også, da det for noen er et viktg identitetselement akkurat i den frustrerte situasjonen de er i.

Dette blir veldig generaliserende, det er jeg fullt klar over. Men jeg ville uansett tolket det mer som en provokasjon enn et rop om hjelp. Et rop om hjelp gir man til de nermeste rundt seg, eller andre tillitspersoner.

[Gjest Gjest]

Tror du ikke det å provosere fremmede mennesker på en så selvsikker og tydelig måte kankje er noe man mer ser i filmer? Ikke vet jeg. Vi kjenner jo ikke jenta, men selvskading og selvmord er så vidt jeg vet en benektelsessak så fremt det ikke ligger noe oppriktig bak handlingene.

Nei så absoludt tror jeg ikke det. Man behøver ikke å ha lest mye om selvskading før disse mytene du fremmer her sterkt tilbakevises. Selvskading og selvmord(som er to vidt forskjellige ting) er ikke en benektelsessak for alle. Dersom man er åpen om det og snakker om det betyr det heller ikke at man ikke er opriktig. Det er desverre en feil mange tar.

Dersom hun på kjøpesenteret hadde så stort behov for oppmerksomhet er dette virkelig ikke en egoistisk handling, men et menneske som behøver den oppmerkosmheten og for håpentligvis følgende omsorgen hun fikk

ELLER; det kan være at denne jenta akkurat der og da fikk et så sterkt behov for å skade seg selv at hun ikke var i stand til å la være. Desverre gikk det nok litt for hardt for seg slik atr det fikk for store følger, men det er ikke det samme som at det var dette som var planen hennes i utgangspunktet. Det er en grunn til at noen skader seg, men dette er ikke det samme som at de kun gjør det for oppmerksomhet, men fordi man der og da har et voldsomt behov for å frigjøre smerten sin og gjøre det over til noe som man faktisk kan håndtere, noe fysisk. Hvor man er når dette intreffer er av og til ikke nok til å stoppe.

Jeg var gjesten som svarte deg over også. Jeg bare kom på enda mer jeg måtte si. Jeg har relativt stor erfaring med selvskadere, ikke bare fra film nei, og ønsker å nyansere det noe unyanserte bildet mange har på selvskading.

[Joyce]

Jeg mente ikke at om man er åpen, så er man ikke oppriktig, jeg mente at de litt selvdestruktive er mer inneslutta til temaet. Jeg har også hatt litt med både selvskading og selvmord å gjøre og jeg ser hva som går igjen.

Når det kommer til hu på kjøpesenteret, garanterer jeg deg at det var kun av oppmerksomhet. Jeg kjenner til både hu og omgangskretsen hennes og dette er ikke første gang. De er tørste på oppmerksomhet og tar derfor i bruk de mest ekstreme metodene for å få det. Jeg er uenig med deg når du sier at hu fortjener den type oppmerksomhet. Ingen skal ha den type oppmerksomhet basert på "ulv ulv" handlinger. Omsorg av de riktige grunnene er velfortjent alle, men jeg synes det er egoistisk å tvinge frem det etiske i folk på den måten. Folk kan liksom ikke snu ryggen til heller, for da er DE egoistiske. Derfor synes jeg sånne handlinger er egoistisk.

Dessuten, om man har et så inderlig ønske om å skade eller ta livet sitt, mener jeg fortsatt at det da ikke er noe man gjør i all offentlighet med mindre man ønsker å bli husket for det. Er det av mobbing, angst, paranoia, etc at man ønsker å ty til selvskading, er det ikke noe man viser verden sånn uten videre. Du har bare ikke den selvtillitten i et sånt stadie av livet ditt. Det er litt derfor jeg mener at om denne jenta i butikken handler barberblader og tydelig viser frem sårene sine, er det mest sannsynlig et rop om hjelp, eller en måte å få oppmerksomhet på. Selvskadere dekker sår og merker det beste de kan i troen om at det er dem selv det er noe galt med og ikke den uretten de kanskje en gang har eller blir utsatt for, faktisk skal ha skylden for.

De verste, skal jeg fortelle deg, lager blåmerker på seg selv og pirker på sår de allerede har slik at de skal blø, få arr og for at de skal synes bedre, bare for å få oppmerksomhet.

Ikke sikkert jeg fikk frem poenget mitt med film, men i en del norske filmer f.eks om ungdommer, har de en litt urealistisk høy selvtillitt og tør nesten alt. Til og med å provosere mennesker på det groveste mot ingenting. Det gjelder liksom alle karakterene i filmen og jeg synes bare ikke man ser sånt veldig tydelig i virkeligheten. Derfor assosierte jeg litt med det da du sa at hu kanskje bare skulle provosere. Jeg fant det bare ganske usannsynlig.

[Gjest Gjest]

Da er vi rett og slett bare uenige. Jeg kjenner til flere tilfeller hvor selvskadere er åpne om sårene sine, noen ganger som i en prosess hvor de ikke lenger skal skjule seg for omverdenen og føle skam over hvem de er, andre ganger åpent for å aktivt vise motstand til omverdenen. Om du tror dette bare skjer på film så er det nok ikke tilfellet.

Jamfør butikkhendelsen du beskriver igjen er det faktisk ikke slik at alle selvskadere er i stand til å kontrollere når de må skade seg selv. Det er mulig det i tilfellet du skisserer bare var for å få oppmerksomhet, men det er ikke i alle tilfeller dette stemmer. Jeg mener også at om en person har det så vondt og må ty til slike drastiske middler for å bli sett så ja da behøver man faktisk oppmerksomhet. Jeg tror det er i de ferreste tilfellene at noen selvskader seg uten å mene noe med det, og kun gjør det i den hensikt å få oppmerksomhet.

Det at du hele tiden nevner selvskading i samme settning som selvmord viser også at du ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva selvskading faktisk innebærer, da det ikke har noe med selvmord og gjøre i det hele tatt og derfor ikke behøver å nevnes i relasjon til det. Selvskading er på langt nær ikke et rop om hjelp eller forsøk på å få oppmerksomhet i alle tilfeller, men enkelt og greit en desperat håndteringsmekanisme når man ikke klarer å finne en annen måte å håndtere smerten på. Derfor er det heller ikke alle som skjuler sårene sine, særlig ikke om de har drevet med det lenge.

Det eneste jeg ikke skjønner er hvorfor ei jente skal rope om hjelp til en ukjennt butikkmedarbeider, da det ville være langt mer sannsynlig å få både oppmekromhet og hjelp fra lærere/foreldre/venner/helsesøster etc. Et behov for å aktivt plassere seg selv i opposisjon til samfunet som man ikke føler en tilhørighet til ved å provosere og vise sårene sine er et behov jeg i større grad kan forstå, og som for meg har større logikk en å gjøre et rop om hjep til en ukjennt og ubetydelig person.

[Gjest Gjest]

Det at du hele tiden nevner selvskading i samme settning som selvmord viser også at du ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva selvskading faktisk innebærer, da det ikke har noe med selvmord og gjøre i det hele tatt og derfor ikke behøver å nevnes i relasjon til det. Selvskading er på langt nær ikke et rop om hjelp eller forsøk på å få oppmerksomhet i alle tilfeller, men enkelt og greit en desperat håndteringsmekanisme når man ikke klarer å finne en annen måte å håndtere smerten på. Derfor er det heller ikke alle som skjuler sårene sine, særlig ikke om de har drevet med det lenge.

Selvskading trenger ikke å henge sammen med selvmord, og under behandling av selvskading må man ikke automatisk tro at personen er suicidal. Det er likevel sånn at faren for selvmord er betraktelig høyere hos de som driver med selvskading. Jeg leste nylig at faren for selvmord er dobbelt så høy hos selvskadere som hos andre. Det gjør at man burde ha i bakhodet at personen kan ha tanker om selvmord i tillegg til selvskadingen, men det betyr ikke at personen prøver å ta livet sitt hver gang personen kutter seg.

[Joyce]

Jeg tror ikke helt du tok poenget mitt med film-karakterene. Du tar det litt bokstavelig;) Det var bare noe jeg tenkte da du sa hu gjorde det for å provosere samfunnet.

Synes det er litt naivt en del av de tingene du sier om selvskading. Men det er nok som du sier, vi er nok bare uenige.

Jeg har ikke sagt at selvskader og folk med selvmordstanker er det samme. Dt var faktisk du som nevnte dem i samme setning først. Mitt poeng med disse to var at de ikke er på et stadie i livet sitt der de har såpass mye selvtillitt at de brifer sår og løkkemerker til omverdenen.

Når det kommer til jenta på kjøpesenteret, oste det oppmerksomhetssøker av hele mennesket. Jeg kan virke påståelig når jeg sier det, men jeg garanterer det. Jeg kjøper den bare ikke, men det vil ikke si at jeg ikke er empatisk.

Jeg vet såpass om selvskading at om hu kjøpte barberblader med tydelige sår på armene for å få oppmerksomhet, kan du være sikker på at hu gjør alle rundt seg klar over saken. Men uansett, det kan jo hende jeg tar feil om jenta i hele tatt. Kan jo være rosebusker som en så fint sa det tidligere. Vi var jo ikke der.