Gjest Pax Skrevet 18. januar 2008 #41 Skrevet 18. januar 2008 (endret) Selvsagt hadde jeg det. Butikkansatte har ingen rett til å ikke selge det. En annen ting, jeg fordømmer ikke selvskading i form av å kutte seg. Selvsagt er det å foretrekke at man er frisk, men for mange som kutter seg opp er alternativet til å ikke gjøre det, verre. Men man bør selvagt ha peiling på hva man driver med, slik at man ikke ødelegger sener, får stygge arr og lignende. Endret 18. januar 2008 av Pax
pollya Skrevet 18. januar 2008 #42 Skrevet 18. januar 2008 Selvsagt hadde jeg det. Butikkansatte har ingen rett til å ikke selge det. En annen ting, jeg fordømmer ikke selvskading i form av å kutte seg. Selvsagt er det å foretrekke at man er frisk, men for mange som kutter seg opp er alternativet til å ikke gjøre det, verre. Men man bør selvagt ha peiling på hva man driver med, slik at man ikke ødelegger sener, får stygge arr og lignende. Du får det til å høres ut som om selvskading er en kunstform,- tror du virkelig den som selvskader tenker i øyeblikket at "nå må jeg kutte meg pent, så arrene ikke synes"???
Gjest Pax Skrevet 18. januar 2008 #43 Skrevet 18. januar 2008 Du får det til å høres ut som om selvskading er en kunstform,- tror du virkelig den som selvskader tenker i øyeblikket at "nå må jeg kutte meg pent, så arrene ikke synes"??? Noen klarer å tenke det, andre ikke.
*Mina* Skrevet 18. januar 2008 #44 Skrevet 18. januar 2008 Jeg er egentlig ganske enig i det du sier her. Uansett om jenta går til neste butikk og kjøper barberblader synes hun kanskje at det er litt godt å vite at noen brydde seg. Selv om hun ikke slutter å skade seg selv så kan det hende at du har klart å gjøre et lite inntrykk. Kan hende hun synes det er godt å bli møtt med noe annet en likegyldighet. Man skal tørre å vise at man bryr seg. Ikke fordi man tror man kan kurere problemet, men bare for å vise at man er medmennske. For virkelig å kunne hjelpe noen må den som skal hjelpes ønske det selv også. Hva vet vi om hvilken situasjon andre mennesker egentlig er i? Kan hende denne jenta er klar for å få hjelp - eller kanskje det at noen (du?) bryr seg er det første steget til at hun etterhvert klarer å søke hjelp. Og i det man våger å vise at man bryr seg, skal man også vite med stor sikkerhet at det kan hjelpe mer enn det kan skade. Og i et slikt tilfelle som dette kan en faktisk risikere at det blir verre, men det er ikke så viktig bare man får lov til å vise at man er et medmenneske? Jeg tror faktisk at reaksjonen til jenten hadde vært noe helt annet enn at "å så godt at noen brydde seg", for sinnstemningen hennes hadde nok ikke vært åpen for noe slikt. Og ja det kan godt være at denne jenten er klar for hjelp, men det kan også være at man er den siste dråpen. Og skal man risikere et annet menneskes liv, bare for å få litt sjelero selv? Hensikten er god, men den er virkelig ikke gjennomtenkt. Og en bør faktisk ha litt mer erfaring på dette området før en leker hobbypsykolog, og ja jeg mener man gjør det om man skal ta jenta til side, be andre ta over kassen osv. Enten er man så naiv at man tror dette er noe som virke, eller så er man rett og slett ikek så oppegående at man forstår hva man egentlig kan sette i gang. Skal man først gjøre noe slikt, skal man ha erfaring nok til å vite hva man gjør. Det kan gå bra, men det er nok større sjangse for at det gjør det verre.
Gjest Mea Culpa Skrevet 18. januar 2008 #45 Skrevet 18. januar 2008 (endret) Jeg vil tro at de fleste selvskadere gjør så godt de kan for å skjule arrene. Det gjorde jeg da jeg tilhørte den gruppen. Jeg syns ikke man kan nekte noen å kjøpe barberblader eller andre ting så lenge de er gamle nok. Endret 18. januar 2008 av Mea Culpa
Gjest Gjest Skrevet 18. januar 2008 #46 Skrevet 18. januar 2008 Du får det til å høres ut som om selvskading er en kunstform,- tror du virkelig den som selvskader tenker i øyeblikket at "nå må jeg kutte meg pent, så arrene ikke synes"??? Jeg tror mange er bevisste på hvor de kutter seg, for å unngå å få synlige arr som tiltrekker seg oppmerksomhet, og for å unngå varige skader. Jeg gjorde det ihvertfall. For jeg ville nemlig ikke at folk skulle blande seg opp i hva jeg drev med. En kamerat av meg gjorde det også. Han skar dog såpass dypt at han hadde arr i årevis etterpå, men han hadde sørget for at de var på ikke så lett synlige steder. Det er mange som skjærer seg høyt oppe på lår og slikt, stedet man ikke viser offentlig så ofte. Jeg hadde tatt det svært ille opp om en butikkansatt begynte å se medlidende på meg og spørre meg om hvordan jeg hadde det.
pollya Skrevet 18. januar 2008 #47 Skrevet 18. januar 2008 Jeg tror mange er bevisste på hvor de kutter seg, for å unngå å få synlige arr som tiltrekker seg oppmerksomhet, og for å unngå varige skader. Jeg gjorde det ihvertfall. For jeg ville nemlig ikke at folk skulle blande seg opp i hva jeg drev med. En kamerat av meg gjorde det også. Han skar dog såpass dypt at han hadde arr i årevis etterpå, men han hadde sørget for at de var på ikke så lett synlige steder. Det er mange som skjærer seg høyt oppe på lår og slikt, stedet man ikke viser offentlig så ofte. Jeg hadde tatt det svært ille opp om en butikkansatt begynte å se medlidende på meg og spørre meg om hvordan jeg hadde det. Intet arrved blir usynlig, det kan blekes med årene, men usynlig aldri.. Det gjør meg vont å lese at folk har det så vanskelig..
Gjest Gjest Skrevet 18. januar 2008 #48 Skrevet 18. januar 2008 Intet arrved blir usynlig, det kan blekes med årene, men usynlig aldri.. Det gjør meg vont å lese at folk har det så vanskelig.. Jeg har hatt arr som har forsvunnet etter mange år. Ok, de er kanskje synlige hvis man gransker huden min med mikroskop, men med det blotte øyet så ser man dem ikke nå lenger. Jeg har også arr etter sår som gikk så dypt at de antageligvis aldri går vekk, de er ihvertfall godt synlige selv etter nærmere 20 år.
Cata Skrevet 18. januar 2008 #49 Skrevet 18. januar 2008 Veldig enig med *Mina*, jeg ville solgt bladene og holdt munn. Ville ikke følt meg helt vel med å selge, men som butikkansatt ville jeg ikke sett det slik at jeg hadde rett til å bestemme hva kundene skulle kjøpe. Tror *Mina* har rett i at man kunne endt med å gjøre vondt verre hvis man hadde nevnt arr/selvskading for kunden. Har aldri selv vært selvskader, men kan tenke meg at det til dels er forbundet med skam for den som er det. I en situasjon der vedkommende er ute og handler skarpe gjenstander så er sjansen stor for at vedkommende ikke er på sitt mest stabile. Da ville ikke vært den som gav det ekstra puffet. (En annen sak er at kunden kanskje kjøper barberblad for far eller mann eller kjæreste - eller for å barbere leggene....)
Gjest Gjest Skrevet 19. januar 2008 #50 Skrevet 19. januar 2008 Ville du nekte en med astma/kols å kjøpe røyk? Ville du nekte en med tydelig alkoholproblemer/skade å kjøpe øl`? Du har ikke lov å nekte henne det nei....hva vet du vel om henne? Kjøper man røyk så skal man røyke. Kjøper man øl så skal man drikke. (og er en person beruset så skal du nekte å selge alkohol til vedkommende i butikk) Men kjøper du barberblad så skal du kanskje barbere deg??? Du kan ikke nekte noen det bare fordi de har sår på armene.
snusk Skrevet 19. januar 2008 #51 Skrevet 19. januar 2008 Jeg ville solgt henne barberbladene. Som butikkansatt ville jeg ikke sagt noe pga jeg ikke ville hatt kompetasen som man burde ha for å ta opp dette. (Desutten er ikke butikken rette sted for å ta opp vansklige ting)
estrella Skrevet 19. januar 2008 #52 Skrevet 19. januar 2008 Ett etisk dilemma på en fredags formiddag La oss si at du jobber i en butikk, og det kommer en jente og legger en pakke barberblader på disken foran deg...Denne jenta har tydelige og "ferske" arr oppover armene etter å ha kuttet seg. Hva ville du ha gjort? Ja, for det er ikke i min rett å blande seg oppi det. Jeg er kun en ansatt, og har ikke rett eller kunnskapen til å blande meg inn hva andre mennesker gjør.
Uno Skrevet 19. januar 2008 #53 Skrevet 19. januar 2008 Jeg hadde ikke hatt myndighet til å nekte henne det.
mustapippuri Skrevet 19. januar 2008 #54 Skrevet 19. januar 2008 Man ser fint forskjellen på en aktiv selvskader og noen som har sår fra roser/dyr. Men ja, jeg hadde solgt henne barberbladene, folk får selv bestemme hva de vil gjøre med kroppen sin.
happyhappy Skrevet 20. januar 2008 #55 Skrevet 20. januar 2008 Siden vi ikke kjenner jenta kan vi ikke si noe. VI har regelrett ikke noe med det å gjøre. Selv hadde jeg nok følt at jeg skulle spurt om det var noe jeg kunne gjøre for henne, men samtidig blir det egentlig litt feil. Jeg vet ikke helt, men vi kan jo ikke si noe når vi ikke kjenner personen? hmm..
Gjest Gjest Skrevet 20. januar 2008 #56 Skrevet 20. januar 2008 Man kan aldri hindre en selvskader i å skade seg. Det er bare den personen selv som kan sette en stopper. Mange foreldre vet ikke dette og forsøkerå hindre med å fjerne middlene, fjerne dører etc for å ha oversikt over barnet sitt. Disse metodene vil uansett ikke hjelpe, fordi personen ikke kommer til å slutte å skade seg før de er friske nok til dette. Selvskadingen er bare et symptom og det vil ikke slutte før den underliggende årsaken behandles. Det å behandle/forhindre selvskading i seg selv har desverre ingen hensikt. Jeg hadde solgt bladene, men det hadde klart gjort meg vondt å gjøre det.
Gjest Gjest Skrevet 20. januar 2008 #57 Skrevet 20. januar 2008 Ett etisk dilemma på en fredags formiddag La oss si at du jobber i en butikk, og det kommer en jente og legger en pakke barberblader på disken foran deg...Denne jenta har tydelige og "ferske" arr oppover armene etter å ha kuttet seg. Hva ville du ha gjort? Hva har DU med dette å gjøre? la folk kjøpe det de vil. hva vet egentlig du om hvor sårene på armen hennes kommer ifra? skam deg.
Gjest Gjest Skrevet 20. januar 2008 #58 Skrevet 20. januar 2008 Ett etisk dilemma på en fredags formiddag La oss si at du jobber i en butikk, og det kommer en jente og legger en pakke barberblader på disken foran deg...Denne jenta har tydelige og "ferske" arr oppover armene etter å ha kuttet seg. Hva ville du ha gjort? Tja, det er jo ikke min oppgave å leke psykolog, lege eller psykiater dersom jeg selger varer i en butikk - jeg fikk vel heller ikke betalt for å være sjelesørger, gjorde jeg vel. Hadde selvsagt ikke gjort annet enn å selge varene til den oppkuttede kunden. Det samme dersom jeg jobbet på Vinmonopolet: selger selvsagt alkohol til alkoholikere, hva ellers. Ikke min jobb å være moralsk pekefinger. Det klarer resten av befolkningen så fint selv.
Gjest bente85 Skrevet 20. januar 2008 #59 Skrevet 20. januar 2008 Ett etisk dilemma på en fredags formiddag La oss si at du jobber i en butikk, og det kommer en jente og legger en pakke barberblader på disken foran deg...Denne jenta har tydelige og "ferske" arr oppover armene etter å ha kuttet seg. Hva ville du ha gjort? Jeg ville nok helst ha latt være å solgt den pakken med barberblad til henne, men kan man nekte folk da, selv om vedkommende har ferske skader?
Gjest Gjest Skrevet 20. januar 2008 #60 Skrevet 20. januar 2008 Jeg ville nok helst ha latt være å solgt den pakken med barberblad til henne, men kan man nekte folk da, selv om vedkommende har ferske skader? Du har nok ikke lov til å nekte kunden å få kjøpe det den vil ha, nei. Du må nesten bare tåle at folk ikke er som deg, og respektere at noen ønsker å velge annerledes handlinger.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå