Hvis du jobba i butikk, ville du solgt barberblader til

[Gjest Gjest]

Ett etisk dilemma på en fredags formiddag

La oss si at du jobber i en butikk, og det kommer en jente og legger en pakke barberblader på disken foran deg...Denne jenta har tydelige og "ferske" arr oppover armene etter å ha kuttet seg.

Hva ville du ha gjort?

[lolita90]

kommer vel an på hvor gammel denne jenta er...

[Gjest Frk Åberg]

Jeg ville ikke solgt henne dem. Jeg vet at hun kunne gått et annet sted, men likevel. Hvis det ikke var noen andre der akkurat da, kunne det tenkes at jeg prøvde å snakke litt forsiktig med henne.

[Gjest Gjest]

Hvordan vet du at kuttene kommer etter selvskading da? Man kan fint få kutt oppover armene uten at det er fordi man bevisst har skadet seg selv. Tro meg, jeg har jobbet i drivhus med langtornede roser, så da ville ikke Frk. Åberg solgt meg barberblad hele det året...

De som jobber i butikk skal ikke blande seg i hva kundene kjøper. Hvis en som er bælmfeit kommer inn på McDonalds, skal betjeningen da nekte vedkommende å kjøpe noe annet enn en liten salat med vann å drikke til? Det er jo selvskading å påføre seg selv livstilssykdommer også.

[pollya]

De som selvskader, har mer enn nok ting de kan bruke i den daglige "husholdning". Hadde jeg jobbet i butikk, hadde jeg ikke hatt mandat til å nekte folk varer som det ikke er aldersgrense på. Ville heller ikke lekt hobbypsykolog.

[Gjest Frk Åberg]

Hvordan vet du at kuttene kommer etter selvskading da? Man kan fint få kutt oppover armene uten at det er fordi man bevisst har skadet seg selv. Tro meg, jeg har jobbet i drivhus med langtornede roser, så da ville ikke Frk. Åberg solgt meg barberblad hele det året...

De som jobber i butikk skal ikke blande seg i hva kundene kjøper. Hvis en som er bælmfeit kommer inn på McDonalds, skal betjeningen da nekte vedkommende å kjøpe noe annet enn en liten salat med vann å drikke til? Det er jo selvskading å påføre seg selv livstilssykdommer også.

Det er flere grunner til at man har sår på armene, men det er ofte noe spesielt med selvskadingssår. Jeg vet at det ikke er helt greit å legge seg opp i hva kundene kjøper, men jeg syns dette er såpass spesielt. Jeg syns ikke det kan sammenlignes med at en overvektig kjøper burgere. Selv om selvskading ikke trenger å bety at personen ønsker å ta livet sitt, vet man at risikoen for dette er høyere hos de som selvskader.

Jeg syns heller ikke at det å spørre noen om det går bra, er å leke hobbypsykolog. I mange tilfeller vil jeg kalle det å være et medmenneske.

Jeg kan ikke si helt sikkert hva jeg ville gjort i praksis, men jeg kjenner nå at jeg ville hatt store problemer med det. Jeg er også klar over at de lett kan finne andre metoder, og at det å hjemme redskapet ikke nødvendigvis løser noen ting. Men når en person står foran meg med oppbrettede ermer/t-skjorte, armene fulle av kutt og skal kjøpe barberblader - så er det nesten så jeg lurer på om vedkommende ønsker at noen skal bry seg og hjelpe. Evt. så ønsker de å sjokkere eller provosere, men det kan jo være de vil ha hjelp likevel.

[Gjest Gjest_Karen_*]

De som selvskader, har mer enn nok ting de kan bruke i den daglige "husholdning". Hadde jeg jobbet i butikk, hadde jeg ikke hatt mandat til å nekte folk varer som det ikke er aldersgrense på. Ville heller ikke lekt hobbypsykolog.

Helt enig med deg .. det må være måte på innblanding

[*Mina*]

Jeg ville solgt henne de,f or det er ikke min jobb å passe på henne. Det hjelper heller ikke henne at man fjerner slike ting, for hun må ønske å fjerne de tingene selv.

Og jeg anser det som frekt å skulle legge seg i andres liv på denne måten, for enkelte ting bør man kanskje lære litt mer om før man leker "Gud".

Og de som tror at det hjelper denne jente, bør kanskje lese litt mer om hva selvskading egentlig går ut på.

[Gjest Lotus]

Og de fleste med selvskadingssår oppover armene skjuler vel dette ved genser ol. uansett..

[pollya]

Det er flere grunner til at man har sår på armene, men det er ofte noe spesielt med selvskadingssår. Jeg vet at det ikke er helt greit å legge seg opp i hva kundene kjøper, men jeg syns dette er såpass spesielt. Jeg syns ikke det kan sammenlignes med at en overvektig kjøper burgere. Selv om selvskading ikke trenger å bety at personen ønsker å ta livet sitt, vet man at risikoen for dette er høyere hos de som selvskader.

Jeg syns heller ikke at det å spørre noen om det går bra, er å leke hobbypsykolog. I mange tilfeller vil jeg kalle det å være et medmenneske.

Jeg kan ikke si helt sikkert hva jeg ville gjort i praksis, men jeg kjenner nå at jeg ville hatt store problemer med det. Jeg er også klar over at de lett kan finne andre metoder, og at det å hjemme redskapet ikke nødvendigvis løser noen ting. Men når en person står foran meg med oppbrettede ermer/t-skjorte, armene fulle av kutt og skal kjøpe barberblader - så er det nesten så jeg lurer på om vedkommende ønsker at noen skal bry seg og hjelpe. Evt. så ønsker de å sjokkere eller provosere, men det kan jo være de vil ha hjelp likevel.

Hva ville du gjort videre da, hvis vedkommende hadde gitt deg et ærlig svar og sagt at det går dårlig?

[Gjest Gjest_Barbie_*]

Vil man ikke få et problem hvis man som butikkansatt nekter noen å kjøpe noe utifra mistanke om noe man ikke kan bevise?

Å ikke selge alkohol til en som er veldig beruset - det skjønner alle at er veldig lett å se og det er ikke lov å selge alkohol til vedkommende. Men kutt på armene kan være så mangt. Som en annen her sa - kutt fra roser. Selv har jeg kutt etter at vi har tatt til oss en katt som er syk og trenger pleie (tvangsfores med medisin) - noe han stritter vilt i mot.

Hvilke argument skal du gi kunden for å nekte ham/henne å kjøpe barberblader? Skal du stå der og si at "jeg tror du kommer til å bruke dem til å kutte deg selv med, derfor vil jeg ikke selge til deg". En selvskader har helt sikkert nok av gode (bort-)forklaringer på sine kuttsår. Og du er ikke i en posisjon til å insistere på at du har rett når det gjelder en kundes sår på armene! Hvis jeg f.eks. påstår at mine sår er katteklor så har du å tro på det. Det er som vedkommendes mor, far, lege eller psykolog at du kan begynne å grave i hvordan og hvorfor.

[*Mina*]

Det er flere grunner til at man har sår på armene, men det er ofte noe spesielt med selvskadingssår. Jeg vet at det ikke er helt greit å legge seg opp i hva kundene kjøper, men jeg syns dette er såpass spesielt. Jeg syns ikke det kan sammenlignes med at en overvektig kjøper burgere. Selv om selvskading ikke trenger å bety at personen ønsker å ta livet sitt, vet man at risikoen for dette er høyere hos de som selvskader.

Jeg syns heller ikke at det å spørre noen om det går bra, er å leke hobbypsykolog. I mange tilfeller vil jeg kalle det å være et medmenneske.

Jeg kan ikke si helt sikkert hva jeg ville gjort i praksis, men jeg kjenner nå at jeg ville hatt store problemer med det. Jeg er også klar over at de lett kan finne andre metoder, og at det å hjemme redskapet ikke nødvendigvis løser noen ting. Men når en person står foran meg med oppbrettede ermer/t-skjorte, armene fulle av kutt og skal kjøpe barberblader - så er det nesten så jeg lurer på om vedkommende ønsker at noen skal bry seg og hjelpe. Evt. så ønsker de å sjokkere eller provosere, men det kan jo være de vil ha hjelp likevel.

Er ikke du psykolog eller en av de nærmeste til denne personen, bør du heller ikke blande deg bort i hva de gjør eller ikke gjør. For selv om du ønsker å hjelpe, kan du faktisk risikere å gjøre det verre.

Noen av de som driver med selvskading har under behandlingstiden gått med t-skjorte, for å vise andre at de har ting de sliter med men at de holder på å jobbe med saken. Det er få av de som driver med selvskading, som viser det til en helt fremmed person i butikken for første gangen, men som regel ligger det noe mer bak.

Derfor skal du være utrolig forsiktig med å blande deg inn i andres liv på denne måten, for da skal du i alle fall ha kunnskap nok til å takle det som eventuelt kan skje etterpå. Og du vet fint lite om hva som kan skje.

En som driver med selvskading gjør det for å overleve, og fjerner man denne muligheten kan man faktisk risikere at personen blir verre. Og har man da løst et problem?

Selv behandlingshjem fjerner ikke disse tingene, for de har rett og slett funnet ut at det ikke hjelper å fjerne slike ting men gjør det heller verre. Og en del av de som driver med selvskading jobber mot å kvitte seg med disse tingene, men de må selv være motivert for det.

Derfor mener jeg at INGEN har noe med hva de eventuelt skal bruke disse til, og INGEN bør stoppe den jenten heller for du kan faktisk gjøre det verre, selv om du tror at du hjelper.

[Gjest Frk Åberg]

Hva ville du gjort videre da, hvis vedkommende hadde gitt deg et ærlig svar og sagt at det går dårlig?

Da hadde jeg spurt om hun kunne tenke seg å bestille en time hos fastlegen sin, slik at han eller henne kunne hjulpet henne videre. Hvis jeg opplevde at det var akutt, kunne jeg ha fulgt henne til legevakten.

Jeg er egentlig ikke typen som legger meg unødig opp i livene til folk jeg treffer på gata. Men hvis man ser en person som åpenbart sliter, syns jeg godt man kunne bli flinkere til å gå bort og spørre hvordan det går. Spesielt hvis dette gjelder ungdom, som er den gruppen som gjerne er mest aktive med selvskading.

[Gjest puselabb]

Jeg ville solgt henne dem. Vet ikke hva jeg skulle sagt hvis jeg ikke skulle gjort det. "Jeg ser du har kutt på armene, så du får ikke kjøpe barberblader???" Ville ikke blanda meg.

[*Mina*]

Da hadde jeg spurt om hun kunne tenke seg å bestille en time hos fastlegen sin, slik at han eller henne kunne hjulpet henne videre. Hvis jeg opplevde at det var akutt, kunne jeg ha fulgt henne til legevakten.

Jeg er egentlig ikke typen som legger meg unødig opp i livene til folk jeg treffer på gata. Men hvis man ser en person som åpenbart sliter, syns jeg godt man kunne bli flinkere til å gå bort og spørre hvordan det går. Spesielt hvis dette gjelder ungdom, som er den gruppen som gjerne er mest aktive med selvskading.

er du totalt naiv, eller tror du virkelig at du ville oppnådd noe med å være slik?

spør du hvordan folk har det, om de ser slitne ut? om det ser ut som de akkurat har grått? om det ser ut som de har tatt noe, som de ikke burde ta osv? eller gjelder dette bare de som driver med selvskading, og der du kan se at de gjør det?

[Gjest Gjest]

Ja. Barberblader er i det minste litt mindre skitne enn mye annet som det går an å bruke, og det er forholdsvis lett å kontrollere at kuttet ikke blir ekstremt dypt. Med kniv er det mye lettere at det går dypere enn planlagt, med påfølgende risiko. I tillegg, det er en taklingsmekanisme som kan være gull verdt, der og da. Jeg har ingen rett til å hindre noen i å håndtere livet sitt, spesielt ikke når jeg ikke aner om det finnes gode alternativer for den personen.

Om jeg hadde spurt hvordan det gikk kommer helt an på utstrålingen og situasjonen generelt. Jeg har drevet med svært moderat selvskading selv, og har omgangskrets som har vært alt fra lette til svært alvorlige selvskadere så jeg har sett ganske stor spennvidde i problemstillingene. Så det kommer helt an på "typen" han/hun var.

[pollya]

Da hadde jeg spurt om hun kunne tenke seg å bestille en time hos fastlegen sin, slik at han eller henne kunne hjulpet henne videre. Hvis jeg opplevde at det var akutt, kunne jeg ha fulgt henne til legevakten.

Jeg er egentlig ikke typen som legger meg unødig opp i livene til folk jeg treffer på gata. Men hvis man ser en person som åpenbart sliter, syns jeg godt man kunne bli flinkere til å gå bort og spørre hvordan det går. Spesielt hvis dette gjelder ungdom, som er den gruppen som gjerne er mest aktive med selvskading.

Hva ville du se etter om du skulle "oppleve at det var akutt"?

[Gjest Frk Åberg]

er du totalt naiv, eller tror du virkelig at du ville oppnådd noe med å være slik?

spør du hvordan folk har det, om de ser slitne ut? om det ser ut som de akkurat har grått? om det ser ut som de har tatt noe, som de ikke burde ta osv? eller gjelder dette bare de som driver med selvskading, og der du kan se at de gjør det?

Ja, jeg er vel naiv. Siden jeg tror det er en bra ting at samfunnet ikke blir så kaldt at ingen bryr seg om andre enn de aller nærmeste. Det har vært diskusjoner om dette tidligere, hvor man spurte om man ville gått bort til en som satt og gråt på bussen. Folk har åpenbart forskjellige oppfatninger av dette.

Man ser selvsagt an situasjonen. Når jeg svarte tidligere i tråden, tenker jeg nok mest på ungdom, selv om jeg vet at voksne også kan skade seg selv. Hvis en 25-åring kom inn og ville kjøpe barberblad, ville jeg kanskje solgt det. Hvis en 13-åring derimot kom inn med arr og skulle kjøpe, tror jeg at jeg ville blandet meg inn, ja.

Jeg er klar over at det å ta fra noen det man skader seg med, kan utgjøre en fare, siden selvskadingen for noen er et hinder for at de skal ta livet sitt. Men hvis en ble nektet å kjøpe i én butikk, ser jeg for meg hun ville gått videre til en annen, og ikke gitt opp med det første. Men jeg lurer altså litt på motivet for å handle barberblader med bare armer, siden man antakeligvis vil skjønne selv hvordan det virker.

Når du sier at man på behandlingshjem lar dem ha selvskadingsobjektene, så er det ikke sånn overalt. Jeg kjenner noen som jobber på ungdomspsykiatrisk, og der låser de bort alt som kan brukes til selvskading.

Men jeg lurer på om du mener det er galt å blande seg inn i alle situasjoner? Hvis jeg ser en ung person som åpenbart er veldig ruset, kan det også være at jeg ville gjort noe. Men f.eks. ikke hvis jeg ser noen som bare ser slitne ut, åpenbart. Jeg snakker om de ekstreme tilfellene, hvor det helt tydelig er noe alvorlig galt.

[Gjest Gjest]

Skulle du nektet noen å kjøpe en blyantspisser også? Bladet i blyantspissere er også et vanlig selvskadingsredskap. Jeg brukte det selv på universitetet. Ta med meg blyantspisser på do, fjerne bladet og holde det over en lighter en stund. Funker fint. Og smerten og synet av blod er en stor trøst til tider. Det er ikke et forsøk på å ta selvmord, det er en måte å -unngå- å ta selvmord på.

[Gjest Frk Åberg]

Hva ville du se etter om du skulle "oppleve at det var akutt"?

Hvis hun f.eks. fortalte at hun tenkte på å ta livet sitt. Jeg ser det ikke som så veldig sannsynlig at mange ville fortalt hvem som helst at de ønsket å ta livet sitt, men hvis det likevel kom fram, ser jeg ikke noe annet alternativ enn å følge til legevakt.