Da kom barnevernet og nå mistet hun endelig ungene sine.

[Gjest Gjest]

For lenge siden skrev jeg et innlegg om søsteren min som hadde alvorlige drikkeproblemer. Hun er i midten av 30 årene snart og har 5 unger.

Huset har sett ut som en svinesti og hun har hatt hjelpeopplegg de site 8 årene.

For snart en uke siden kom politiet sammen med barnevernet kl 4 om morgenen og fant søsteren min liggende på kjøkkengulvet bevisstløs av sprit.

Dette som nå har skjedd er en velsignelse for ungene, nå kom redningen. Dette skulle de gjort for flere år siden.

Naboer,barnehage,skoler,campingplassen der de har campingvogna og venner har meldt ifra ørten ganger til barnevernet.

Jeg respekterer ikke søsteren min og synes at som nå har skjedd ikke er trist. Hun er voksen i alder og kan ta vare på seg selv hvis hun gidder,men hun trenger ikke å dra 5 små sarte sjeler med seg ned i dritten.

Nå er ungene endelig redda og dette kom ikke som noe sjokk.

Jeg bare undres over hvor lang tid det må ta før unger blir tatt vekk.

Mens barnevernet prøver det ene tiltaket etter det andre i åresvis så blir ungene eldre og mer skada.

Er det barnevern eller voksenvern?

Jeg hadde kontakt med henne i mange år og da jeg var hos henne så ble det mye vasking,rydding og å låne vekk penger,men det hjalp ikke, uansett hvem som har forsøkt å hjelpe så har hu bodd i en kloakk,ja for det er sånn hjemmet hennes har sett ut.

Julefeiring betyr å å bruke 10.000 kr på gaver den 23 desember,kaste dem under treet hvis de har noen tre i det hele tatt,eta godterier ,pakke opp gaver,legge unger og slenge seg på flaska igjen.

Man ligger som man reder. Dette har hun bedt om selv. Håper ungene aldri kommer tilbake til henne, for da kan de kanskje få en sjans her i livet.

[Gjest Gjest]

Det var jammen på tide at noe ble gjort! Syns virkelig synd i de stakkars barna som levde oppi det der hver dag i så lang tid...

At barnevernet var så lite tiltaksvillig er kritikkverdig! Syns det virker som at mor ble mer tatt hensyn til enn barna.

Har selv ei søster som har vært mer opptatt av seg selv, sine problemer og rus, enn sine egne barn. Det endte med at det var JEG som måtte ta kontakt med barnevernet. Jeg håper bare at ting går bedre nå, kontakten oss imellom har i ettertid vært anstrengt.

Men jeg velger å tro at det er verdt det. For barnas skyld om ikke annet...

[Rosalie]

Barnevernet har desverre ikke nok ressurser til å fjerne alle barna som burde fjernes fra hjemmet, da fosterhjem eller plass på barnevernsinstitusjon koster mye pæng, budsjettet er veldig begrenset og antall barn som lider alvorlig bare øker...

Kjempebra at ungene endelig har fått muligheter et annet sted.

[Gjest Gjest]

Barnevernet har desverre ikke nok ressurser til å fjerne alle barna som burde fjernes fra hjemmet, da fosterhjem eller plass på barnevernsinstitusjon koster mye pæng, budsjettet er veldig begrenset og antall barn som lider alvorlig bare øker...

Kjempebra at ungene endelig har fått muligheter et annet sted.

Blir jo som om myndighetene bare velger ut noen de har råd til å hjelpe.

Det kan være 100 barn som har det forferdelig og 34 stykk av dem får hjelp.

Hvorfor er de 34 stykkene mer verdt å hjelpe enn de 66 andre. Hvor er likeverdet hen ? Skal ikke alle ha en rettferdig sjanse.

Jeg regner ikke med at denne dama får ungene sine igjen,og ikke 5 stykker i alle fall. Og det er ikke et fosterhjem som tar imot en slik stor familie. Så hvis ikke fedrene kommer på banen så blir nok ungene splittet opp tror jeg.

[Gjest barelillemeg]

Der er mangel på fosterhjem, så det er ikke bare bare å plassere ungene som trenger det. Hvem her inne er åpen for å bli fosterhjem? De aller fleste åpner ikke hjemmet sitt for barn som trenger det...

[Gjest Gjest]

Der er mangel på fosterhjem, så det er ikke bare bare å plassere ungene som trenger det. Hvem her inne er åpen for å bli fosterhjem? De aller fleste åpner ikke hjemmet sitt for barn som trenger det...

Vi har gått på kurs for å bli fosterhjem,men har ikke fått fosterbarn enda. Dette har vi hatt lyst til i flere år allerede, selv om vi bare er midt i 20-åra, og har barn selv.

Håper og tror at vi har noe å gi et fosterbarn. Det er tross alt bare en helt vanlig familie disse barna ønsker seg...

[pollya]

Mine foreldre har hatt fosterbarn, et søskenpar i tidlig pubertet, som INGEN ville ha. De er nå 24 og 25 år, og klarer seg sånn nogenlunde bra. De har dradd meg seg mange vonde opplevelser fra oppveksten, så det er ikke bare å tro at man kan reparere et sånt barn. Men enbedre hverdag, og kanskje noe struktur i hverdagen vil gjøre dem rustet mot voksenlivet som venter.