Når menn gjør det slutt...

[Gjest Såret...]

Vi er to godt voksne som har vært sammen i to år, hatt litt ups and downs, men seriøst snakket om å flytte sammen, få barn etc. Vi er veldig glade i hverandre og passer utrolig godt sammen og nyter hvert øyeblikk.

Jeg tror det tok litt lenger tid for ham enn for meg å bli "helt sikker" vel og merke, men dette ser jeg som ganske vanlig for menn, og det passer inn med hans personlighet for øvrig. Men det har vært noen ytre momenter rundt oss som har skapt skygger i forholdet slik at det har blitt noen skikkelig nedturer. Vi har klart å jobbe oss ut av dem, og kommet styrket ut som jeg ser det.

For 2 mnd siden hadde vi en slik neddur til pga disse "ytre tingene" som påvirker oss, og som vi ikke kunne ignorere.

Vi var litt uenige denne gangen om hvordan det skulle løses, men jeg syntes vi kom frem til en god løsning, som det virket som han aksepterte løsningen.

Selv om han var i tvil først, så var han virkelig overbeviende enig en uke senere. Siden hadde vi det veldig fint, helt prima.

Helt til jeg får en SMS en måned senere om at nå er det slutt for han har dessverre truffet en annen! Jeg ble helt paff! En ting er å gjøre det slutt, for jeg vet at vi har hatt problemer, men si det på SMS og ikke diskutere ting først, og dessuten slenge meg i ansiktet at han har truffet en annen,

nei det var for mye på en gang! Er det mulig??? Er menn slik???

:gråte:

Det virker nesten som om han må ha jobbet hardt for å treffe en annen i under denne måneden, selv om vi to fortsatte om før, det virker som om han virkelig ville treffe en annen, og som han ville såre meg med måten han formidlet det på (mulig den forrige løsningen min ikke skled så lett ned hos ham som jeg trodde...?). Trodde man kjente hverandre etter 2 år...

[Gjest Gjest]

Vi er to godt voksne som har vært sammen i to år, hatt litt ups and downs, men seriøst snakket om å flytte sammen, få barn etc. Vi er veldig glade i hverandre og passer utrolig godt sammen og nyter hvert øyeblikk.

Jeg tror det tok litt lenger tid for ham enn for meg å bli "helt sikker" vel og merke, men dette ser jeg som ganske vanlig for menn, og det passer inn med hans personlighet for øvrig. Men det har vært noen ytre momenter rundt oss som har skapt skygger i forholdet slik at det har blitt noen skikkelig nedturer. Vi har klart å jobbe oss ut av dem, og kommet styrket ut som jeg ser det.

For 2 mnd siden hadde vi en slik neddur til pga disse "ytre tingene" som påvirker oss, og som vi ikke kunne ignorere.

Vi var litt uenige denne gangen om hvordan det skulle løses, men jeg syntes vi kom frem til en god løsning, som det virket som han aksepterte løsningen.

Selv om han var i tvil først, så var han virkelig overbeviende enig en uke senere. Siden hadde vi det veldig fint, helt prima.

Helt til jeg får en SMS en måned senere om at nå er det slutt for han har dessverre truffet en annen! Jeg ble helt paff! En ting er å gjøre det slutt, for jeg vet at vi har hatt problemer, men si det på SMS og ikke diskutere ting først, og dessuten slenge meg i ansiktet at han har truffet en annen,

nei det var for mye på en gang! Er det mulig??? Er menn slik???

:gråte:

Det virker nesten som om han må ha jobbet hardt for å treffe en annen i under denne måneden, selv om vi to fortsatte om før, det virker som om han virkelig ville treffe en annen, og som han ville såre meg med måten han formidlet det på (mulig den forrige løsningen min ikke skled så lett ned hos ham som jeg trodde...?). Trodde man kjente hverandre etter 2 år...

Uff, stakkar...

Denne fyren høres ut som en skikkelig idiot!

Prøv å kom over han så fort som mulig, for han er ikke værdt å grine for..

Heng masse sammen med venner og finn på noe hver dag.. Tren mye slik at du kommer i enda bedre form enn du er nå..

DU fortjener så mye bedre enn dette.

[Gjest Mysticgirl]

Menn gjør det som sagt kun slutt når de har truffet en annen. De klarer seg ikke alene stakkars!(slapp av jeg skjærer ikke alle over en kam, alle er jo ikke slik må vite..)

Fy for en drittsekk. Finnes mange av dem ja!

Han er ikke verdt dine tårer engang.

[Gjest ærlig?]

Føler med deg - opplevde omtrent det samme nettopp. En kort sms (les: han gjorde det slutt på sms) var alt jeg var verdt etter at vi hadde snakket innafor skjorta på hverandre og blitt enige om at vi skulle prøve å løse alle problemer som måtte oppstå. Jotakk.

Og det som slår meg, er at mange menn legger tydeligvis ikke den samme betydningen i ord og fraser som blir brukt i et parforhold. Det virker mange ganger så lettvint for dem, "pytt, er det så nøye-opplegg". At han bevisst har gått inn for å treffe noen andre i denne perioden, er nesten utilgivelig i mine øyne.

Jeg har en mistanke om at akkurat det har skjedd i mitt tilfelle også, men jeg vil helst ikke vite det.

Jeg hadde begynt å legge hele sjela mi i dette forholdet og stolte på at alt han sa, var sant. Hadde begynt å føle meg trygg og han sa at det var fantastisk å ha en så flott kjæreste som meg. Vi var enige om at utroskap ville vi aldri bruke tid og energi på. Fatter egentlig ikke hva jeg skal se etter/legge vekt på hos menn lenger. Og jeg som trodde at min livserfaring på godt og vondt endelig skulle komme til nytte........så feil kan man ta.

Jeg kommer til å få problemer med å stole på noen etter dette, men jeg vet at DET blir feil også. Kanskje man har det best som singel, likevel.

Skjønner godt at du er fortvilet. Du må bare ta tiden til hjelp og få din frustrasjon ut på et vis. Enten ved å ha en avsluttende samtale med ham- men det vil han sikkert ikke- eller skrive dagbok, snakke med fortrolige venner,etc.

Å få det ut hjelper iallefall meg å få satt ord på ting og fokusert på det som er viktig for meg nå framover.

[Gjest Såret]

Føler med deg - opplevde omtrent det samme nettopp.

Jeg har en mistanke om at akkurat det har skjedd i mitt tilfelle også, men jeg vil helst ikke vite det.

Jeg hadde begynt å legge hele sjela mi i dette forholdet og stolte på at alt han sa, var sant.

Skjønner godt at du er fortvilet. Du må bare ta tiden til hjelp og få din frustrasjon ut på et vis.

Hei og takk!

Heldige deg som slapp unna med 2 måneder! Jeg var dum nok til å tro på ham i 2 år! Men jeg sverget til at kjærligheten overvinner alt, dumme meg.

Jeg kan forsikre deg om at det antagelig ikke er verd å prøve mer med din venn, for når jeg ser helheten, så har jeg nok sett tendensen komme tidligere hos min "venn", men slått det fra meg. Min kunne også overreagere på kritikk av ting som egentlig var vel berettiget, slik at jeg satt igjen skyldig (=våre ups and downs). Som jeg ser det var det oftest jeg som halte oss opp og ut av elendigheten og fikk kjærligheten på plass på øverste hylle igjen. For en jobb, phu!

Antagelig følte han seg litt "overkjørt" av den siste "løsningen" vi kom frem til, selv om han lot som alt var greit, men jeg følte og trodde at bare vi kan fortsette å være sammen, så spiller det ingen rolle om vi midlertidig endrer litt på rammene rundt, og at resten ville gå seg til etterhvert. Dertil hører at jeg reiste bort alene utenlands en uke, noe som jeg forklarte at jeg trengte, og pga at jeg fikk et godt tilbud og invitasjon av en venninne der hun bodde i øyeblikket. Jeg sendte ham masse koselige SMS underveis med bilder etc.

Da jeg kom hjem ringte jeg ham ikke før etter 2 dager pga en del stress, og første gang fikk jeg ikke tak i ham, og han ringte ikke opp igjen, men da han svarte andre gangen jeg ringte samme dag var han veldig kald på telefonen. Jeg lot være å kontakte ham noen dager, tenkte at det kanskje var tilfeldig. Etter 5 dager får jeg en SMS, "hvordan går det" etc med smileys og "alt greit". Svarer et par ggr frem og tilbake. Jeg ringer neste kveld, ingen svarer. Jeg sender en SMS sagen etter det igjen, og spør om noe er galt. 3 timer etter faller "bomben".

Hvorfor lot han da som alt var greit 2 dager før????

For å sjekke stemningen? Hadde han tenkt på å si det da men turde ikke?

Noe jeg tror er ettersom jeg kjenner ham relativt godt (?) etter 2 år er at han slettes ikke egentlig har truffet en annen på ordentlig, muligens kun rukket å være på en date med en fra nettet, men han hadde behov for å såre meg fordi jeg lot ham være igjen hjemme alene, og dro på ferie uten ham, og at jeg "bestemte reglene i forholdet vårt for mye" (noe som ikke er sant, men jeg tror han ser det slik)..... og at han ikke orker å være sammen lenger. Men kunne han ikke gjøre det slutt annerledes?????

Undrer litt om han prøver å bruke denne siste SMS-gjøre-det-slutt-greia her som et middel til å "temme meg" og komme krypende tilbake til ham...og godta "hans vilkår"?

Tror ikke jeg gidder å kontakte ham igjen. Tror det er mer "straff" om jeg "gir blaffen". Har nemlig som sagt en liten følelse av at han vil jeg skal ringe og be ham komme tilbake...kjenner ham jo litt da etter 2 år!

Føler at jeg begynner å gå over fra fortvilelse til sinne nå, og det føles faktisk bedre!!! Et steg i rett retning....

[LilleCanCan]

Bli sint du, og ikke ring. Vil han ha deg ringer han. Sann mine ord.

Endret 17. januar 2008 av LilleCanCan