lapphund - familiehund?

[Gjest Gjest]

Jeg ønsker meg hund - i praksis ligger nok dette et par år fram i tid pga flytting og noe usikkerhet rundt jobb, men det er lov å drømme litt. En rase jeg liker er finsk lapphund, men jeg lurer på hvilke erfaringer andre har med disse hundene? Jeg har erfaring med samojed og synes det er en fantastisk rase, men ønsker meg en litt mindre hund. Det er mulig vi også får barn etter hvert, så jeg vil ikke ha en altfor aktiv og krevende hund (har f eks slått fra meg islandsk fårehund og fuglehundraser), men vet, utfra generell interesse for dyr og hunder og aktivitetsnivå, at vi vil kunne prioritere en hund med mer moderate krav, selv med barn. Å gå turer i skogen er ikke noe problem, det samme med endel mental stimulans - og å gå dressurkurs er en selvfølge, men jeg kan ikke se for meg at jeg kommer til å drive mental trening eller lydighetstrening til den store gullmedaljen.

(mulig raser som golden retriever o.l kan passe, men erfaringsmessig synes jeg slike hunder ofte ikke klaffer for meg i temperamentet. Jeg vil helst ha en livligere hund og heller ta forholdsregler angående ikke 100% lydighet som er det jeg har opplevd med samojed)

Kan lapphund passe oss? Andre raser?

[Gjest Wolfmoon]

Nå kan jeg stort sett bare svare ut fra min erfaring med Svensk Lapphund da, men mitt inntrykk er at rasene er relativt like i gemytt.

Mitt inntrykk av vår lapphund (og andre lapphunder jeg har møtt) er at de er med på alt de får lov til å være med på av aktiviteter, men aksepterer at det ikke foregår noe hele dagen. Vår kan f.eks. ligge å slappe av, helt til han merker at det skjer noe han skal være med på, da er han helt i hundre. Når aktiviteten er ferdig, så roer han seg raskt igjen. Så lenge han før noe aktivitet i løpet av dagen, så er han fornøyd.

Når jeg ser på Lapphunden hjemme, så har han relativt lite lydighetstrening, men han fungerer allikevel godt som familiehund. Han er utrolig selvstendig, noe som kan gjøre lydighetstrening til en utfordring. Hvis han ikke ser hva han kan hente fra å gjøre som vi ber om, ja da er det ikke sikkert han gidder. Han begynner også veldig fort å kjede seg hvis aktiviteter holder på over lang tid (terping i en time er ikke bra lydighetstrening).

Når det gjelder lapphunden som familiehund så tror jeg dette i stor grad avhenger av sosialiseringen hunden har fått. Lapphunden vår ble ikke sosialisert på små barn fra han var liten, og er derfor skeptisk til små barn. I det siste har han derimot fått mer kontakt med små barn, og han aksepterer disse i større grad nå enn tidligere.

Hm, det var i grunn alt jeg kom på nå. Kan egentlig snakke om den kjære, søte, lille lapphunden vår i all evighet hehe

Bare å spørre hvis det er noe annet du tenker på, kanskje jeg kan fortelle om min erfaring iallefall.

Måtte bare legge til at Svensk Lapphund selvfølgelig er mye bedre og søtere enn Finsk, sånn for ordens skyld hehe

Endret 17. januar 2008 av Wolfmoon

[Gjest Gjest]

Takk for svar Jeg har egentlig ikke sjekket de ulike lapphundene noe særlig, lurer på om noen barndomsnaboer hadde en svensk, men skal undersøke det Angående barn og hund er det kanskje lurt at hunden sosialiseres med barn tidlig - kanskje at vi kjøper fra oppdretter som også har menneskebarn ( ), og at vi lar den bli kjent med barn i omgangskrets og familie? Uansett skal man vel aldri stole 100% på barn og hund. Synes fortsatt det høres ut som en hund for oss - jeg liker selvstendige hunder. Hvordan er den å ha løs og å lære innkalling? Samojeden vi hadde ble aldri helt til å stole på der, og jeg har skjønt at det var en kombinasjon av spiss/polarhundstahet og sikkert også litt dårlig oppdragelse...

[Gjest Wolfmoon]

De svenske er de svarte Derfor lett å skille fra de andre lapphundrasene.

Sikkert lurt å sosialisere med barn tidlig ja. Men når jeg sier at han er skeptisk til barn, så betyr det at han går unna. Han gir også lange advarsler hvis han ikke har mulighet til å komme unna. Sånn sett er han trygg med barn, siden vi vet at han ikke er det. Hvis det var noe logikk i det.

Mange sier det er vanskelig å trene lapphunder og andre spisshunder til å gå løs, og jeg er delevis enig. Allikevel ser jeg at det er litt forskjell på situasjonene. På vei hjem kan han slippes, da har han retningen inne og har aldri stukket av. På ridetur der han må slite for å holde følge er han også trygg å ha løs.

Generelt vil nok selvstendige hunder kreve mer for å bli trygge på innkalling, nettopp fordi de er så selvstendige.

[Gjest Wolfmoon]

Må bare legge til, selv om du sikkert har skjønt det, at jeg er veldig glad i rasen lapphund og spisshunder generelt.

Ingen tvil om at jeg skal ha spisshund hvis jeg noen gang skal hund, og lapphunden er jo en av de mindre spisshundrasene som er grei "å ha med overalt". Dette er for meg et viktig kriterie, sånn i tillegg til gemyttet.

Vet ikke om du spurte om bjeffing, men jeg svarer allikevel. Mange lapphunder bjeffer, men mitt inntrykk er at dette har med sosialisering å gjøre. En godt sosialisert hund, vil bjeffe i færre situasjoner (den vil nok fortsatt bjeffe noe) enn en hund som er mindre sosialisert. Jeg har møtt lapphunder som sjelden bjeffer, og jeg har møtt ordentlige gneldrebikkjer. Dette er selvfølgelig noe man bør være klar over før man skaffer seg lapphund.