Er så lei meg nå....

[Gjest Anonym akkurat nå.]

Fikk nettopp vite at et par i nær familie skal gå i fra hverandre.

Dvs ene parten trodde alt var helt flott, visste at den andre slet litt personlig men var med på og støtte partneren sin hundrede prosent og bakket opp i en dårlig periode.

Nå kommer denne parten som har sletet og sier at den vil ut av foholdet og har innvolvert seg med en tredjepart, fått følelser og vert utro.

Jeg skjønner ikke at sånt går an, den sårede parten var så opptatt av babyen som de nettopp hadde fått sammen og og hjelpe sin partner som slet med depresjoner at h*n ikke i sin villeste fantasier kunne tenke seg at det var utroskap med i bilde.

Er så lei meg på den som sitter igjen sine vegner for ikke og snakke om de tre barna som om noen dager får beskjed om at mor og far skal skilles.

[Gjest Gjest_smiley_*]

Hvordan kan noen ha tid, ork og interesse av å bruke energi på en tredje part når man nettopp er blitt foreldre for 3 gang? Slikt skjønner jeg ikke. En ting er om barna er store/ingen barn etc (fortsatt ikke greit da), men når jeg hører om menn som har gått og funnet seg en ny mens man har en baby hjemme med partneren er for meg helt uforståelig. Jeg skjønner det rett og slett ikke, og lurer veldig på hvilken type person disse menneskene er.

Man skulle jo tro at selv om man slet med evnt følelser til en 3.part, så får en baby og en familie en til å konsentrere seg om andre ting.

Uff, synes også synd på de skadelidende her. Håper de uansett klarer seg bedre uten han.

[Gjest Anonym akkurat nå.]

Dette er veldig oppegående mennesker begge to.

Jeg har sett på dem som om de har ett bunnsolid forhold, derfor kom dette som et sjokk på alle sammen.

Det er nesten som den personen jeg har kjent i mange år, den kjenner jeg ikke alikevel.

Jeg har vert fryktelig trist i dag, og har veldig vondt av svigerinnen min som sitter og har det fryktelig vondt nå.

Har mistet all respekt for han som såret.

Hadde nok sett på det på en litt annen måte om det ikke hadde vert utroskap med i bildet, men dette er noe med det mest respektløse jeg kan tenke meg.

*sukk*

[Siam]

Dette vet jeg mye om, for å si det sånn...

Nå sitter jeg alene igjen med to små barn, en jente på 10 måneder og en gutt på 2.5. Eksen fant seg en annen da lillejenta var 2 måneder. Og det er enda komplett uforståelig for meg at det går an. Men det gjør det altså.

Og det som er mest skremmende er at det er vanlig!!

[Gjest Gjest]

Ikke som en unnskyldende faktor, men det kan virke som noen er veldig dårlige på å håndtere en mer slitsom hverdag - som gravid samboer, (flere) barn, psykisk motgang (depresjon, mistrivsel på jobb etc). I stedet for å se hverdagen som den er og prøve å gjøre det beste ut av ting, være tålmodig og prøve å løse det som kan løses, flykter de i stedet - ut av forholdet eller til en tredjeperson. Som en "trøst" er det vel kanskje sannsynlig at en slik person vil være like veik og feig neste gang det dukker opp problemer.

[Bobeline]

Jeg tror depresjoner kan gjøre mye med et menneske. Både i tankegang og i handlinger.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til dette, men uansett har jeg medfølelse med alle i denne situasjonen. Et samlivsbrudd og oppløsning av en familie er en vanskelig situasjon å være i.