Fjortis og hormonell

[Gjest Mayamor]

Hva gjør dere med en hormonell fjortis?

Har en jente på 14 år som er inne i en meget tung tid.

Hun har få venninner, går i fotball og spiller gitar i en gruppe med gitarlærer.

Hun er sur, svarer frekt/overbærende, gjør narr av foreldre, stemor, søsken, nyheter, organisasjoner, kjendiser, klassekamerater, lærere, himler med øynene, sover lenge, rangler, roter, kjefter etc.

Hun er forsåvidt pliktoppfyllende med lekser og gå på skolen samt trening og gitarundervisning, men der stopper det.

Har snakket med henne om hormoner og hun innrømmer at hun kjenner hun er irritert, men ikke vet hvorfor.

Hun snur på hælen og går midt i en samtale. Hjelper ikke å bli sinna.

Men jeg vil jo ikke ignorere henne heller...

Far når ikke inn.

Stemor når ikke inn.

Mor mener far og stemor har vendt jenten mot henne.

Søsken skygger banen.

Tips? :kaffe:

[Gjest Fëawen]

Kanskje dere trenger en "mor & datter" dag? Gjør noe gøy!

De fleste har vel slike perioder i den alderen.

Tror det viktigste er å være der og lytte når hun snakker. Så hun føler seg hørt.

Spør gjerne om hvordan dagen har vært, så hun føler at du bryr deg. (f.eks ved middagsbordet)

Velger hun å ikke snakke, er jo det hennes valg.

Og hisser hun seg opp og blir sur, ikke gå i samme felle du. Da blir dere 2 som roper og skriker, og 2 som ikke hører hva den andre sier.

Og så tror jeg det hjelper å være positiv. Prøv å vær glad. Humøret smitter lett om man ikke er blid og glad.

Håper det ordner seg.

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Det er slik tenåringer er .. gi dem fred og ro..

I motsetning til forrige innskriver så tror jeg ikke noen mor/datter-dag er det helt store for denne jenta .. For henne er foreldre et nødvendig onde akkurat nå .. og det nytter det lite å gjøre noe med - det må hun vokse av seg.

[Gjest Gjest]

Som du selv sier har jo dette mye med hormoner å gjøre. Alle vet vel hva et høyt hormonnivå kan gjøre med humøret. Hun vokser det nok av seg.

[Gjest Gjest-M-]

Jeg har selv to tenåringer, og har aldri hatt de problemene du beskriver, og jeg vet hvor heldig jeg er. Men jeg husker godt hvordan jeg var selv da jeg var 14 og midt i verste puberteten. Tror min mor ble minst 10 år eldre på 2-3 år, da det sto på som verst.

Det viktigste i livet når man er tenåring, er venner, fritidsinteresser, kjærester, leik og moro. Jeg kunne ikke tenkt meg noen mor-datter dag den tida der, men satte pris på å bli hørt, sett og tatt på alvor.

Mas og gnål gjorde bare alt verre, og kjefting virker hvert fall mot sin hensikt.

Prøv å få til en god dialog uten å mase og kjefte. Gi uttrykk for at du husker hvordan det var å være tenåring, prøv å forklar henne hvordan du føler det når ting er vrangt mellom dere. Vær tydelig på at respekt går begge veier, bli enig om avtaler dere begge kan leve med når det gjelder innetider, penger, sminke, hva det måtte være.

Frihet under ansvar er mitt motto når det gjelder mine tenåringer. Hvis de viser respekt for de avtalene vi har gjort, og jeg kan stole på dem, får de en del frihet.

Her er huset alltid fullt av tenåringer, og det er så flott å bli kjent med vennene til barna. Da er det lettere å føle seg trygg på at de ikke holder på med noe de ikke burde.

Jeg har en kjempegod tone med alle vennene til ungene mine, og de gir uttrykk for at de syns jeg er grei. Det er et kjempekompliment, syns jeg. Kommunikasjon, respekt for hverandre og hverandres grenser er alfa og omega, mener jeg.

[nasse-nøff]

Jeg kjenner meg selv igjen! Men jeg er nå voksen og har barn selv...Har opplevd hele ungdomstiden i et sant helvete, men har "overlevd" og snur det negative til noe positivt, hele tiden gjør jeg det. Det jenta kanskje trenger er KJÆRLIGHET, ÆRLIGHET OG TÅLMODIGHET..... Og inni disse store orda ligger det masse anna, og det vet den som er mor til en fjortis! Dette er jo en fase i ditt barn's liv, og som alle andre faser, går det over til noe anna, bygd av kjærlighet, åpenhet, tillit, erfaringer og tid. Jeg tror at alt kan løse seg med; den gode samtale og en kopp varm kakao TIDEN LEGER ALLE SÅR.

[Pauline]

Slik er min 13 åring og. Tror ikke mor datter-dag hjelper det spøtt. Hun kan godt være snill og søt, si hun er glad i meg osv. Det neste øyeblikk er hun helt snudd om. Ikke lett å være både stor og liten på en gang, for det er det de er i denne alderen.

Alle blir nok ikke like hardt rammet, men mitt lille mindstebarn er ikke lett å ha i hus for tida.

Det som ikke nytter er å argumentere med dem. Du trenger ikke inn, og du er teit, dum osv. Min jente har haugevis av veninner, er flink på skolen og populær i klassen. Læreren forteller om ei grei jente. Vi får glede oss over det.

Her hjemme klarer hun å krangle med alle som biter på når hun er i rette humør. Da hyler og skriker hun, smeller dører og holder seg for ørene om noen sier henne i mot. Hun er spydig og frekk, klager på alt og alle. Vi er teite, læreren er teit, modrene til veninnene er ENDA teitere enn meg ( De må være ille) treneren er fæl, dama på butikken sur, hun har bare stygge klær osv osv.

Det bekymrer meg egentlig ikke for jeg vet det går over. (Har andre barn som har kommet seg velberget gjennom denne perioden) Det eneste som nytter er egentlig å flytte seg, ha noen få begripelige grenser som man ikke firer på og ta tiden til hjelp.

[Gjest Mayamor]

Godt å høre at det er flere; men vi får være fornøyd med at jenten er harmonisk på skolen, jobber bra med skolearbeidet og har gode karakterer. Så får vi snu det blinde øyet til primadonnanykkene som er delvis til underholdning og delvis til frustrasjon...