Har noen vært igjennom dette?

[Gjest Huffameg]

Jeg leser det dere skriver og det er godt å vite at jeg ikke er alene men jeg føler fortsatt at jeg er alene alikevel! Jeg var samboer med min kjære i 1 år og det var veldig bra men etter en spontan abort ble det gradvis værre, han kunne ikke støtte meg i den perioden fordi han ikke hadde følelsen av at det var et barn der, han sparket ikke! Han drakk seg full noen måneder senere og truet meg kastet meg på gaten ( Min hjemplass er langt unna!) Jeg reiste hjem og tilbake daen etter å hentet tingene mine. dette var i mai. han hadde kjåpt seg nytt hus som trengte oppussing noe jeg etterhvert hjalp han med. han har hele tiden sagt at det er slutt og at det aldri vil ordne seg igjen men han vil gjerne ha meg der, ha sex, kose og være venner. noe jeg har gjort til og fra helt frem til denne helgen. for å være ærlig mot meg selv og dere har jegnok vært mer der enn hjemme, jeg elsker fyren! Forstå det den som kan?!! jor jeg skjønner virkelig INGENTING!Det har selvfølgelig mange episoder hvor han sier han aldri vil treffe meg igjen og det har vært krangler men det har alltid ordnet seg. Snakk med venner står det som gode råd, jeg har snakket å snakket hver (/&& gang det er dårlig, folk er møkk lei av hele saken.. Toppen av det hele var at vi var på tur i helgen med masse folk og venner, jeg var hos han en uke først og vi skulle ha samme rom. vi hadde det bra følte jeg helt til han plutselig begynte å skjelle meg ut i full offentlighet og kom ikke på rommet og møtte opp dagen etter med en dame som hang på han som en klegg. han skulle være med til min hjemby på fest dagen etter men fikk ikke sitte på i transporten noe som gjorde han halvgal. han kunne tatt kollektiv transport for han var velkommen og bilen hans sto hos meg. han sendte meldinger om at jeg hadde driti meg ut for siste gang osv. noe jeg føler jeg ikke har gjort men han har sikkert rett, har hørt så mange ganger at jeg er dum og at jeg ikke er verd det at jeg begynner virkelig å bli redd, jeg har alltid vært sterk både psykisk og fysisk men nå er jeg så langt nede at det eneste jeg er virkelig redd eor er at han virkelig mener at dette var siste gang!! Er det ikke helt sinnsykt??? Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjore. Før i dag var jeg så dum (igjen!) at jeg srev en mail til han om hva jeg følte, hvor frustert jeg er og masse spørsmål om hvorfor han holder på sånn?? Masse kjærlighet hjemme i alle tillstander (edru eller full) men så fort vi går ut eller er sammen med andre mennesker er det fult kaos. Jeg er redd og har fått angst reaksjoner og vet virkelig åssen jeg skal klare dette. kjenner noen til dette?? noen som vet hva jeg bør forvente meg?? Jeg trenger virkelig hjelp fra noen utenfra sånn at jeg kan få noen råd. noen som vil gi meg det? Dumma!

[Tusenfryd]

Du er ikke dum. men forelsket og blind.

Vær veldig glad hvis han virkelig mener han ikke vil ha deg mer. For du vil egentlig ikke ha ham heller. han er ingen prins akkurat og du ville ha bare så godt av å komme deg videre i livet med en som vil ha deg.

Han manipulerer og mishandler deg - jeg skulle ønske du hadde sett det. Hva hadde du tenkt om en venninne hadde kommet og fortalt deg det du forteller her?

[Gjest Mysticgirl]

Kom deg vekk ifra han. Det er lettere å glemme han om du ikke møter han, for ute av syne, ute av sinn mye fortere

[smidja]

Kom deg bort fra han. Dette blir aldri bedre, og det er destruktivt. Slett nr hans og si du ikke vil ha noe mer med han og gjøre, og bryt all kontakt med han. Tro meg, om en liten stund vil du takke deg selv for at du kom deg vekk!

[Gjest Huffameg]

takk for fler fine svar, setter virkelig pris på det!!! jeg ser også det a jeg må videre men det blokkerer på en måte, vet ikke helt hvorfor. Han har jo sagt at han ikke vil ha noe med meg å gjøre å det har han jo sagt før så det blir jo til at jeg sier til meg selv at ja nå er det over men klarer på en måte ikke å la vær å vente på et livstegn, se bildene etter helga inni hodet mitt. Se at han er med henne er det eneste jeg tenker på da, drømmer det om natta også, maten sitter ikke og magen er i opprør. En ting må jeg innrømme er at jeg på mine 33 år aldri har hatt sånn følelse før. Å at han som 43 åring kan oppføre seg sånn gjør meg bare mer å mer matt! jeg er redd for at jeg klarer å gå noen skritt videre så kontakter han meg så er jeg tilbake her jeg sitter nå? Har en av dere kjennskap til hva dere tror videre? jeg vet at alle er forskjellig og jeg vet ikke helt hvorfor det er viktig for meg at noen svarer meg på det, men jeg rorter rundt i bekk mørkna og vet ikke riktig helt hvordan jeg skal gripe dette an..

Takk igjen for de svarene jeg har fått, setter virkelig stor pris på det! Muligens gjentar jeg meg selv, håper ikke det men setter også pris på fler svar..

Dumma

[Gjest Qha]

Du er fortsatt ikke dum , men forelsket

Hvor lang tid det tar før du kommer deg videre , er individuelt. Men en ting er sikkert , så lenge hjerte og hode ikke følger samme kurs så blir du stående fast der du er nå.

Han er jo ganske tydelig på hva han ønsker . Og det er ikke et fast forhold til deg , men heller ha deg til "nytte" dann og vann. Han tråkker på deg , på dine følelser og ditt egenverd. Ikke la ham få lov til dette. Du fortjener så mye mer.

Mitt råd er, snakk med noen . Om det er en fagperson eller ei god venninne ( Hva som passer deg best ) Få satt ord på alt du bærer på inne i deg . Jeg tror at hvis du får snakka om det , så ser du selv også mer tydelig hva som er det mest riktige å gjøre. Det å få satt ord på det , får deg til å se det på en annen måte. Samt at du også får en annens syn på det . Og det kan være første steget til å få kropp og sinn til å heles. Men må ta med det at det er ikke løst over natta. Men det er en god start.

Jeg er evig takknemlig til de som gidda høre på meg , da jeg slet som verst.

Det tok tid , men jeg har krabba meg opp på fote igjen.

Litt flåsete sagt men, det er faktisk noe i dette med at " tiden leger alle sår "

Men for din egen del, kutt kontakten med ham. Ikke la ham få rippe opp i det som har vært. Den tiden kommer ikke tilbake.

Endret 16. januar 2008 av Qha