Bør jeg prøve på nytt eller er det best å gjøre det slutt ?

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Jeg og NN var sammen i tre år. Forlovet og samboer det siste året. Vi flyttet fra hverandre for et halvt år siden. Vi hadde da bodd på den andre siden av fjellet hvor ingen av oss har familie eller særlig med venner. Dette påvirket forholdet i negativ grad.

NN gjorde alt for å demonstrere sitt behov for frihet ved å gå ut nesten hver helg eller dra på gutteturer. Jeg har ikke i utgngspunktet noe problemer med det, men det var så tydelig at han gjorde det for å vise seg selv (og meg) at han var fri selv om han var i et forhold. I tillegg serverte han meg småløgner, hvem han hadde vært på byen med, hvem som var med på ferie noe som resulterte i at jeg stolte null på han den siste tiden.

Jeg flyttet tilbake til hjembyen og her bor jeg ennå. Trives kjempebra med venner og familie rundt meg. De to siste månedene har vi snakket mye på tlf og møtt hverandre et par ganger. Jeg kjenner at det er noen følelser der, men er allikevel usikker. Jeg klarer ikke glemme småljuginga hans og måten han oppførte seg på sist. Og når jeg er sammen med han nå merker jeg at jeg har antennene ute etter å finne noe negativt. Han småljuger ennå. Skryter av pengene sine. Virker som han kun vil ha meg på tomannshånd. Har vært på mange skiturer uten å spørre om jeg vil være med. Samme med fester. Men så kan han være verdens herligste.

Nei, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Vi har avtale om at jeg skal til han til helgen. Han skal stå på ski på lørdagsdagen og fest på kvelden (som jeg ikke skal være med på, han har ikke spurt og sa at han koste seg med tanken om at jeg var i leiligheten hans når han kommer hjem etter fest). Så vi ser hverandre kun fredagskvelden og litt på søndag før jeg må ta toget. Nok en gang får jeg en kjip følelse.

Noen der ute som kan gi meg noen råd. Skal jeg stikke eller skal jeg gi fyren en sjanse?

[Gjest Pax]

Jeg synes det var sært at han ikke inviterte deg med på festen.

[Gjest Gjest]

Du drar for å besøke han og så blir du ikke bedt med på det han skal gjøre?? Det burde jo vært en selvfølge! Jeg tror ikke jeg hadde dratt på et sånt opplegg.

[milla-mor]

Jeg synes det var sært at han ikke inviterte deg med på festen.

jeg òg... men gudene skal vite at jeg har funnet meg i langt særere ting.

det jeg leser av innlegget ditt, er at du har det bra nå, og ikke stoler på ham. jeg tror du allerede vet at det ikke er mye å vinne på å ta ham tilbake, men jeg skjønner deg veldig godt. etter et brudd husker man som regel mest av de gode stundene.

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Ja, det er sånn det er. Jeg har det bra nå, selv om jeg savner det fine vi hadde!! Tror vi har tenkt og diskutert forholdet i stykker. Og det at jeg ikke stoler på han er jo ikke akkurat noe pluss. Uff. Gruer meg til å ta valget. Blir nok å stikke. Vet han kommer til å bli superlei seg. Han sa her om dagen at han elsker meg og at han trengte en halvår å tenke på og at jeg er kvinnen i hans liv. Uff.

Skal jeg nevne grunnen til at jeg ikke tror det vil funke for han? Eller skal jeg holde kjeft, si at jeg ikke har følelser lenger (ikke sterke nok iallefall) og skåne han?

[Gjest Cataliina]

"Han sa her om dagen at han elsker meg og at han trengte en halvår å tenke på og at jeg er kvinnen i hans liv."

Hæ?

Han hørtes merkelig ut, jeg kunne aldri vært kjæreste med en som løy hele tiden mer eller mindre, vil ha frihet utenfor forholdet - bevise for deg at han er attraktiv for andre hele tiden, vente et halvt år (?? hvorfor ??), og ikke ber deg med på fest osv. Tror du vil ha det bedre alene, eller med en bedre fyr!

[Gjest Gjest]

Virker som han lever et dobbeltliv. Vet de folkene han er uten med i det hele tatt om at dere er sammen?

[Gjest Gjest_anna_*]

Når jeg leser det du skriver, så kjenner jeg med hele meg at slik skal ingen ha det i et godt og sunt forhold. Han holder deg på gress, på vent og har null respekt for deg og dine følelser.

Og det høres ut som muligheten er stor for at han leker ungkar når han er sammen med vennene sine. At han i tillegg lyver for deg er en stor varsellampe, og jeg synes han "bruker" deg.

At han ikke vil bruke tiden sin på deg når du kommer på besøk, er en god grunn for ikke å reise dit.

Sett foten ned, vær sterk og ikke la tanken på de gode stundene ta overhånd! Han kaster smuler til deg og jeg tror ikke du vil få det bedre framover.

Har selv vært i noenlunde samme situasjon, og er så glad at jeg ikke fortsatte.

[Xtra_lilje]

Signerer det de andre skriver. Har vært der selv, og selv om følelsene var der i aller høyeste grad, så er det pyton å ikke kunne stole på den andre!stadig vekk småløgner(som de ofte tror på selv) osv. du kan få det mye bedre!

[Marihata]

Dette synes jeg ikke høres bra ut, for å være helt ærlig.

Man ber ikke noen komme på besøk, for så å planlegge og være opptatt en hel dag uten at du er invitert.

Bare den kommentaren han kom med, at han "likte følelsen av at du satt hjemme og ventet på ham da han kom hjem", det høres ikke "riktig" ut i mine ører.

Nei, dette er ikke en fyr som tar hensyn til det du føler, og han har ikke akkurat overdrevent lyst til å tilbringe tiden sin med deg.

De fleste ville vært litt "smarte" når de prøver å få noen tilbake, på en måte at de blir litt snillere enn de vanligvis er, men han gjør ikke det en gang.

Det virker som om han forventer at du faktisk kommer til å sitte å vente på ham samtidig som han er ute og koser seg. Uff, synes ikke du skal godta det.

Er ingen tilhenger av å be folk kutte ut de de er glad i, men heller be de prøve alt de kan, men denne fyren ville jeg ikke prøvd noe mer med for å si det sånn.

Det var jo en grunn til at det ble slutt i utgangspunktet, og når dere prøver å finne tilbake til hverandre så er han RETT på det gamle mønsteret, da er det nok best å holde seg unna, og ha det godt i det livet som bare er ditt, ikke et der du er veggpryden hans.

Usj...

[silkestrå]

KJære deg,

Jeg er i samme situasjon som deg, så jeg kan nok ikke gi deg noen gode råd, men sender deg en god klem. Situasjonen du befinner deg i er fryktelig vanskelig, og det er bare du selv som kan vite hva som er best for deg. Jeg har levd i et liknende vakum til det du befinner deg i nå i to og et halvt år, og er fortsatt like usikker på hva jeg skal gjøre. For jeg er akkurat like glad i ham som da han valgte å bryte forlovelsen og jeg flyttet ut, og han er akkurat like glad i meg også, men likevel akkurat like forvirret. Disse mennene skal visst ikke være enkle å forstå seg på

Jeg synes ikke det høres noe hyggelig ut at han skal ut på andre ting mens du er på besøk. Jeg regner med at grunnen til at han ikke inviterer deg med er at han ikke vil involvere andre i deres "forhold", og dette har jeg forståelse for i den fasen dere befinner dere i nå, men jeg mener at han da heller burde holde seg hjemme og funnet på noe koselig sammen med deg.

Noen menn trenger tydeligvis fryktelig lang tid på å finne ut hva som er best for dem, og du og jeg har nok møtt på hver vår mann av dette slaget. Det eneste rådet jeg kan gi deg er å være ærlig både med deg selv og med ham. Ikke vær redd for å synge ut når du ikke er enig i hans måte å takle situasjonen. Dersom han er så lik på "min mann" som det høres ut som, vil han nok sette pris på at du setter ned foten når du ikke er fornøyd. Det gjør det lettere for dere å vite hvor dere har hverandre, og kan kanskje føre til en raskere avgjørelse. Men igjen, - jeg er redd at mine råd ikke er de aller beste å lytte til, - jeg er tross alt skrekk-eksempelet på hvor lenge man kan leve i en slik uvisshet.

La meg få høre hvordan det går med dere da!

[VirreVapp]

Jeg hører noen varselbjeller når jeg leser det du skriver.. Jeg personlig hadde aldri godtatt å bli invitert en helg, for så å bli sittende hjemme og vente på han. Men det er meg.. og jeg kjenner heller ikke alle detaljer rundt deres forhold. Er ikke så fryktelig lenge siden jeg gikk gjennom et brudd selv, og følelsene i etterkant er ikke helt enkle å få orden på. Men tror du virkelig innerst inne at ting blir bedre denne gangen. Synes ikke tegnene er gode i alle fall. Håper du finner ut av dette. Er vanskelig å leve med den uvissheten! Stor klem

[wondergirl]

Selv om dere har en del gode minner sammen, så er det IKKE noen måte å behandle en potensiell kjæreste på.

Jeg har vært sammen med nok "vingle-kjærester" til å skjønne (håper jeg!) at jeg vil ha en kjæreste som VET at han vil ha meg, ikke en som bare vil ha noen som holder senga varm mens han ser etter noe bedre.

[lulle]

Jeg har mange vennepar som har vært fra hverandre i lange perioder da de var unge. Faktisk så gjelder det 3 av mine vennepar. De var fra hverandre fra ett år til 3 år..... Alle parene har funnet tilbake til hverandre, og har nå vært gift i over 10 år. Har det så vidt jeg vet bra. Det jeg vil si at jeg skjønner at en av partene kan bli usikker i et forhold, og at avstand kan få dem til å skjønne hvem de er glad i. Det jeg stusser og misliker mest med det du forteller, er at han lyver for deg. Mon tro hva grunnen er til det?