Hva ville du ha gjort?

[Gjest Forvirret og Usikker]

Ja, det har skjedd igjen.Dette er ca den femte gangen i løpet av vårt 2 årige ekteskap. Ektemannen min har stukket av i sinne. Jeg vet ikke hvor han befinner seg, og han nekter å besvare telefonen eller mine sms. Han vil ikke vise noen livstegn før han roer seg ned igjen, enten etter en uke eller to. Her sitter jeg ensom og frustrert. Vi har to vidt forskjellige måter å reagere på når vi blir fornærmet. Jeg skriker ut eller argumenterer. Han blir taus eller stikker av.

Vi er opprinnelig fra samme land, men oppvokst i to forskjellige kulturer. Jeg blir et nervevrak når jeg skal lyve. Han lyver om de minste tingene for å slippe konfrontasjoner. Det er fullt akseptabelt i hans kultur. Den største løgneren jeg er vitne til er svigermor. Fellesnevneren er at de begge lyver, sier en ting, men gjør det totalt motsatte. Deretter bortforklarer. Selv når jeg har tatt vedkommende på fersken, er han taus og ignorant for en periode. Så er det på`n igjen.I perioden han holder en lavere profil viser han sine gode sider. Nå har vel enkelte konkludert med at det må være noe galt med meg, siden jeg selv finner meg i dette. Saken er den at jeg har forelsket meg i de gode stundene vi har. Jeg lengter tilbake til de, og lar han bevisst slippe unna noen "synder". På mange måter blir man jo avhengig av sin partner, den man har delt seng og kropp med i par år.

Problemet er at mitt hjerte og hode vil ikke samarbeide. Hjertet lengter tilbake til kosen i senga, og de gode øyeblikkene vi har delt. Hodet forteller at han kun er gift med meg for å få oppholdstillatelse i landet. Det er ikke lenge igjen forresten til han får det. Han har egentlig aldri sett på meg som familie. Han er svært tett knyttet til sin mor som han snakker med 3 ganger daglig selv om hun er på den andre siden av kloden. Han har også gjort det klart at han ikke ønsker barn med meg. Han ønsker ingen forpliktelser til han har fått godkjent legeutdanningen sin godkjent i Norge. Vi er begge i begynnelsen av 30 årene.

Om jeg holder ut med løgnene om økonomien, og de hvite løgnene så kan jeg bevare dette ekteskapet. Men familie og venner forteller meg at han vil uansett skille seg etter at han har fått oppholdstillatelse. Jeg befinner meg i en svært vanskelig situasjon. Vi disponerer felles bolig, men jeg er heltidsstudent og har liten inntekt ved siden av. Blir på gråten bare ved å tenke på at vi må selge leiligheten jeg investerte penger og tid i. All interiøret er nøye gjennomtenkt og planlagt. Mitt hjem er mitt slott. Jeg er redd for å bli sønderknust, og ikke klare å bygge meg opp igjen. Hva skjer under en skilsmisse? Blir man fratatt boligen under separasjonsprosessen? Hvordan blir boet fordelt?

Har tusen tanker i hodet akkurat nå. Søker å høre fra andre som har skilt seg. Hvordan har dere taklet det?

[Pokahonta]

ville bare gi deg en

[Redlady]

Tror du må bruke tiden godt til å finne ut positive og negative sider ved ekteskapet deres. Hva veier tyngst?

Det at han ikke ønsker barn, er det noe du selv kan leve med?

Kan dere prøve parterapi? Er han interessert i at forholdet skal vare livet ut, eller bare til han har oppholdstillatelse? Er du interessert i at det skal vare livet ut?

Økonomisk så har du etter lov i Norge rett på det du selv tok med deg inn i fellesskapet ved ekteskapsinngåelse. Prosentmessig i forhold til eventuell verdistigning på felles bolig. Jeg er usikker på hva som er vanlig å gjøre med bolig under seperasjon. Om din mann nekter å skrive under en skillsmisse, må dere være seperert (=bo på forskjellig adresse i minst 2 år) før skillsmissen kan inngås om ikke begge parter ønsker det umiddelbart.

Om dette blir alternativet du velger, kan det kanskje være lurt å ta kontakt med advokat. En kan også søke gratis advokattjenester i større byer. Da snakker en med jusstudenter som utdanner seg til advokater. De kan nok ikke representere deg i en sak, men de kan hjelpe deg med dine rettigheter underveis.

Jeg ønsker deg lykke til! Tenk på deg selv underveis, det er du som skal leve med valgene du gjør.