Komplisert situasjon med en fyr

[Gjest Gjest_bringebær_*]

Jeg kan begynne med å fortelle at jeg har blitt godt kjent med en klassekamerat (NN) på skolen, trodde jeg fant meg en ny venn. Vi går tilogmed samme prosjektgruppe hvor prosjektet varer ut semesteret. Han er veldig snill og hjelpsom fyr, og mitt prinsipp er å gjengjelde godhet. Vi har kjent hverandre i 2 semester nå, men vi har faktisk ikke funnet på noe sammen utenom skoletid eller pratet mye utenom skoletid fordi jeg er veldig busy med skole og jobb. Han har hjulpet meg med skolearbeid som jeg satt fast med, og jeg tenkte siden jeg skal ha en SingStar kveld som feiring av min bursdag på etterskudd så kan jeg invitere ham som en vennlig gest.

Han har sett meg sammen med typen (A) min av og til på skolen (han går der også, men annen linje). Da jeg inviterte NN til SingStar kvelden så spurte han meg "skal A være der også?". Jeg svarte "ja", men inni meg tenkte jeg "hvorfor spør han eksplisitt om A skal være der? Ville det ikke vært mer naturlig å spørre hvor mange eller hvilke folk som skal være med?" Det lukta litt rart allerede da, men siden jeg vet at jeg er en tenker, så prøver jeg å ta det med klype salt siden dette kanskje bare er noe huet mitt kødder med (fordi jeg tenker for mye av og til).

Så kom den kvelden. Gjestene kom, og pakkene ble åpnet. Gaven hans var en parfyme + body lotion pakke fra LaCoste. Jeg har jakke og sko av det merket, så ja jeg liker det merket godt ja. Men så begynner tenkeren i meg å røre i hodet igjen. "Mener han noe spesielt med denne type gave? Eller kanskje det bare er fordi han ikke har noe gode ideer og gir bare noe typiske jenteting?", tenkte jeg. Magefølelsen min pekte stadig på førstnevnte alternativ.

Da alle dro hjem igjen, snakket jeg med ham på MSN for å takke ham for at han kunne komme og at det var hyggelig. Sånn vanlig høflighetsgreie. Lenger ut i samtalen beklaget han seg for at han ikke ble igjen litt lenger for å hjelpe til for å rydde. Hvem i huleste som gjest skal hjelpe verten med å rydde? Akkurat der er jeg kanskje litt gammeldags; at verten skal fikse ting klart før fest, og rydde etter fest. Gjester skal hygge seg. Men dette er en annen sak. Tilbake til den virkelige saken; jeg sa han ikke trengte å unnskylde seg, for han var jo en gjest som bare skulle ha det hyggelig. Og da sa han noe som fikk meg til å tenke igjen: "Er jeg bare en gjest? sad.gif " (Ja, INKLUDERT den triste smiley'en). Dette spørsmålet svarte jeg aldri på. Jeg prøvde å gå over til andre temaer som skolearbeid til uka. Er jeg bare en gjest? Hva skal det bety? Åssen svarer man på dette? Jeg følte dette spørsmålet var like ille som å trå på minefelt.

Jeg kvekket meg gjennom hele SingStar kvelden og likevel ga han meg komplimenter om at jeg sang veldig bra. WTF??? Selv tonedøve folk kan høre at syngetalentet mitt var eksepsjonelt ræva. Så komplimentet virka bare cheesy og klisjé-aktig. Og plutselig spurte han meg hvor mange jeg deler kjøkkenet med. "Eh...3?" (meg, A og leieboeren min). Så sa han "jeg tenkte det var noe slikt". Hva skal det bety? Hø? Og så stilte han vinnerspørsmålet: "bor A i samme blokk?". "Ja han bor her ja.", fikk han til svar. WTF liksom, nå skifta jeg samtaleemner fortere enn svint. Så skulle han legge seg så vi sa natta.

Om denne fyren skulle vise seg å like meg så er det et prinsipp jeg har: IKKE ha no forhold med kolleger under samme avdeling no matter what. Det bare gjør ting surt og jævlig. Jeg har ingen følelser for ham, samt jeg har opptrådt meg profesjonelt og som en "bare venn" mot ham så signalene mine har liten sannsynlighet skylda. Når det gjelder A så har vi vært sammen i snart 5 år og han begynte på denne skolen før meg og på en helt annen linje.

Poenget er at jeg har en fyr som mest sannsynligvis liker meg, og vi skal ha prosjekt sammen i resten av semesteret. Jeg føler at følelsene hans vil kanskje gjøre det vanskeligere for ham å jobbe profesjonelt med meg. Dette blir et problem. Jeg vil ha gode resultater i mitt team. Derfor hater jeg at slikt skjer, og derfor jeg har det nevnte prinsippet.

I dag ved første time så var det vanskelig å si hei til ham fordi han prøvde å ignorere meg ved å vende ryggen til og snakke med andre folk istedet. Sånn var han ikke før samtalen på MSN. For en dust, tenkte jeg. Men omsider greide jeg å få kontakt, men da virka det som om ingenting har skjedd. Vi gjorde noen skoleoppgaver sammen som om ingenting var i veien. Men hvorfor var han så rar på starten av dagen?

Også ble jeg sulten og pakket sammen for å dra til kantina. Han slo følge. Men så måtte jeg på do og han sa han skulle vente utenfor kantina. Greit nok. Men da jeg kom tilbake var han borte. Så sjekka jeg mobilen og der var det en melding fra ham: "Jeg bestemte meg for å dra hjem likevel ses på onsdag" (direkte sitat). Øh...OK?

Det som er komplisert er at han går i samme prosjektgruppe. Jeg vil ikke at pga hans følelser så drar resultatene til helvete av samarbeidsmessige problemer, så jeg MÅ te meg riktig. Det er så frustrerende. Hvis jeg forteller ham rett ut at jeg elsker en annen fyr og at han ikke er min type så vil det garantert være et slag mot magen hans. Og ved gruppemøtene vil det bare være pinlig/teit når jeg vet han kanskje er dritsur på meg og begge er til stede.

[*melis*]

Jeg må bare beklage, men jeg ser ikke helt problemet her? Han vet da vel at du er sammen med denne A? Og hvis ikke, hvorfor har du ikke fortalt ham det? Du har en kjæreste som du elsker og har vært sammen med i fem år og hvis ikke han aksepterer det så er det hans problem. Verre er det jo ikke?

Jeg ser problemet med at det kan være vanskelig for ham å samarbeide med noen han har følelser for som ikke gjengjelder de (og at det kan oppstå en litt anspent stemning for dere begge), men i så fall er det hans problem. Går oppførselen hans utover resten av gruppa så er dett jo en annen sak, men det er likefullt hos ham problemet ligger slik jeg ser det.

[Gjest Gjest_bringebær_*]

Jeg merker godt hva slags mennesker folk er når jeg omgås med dem uten at jeg kan bevise hvorfor jeg føler de er slik de er. Jeg bare merker det og erfaringsmessig er følelsen høyt treffsikker. Til poenget: han er en intriger-type. Jeg kan ikke bevise det, men jeg ser det.

Men jeg syns karakterene er mer verdt enn ham akkurat nå så hvis han prøver å ødelegge for meg så skal jeg gi ham en kule midt i panna (psykisk sett selvfølgelig).

[Envy]

mulig jeg er teit, men jeg ser ikke at dette kan være et sååå inviklet problem.. han vet jo at du har type og da må han bare innfinne seg med det.. enkelt og greit. hvis han er så barnslig at han prøver seg på å lage intriger eller ødelegge karakteren din syns jeg heller du skal ta den tid, den sorg

[Gjest Gjest]

Skjønner heller ikke problemet. Tror nok alle, denne NN inkludert, har opplevd å ha følelser for en som ikke gjengjelder det. Nå har det seg slik at du har kjæreste, altså trenger du ikke engang å avvise ham, da du uansett er opptatt. At dette er komlpisert, et ser jeg bare ikke. Massevis av gutter som liker meg, hyggelig det, ikkenoe problem for meg, bare å oppføre seg vanlig, høflig og ikke gi sende flørtete signaler. Man kan lage problemer ut av mye her i verden, men hvorfor en skal gjøre det når en lie godt kan la være, det skjønner jeg ikke. Forstår imidlertid at det er viktig for deg med bar karakterer, men nå er det sjeldent slik at karakterer kun settes på grunnlag av gruppeprosjekter?! Uansett er det vel ikke slik at det kun er deg karakterene er viktige for? Spørs vel om denne fyren er villig til å la utdannelsen ryke til helvete fordi en dame han har et crush på ikke er så interessert?!